Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen er 7 måneder men er ikke husrein!


Pekkaline

Recommended Posts

Vi eier en dvergpuddel på 7 måneder. Han er en stresset kar, som ikke er så lett å "dressere". (Her kommer nok også min manglende erfaring med stressede hunder inn).

Når jeg slipper ham ut for å gå på do, springer han enten rundt og bjeffer på alt og alle (løs) eller så står han i båndet sitt og bjeffer. Han klarer ikke å roe seg for å tisse og bæsje.

Jeg har prøvd alt, fra å stå ute med ham i nesten en time, til å la ham være ute alene, både med og uten bånd.

Jeg tar ham ut når han har sovet, spist lekt osv. MEN, uansett, gjør han ikke fra seg før han kommer inn igjen.

Jeg er møkka lei av å vaske gulvet og plukke opp møkk. Gir han seg ikke, makter jeg ikke å ha ham.

Har noen tips til hva jeg skal gjøre??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å ta kontroll over situasjonen og ikke bare slippe ham ut? Ta ham i bånd og gå til et skjermet, kjent sted hvor det er lite å stresse over og ikkeno skummelt. Noen trenger lang tid for å bli husrene - andre kort tid. Små raser tar gjerne lengre tid enn større, og hanner lengre tid enn tisper har jeg inntrykk av. Tålmodighet er en dyd heter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar du ham bare stå der og bjeffe, eller prøver du å ta tak i det på en eller annen måte? (Si "nei", avlede, ta ham inn når han begynner etc)

Jeg går jo og henter ham inn, hvis han står i bånd. Er han ute sammen med meg, og begynner med bjeffingen, sier jeg nei, og tar ham inn. -En utrolig stresset type (Hadde shetland sheepdog tidligere. Aldri noe problem. Tidlig renslig og ikke det evige stresset. Har avis til ham. Denne bruker han ofte, men finner dammer over alt ellers i huset også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går jo og henter ham inn, hvis han står i bånd. Er han ute sammen med meg, og begynner med bjeffingen, sier jeg nei, og tar ham inn.

Kanskje du skal prøve å avlede med noe som er morsommere enn å bære seg, og gjøre det å være ute sammen med deg til en fin og sammensveisende ting? Da vil han nok etterhvert få roa på seg til å tisse og bæsje. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal prøve å avlede med noe som er morsommere enn å bære seg, og gjøre det å være ute sammen med deg til en fin og sammensveisende ting? Da vil han nok etterhvert få roa på seg til å tisse og bæsje. :)

Tror jeg skulle hatt meg et kurs eller fem.. når jeg er ute med ham, bryr han seg jo katten om meg.. men setter jeg meg ned hjemme, maser han på, uansett om jeg har lekt med ham eller trent ham i forkant.. Vil jo få til denne hunden, men han er noe mer krevende enn jeg forestilte meg (sammenlignet med min forrige).Har han bestemt seg for å bjeffe på noe ute, så gjør han det, uansett hva jeg finner på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du bare prøvd å ignorere det? Ta på deg et headset med musikk på full guffe. Og gå ute til han faktisk gjør noe. Ta han ut med engang når han gjør noe inne også, og etter at han har spist/lekt/sovet. Tror det bare er å følge de "vanlige" valperenslighetsrutinene, bare at du får ta på deg noe på ørene, så du ikke hører lyden selv, om du irriterer deg. Så får det heller bare ta sin tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...