Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan "noen" kjøre bil?


SaraS

Recommended Posts

Sånn heeelt hypotetisk.

Hvis man har kjørt opp, til bil, i 2003 og ikke kjørt bil siden...kan man fortsatt kjøre bil da? Er det sånn som med sykling? At om man først kan det, så kan man det for alltid?

...sånn heeeelt hypotetisk altså :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok kjørt sammen med noen den første tiden. Du har lov, det er det ingen tvil om :) Men kanskje du kan kjøre litt med mamsen?

Jeg skjønner ikke hva du mener med "du". Det handler ikke om meg...men en venn av en venn, av en venn, av en venn av meg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell vennen av en venn, av en venn, av en venn av deg at det kan være greit å starte i det små. Ikke midt i Oslo i rushen. Å kjøre selve bilen er ikke det vanskeligste, men trafikkbildet. Lese det, reaksjoner og kunne handle raskt om noe skjer eksempel.

Man kan tross alt skade flere om det går litt skeis med en bil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Ok, da ville jeg sagt til denne vennen av en venn av en venn av en venn at h*n nok burde øvelseskjøre litt før h*n kjører alene :lol:

Takk, jeg får overbringe rådet ditt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart kjørt med andre sjåfører noen ganger først, bare for å forsikre deg om at du faktisk husker nødvendige trafikkregler, har god trafikkforståelse også videre. Jeg kjørte opp i september 2009 og kjørte bortimot hver dag i nesten et halvt år etterpå, men det er ikke slik at alt sitter "perfekt" når jeg setter meg inn i en bil nå og det har gått flere måneder siden jeg kjørte sist. Særlig på bykjøring blir jeg fort rusten, fordi det er mye å konsentrere seg om og mye man rett og slett følge med på. Det fører til at andre ting blir nedprioritert, og jeg kan for eksempel ende opp med å kvele motoren midt i et lyskryss eller glemme å gire ned til førstegir når jeg skal sette i gang bilen etter å ha bremset ned.

Hvis jeg skulle kjøpt meg bil om for eksempel seks år, og jeg ikke hadde kjørt noe i det hele tatt på disse årene (nå kjører jeg jo mye i ferier, når jeg er hjemme hos mamma og pappa), ville jeg følt meg veldig usikker hvis jeg skulle kastet meg rett ut i trafikken helt alene, og jeg ville nok fått med meg noen andre på et par-tre-fire kjøreturer først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fortalt denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg at det er et must å øvelseskjøre med andre først. Hvis denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg er veldig usikker, så kan det til og med være en ide å ta en kjøretime for å friske opp ting. Det er viktig å kjøre mye etter man har kjørt opp, og ikke bare før, for å få et godt grunnlag. Så du kan regne med at denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg trenger å friske opp kjøringen sin litt, selv om det jo til dels er som å sykle da. Men ja, denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg har lov til å kjøre bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart kjørt med andre sjåfører noen ganger først, bare for å forsikre deg om at du faktisk husker nødvendige trafikkregler, har god trafikkforståelse også videre. Jeg kjørte opp i september 2009 og kjørte bortimot hver dag i nesten et halvt år etterpå, men det er ikke slik at alt sitter "perfekt" når jeg setter meg inn i en bil nå og det har gått flere måneder siden jeg kjørte sist. Særlig på bykjøring blir jeg fort rusten, fordi det er mye å konsentrere seg om og mye man rett og slett følge med på. Det fører til at andre ting blir nedprioritert, og jeg kan for eksempel ende opp med å kvele motoren midt i et lyskryss eller glemme å gire ned til førstegir når jeg skal sette i gang bilen etter å ha bremset ned.

Hvis jeg skulle kjøpt meg bil om for eksempel seks år, og jeg ikke hadde kjørt noe i det hele tatt på disse årene (nå kjører jeg jo mye i ferier, når jeg er hjemme hos mamma og pappa), ville jeg følt meg veldig usikker hvis jeg skulle kastet meg rett ut i trafikken helt alene, og jeg ville nok fått med meg noen andre på et par-tre-fire kjøreturer først.

Det er jo ikke egentlig noen tvil om at jeg må kjøre med noen før jeg kjører alene. Jeg har kjørt VELDIG lite siden jeg kjørte opp *host* Jeg mener en venn av en venn av en venn av meg...eh ja. Jeg har kjørt litt på Stokkøya og et par turer i byen, men nå er det noen år siden det også. Det er bare litt kjedelig om førerkortet blir helt bortkastet. Og dessuten er det MYE som hadde blitt enklere om jeg hadde hatt bil nå. Bare det å kjøpe hundefor er et helt lite mareritt. Kan ikke bære de store posene opp bakkene på Byåsen. Jeg blir avhengig av skyss i veldig mange situasjoner.

Nei, jeg må ut å kjøre litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ville anbefalt denne vennen av mange venner å kanskje bestille noen timer hos kjørelærer å fått ett oppfriskningskurs vist personen er veldig usikker...er mange uvaner som allemann i gata som kjører ikke koregerer å legger merke til! å vist vedkommede er veldig usikker er vell kanskje en utolmodig mann i gata ikke like bra å friske opp som en kjørelærer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En kjøretime eller to er en god investering. Det neste spørsmålet jeg har eller egentlig så er det to:

- hvorfor har du ikke kjørt bil sideen oppkjøring?

Hvis det er pga en ubehagelig opplevelse, så ville jeg absolutt ha spandert på meg ett par kjøretimer

- Hvordan klarer man seg uten å kjøre bil?

Retorisk spørsmål altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryggsekk er en fin ting til hundefôr. Det er sånn jeg frakter 20 kg V&H hjem fra forhandler. Noen ganger til fots om Valpis er med, ellers via buss.

Og i by greier man seg fiint uten bil altså! Verre på landet, fjellet, vidda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjøretime eller to er en god investering. Det neste spørsmålet jeg har eller egentlig så er det to:

- hvorfor har du ikke kjørt bil sideen oppkjøring?

Hvis det er pga en ubehagelig opplevelse, så ville jeg absolutt ha spandert på meg ett par kjøretimer

- Hvordan klarer man seg uten å kjøre bil?

Retorisk spørsmål altså..

Nei da, ingen ubehagelig opplevelser. Jeg har bare ikke hatt bil. Og ikke fått låne bil heller. Å kjøre opp var egentlig bare et innfall, jeg hadde ingen planer om å kjøpe bil. Ikke hadde jeg økonomi til å kjøpe bil heller. Men nå kjenner jeg virrrrkelig at jeg trenger det. Ikke til daglig egentlig, jeg klarer meg fint med buss til og fra jobb. Men med bil hadde jeg kunnet blitt med på hundekurs og lignende. Det hadde også vært fint hvis Selma måtte til veterinær i hui og hast. Eller i ferier osv. Savner veldig å ha bil nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei di hadde ikke tatt førekortet fra deg :) Men tror du hadde fått mye mere ut av det en å øvelseskjøre lamme noen som har lagt til seg masse uvaner å glemte masse siden di kjørte opp da :) Jeg bor på byåsen så har forståelse at du kjenner på lysta på bil for er jo bare oppoverbaker uansett hvor du kommer fra når du skal hit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjøreskolen kan ikke ta fra deg lappen:) Det har de ikke rettigheter til.

Et lite oppfriskningskurs/time er nok lurt. Og tenk- det KAN ikke gå galt for der sitter en kompetent person OG han/hun har pedaler og kan gripe inn :)

hilsen en som hater å kjøre bil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som jeg alltid har sett på det, så kan man ikke kjøre bil når man får sertifikatet. Man har fått tillatelse til å kjøre bil på egenhånd, og det er en grunn til at man har ett halvt års prøvetid.

Du bør ta noen timer hos en kjøreskole, og gjerne lese i teoriboka. Man glemmer så utrolig fort! Tar gjerne ett år eller to med gjevnlig kjøring før man får ordentlig tak på det som attenåring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du mener med "du". Det handler ikke om meg...men en venn av en venn, av en venn, av en venn av meg :whistle:

:lol: :lol:

Jeg kjørte opp på motorsykkel i 1988 og kjørte ikke motorsykkel før jeg kjøpte meg en i 2009. Da følte jeg meg som kua på dansegulvet. Alt som var så enkelt da jeg hadde tatt lappen var dønn borte. Jeg kjørte utallige timer en ukes tid alene inne på et lukka område (en diger tømmerkai i Stryn, av alle ting :ahappy: ) før jeg fant ut at nå hadde jeg fått kontrollen og balansen og tutla ut i trafikken.

Jeg tenkte, men det ble dessverre ikke noe av, at det beste hadde vært å starte på en kjøreskole og ta de timene jeg hadde trengt. Det hadde vært mye mer effektivt og lærerikt. Men men, gjort er gjort.

Og det er mitt tips - ta noen timer på kjøreskole. Det er bedre å få en kjørelærer til å gjøre den jobben enn "hr Hvermansen." For selv om man har tillit til "hr Hvermansen" så er det ikke sikkert at han er så dyktig til å lære bort det man bør lære før en skal ut i trafikken. En kjørelærer kan jobben sin. :) Det behøver ikke bli så mange timene.

Kan du fortelle en venn av en venn, av en venn, av en venn av deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du mener med "du". Det handler ikke om meg...men en venn av en venn, av en venn, av en venn av meg :whistle:

Morsom tråd! :lol:

Vil bare ønske en venn av en venn, av en venn, av en venn av deg lykke til! :D Det er gøy å kjøre bil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Håper denne vennens venne-venne-venn ( :blink: ) tar det med ro til å begynne med, så skal h*n nok se at å friske opp litt gjør susen ;)

Jeg kjørte opp på motorsykkel i 1988 og kjørte ikke motorsykkel før jeg kjøpte meg en i 2009. Da følte jeg meg som kua på dansegulvet. Alt som var så enkelt da jeg hadde tatt lappen var dønn borte. Jeg kjørte utallige timer en ukes tid alene inne på et lukka område (en diger tømmerkai i Stryn, av alle ting :ahappy: ) før jeg fant ut at nå hadde jeg fått kontrollen og balansen og tutla ut i trafikken.

På motorsykkel er den enda viktigere å friske opp. For det er ufattelig mange ulykker på vårparten hvor man ofte er "litt" rusten i kjøringen :(

(men du og du hvor moro det er med tohjulinger! ) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe vettugt å komme med, men synes denne tråden har slik en morsom vri at jeg har ledd høyt et par ganger. Herlig!

For å prøve å komme med noe fornuftig allikevel støtter jeg oppfriskningskjøretime® og bilkjøp :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...