Gå til innhold
Hundesonen.no

Løping på asfalt, potesokker som demper?


Recommended Posts

Det er mye asfalt rundt her, og kun et par runder med grus og skog jeg kan kickbike med Casper på. Blir litt lei av samme rundene hver gang, så for å variere litt kunne det vært fint å ta noen turer på asfalt og, det utvider løypene betraktelig. Men så er det jo dette med asfalt da, og at det vel belaster mye. Casper galopperer og endel, men det kan jeg forsåvidt prøve å få ned i trav.

Det jeg lurer på er iallefall om det finnes noen potesokker/sko som er beregnet for slik type aktivitet, eller er det uansett veldig dumt å løpe på asfalt? Tenker og at jeg vil ha ham med på rulleskøyter, men der er jeg litt pysete så kommer nok ikke til å gå veldig fort, han kan få lov til å løpe i grøften og snuse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også lurt på. Nå for tiden er det jo fullt av snø over alt, så jeg går mye på asfalt. Jogger også, og prøver å få hundene til å gå i grøfta, men de vil helst ikke det de. HVOR skadelig er egentlig asfalt? Er det litt urban legend, eller er det virkelig veldig veldig farlig? Jeg får litt dårlig samvittighet overfor hundene ... Unnskyld at jeg kupper tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, kjenner flere som trener håndball og jogger jevnlig på asfalt. Det er vel ikke én som ikke har noen skader av noe slag i benet eller har hatt :hmm: Kjenner jo selv at jeg får vondt i beina hvis jeg går mye på asfalt, fks hvis jeg må gå et stykke fra bussen. Når jeg går tur med hundene derimot går jeg ikke på asfalt med mindre jeg MÅ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også lurt på. Nå for tiden er det jo fullt av snø over alt, så jeg går mye på asfalt. Jogger også, og prøver å få hundene til å gå i grøfta, men de vil helst ikke det de. HVOR skadelig er egentlig asfalt? Er det litt urban legend, eller er det virkelig veldig veldig farlig? Jeg får litt dårlig samvittighet overfor hundene ... Unnskyld at jeg kupper tråden.

Jeg vil tro det skader en del pga det er så hardt og det blir ikke dempet i det hele tatt, men jeg har ikke noe grunnlag for denne tanken annet enn hva min egen fornuft sier.

Nå skader det tredeputene ihvertfall. Jeg har syklet med Blondie på asfalt til en butikk ikke langt unna, og da ble hun full i sår på tredeputene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også lurt på. Nå for tiden er det jo fullt av snø over alt, så jeg går mye på asfalt. Jogger også, og prøver å få hundene til å gå i grøfta, men de vil helst ikke det de. HVOR skadelig er egentlig asfalt? Er det litt urban legend, eller er det virkelig veldig veldig farlig? Jeg får litt dårlig samvittighet overfor hundene ... Unnskyld at jeg kupper tråden.

Nei du kupper ikke, lurer på akkurat det samme :D

Casper har aldri hatt såre tredeputer, vi går jo endel på asfalt til vanlig og, men da er det gåing, ikke løping.

Har kikket litt på poteskoene fra ruffwear, kan jo hende de demper litt.

Nå er ikke jeg noen jogger akkurat, men merker og at det støter i bena når jeg prøver meg en sjelden gang, så skulle nok hatt sko med demping isåfall. Men jeg vet ikke hvor skadelig det er... jeg vil jo ikke utsette Casper for skadelig belastning med viten og vilje heller da, han skal jo holde i 50 år til.

Nå kan jeg uansett ikke unngå asfalt helt hvis vi skal komme oss noe sted uten bil, så en km på asfalt blir det hver vei uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kikket litt på poteskoene fra ruffwear, kan jo hende de demper litt.

Det er i hvertfall ikke lagt inn noen demping i dem. Mopsen har brukt dem som beskyttelse mot underlaget, men noen støtdemping tror jeg ikke de gir.

Men jeg også har lurt på det med asfalt, hvor skadelig det egentlig er. Selv får jeg vondt i ryggen av å løpe på hardt underlag, menjeg kan ikke si at jeg har merket det samme på hundene. Ikke at det sier så myen men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle dyr som tar direkte skade av å løpe på asfalt, spesielt hvis det kun er over kortere tid.

Hvis du holder det til trav så fjærer stegen mye mer og belastningen er langt lavere en ved galopp.

Bruk potesokker for å ungå at hunden får sår under føttene, hold det til trav da det er mindre belastende for ledd og lignende.

Men noe superskadelig er det nokk ikke, hvis det var det så har vi nokk hørt om relaterte skader alerede=)

Jeg vill anbefale å ungå galopp(på asfalt) med tyngre hunder(sangt B, bordoux) og til viss grad på hunder som har dobbeltfjærende galopp(mynder / sliter sår på potene meget fort).

Selv vil jeg jo tro at det å få en mynde opp i galopp ved siden av en kickbike er en bragd i seg selv:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nesten en bragd å få Casper i trav :P iallefall i begynnelsen, og da er asfalt uansett uungåelig. Men han får lov til å løpe i grøfta, selv om det gir litt skjev trekking.

Men dobbelfjærende galopp? Fortell, det vet jeg ikke hva er tror jeg. Er det bre mynder som løper slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en type galopp, stort sett alle hunder i gruppe 10 galoppperer slik, og noen andre spreke individer fra andre grupper=)

http://bowlingsite.mcf.com/movement/WGal.html

der er en gjenomgang av den galoppen. Jeg hadde ikke anelse at det fantes så mange forskjellige måter å løpe på før jeg leste om det på wikipedia:O

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det somregel i trav, noen unntak for sheltien innimellom. Men jeg tror nok uansett jeg skal prøve å finne en ny runde som ikke går så mye på asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver også å finne en potesokk som demper. Vi fikk inn de fra Ruffwear i går, så jeg hadde tenkt å se på de. Men dersom det er de samme som snakkes om her inne, så er det jo ikke noe demping.

Jeg har ingen skader i bein, knær etc, men jeg kjenner jeg får vondt i knærne om jeg jogger lenge på asfalt. Spesielt siden jeg har labrador vil jeg veldig gjerne unngå det, men for å komme til butikken er det 7km med asfalt, og jeg vil gjerne sykle dit med hundene nå som våren kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke sant, det er veldig praktisk hvis man ikke har bil fks, å kunne komme seg litt raskere frem med sykkel osv.

truls, interessant! Så på den siden der mastiffen løper og, Casper bruker begge disse typene, løper slik som mastiffen i "langsom" galopp, og slik som whippeten når han løper fritt og er i full gang med andre hunder osv. Eller løper etter et blad som rører seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg lurer også på dette

Hadde vår første tur med sparkesykkelen i går og det er umulig å få mine hunder til å trave. Det er 0 fart eller full fres. Tok en liten runde her hvor jeg bor og det er asfalt. Stort sett kjører jeg til skogen, men det er veldig deilig å kunne ta noen små runder her hjemme uten å kjøre noe sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda et kupping av tråden. Men hva når de går i passgang?? FRost er UMULIG å få i trav, det er enten full gallopp, eller passgang når jeg sykler med hu. Og helt ærlig, det ser mer behagelig ut for hu å galopere enn å passe. Når hu passer ser hu så stiv og "halt" ut...Tenker mest på grusvei jeg da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle dyr som tar direkte skade av å løpe på asfalt, spesielt hvis det kun er over kortere tid.

Hvis du holder det til trav så fjærer stegen mye mer og belastningen er langt lavere en ved galopp.

Jeg tror ofte vi mennesker gjerne sammenligner våre hunder med oss selv og hva vi tåler, og ikke tenker på at vi er fundamentalt forskjellig bygd. En hund som løper fordeler jo tyngden sin både på fram- og bakpart, mens vi mennesker får trykket rett ned i beina (fra en kropp som også er mye tyngre enn en hund). Vi fjærer ikke i beina våre, slik hundene gjør, hundene har et annet driv i bevegelsene og jeg tror ikke vi skal være så redd for belastningsskader ved sykling/løping på asfalt. Det som kan være problematisk er vel helst poteslitasje dersom hundene løper litt ureint, evt henger etter, eller løper på et sett som skaper slitasje på potene. Jeg opplevde en gang at Babs fikk slitasjeskader på en pote en gang vi sykler på grusvei. Hun hadde aldri hatt problem med det før, men nå dro jeg opp tempo og hun fikk løpe løs - og måtte galoppere over lengre strekninger. DET fikser ikke potene hennes, og hun ble sår.

Jeg sykler mye langs asfalterte veier med mine hunder, og jeg har aldri opplevd at de har fått verken slitasjeskader på potene sine eller virket stive/støle etter sykkelturene våre. Jeg sørger selvsagt for at hundene løper utenfor asfalten på disse turene, og det ser ut til å fungere utmerket for mine hunder iallefall (Willy løper jo også fort - og gallopperer gjerne i flere km om han får lov).

Enda et kupping av tråden. Men hva når de går i passgang?? FRost er UMULIG å få i trav, det er enten full gallopp, eller passgang når jeg sykler med hu. Og helt ærlig, det ser mer behagelig ut for hu å galopere enn å passe. Når hu passer ser hu så stiv og "halt" ut...Tenker mest på grusvei jeg da..

Ingen hunder løper pen i passgang *ler*. Babs er typisk passgjenger og løper alltid i passgang når vi sykler (såfremt hun ikke galopperer). Det er en avlastende og energibesparende gangart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...