Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan "noen" kjøre bil?


SaraS

Recommended Posts

Sånn heeelt hypotetisk.

Hvis man har kjørt opp, til bil, i 2003 og ikke kjørt bil siden...kan man fortsatt kjøre bil da? Er det sånn som med sykling? At om man først kan det, så kan man det for alltid?

...sånn heeeelt hypotetisk altså :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok kjørt sammen med noen den første tiden. Du har lov, det er det ingen tvil om :) Men kanskje du kan kjøre litt med mamsen?

Jeg skjønner ikke hva du mener med "du". Det handler ikke om meg...men en venn av en venn, av en venn, av en venn av meg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell vennen av en venn, av en venn, av en venn av deg at det kan være greit å starte i det små. Ikke midt i Oslo i rushen. Å kjøre selve bilen er ikke det vanskeligste, men trafikkbildet. Lese det, reaksjoner og kunne handle raskt om noe skjer eksempel.

Man kan tross alt skade flere om det går litt skeis med en bil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Ok, da ville jeg sagt til denne vennen av en venn av en venn av en venn at h*n nok burde øvelseskjøre litt før h*n kjører alene :lol:

Takk, jeg får overbringe rådet ditt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart kjørt med andre sjåfører noen ganger først, bare for å forsikre deg om at du faktisk husker nødvendige trafikkregler, har god trafikkforståelse også videre. Jeg kjørte opp i september 2009 og kjørte bortimot hver dag i nesten et halvt år etterpå, men det er ikke slik at alt sitter "perfekt" når jeg setter meg inn i en bil nå og det har gått flere måneder siden jeg kjørte sist. Særlig på bykjøring blir jeg fort rusten, fordi det er mye å konsentrere seg om og mye man rett og slett følge med på. Det fører til at andre ting blir nedprioritert, og jeg kan for eksempel ende opp med å kvele motoren midt i et lyskryss eller glemme å gire ned til førstegir når jeg skal sette i gang bilen etter å ha bremset ned.

Hvis jeg skulle kjøpt meg bil om for eksempel seks år, og jeg ikke hadde kjørt noe i det hele tatt på disse årene (nå kjører jeg jo mye i ferier, når jeg er hjemme hos mamma og pappa), ville jeg følt meg veldig usikker hvis jeg skulle kastet meg rett ut i trafikken helt alene, og jeg ville nok fått med meg noen andre på et par-tre-fire kjøreturer først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fortalt denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg at det er et must å øvelseskjøre med andre først. Hvis denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg er veldig usikker, så kan det til og med være en ide å ta en kjøretime for å friske opp ting. Det er viktig å kjøre mye etter man har kjørt opp, og ikke bare før, for å få et godt grunnlag. Så du kan regne med at denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg trenger å friske opp kjøringen sin litt, selv om det jo til dels er som å sykle da. Men ja, denne vennen av en venn av en venn av en venn av deg har lov til å kjøre bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart kjørt med andre sjåfører noen ganger først, bare for å forsikre deg om at du faktisk husker nødvendige trafikkregler, har god trafikkforståelse også videre. Jeg kjørte opp i september 2009 og kjørte bortimot hver dag i nesten et halvt år etterpå, men det er ikke slik at alt sitter "perfekt" når jeg setter meg inn i en bil nå og det har gått flere måneder siden jeg kjørte sist. Særlig på bykjøring blir jeg fort rusten, fordi det er mye å konsentrere seg om og mye man rett og slett følge med på. Det fører til at andre ting blir nedprioritert, og jeg kan for eksempel ende opp med å kvele motoren midt i et lyskryss eller glemme å gire ned til førstegir når jeg skal sette i gang bilen etter å ha bremset ned.

Hvis jeg skulle kjøpt meg bil om for eksempel seks år, og jeg ikke hadde kjørt noe i det hele tatt på disse årene (nå kjører jeg jo mye i ferier, når jeg er hjemme hos mamma og pappa), ville jeg følt meg veldig usikker hvis jeg skulle kastet meg rett ut i trafikken helt alene, og jeg ville nok fått med meg noen andre på et par-tre-fire kjøreturer først.

Det er jo ikke egentlig noen tvil om at jeg må kjøre med noen før jeg kjører alene. Jeg har kjørt VELDIG lite siden jeg kjørte opp *host* Jeg mener en venn av en venn av en venn av meg...eh ja. Jeg har kjørt litt på Stokkøya og et par turer i byen, men nå er det noen år siden det også. Det er bare litt kjedelig om førerkortet blir helt bortkastet. Og dessuten er det MYE som hadde blitt enklere om jeg hadde hatt bil nå. Bare det å kjøpe hundefor er et helt lite mareritt. Kan ikke bære de store posene opp bakkene på Byåsen. Jeg blir avhengig av skyss i veldig mange situasjoner.

Nei, jeg må ut å kjøre litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ville anbefalt denne vennen av mange venner å kanskje bestille noen timer hos kjørelærer å fått ett oppfriskningskurs vist personen er veldig usikker...er mange uvaner som allemann i gata som kjører ikke koregerer å legger merke til! å vist vedkommede er veldig usikker er vell kanskje en utolmodig mann i gata ikke like bra å friske opp som en kjørelærer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En kjøretime eller to er en god investering. Det neste spørsmålet jeg har eller egentlig så er det to:

- hvorfor har du ikke kjørt bil sideen oppkjøring?

Hvis det er pga en ubehagelig opplevelse, så ville jeg absolutt ha spandert på meg ett par kjøretimer

- Hvordan klarer man seg uten å kjøre bil?

Retorisk spørsmål altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryggsekk er en fin ting til hundefôr. Det er sånn jeg frakter 20 kg V&H hjem fra forhandler. Noen ganger til fots om Valpis er med, ellers via buss.

Og i by greier man seg fiint uten bil altså! Verre på landet, fjellet, vidda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjøretime eller to er en god investering. Det neste spørsmålet jeg har eller egentlig så er det to:

- hvorfor har du ikke kjørt bil sideen oppkjøring?

Hvis det er pga en ubehagelig opplevelse, så ville jeg absolutt ha spandert på meg ett par kjøretimer

- Hvordan klarer man seg uten å kjøre bil?

Retorisk spørsmål altså..

Nei da, ingen ubehagelig opplevelser. Jeg har bare ikke hatt bil. Og ikke fått låne bil heller. Å kjøre opp var egentlig bare et innfall, jeg hadde ingen planer om å kjøpe bil. Ikke hadde jeg økonomi til å kjøpe bil heller. Men nå kjenner jeg virrrrkelig at jeg trenger det. Ikke til daglig egentlig, jeg klarer meg fint med buss til og fra jobb. Men med bil hadde jeg kunnet blitt med på hundekurs og lignende. Det hadde også vært fint hvis Selma måtte til veterinær i hui og hast. Eller i ferier osv. Savner veldig å ha bil nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei di hadde ikke tatt førekortet fra deg :) Men tror du hadde fått mye mere ut av det en å øvelseskjøre lamme noen som har lagt til seg masse uvaner å glemte masse siden di kjørte opp da :) Jeg bor på byåsen så har forståelse at du kjenner på lysta på bil for er jo bare oppoverbaker uansett hvor du kommer fra når du skal hit :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjøreskolen kan ikke ta fra deg lappen:) Det har de ikke rettigheter til.

Et lite oppfriskningskurs/time er nok lurt. Og tenk- det KAN ikke gå galt for der sitter en kompetent person OG han/hun har pedaler og kan gripe inn :)

hilsen en som hater å kjøre bil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som jeg alltid har sett på det, så kan man ikke kjøre bil når man får sertifikatet. Man har fått tillatelse til å kjøre bil på egenhånd, og det er en grunn til at man har ett halvt års prøvetid.

Du bør ta noen timer hos en kjøreskole, og gjerne lese i teoriboka. Man glemmer så utrolig fort! Tar gjerne ett år eller to med gjevnlig kjøring før man får ordentlig tak på det som attenåring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du mener med "du". Det handler ikke om meg...men en venn av en venn, av en venn, av en venn av meg :whistle:

:lol: :lol:

Jeg kjørte opp på motorsykkel i 1988 og kjørte ikke motorsykkel før jeg kjøpte meg en i 2009. Da følte jeg meg som kua på dansegulvet. Alt som var så enkelt da jeg hadde tatt lappen var dønn borte. Jeg kjørte utallige timer en ukes tid alene inne på et lukka område (en diger tømmerkai i Stryn, av alle ting :ahappy: ) før jeg fant ut at nå hadde jeg fått kontrollen og balansen og tutla ut i trafikken.

Jeg tenkte, men det ble dessverre ikke noe av, at det beste hadde vært å starte på en kjøreskole og ta de timene jeg hadde trengt. Det hadde vært mye mer effektivt og lærerikt. Men men, gjort er gjort.

Og det er mitt tips - ta noen timer på kjøreskole. Det er bedre å få en kjørelærer til å gjøre den jobben enn "hr Hvermansen." For selv om man har tillit til "hr Hvermansen" så er det ikke sikkert at han er så dyktig til å lære bort det man bør lære før en skal ut i trafikken. En kjørelærer kan jobben sin. :) Det behøver ikke bli så mange timene.

Kan du fortelle en venn av en venn, av en venn, av en venn av deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du mener med "du". Det handler ikke om meg...men en venn av en venn, av en venn, av en venn av meg :whistle:

Morsom tråd! :lol:

Vil bare ønske en venn av en venn, av en venn, av en venn av deg lykke til! :D Det er gøy å kjøre bil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Håper denne vennens venne-venne-venn ( :blink: ) tar det med ro til å begynne med, så skal h*n nok se at å friske opp litt gjør susen ;)

Jeg kjørte opp på motorsykkel i 1988 og kjørte ikke motorsykkel før jeg kjøpte meg en i 2009. Da følte jeg meg som kua på dansegulvet. Alt som var så enkelt da jeg hadde tatt lappen var dønn borte. Jeg kjørte utallige timer en ukes tid alene inne på et lukka område (en diger tømmerkai i Stryn, av alle ting :ahappy: ) før jeg fant ut at nå hadde jeg fått kontrollen og balansen og tutla ut i trafikken.

På motorsykkel er den enda viktigere å friske opp. For det er ufattelig mange ulykker på vårparten hvor man ofte er "litt" rusten i kjøringen :(

(men du og du hvor moro det er med tohjulinger! ) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe vettugt å komme med, men synes denne tråden har slik en morsom vri at jeg har ledd høyt et par ganger. Herlig!

For å prøve å komme med noe fornuftig allikevel støtter jeg oppfriskningskjøretime® og bilkjøp :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...