Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan "noen" kjøre bil?


SaraS

Recommended Posts

Skrevet

Sånn heeelt hypotetisk.

Hvis man har kjørt opp, til bil, i 2003 og ikke kjørt bil siden...kan man fortsatt kjøre bil da? Er det sånn som med sykling? At om man først kan det, så kan man det for alltid?

...sånn heeeelt hypotetisk altså :aww:

Skrevet

Jeg ville nok kjørt sammen med noen den første tiden. Du har lov, det er det ingen tvil om :) Men kanskje du kan kjøre litt med mamsen?

Jeg skjønner ikke hva du mener med "du". Det handler ikke om meg...men en venn av en venn, av en venn, av en venn av meg :whistle:

Skrevet

Fortell vennen av en venn, av en venn, av en venn av deg at det kan være greit å starte i det små. Ikke midt i Oslo i rushen. Å kjøre selve bilen er ikke det vanskeligste, men trafikkbildet. Lese det, reaksjoner og kunne handle raskt om noe skjer eksempel.

Man kan tross alt skade flere om det går litt skeis med en bil...

Skrevet

:lol:

Ok, da ville jeg sagt til denne vennen av en venn av en venn av en venn at h*n nok burde øvelseskjøre litt før h*n kjører alene :lol:

Takk, jeg får overbringe rådet ditt :aww:

Skrevet

Jeg ville helt klart kjørt med andre sjåfører noen ganger først, bare for å forsikre deg om at du faktisk husker nødvendige trafikkregler, har god trafikkforståelse også videre. Jeg kjørte opp i september 2009 og kjørte bortimot hver dag i nesten et halvt år etterpå, men det er ikke slik at alt sitter "perfekt" når jeg setter meg inn i en bil nå og det har gått flere måneder siden jeg kjørte sist. Særlig på bykjøring blir jeg fort rusten, fordi det er mye å konsentrere seg om og mye man rett og slett følge med på. Det fører til at andre ting blir nedprioritert, og jeg kan for eksempel ende opp med å kvele motoren midt i et lyskryss eller glemme å gire ned til førstegir når jeg skal sette i gang bilen etter å ha bremset ned.

Hvis jeg skulle kjøpt meg bil om for eksempel seks år, og jeg ikke hadde kjørt noe i det hele tatt på disse årene (nå kjører jeg jo mye i ferier, når jeg er hjemme hos mamma og pappa), ville jeg følt meg veldig usikker hvis jeg skulle kastet meg rett ut i trafikken helt alene, og jeg ville nok fått med meg noen andre på et par-tre-fire kjøreturer først.

Skrevet

Jeg ville fortalt denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg at det er et must å øvelseskjøre med andre først. Hvis denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg er veldig usikker, så kan det til og med være en ide å ta en kjøretime for å friske opp ting. Det er viktig å kjøre mye etter man har kjørt opp, og ikke bare før, for å få et godt grunnlag. Så du kan regne med at denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg trenger å friske opp kjøringen sin litt, selv om det jo til dels er som å sykle da. Men ja, denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg har lov til å kjøre bil.

Skrevet

Jeg ville helt klart kjørt med andre sjåfører noen ganger først, bare for å forsikre deg om at du faktisk husker nødvendige trafikkregler, har god trafikkforståelse også videre. Jeg kjørte opp i september 2009 og kjørte bortimot hver dag i nesten et halvt år etterpå, men det er ikke slik at alt sitter "perfekt" når jeg setter meg inn i en bil nå og det har gått flere måneder siden jeg kjørte sist. Særlig på bykjøring blir jeg fort rusten, fordi det er mye å konsentrere seg om og mye man rett og slett følge med på. Det fører til at andre ting blir nedprioritert, og jeg kan for eksempel ende opp med å kvele motoren midt i et lyskryss eller glemme å gire ned til førstegir når jeg skal sette i gang bilen etter å ha bremset ned.

Hvis jeg skulle kjøpt meg bil om for eksempel seks år, og jeg ikke hadde kjørt noe i det hele tatt på disse årene (nå kjører jeg jo mye i ferier, når jeg er hjemme hos mamma og pappa), ville jeg følt meg veldig usikker hvis jeg skulle kastet meg rett ut i trafikken helt alene, og jeg ville nok fått med meg noen andre på et par-tre-fire kjøreturer først.

Det er jo ikke egentlig noen tvil om at jeg må kjøre med noen før jeg kjører alene. Jeg har kjørt VELDIG lite siden jeg kjørte opp *host* Jeg mener en venn av en venn av en venn av meg...eh ja. Jeg har kjørt litt på Stokkøya og et par turer i byen, men nå er det noen år siden det også. Det er bare litt kjedelig om førerkortet blir helt bortkastet. Og dessuten er det MYE som hadde blitt enklere om jeg hadde hatt bil nå. Bare det å kjøpe hundefor er et helt lite mareritt. Kan ikke bære de store posene opp bakkene på Byåsen. Jeg blir avhengig av skyss i veldig mange situasjoner.

Nei, jeg må ut å kjøre litt!

Skrevet

ville anbefalt denne vennen av mange venner å kanskje bestille noen timer hos kjørelærer å fått ett oppfriskningskurs vist personen er veldig usikker...er mange uvaner som allemann i gata som kjører ikke koregerer å legger merke til! å vist vedkommede er veldig usikker er vell kanskje en utolmodig mann i gata ikke like bra å friske opp som en kjørelærer :)

Skrevet

Hvis jeg tar kjøretimer nå, tror jeg kanskje de kommer til å ta fra meg førekortet! :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

En kjøretime eller to er en god investering. Det neste spørsmålet jeg har eller egentlig så er det to:

- hvorfor har du ikke kjørt bil sideen oppkjøring?

Hvis det er pga en ubehagelig opplevelse, så ville jeg absolutt ha spandert på meg ett par kjøretimer

- Hvordan klarer man seg uten å kjøre bil?

Retorisk spørsmål altså..

Skrevet

Ryggsekk er en fin ting til hundefôr. Det er sånn jeg frakter 20 kg V&H hjem fra forhandler. Noen ganger til fots om Valpis er med, ellers via buss.

Og i by greier man seg fiint uten bil altså! Verre på landet, fjellet, vidda..

Skrevet

En kjøretime eller to er en god investering. Det neste spørsmålet jeg har eller egentlig så er det to:

- hvorfor har du ikke kjørt bil sideen oppkjøring?

Hvis det er pga en ubehagelig opplevelse, så ville jeg absolutt ha spandert på meg ett par kjøretimer

- Hvordan klarer man seg uten å kjøre bil?

Retorisk spørsmål altså..

Nei da, ingen ubehagelig opplevelser. Jeg har bare ikke hatt bil. Og ikke fått låne bil heller. Å kjøre opp var egentlig bare et innfall, jeg hadde ingen planer om å kjøpe bil. Ikke hadde jeg økonomi til å kjøpe bil heller. Men nå kjenner jeg virrrrkelig at jeg trenger det. Ikke til daglig egentlig, jeg klarer meg fint med buss til og fra jobb. Men med bil hadde jeg kunnet blitt med på hundekurs og lignende. Det hadde også vært fint hvis Selma måtte til veterinær i hui og hast. Eller i ferier osv. Savner veldig å ha bil nå.

Skrevet

Hehe, nei di hadde ikke tatt førekortet fra deg :) Men tror du hadde fått mye mere ut av det en å øvelseskjøre lamme noen som har lagt til seg masse uvaner å glemte masse siden di kjørte opp da :) Jeg bor på byåsen så har forståelse at du kjenner på lysta på bil for er jo bare oppoverbaker uansett hvor du kommer fra når du skal hit :P

Skrevet

kjøreskolen kan ikke ta fra deg lappen:) Det har de ikke rettigheter til.

Et lite oppfriskningskurs/time er nok lurt. Og tenk- det KAN ikke gå galt for der sitter en kompetent person OG han/hun har pedaler og kan gripe inn :)

hilsen en som hater å kjøre bil :)

Skrevet

Sånn som jeg alltid har sett på det, så kan man ikke kjøre bil når man får sertifikatet. Man har fått tillatelse til å kjøre bil på egenhånd, og det er en grunn til at man har ett halvt års prøvetid.

Du bør ta noen timer hos en kjøreskole, og gjerne lese i teoriboka. Man glemmer så utrolig fort! Tar gjerne ett år eller to med gjevnlig kjøring før man får ordentlig tak på det som attenåring.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva du mener med "du". Det handler ikke om meg...men en venn av en venn, av en venn, av en venn av meg :whistle:

Morsom tråd! :lol:

Vil bare ønske en venn av en venn, av en venn, av en venn av deg lykke til! :D Det er gøy å kjøre bil!

Guest Dratini
Skrevet

Håper denne vennens venne-venne-venn ( :blink: ) tar det med ro til å begynne med, så skal h*n nok se at å friske opp litt gjør susen ;)

Jeg kjørte opp på motorsykkel i 1988 og kjørte ikke motorsykkel før jeg kjøpte meg en i 2009. Da følte jeg meg som kua på dansegulvet. Alt som var så enkelt da jeg hadde tatt lappen var dønn borte. Jeg kjørte utallige timer en ukes tid alene inne på et lukka område (en diger tømmerkai i Stryn, av alle ting :ahappy: ) før jeg fant ut at nå hadde jeg fått kontrollen og balansen og tutla ut i trafikken.

På motorsykkel er den enda viktigere å friske opp. For det er ufattelig mange ulykker på vårparten hvor man ofte er "litt" rusten i kjøringen :(

(men du og du hvor moro det er med tohjulinger! ) :ahappy:

Skrevet

Nå kjenner ikke jeg moren til denne vennen til en venn av en venn, men jeg synes nok hun burde angre seg litt for at hun ikke har instistert på at vennen til en venn av en venn burde kjøre litt av og til. :aww:

Skrevet

Har ikke noe vettugt å komme med, men synes denne tråden har slik en morsom vri at jeg har ledd høyt et par ganger. Herlig!

For å prøve å komme med noe fornuftig allikevel støtter jeg oppfriskningskjøretime® og bilkjøp :aww:

Skrevet

Nå kjenner ikke jeg moren til denne vennen til en venn av en venn, men jeg synes nok hun burde angre seg litt for at hun ikke har instistert på at vennen til en venn av en venn burde kjøre litt av og til. :aww:

Jeg kjenner faktisk denne moren til en venn av en venn av en venn av meg, og ikke bare har hun latt være å insistere, men hun har også vært meget nølende til å låne bort bilen sin :o ... :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...