Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli angrepet av hund


pippin

Recommended Posts

Jeg tenker ofte på dette når jeg leser om personer som blir angrepet av hunder. Hva ville jeg gjort hvis dette skjedde meg?

Hva ville dere gjort?

Her casen; Du går langs gaten, veldig lite folk rundtomkring. Rundt hjørnet kommer en aggresiv, og da mener jeg aggresiv! Schæfer/rottweiler/bullehund osv. En middels til stor rase. Løs og uten eier i nærhet, eventuelt en herreløs hund. Den går rett på deg med engang med hensikt å skade deg skikkelig. Du klarer ikke komme deg vekk fra situasjonen og må rett og slett "sloss" med hunden, eventuelt gjøre det du mener er best.

Hadde dette vært meg, og hunden hadde bykset mot meg og eventuelt fått tak i meg, så hadde jeg rett og slett gått løs på hunden. Ser jeg for meg ihvertfall, men jeg aner jo egentlig ikke. Men når jeg tenker på slike situasjoner så kjenner jeg at kroppen min mest sannsynlig hadde handlet i selvforsvar. Jeg hadde rett og slett driti i hva som skjedde med hunden. Jeg hadde gjort alt jeg kunne for å ta tak i hunden for å "passifisere den", det vil si holde den nede, rive i pels os, bare for å ha en sjangs. Slemt høres det jo ut, men jeg hadde tenkt mer på meg selv enn en skikkelig mannevond bkkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde reagert det samme uansett hvilken hund dt hadde vært, jeg. Enten det var en puddel, en labrador, en cocker spaniel eller en rottweiler. Jeg hadde banka bikkjedyret gult og blått. Da hadde den tenkt seg om to ganger neste gang den traff et ensomt kvinnfolk på gata.

Etdit: Forresten: Jeg hadde følt meg tryggere på en bullehund enn en puddel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde gitt det et sikkelig spark eller noe. Hadde nok gjort mitt beste for å få den unna, skremme eller 'passifisere' den. Jeg og Jatzy ble flydd på av en løs Boxer på tur en gang, hadde ikke annet valg enn å sparke til den der den hang i nakken på bikkja mi.. Den ble skremt og stakk sin vei, og har heldigvis ikke møtt en igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Om en hund hadde angrepet meg, uansett rase, hadde jeg gjort alt jeg kunne gjort for å få det helvetes dyret til å slutte. Og om hunden ikke hadde sluttet eller gått sin vei, hadde jeg ikke nølt med å banke hunden evt drepe den om det hadde vært nødvendig. Men da snakker vi dødsangrep a la "IM GONNA KILL YOU WOMAN".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde gitt det et sikkelig spark eller noe. Hadde nok gjort mitt beste for å få den unna, skremme eller 'passifisere' den. Jeg og Jatzy ble flydd på av en løs Boxer på tur en gang, hadde ikke annet valg enn å sparke til den der den hang i nakken på bikkja mi.. Den ble skremt og stakk sin vei, og har heldigvis ikke møtt en igjen.

Enig! Jeg måtte nesten sparke bort en bikkje en gang jeg også. Og en katt faktisk. Den skulle virkelig ta Blondie. Jeg hadde henne på armen fordi katten hadde kattunger og jeg ville ikke skremme de eller moren. Jeg bare gikk forbi og kattemamman prøvde å klatre opp etter meg for å komme opp til Blondie. Måtte dytte foten borti den også måtte jeg løpe min vei. Den fortsatte å løpe etter meg.

Men det var OT. Jeg hadde nok sparket den bort og tatt hardt tak i den ja, så jeg fikk den til å slutte. Lurer på om jeg hadde vært redd den rasen av hunder som hadde gjort det etter en slik hendelse. I dag er jeg verken redd det ene eller det andre av hunderaser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å si hva man ville ha gjort da. Jeg ville også ha sagt at jeg hadde kjempet tilbake og prøvd på noen teknikker, men jeg har blitt angrep av hund før og reagerte ved å bare snu meg og gå sinnsykt fort med schäferbeistet hengende på meg. Hun slapp heldigvis til slutt, men jeg bare stod rett opp og ned og så en annen vei og ventet til hun slapp. Klarte ikke å tenke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min jobb som postbud tenker jeg ofte på dette, da jeg møter regelmessig løse hunder, og ikke alle like vennlig innstilte. Man kommer jo inn på teretoriet dems. Jeg ser alltid an hundene, og virker de aggressive, venter jeg i bilen til eier kommer , eller drar. Hvis en hund hadde plutselig kommet imot meg, hadde jeg prøvd å være helt passiv og rolig og oversett hunden, men hvis hunden angriper selv om, må man bare prøve å gjøre det man kan. Gå etter øynene feks. Slå, sparke, ja hva som helst.

Forhåpentligvis hører det til sjeldenheten at hunden angriper mennesker sånn helt ut av det blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, en ting er hva jeg skulle ønske jeg hadde gjort, en annen ting er hva jeg tror jeg faktisk hadde greid å gjøre.. Jeg hadde antagelig blitt så redd at jeg hadde blitt handlingslamma, og bare krøpet sammen til en ball. Men jeg håper selvfølgelig jeg hadde greid å sparke etter udyret for å forsvare meg.

Dette minner meg forresten om ei historie en kompis fortalte. En kar ute på tur med hunden sin, som ble angrepet av en annen hund som kom springende løs. Han sparka og slo og brølte til angriperen, ingenting hjalp. Ikke før han tok et realt balletak på bikja og vred rundt, da hylte den og sprang sin vei. Håper jeg husker det dersom jeg en gang skulle få bruk for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å si hva man ville ha gjort da. Jeg ville også ha sagt at jeg hadde kjempet tilbake og prøvd på noen teknikker, men jeg har blitt angrep av hund før og reagerte ved å bare snu meg og gå sinnsykt fort med schäferbeistet hengende på meg. Hun slapp heldigvis til slutt, men jeg bare stod rett opp og ned og så en annen vei og ventet til hun slapp. Klarte ikke å tenke helt.

Det kan godt være jeg hadde gjort noe helt annet. Men det er det jeg tenker nå ihvertfall. Spørs vell helt på situasjonen. Får du sett at hunden løper mot deg og skal til å angripe, så kanskje du forstår situasjonen bedre. Men om den bare kommer rundt et hjørnet helt brått på hadde jeg sikkert vært i sjokk.

Ble du redd for shäfere etter den hendelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være jeg hadde gjort noe helt annet. Men det er det jeg tenker nå ihvertfall. Spørs vell helt på situasjonen. Får du sett at hunden løper mot deg og skal til å angripe, så kanskje du forstår situasjonen bedre. Men om den bare kommer rundt et hjørnet helt brått på hadde jeg sikkert vært i sjokk.

Ble du redd for shäfere etter den hendelsen?

Ble aldri redd schäfere, nei. Jeg tror faktisk jeg hadde reagert slik i andre situasjoner også. Det var nesten som en refleks, og venninnen min sa at jeg snudde på flekken og bare gikk raskt avgårde. Tror jeg hadde ligget mye dårligere an om jeg hadde prøvd å sloss med dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo vanskelig å si hva man ville gjort når man sitter trygt i sofaen. Jeg hadde ihvertfall prøvd å slått og sparket osv, men det er jo ikke bare bare når bikkja biter deg i armen og blodet strømmer, å bikkja rister og tar nye tak osv.

Husker jeg så en episode på Animal Planet om en gutt som gikk nedover gata, så kom det en hundeflokk som gikk til angrep. De hissa jo opp hverandre. Gutten meistet begge armene i angrepet, eller var det ene armen? Så ille var det. Må være helt forferdelig å oppleve no sånt! Vet ikke om jeg hadde klart å reagere i en slik situasjon da.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble faktisk bitt av en løshund en gang. Den sprang rett på meg og bet tak i armen min. Jeg fikk litt panikk og brølte, og prøvde å slå til den med den andre armen. Hjalp ikke før jeg fikk inn et velretta spark med foten, da slapp den. Kjøttsår med påfølgende stivkrampesprøyte..

Men en gang når jeg var og gikk tur med Timmi i nabolaget, traff vi på en chihuahua hann. Den er å se løs iblandt. Den kom på og ville hilse, og hunden min ville også hilse. Jaja, tenkte jeg, og lot dem hilse. Så gikk vi videre, og den ble igjen. Vi gikk i noen minutter og plutselig springer chihuahuaen på Timmi bakfra, og tar tak i nakken hans og rister og knurrer. Stakkars hunden min bare kryper sammen og blir helt passiv. Sparka den h******* bikkja i siden, jeg.. Den ble skikkelig arg da og sprang på ham igjen, og da løp jeg på den og veiva med armer og ropte. Da luska den andre veien igjen.. Liker ikke sånne småbikkjer helt etter det, jeg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt en aggressiv hund med ryggen til og fikk meg et godt bitt, var helt refleks etter hoppette hunder som venner har. Bråsnudde meg og bare stod rolig men den hoppet på meg og bet. Endte med at jeg snudde meg og la han i bakken og satte meg over.

Har også blitt hoppet på av en rotweiler hvor jeg fikk tak i han og bykset han i bakken og holdt han nede.

Jeg har vel lært meg å få tak i de uten å ta henda for mye i veien og få de i bakken. Bl. annet har jeg surret tau rundt snuten på en for at den ikke skulle bite. Hunden kom full fart løs og rett på oss. Man tager hva man haver.

Jeg har møtt på en del løse gærne hunder og nå går ting på refleks :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa ble angrepet av en elghund da han var søppelmann (eller renovatør som det vel heter nå til dags) Helt ut av det blå hang det plutselig en elghund fast i leggen hans. Pappa snudde seg, bøyde seg over bikkja og sa "fyyyy" med streng stemme. Bikkja slapp taket og etter det var de venner. Eieren kommenterte en gang at pappa var den eneste fremmede som kunne hilse på hunden hans. Fint at de hadde en slik hund løs da :blink: Pappa hadde fire dype hull etter tennene på hunden, så han bet hardt.

Jeg har ikke blitt angrepet personlig, men Ganzie ble angrepet helt uprovosert av en dobbertispe en gang. Det var et angrep for å drepe, hunden hadde tak i strupen på Ganzie og filleristet henne, og den eneste måten jeg fikk hunden til å slippe på var å sparke gjentatte ganger i buken på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Tulip tror jeg at jeg vet hva jeg ville gjort, men før jeg opplever det er det vanskelig å si. Jeg tror jeg hadde krøllet meg sammen og prøvd å ligge så stille som mulig og håpe at hunden ga seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig at noen mener de kunne jult opp - ja til og med drept - en rottweiler eller lignende i direkte angrepsmodus, full av adrenalin. En stor og sterk hund som virkelig mener det? Lett som en plett liksom. Sorry altså, men det tror jeg ikke dere hadde klart. En liten staff er en ting, men en diger illsint rottis som går inn for å skade ville selv min 100 kg pluss store muskelmann ha fått store problemer med.

Jeg håper jeg hadde klart å holdt roen, men jeg tviler. Jeg vil ikke ase opp en hund enda mer ved å påføre den masse smerte iallfall. Rulle meg sammen og forsøke å beskytte vitale organer i håp om at dyret gir seg når det ikke får noe motstand, og så bare ta det derfra. Men det er helt umulig å si hva som skjer når man er livredd og kanskje allerede har fått et bitt eller to.

Heldigvis skjer slikt så utrolig sjelden at det ikke er noe jeg bruker tid på å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg meg selv rett ville jeg blitt veldig stiv og redd og egentlig ute av stand til å gjøre så mye. Det er iallefall sånn jeg har reagert i de ekle situasjonene jeg har hatt med hunder (bl.a på besøk hos en som slapp ut schäferhannhunden sin uten å komme ut selv - en hund som på ingen måte syntes det var OK med fremmede på tunet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også sagt at jeg hadde slått og sparket tilbake. Men jeg har blitt angrepet før, og det er ikke lett når man får en 40 kg hund mot strupen. Hadde jeg vært alene, hadde jeg mest sannsynlig dødd. For det er faktisk ikke lett å manøvrere seg med en så stor hund som virkelig mener det over seg ... heldigvis hadde jeg noen i nærheten som kunne ta tak i halsbåndet på hunden, og hunden begynte å angripe den personen. Og da fikk jeg kastet en stol mot den, og løpt inn på et rom og lukket døren til den roet seg.

Mye som er enkelt å si, men ikke å gjøre i kampens hete ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har blitt bitt skikkelig og jeg kan love at selv om dere tror dere hadde klart å gjøre mye rart, så er det som regel ikke normalen, for folk som ikke er ruset. De fleste som blir bitt, da snakker vi reelt bitt, blir veldig slappe og mister mye kraft. Man siger litt sammen og håper at det snart går over. Det er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også helt sikker på hva jeg skulle gjøre den dagen jeg ble angrepet, helt til det virkelig skjedde. Jeg ble angrepet av en omplasseringshund jeg hadde hatt i 2 uker, den hadde vært så snill, det hadde ikke vært noe problemer. Så plutselig angrep den ut av det blå mens jeg spiste. Jeg ble så sjokkert og handlingslammet at jeg ikke klarte å gjøre annet enn å snu ryggen til etter den hadde glefset etter ansiktet mitt og bitt hull i hånda mi, da hoppet den opp på ryggen min og beit og beit, den tvang meg ned i knestående, og jeg klarte ikke gjøre annet enn å prøve å beskytte hodet mitt. Den sluttet ikke før eksen min reiv han av meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tro at et vanlig menneske skal kunne ta igjen mot en 40-kilos hund (eller mer) som går inn for å ta deg? Dere somtror det, vet dere hvor vondt det gjør å bli bitt? Vet dere hvor uhyggelig sterk en stor hund er, når den virkelig vil noe? For å ta opp en sånn kamp må du minst være kretsmester i bryting ! Selv har jeg aldri blitt direkte angrepet, men en del bitt har jeg fått og vet hvor svinaktig vondt det gjør.

Men likevel, jeg hadde nok sparket, slått og skreket alt jeg maktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å si hva man ville ha gjort da. Jeg ville også ha sagt at jeg hadde kjempet tilbake og prøvd på noen teknikker, men jeg har blitt angrep av hund før og reagerte ved å bare snu meg og gå sinnsykt fort med schäferbeistet hengende på meg. Hun slapp heldigvis til slutt, men jeg bare stod rett opp og ned og så en annen vei og ventet til hun slapp. Klarte ikke å tenke helt.

Jeg tror faktisk ikke dette er det dummeste. En normal hund (les; ikke gal eller "ødelagt" på en sånn måte at den faktisk Agriper for å "drepe", men med en relativt naturlig psyke) vil sannsynligvis nøle/stoppe angrepet, hvis man snur tvert, og går andre vegen, rolig (men jeg ville nok gått relativt raskt), og man har jo som regel et par sekunder mellom man skjønner at det kommer et angrep og den faktisk har bitt seg fask.. En del hunder ville kjempet værre tilbake hvis man tok opp kampen, og det finnes plenty av hunder som kunne slått meg i en kamp med min relativt beskjedne størrelse, hvis de virkelig mente det. Da tror jeg ikke det hjelper stort med slag og spark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...