Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det viktig ?


TollerValp

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Eg trudde det var sjølvsagt at oppdrettar starta sosialisering og miljøtrening av kvalpane LENGE før dei var 8 veker? Vår kvalp med søsken var då både på biltur, togtur, bytur, ute og vandra på både gress og snø osv osv osv i mange veker før vi fekk han. Vi har òg fått ein utruleg trygg og harmonisk hund som knapt lar seg ase opp av noko som helst, og sjølv erfarne hundefolk har vorte imponert over kor "god" kvalpen vår er.

Selvfølgelig blir valpene sosialisert og miljøtrent før levering - alt valpene opplever hos oppdretter, opplever de for første gang.

En dag får de høre på støvsugeren for første gang, de hører radio og TV. Det å komme ut av valpekassa og få åme seg i et eget rom er en overgang - så får de møte stua for første gang, og jaggu opplever de å få komme ut i en hage medgress for første gang, så legger man ut en bilmatte i hagen og det gir et nytt underlag for valpene å beherske.

De blir med til veterinær for helsesjekk, det er er ny opplevelse, både kjøreturen dit, luktene hos veterinæren, være på venterommet, stå på bord, bli undersøkt nøye av en fremmed.

Alle som kommer på besøk til valpene representerer miljøtrening - mennesker i ulike fasonger, størrelser, aldre og farger. Noen med helskjegg og noen med hanekam.

En bekjent har et valpekull som kommer på besøk, så får valpene treffe andre hunder enn mamma'n de har vokst opp med så langt, kanskje er det til og med valper av en annen rase.

And the list goes on. Det er ufattelig mye nytt som skjer de første åtte ukene, samtidig som en skal huske på å at det SKAL være ro og stillhet også, det må ikke skje noe hele tiden, en vil ikke framprovosere stress og rastløshet hos valper som ikke har lært seg å sove eller kjede seg.

Det er også viktig å tenke på at en ikke introduserer ting før valpen faktisk er klar for det - en tar ikke valpen rett fra valpekassa til en benk utenfor det store kjøpesenteret for å se på livet.

Poenget er at på et tidspunkt trenger valpene mer for å bryne seg og for å oppleve det som nytt, og da er det rett og slett lettere at en valpekjøper gjør det, fordi den kan vie all sin tid og oppmerksomhet til én valp, mens oppdretter kanskje har ti-tolv valper å fordele tid og energi på.

Ellers har Siri veldig gode poeng - statistikk kan være snabla gøy. Det er forskjell på at ALLE valper som leveres for tidlig får brister, enn at ALLE hunder med brister er levert for tidlig.

Det er også vanskelig å sammenligne hunder på tvers av oppdrettere, for jeg tror nemlig det ikke bare handler om tidspunkt for levering, men grad av kvalitet på tiden en har hatt hos oppdretter. Jeg er overbevist om at foreldres temperament og gemytt er arvelig, at det ikke bare handler om tispas pregning, men at eksempelvis aggressive fedre kan få avkom med gemyttproblem også. Og jaggu tror jeg det handler om hva slags arbeid valpekjøper gjør videre med grunnlaget en har fått. Jeg er overbevist om at dette er et komplekst og sammensatt problem en ikke bare kan sette en leveringsalder på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at hun er ganske ekstrem på en del områder, det betyr ikke at alt hun sier er feil. Hun har en viss erfaring med problemhunder, og jeg tror vel at moderne hundehold har litt å gjøre med mengden problemadferd som kommer til syne.

Problemet med Turid Rugås, syns jeg, er at hun stort sett bare har erfaring med problemhunder, og alt hun sier i forbindelse med hundehold, er erfaringer hun har gjort seg med problemhunder. Problemet er jo da at det hun sier, ikke har relevans i forhold til normale hunder, og det er normale hunder de aller fleste av oss har.

Jeg foretrekker å hente mine valper senest når de er 8 uker. Om oppdretter mener at de ikke tåler miljøskiftet når de er så gamle, så vil jeg antageligvis kvie meg for å hente valpen i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

And the list goes on. Det er ufattelig mye nytt som skjer de første åtte ukene, samtidig som en skal huske på å at det SKAL være ro og stillhet også, det må ikke skje noe hele tiden, en vil ikke framprovosere stress og rastløshet hos valper som ikke har lært seg å sove eller kjede seg.

Det er også viktig å tenke på at en ikke introduserer ting før valpen faktisk er klar for det - en tar ikke valpen rett fra valpekassa til en benk utenfor det store kjøpesenteret for å se på livet.

Og dette tror jeg også er veldig viktig å huske på. Jeg observerte en oppdretter på min rase som dro med seg valpene på alt mulig før de ble levert, de var i barnehage og masse rart. Om valpene ble bedre og mer sosialt veltilpasset av den grunn? Nope... ikke i det heletatt faktisk. Det er noe med å gjøre ting med måte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Blondie når hun var 8 uker, og det vil jeg med alle valpene. Det er blitt sagt at pregningsfasen til en valp er fra de er 8-12 uker, og da vil jeg ha mest mulig tid i lag med hunden til å få gjort det som må bli gjort den tiden. Da vil jeg ikke ha mindre tid til å kunne prege hunden og hente den senere. Men jeg vet om flere som har positiv erfaring med å vente til de er 10 uker med å hente valpen, men da har oppdretter gjort litt av jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med Turid Rugås, syns jeg, er at hun stort sett bare har erfaring med problemhunder, og alt hun sier i forbindelse med hundehold, er erfaringer hun har gjort seg med problemhunder. Problemet er jo da at det hun sier, ikke har relevans i forhold til normale hunder, og det er normale hunder de aller fleste av oss har.

Jeg foretrekker å hente mine valper senest når de er 8 uker. Om oppdretter mener at de ikke tåler miljøskiftet når de er så gamle, så vil jeg antageligvis kvie meg for å hente valpen i det hele tatt.

Og dette gjelder Turid Rugaas mer enn Gry Løberg fordi?

Og HVORFOR foretrekker du å hente valpen såppas tidlig?

Nå har jeg bare erfaring med en av hver (en hentet ved 8 uker, en ved 10 uker), og det at den ene var min første hund påvirker det nok noe, men jeg kommer nok til å vente til minst 9 ukers alder dersom jeg skal ha valp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette gjelder Turid Rugaas mer enn Gry Løberg fordi?

Og HVORFOR foretrekker du å hente valpen såppas tidlig?

Jeg har ikke kommentert Gry Løberg så vidt jeg kan huske, men det gjelder for de begge. Jeg tror ikke at alle valper som hentes seint utvikler seperasjonsangst heller, jeg tror at hvordan en hund blir som voksen, har mer med den genetiske grunnpakka å gjøre, enn noe annet. Man kan nok sosialisere og miljøtrene en små-dårlig hund til å bli bedre, men en god hund er en god hund, nesten samme hva.

Og derfor foretrekker jeg å hente valpen min "såpass tidlig", fordi jeg vil bli kjent med den, starte innlæringa av de tingene jeg syns er viktig, introdusere den til mitt liv. Og hvis valpen ikke TÅLER å flytte, så har den antageligvis en så dårlig genetisk grunnpakke at jeg ikke vil ha den. Livet er for kort til å kastes bort på drittbikkjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Gry Løberg har funnet ut er vel at av de hundene hun har hatt inne (som jo er hunder med problemer) så er det overtall av valpene som er levert sent fra oppdretter. Dvs at de er overrepresentert på problemstatistikken. Det er ikke de som er levert ved 8 uker, selv om jo faktisk de aller fleste valpene leveres da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 uker er tidligste alder for henting, men det har ingenting å si om den er 10 uker. Mange mener det kun er positivt fordi dette gir valpen mer tid sammen med mor og søsken. Andre vil helst hente ved 8 uker. :)

Gry Løberg er nok dypt uenig med deg her..

Hvilke faglig kompetanse bruker du som bakgrunn for dine uttalelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Gry Løberg har funnet ut er vel at av de hundene hun har hatt inne (som jo er hunder med problemer) så er det overtall av valpene som er levert sent fra oppdretter. Dvs at de er overrepresentert på problemstatistikken. Det er ikke de som er levert ved 8 uker, selv om jo faktisk de aller fleste valpene leveres da.

Løberg baserer seg vel stort sett på andres arbeid når det gjelder dette.

Blant annet C-barq..

http://vetapps.vet.upenn.edu/cbarq/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv skal jeg hente valp nå ved 9 uker rett og slett fordi det ikke passer for meg å hente tidligere. Allerede nå preges valpene og har vært på bilturer en og en (altså alene med oppdretter), samt trent for seg selv.

Det har også vært besøk av mange andre hunder, de har en hund av annen rase hjemme i huset og hundene er påstartet tissetrening, i den grad det går an på 8 valper. Valpen min er den eneste som blir igjen de siste 3-4 dagene, og oppdretter begynner da hjemmealenetrening med an og legger mest mulig tilrette for sosial og miljøtrening.

Helst skulle jeg hentet ved 8 uker, men sånn ordning som jeg har fått nå så er jeg veldig komfortabel med den ekstra uken og tror det blir like bra som om jeg hadde hatt den den uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av poenget er også at 8 uker er en fin tid for valpen å bli sosialisert der den skal leve. Selv om oppdretter er flink å sosialisere så vil det alltid være forsjeller ved livet hos oppdretter og livet hos valpekjøper.

Ellers er jeg enig i mye av det som blir sagt her. :)

Jeg tror ikke valpen tar skade av å bli levert ved 9, 10 ukers alder fra en flink oppdretter, men jeg er uenig med de oppdretterne som mener at sin rase er så spesiell at alle valper må holdes igjen til over 12 uker feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av poenget er også at 8 uker er en fin tid for valpen å bli sosialisert der den skal leve. Selv om oppdretter er flink å sosialisere så vil det alltid være forsjeller ved livet hos oppdretter og livet hos valpekjøper.

Ellers er jeg enig i mye av det som blir sagt her. :)

Jeg tror ikke valpen tar skade av å bli levert ved 9, 10 ukers alder fra en flink oppdretter, men jeg er uenig med de oppdretterne som mener at sin rase er så spesiell at alle valper må holdes igjen til over 12 uker feks.

Helt enig!

Og jeg hadde uten tvil hentet ved 8 uker, men jeg føler at en tur til Nord-Norge på 80årsdag ikke akkurat er den ideele starten for valpens liv med meg, og derfor er det faktisk et bedre alternativ at han blir hos oppdretter de ekstra dagene. Nå skal det sies at valpene er 7 uker en torsdag og de blir hentet den helgen, og jeg kommer onsdagen etter, altså bare snakk om 3-4 dager. Det er jo ikke helt uvanlig å legge henting til nærmeste helgen uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter alt jeg har lest om hvor viktig de første ukene etter overtagelse er i en valps liv, så er det for meg kjempeviktig å få valpen straks den er leveringsklar. Jeg vil snarest mulig ha den med på sosialisering og prege den til det livet vi lever og som den også vil leve. Ifølge en bok jeg har lest av Ian Dunbar, britisk forfatter, så er det en kjempeviktig periode, og man har en begrenset tidsfrist når det kommer til preging og sosialisering, for det er et vindu som lukker seg etter en bestemt periode. Han anbefaler at man jevnlig arrangerer "puppy party" hjemme, og i små grupper inviterer tilsammen100 (!) forskjellige personer hjem til seg i løpet av disse første ukene etter overtagelse. Det er vel litt drøyt, syns jeg da, men det sier iallefall litt om hvor viktig han anser at sosialiseringen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Etter alt jeg har lest om hvor viktig de første ukene etter overtagelse er i en valps liv, så er det for meg kjempeviktig å få valpen straks den er leveringsklar. Jeg vil snarest mulig ha den med på sosialisering og prege den til det livet vi lever og som den også vil leve. Ifølge en bok jeg har lest av Ian Dunbar, britisk forfatter, så er det en kjempeviktig periode, og man har en begrenset tidsfrist når det kommer til preging og sosialisering, for det er et vindu som lukker seg etter en bestemt periode. Han anbefaler at man jevnlig arrangerer "puppy party" hjemme, og i små grupper inviterer tilsammen100 (!) forskjellige personer hjem til seg i løpet av disse første ukene etter overtagelse. Det er vel litt drøyt, syns jeg da, men det sier iallefall litt om hvor viktig han anser at sosialiseringen er.

Ganske OT:

og da tenker jeg at hvis en valp trenger så mye hjelp for å sosialiseres og preges på mennesker den skal leve i samfunnet med resten av livet, så tror jeg jaggu jeg står over jeg altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han ga meg iallefall en smule bakoversveis da jeg leste den delen av boka, hehe :D

Han var voldsomt opptatt av det der, men jeeeezz da...100 personer!?? (tallet var nevnt spesifikt..) Det hadde ikke jeg giddet å ha tråkkende ut og inn av dørene her i noen få hektiske uker! :)

Dette er boken av Ian Dunbar der dette står;

Before and after you get your puppy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske OT:

og da tenker jeg at hvis en valp trenger så mye hjelp for å sosialiseres og preges på mennesker den skal leve i samfunnet med resten av livet, så tror jeg jaggu jeg står over jeg altså.

Jeg synes det var helt "on topic" jeg. Folk har hentet valp ved 7, 8, 10, 12 og 20 uker, og det går stort sett bra. Av ulike årsaker hentes valper senere enn 8 uker (og hvem som i sin tid har definert at de da er "leveringsklare" kan man jo diskutere forøvrig. Men om slaget er tapt om man venter noe utover 8 uker, ja da tør jeg ikke tenke på hvor mange problemhunder vi skulle hatt rundt om. Det er ikke så uvanlig at alle valpene ikke er solgt ved 8 uker, men da bør man altså bare avlive dem, eller levere dem rett til adferdseksperten? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var helt "on topic" jeg. Folk har hentet valp ved 7, 8, 10, 12 og 20 uker, og det går stort sett bra. Av ulike årsaker hentes valper senere enn 8 uker (og hvem som i sin tid har definert at de da er "leveringsklare" kan man jo diskutere forøvrig. Men om slaget er tapt om man venter noe utover 8 uker, ja da tør jeg ikke tenke på hvor mange problemhunder vi skulle hatt rundt om. Det er ikke så uvanlig at alle valpene ikke er solgt ved 8 uker, men da bør man altså bare avlive dem, eller levere dem rett til adferdseksperten? :P

Og jeg forstår fortsatt ikke hva som er så vanskelig med å forstå at nei - det er ikke krise om man ikke får levert en valp 8 uker gammel, men en overvekt av de hundene som har separasjonsangst har vært levert seinere enn 8 uker.

Jeg ville vært bekymra for å kjøpe en valp dersom oppdretter synes valpene er så dårlige at de ikke kan leveres 8 uker gamle, men fortsatt trenger mammas og de andre valpenes støtte i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg forstår fortsatt ikke hva som er så vanskelig med å forstå at nei - det er ikke krise om man ikke får levert en valp 8 uker gammel, men en overvekt av de hundene som har separasjonsangst har vært levert seinere enn 8 uker.

Jeg ville vært bekymra for å kjøpe en valp dersom oppdretter synes valpene er så dårlige at de ikke kan leveres 8 uker gamle, men fortsatt trenger mammas og de andre valpenes støtte i livet.

Signeres 100%!

Vanligvis så føyer jeg til noe også, men dette innlegget forklarte alt hva jeg tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg forstår fortsatt ikke hva som er så vanskelig med å forstå at nei - det er ikke krise om man ikke får levert en valp 8 uker gammel, men en overvekt av de hundene som har separasjonsangst har vært levert seinere enn 8 uker.

Jeg ville vært bekymra for å kjøpe en valp dersom oppdretter synes valpene er så dårlige at de ikke kan leveres 8 uker gamle, men fortsatt trenger mammas og de andre valpenes støtte i livet.

Jeg er helt enig.

Men det kan jo kommet en konsekvens ved disse uttalesene, har jeg inntrykk av. Det er nesten så folk nå vegrer seg for å la oppdrettere ha valpen den ene eller to ukene ekstra for at det skal passe bedre med jobb o.l.

Det er jo faktisk ikke slik at alle oppdrettere glemmer valpen selv om den er blitt eldre enn 8 uker. De fleste jeg begynner la valpen ta en aktiv del i "livet" evt låner valpen ut til andre for korte stunder for at den skal få oppleve andre forhold.

Jeg er stygt redd for at det kan bli en "trend" at man ikke skal kjøpe valper oppdrettere sitter igjen med pga denne uttalesen. (og evt de som ikke har så mye kunnskap og sluker det rått.)

Selv har jeg levert valper ved 7,5 uke, 8,5 uke, 12 uker, 3 mnd og 4 mnd. Alle utenom den på 12 uker var avtalt at jeg skulle ha lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stygt redd for at det kan bli en "trend" at man ikke skal kjøpe valper oppdrettere sitter igjen med pga denne uttalesen. (og evt de som ikke har så mye kunnskap og sluker det rått.)

Det er jeg helt enig i, men det samme kan man også si motsatt - om oppdrettere (eller valpekjøpere for den del) som stadig skal dra leveringsalderen oppover og oppover fordi det på en måte har blitt en "trend" på bakgrunn av helt udokumenterte antakelser.

Nei - det beste er vel om man som valpekjøper gjør sin research skikkelig og kjøper valper fra et kull med mentalt stabile foreldre. Da spiller det ingen rolle hvor gammel valpen er ved levering(neida, jeg mener ikke yngre enn 7-8 uker), for da har den likevel den mentale ballasten den skal ha til å tåle omveltningene i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...