Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli angrepet av hund


pippin

Recommended Posts

Jeg tenker ofte på dette når jeg leser om personer som blir angrepet av hunder. Hva ville jeg gjort hvis dette skjedde meg?

Hva ville dere gjort?

Her casen; Du går langs gaten, veldig lite folk rundtomkring. Rundt hjørnet kommer en aggresiv, og da mener jeg aggresiv! Schæfer/rottweiler/bullehund osv. En middels til stor rase. Løs og uten eier i nærhet, eventuelt en herreløs hund. Den går rett på deg med engang med hensikt å skade deg skikkelig. Du klarer ikke komme deg vekk fra situasjonen og må rett og slett "sloss" med hunden, eventuelt gjøre det du mener er best.

Hadde dette vært meg, og hunden hadde bykset mot meg og eventuelt fått tak i meg, så hadde jeg rett og slett gått løs på hunden. Ser jeg for meg ihvertfall, men jeg aner jo egentlig ikke. Men når jeg tenker på slike situasjoner så kjenner jeg at kroppen min mest sannsynlig hadde handlet i selvforsvar. Jeg hadde rett og slett driti i hva som skjedde med hunden. Jeg hadde gjort alt jeg kunne for å ta tak i hunden for å "passifisere den", det vil si holde den nede, rive i pels os, bare for å ha en sjangs. Slemt høres det jo ut, men jeg hadde tenkt mer på meg selv enn en skikkelig mannevond bkkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde reagert det samme uansett hvilken hund dt hadde vært, jeg. Enten det var en puddel, en labrador, en cocker spaniel eller en rottweiler. Jeg hadde banka bikkjedyret gult og blått. Da hadde den tenkt seg om to ganger neste gang den traff et ensomt kvinnfolk på gata.

Etdit: Forresten: Jeg hadde følt meg tryggere på en bullehund enn en puddel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde gitt det et sikkelig spark eller noe. Hadde nok gjort mitt beste for å få den unna, skremme eller 'passifisere' den. Jeg og Jatzy ble flydd på av en løs Boxer på tur en gang, hadde ikke annet valg enn å sparke til den der den hang i nakken på bikkja mi.. Den ble skremt og stakk sin vei, og har heldigvis ikke møtt en igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Om en hund hadde angrepet meg, uansett rase, hadde jeg gjort alt jeg kunne gjort for å få det helvetes dyret til å slutte. Og om hunden ikke hadde sluttet eller gått sin vei, hadde jeg ikke nølt med å banke hunden evt drepe den om det hadde vært nødvendig. Men da snakker vi dødsangrep a la "IM GONNA KILL YOU WOMAN".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde gitt det et sikkelig spark eller noe. Hadde nok gjort mitt beste for å få den unna, skremme eller 'passifisere' den. Jeg og Jatzy ble flydd på av en løs Boxer på tur en gang, hadde ikke annet valg enn å sparke til den der den hang i nakken på bikkja mi.. Den ble skremt og stakk sin vei, og har heldigvis ikke møtt en igjen.

Enig! Jeg måtte nesten sparke bort en bikkje en gang jeg også. Og en katt faktisk. Den skulle virkelig ta Blondie. Jeg hadde henne på armen fordi katten hadde kattunger og jeg ville ikke skremme de eller moren. Jeg bare gikk forbi og kattemamman prøvde å klatre opp etter meg for å komme opp til Blondie. Måtte dytte foten borti den også måtte jeg løpe min vei. Den fortsatte å løpe etter meg.

Men det var OT. Jeg hadde nok sparket den bort og tatt hardt tak i den ja, så jeg fikk den til å slutte. Lurer på om jeg hadde vært redd den rasen av hunder som hadde gjort det etter en slik hendelse. I dag er jeg verken redd det ene eller det andre av hunderaser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å si hva man ville ha gjort da. Jeg ville også ha sagt at jeg hadde kjempet tilbake og prøvd på noen teknikker, men jeg har blitt angrep av hund før og reagerte ved å bare snu meg og gå sinnsykt fort med schäferbeistet hengende på meg. Hun slapp heldigvis til slutt, men jeg bare stod rett opp og ned og så en annen vei og ventet til hun slapp. Klarte ikke å tenke helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min jobb som postbud tenker jeg ofte på dette, da jeg møter regelmessig løse hunder, og ikke alle like vennlig innstilte. Man kommer jo inn på teretoriet dems. Jeg ser alltid an hundene, og virker de aggressive, venter jeg i bilen til eier kommer , eller drar. Hvis en hund hadde plutselig kommet imot meg, hadde jeg prøvd å være helt passiv og rolig og oversett hunden, men hvis hunden angriper selv om, må man bare prøve å gjøre det man kan. Gå etter øynene feks. Slå, sparke, ja hva som helst.

Forhåpentligvis hører det til sjeldenheten at hunden angriper mennesker sånn helt ut av det blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, en ting er hva jeg skulle ønske jeg hadde gjort, en annen ting er hva jeg tror jeg faktisk hadde greid å gjøre.. Jeg hadde antagelig blitt så redd at jeg hadde blitt handlingslamma, og bare krøpet sammen til en ball. Men jeg håper selvfølgelig jeg hadde greid å sparke etter udyret for å forsvare meg.

Dette minner meg forresten om ei historie en kompis fortalte. En kar ute på tur med hunden sin, som ble angrepet av en annen hund som kom springende løs. Han sparka og slo og brølte til angriperen, ingenting hjalp. Ikke før han tok et realt balletak på bikja og vred rundt, da hylte den og sprang sin vei. Håper jeg husker det dersom jeg en gang skulle få bruk for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å si hva man ville ha gjort da. Jeg ville også ha sagt at jeg hadde kjempet tilbake og prøvd på noen teknikker, men jeg har blitt angrep av hund før og reagerte ved å bare snu meg og gå sinnsykt fort med schäferbeistet hengende på meg. Hun slapp heldigvis til slutt, men jeg bare stod rett opp og ned og så en annen vei og ventet til hun slapp. Klarte ikke å tenke helt.

Det kan godt være jeg hadde gjort noe helt annet. Men det er det jeg tenker nå ihvertfall. Spørs vell helt på situasjonen. Får du sett at hunden løper mot deg og skal til å angripe, så kanskje du forstår situasjonen bedre. Men om den bare kommer rundt et hjørnet helt brått på hadde jeg sikkert vært i sjokk.

Ble du redd for shäfere etter den hendelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt være jeg hadde gjort noe helt annet. Men det er det jeg tenker nå ihvertfall. Spørs vell helt på situasjonen. Får du sett at hunden løper mot deg og skal til å angripe, så kanskje du forstår situasjonen bedre. Men om den bare kommer rundt et hjørnet helt brått på hadde jeg sikkert vært i sjokk.

Ble du redd for shäfere etter den hendelsen?

Ble aldri redd schäfere, nei. Jeg tror faktisk jeg hadde reagert slik i andre situasjoner også. Det var nesten som en refleks, og venninnen min sa at jeg snudde på flekken og bare gikk raskt avgårde. Tror jeg hadde ligget mye dårligere an om jeg hadde prøvd å sloss med dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo vanskelig å si hva man ville gjort når man sitter trygt i sofaen. Jeg hadde ihvertfall prøvd å slått og sparket osv, men det er jo ikke bare bare når bikkja biter deg i armen og blodet strømmer, å bikkja rister og tar nye tak osv.

Husker jeg så en episode på Animal Planet om en gutt som gikk nedover gata, så kom det en hundeflokk som gikk til angrep. De hissa jo opp hverandre. Gutten meistet begge armene i angrepet, eller var det ene armen? Så ille var det. Må være helt forferdelig å oppleve no sånt! Vet ikke om jeg hadde klart å reagere i en slik situasjon da.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble faktisk bitt av en løshund en gang. Den sprang rett på meg og bet tak i armen min. Jeg fikk litt panikk og brølte, og prøvde å slå til den med den andre armen. Hjalp ikke før jeg fikk inn et velretta spark med foten, da slapp den. Kjøttsår med påfølgende stivkrampesprøyte..

Men en gang når jeg var og gikk tur med Timmi i nabolaget, traff vi på en chihuahua hann. Den er å se løs iblandt. Den kom på og ville hilse, og hunden min ville også hilse. Jaja, tenkte jeg, og lot dem hilse. Så gikk vi videre, og den ble igjen. Vi gikk i noen minutter og plutselig springer chihuahuaen på Timmi bakfra, og tar tak i nakken hans og rister og knurrer. Stakkars hunden min bare kryper sammen og blir helt passiv. Sparka den h******* bikkja i siden, jeg.. Den ble skikkelig arg da og sprang på ham igjen, og da løp jeg på den og veiva med armer og ropte. Da luska den andre veien igjen.. Liker ikke sånne småbikkjer helt etter det, jeg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt en aggressiv hund med ryggen til og fikk meg et godt bitt, var helt refleks etter hoppette hunder som venner har. Bråsnudde meg og bare stod rolig men den hoppet på meg og bet. Endte med at jeg snudde meg og la han i bakken og satte meg over.

Har også blitt hoppet på av en rotweiler hvor jeg fikk tak i han og bykset han i bakken og holdt han nede.

Jeg har vel lært meg å få tak i de uten å ta henda for mye i veien og få de i bakken. Bl. annet har jeg surret tau rundt snuten på en for at den ikke skulle bite. Hunden kom full fart løs og rett på oss. Man tager hva man haver.

Jeg har møtt på en del løse gærne hunder og nå går ting på refleks :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa ble angrepet av en elghund da han var søppelmann (eller renovatør som det vel heter nå til dags) Helt ut av det blå hang det plutselig en elghund fast i leggen hans. Pappa snudde seg, bøyde seg over bikkja og sa "fyyyy" med streng stemme. Bikkja slapp taket og etter det var de venner. Eieren kommenterte en gang at pappa var den eneste fremmede som kunne hilse på hunden hans. Fint at de hadde en slik hund løs da :blink: Pappa hadde fire dype hull etter tennene på hunden, så han bet hardt.

Jeg har ikke blitt angrepet personlig, men Ganzie ble angrepet helt uprovosert av en dobbertispe en gang. Det var et angrep for å drepe, hunden hadde tak i strupen på Ganzie og filleristet henne, og den eneste måten jeg fikk hunden til å slippe på var å sparke gjentatte ganger i buken på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Tulip tror jeg at jeg vet hva jeg ville gjort, men før jeg opplever det er det vanskelig å si. Jeg tror jeg hadde krøllet meg sammen og prøvd å ligge så stille som mulig og håpe at hunden ga seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig at noen mener de kunne jult opp - ja til og med drept - en rottweiler eller lignende i direkte angrepsmodus, full av adrenalin. En stor og sterk hund som virkelig mener det? Lett som en plett liksom. Sorry altså, men det tror jeg ikke dere hadde klart. En liten staff er en ting, men en diger illsint rottis som går inn for å skade ville selv min 100 kg pluss store muskelmann ha fått store problemer med.

Jeg håper jeg hadde klart å holdt roen, men jeg tviler. Jeg vil ikke ase opp en hund enda mer ved å påføre den masse smerte iallfall. Rulle meg sammen og forsøke å beskytte vitale organer i håp om at dyret gir seg når det ikke får noe motstand, og så bare ta det derfra. Men det er helt umulig å si hva som skjer når man er livredd og kanskje allerede har fått et bitt eller to.

Heldigvis skjer slikt så utrolig sjelden at det ikke er noe jeg bruker tid på å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg meg selv rett ville jeg blitt veldig stiv og redd og egentlig ute av stand til å gjøre så mye. Det er iallefall sånn jeg har reagert i de ekle situasjonene jeg har hatt med hunder (bl.a på besøk hos en som slapp ut schäferhannhunden sin uten å komme ut selv - en hund som på ingen måte syntes det var OK med fremmede på tunet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også sagt at jeg hadde slått og sparket tilbake. Men jeg har blitt angrepet før, og det er ikke lett når man får en 40 kg hund mot strupen. Hadde jeg vært alene, hadde jeg mest sannsynlig dødd. For det er faktisk ikke lett å manøvrere seg med en så stor hund som virkelig mener det over seg ... heldigvis hadde jeg noen i nærheten som kunne ta tak i halsbåndet på hunden, og hunden begynte å angripe den personen. Og da fikk jeg kastet en stol mot den, og løpt inn på et rom og lukket døren til den roet seg.

Mye som er enkelt å si, men ikke å gjøre i kampens hete ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har blitt bitt skikkelig og jeg kan love at selv om dere tror dere hadde klart å gjøre mye rart, så er det som regel ikke normalen, for folk som ikke er ruset. De fleste som blir bitt, da snakker vi reelt bitt, blir veldig slappe og mister mye kraft. Man siger litt sammen og håper at det snart går over. Det er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også helt sikker på hva jeg skulle gjøre den dagen jeg ble angrepet, helt til det virkelig skjedde. Jeg ble angrepet av en omplasseringshund jeg hadde hatt i 2 uker, den hadde vært så snill, det hadde ikke vært noe problemer. Så plutselig angrep den ut av det blå mens jeg spiste. Jeg ble så sjokkert og handlingslammet at jeg ikke klarte å gjøre annet enn å snu ryggen til etter den hadde glefset etter ansiktet mitt og bitt hull i hånda mi, da hoppet den opp på ryggen min og beit og beit, den tvang meg ned i knestående, og jeg klarte ikke gjøre annet enn å prøve å beskytte hodet mitt. Den sluttet ikke før eksen min reiv han av meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tro at et vanlig menneske skal kunne ta igjen mot en 40-kilos hund (eller mer) som går inn for å ta deg? Dere somtror det, vet dere hvor vondt det gjør å bli bitt? Vet dere hvor uhyggelig sterk en stor hund er, når den virkelig vil noe? For å ta opp en sånn kamp må du minst være kretsmester i bryting ! Selv har jeg aldri blitt direkte angrepet, men en del bitt har jeg fått og vet hvor svinaktig vondt det gjør.

Men likevel, jeg hadde nok sparket, slått og skreket alt jeg maktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lett å si hva man ville ha gjort da. Jeg ville også ha sagt at jeg hadde kjempet tilbake og prøvd på noen teknikker, men jeg har blitt angrep av hund før og reagerte ved å bare snu meg og gå sinnsykt fort med schäferbeistet hengende på meg. Hun slapp heldigvis til slutt, men jeg bare stod rett opp og ned og så en annen vei og ventet til hun slapp. Klarte ikke å tenke helt.

Jeg tror faktisk ikke dette er det dummeste. En normal hund (les; ikke gal eller "ødelagt" på en sånn måte at den faktisk Agriper for å "drepe", men med en relativt naturlig psyke) vil sannsynligvis nøle/stoppe angrepet, hvis man snur tvert, og går andre vegen, rolig (men jeg ville nok gått relativt raskt), og man har jo som regel et par sekunder mellom man skjønner at det kommer et angrep og den faktisk har bitt seg fask.. En del hunder ville kjempet værre tilbake hvis man tok opp kampen, og det finnes plenty av hunder som kunne slått meg i en kamp med min relativt beskjedne størrelse, hvis de virkelig mente det. Da tror jeg ikke det hjelper stort med slag og spark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...