Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefabrikker


Karina&Chica

Recommended Posts

I denne spesialepisoden av Dog Whisperer(Cesar Milan), handler det om valpefabrikker, såkalte puppy mills. Jeg visste om dette fenomenet, men var ikke klar over at det var så ille forhold for hundene. Det var helt hjerteskjærende å se på :icon_cry:

Hva får folk til å gjøre sånt? Jeg forstår jo at det handler om penger, men har de ingen samvittighet disse folka...? :icon_confused:

Ville uansette legge den ut her, så folk blir bevisst hva det faktisk dreier seg om. Såvidt jeg vet, finnes det ikke valpefabrikker i Norge? I såfall er det en sak jeg ville ha kjempet for!

Inside puppy mills

Trykk på episoden kalt inside puppy mill for å se. Heldigvis går det bra for noen av disse hundene:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvor mange hunder må man ha for at det skal defineres som "valpefabrikk"? Jeg vet nemlig om mange oppdrettere i Norge av raser i alle størrelser som driver valpeproduksjon. Valpeproduksjon er etter min mening, da man parer ei tispe fordi man kan, ikke fordi man har et mål annet enn å få noen skattefrie kroner. Da spiller det egentlig ingen rolle for meg om oppdretteren har 2, 10, eller 50 bikkjer. Det er like umoralsk og ødeleggende for markedet generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Finnes sikkert lignende tilfeller noen steder i Norge... tror det blir for naivt å tro at Norge er så mye bedre enn alle andre land.

Det vil aldri på noen som helst måte være mulig å sammenligne puppy mills i land som USA med oppdrett i Norge. Jovisst finnes det hundehold i Norge som er under enhver kritikk - men det finnes ikke og kommer aldri til å finnes puppy mills ala det man ser i USA og i andre land.

Grunnen til at dette ikke forekommer i Norge, Sverige, Danmark og Finland er at det i disse landene er forbudt ved lov å selge valper/hunder kattunger/katter i dyrebutikker. Norge var det første landet i verden som innførte forbud mot salg av hund og katt fra dyrebutikker. Jeg tror loven kom i 1972 og det var dyrevernmessige årsaker til forbudet.

Før den tid var det helt vanlig at folk som fikk valper leverte valpene til dyrebutikken for salg.

I USA og mange andre land i verden så er salg av hund og katt fra dyrebutikker vanlig, ergo så trenger man produsenter (puppy mills), ofte går salget via grossister, også kalt "brokers" til detaljhandelen.

Dyrevernentusiaster i USA har i mange mange mange år kjempet en innbitt kamp for å få endret loven slik at det blir forbudt å selge hunder og katter fra dyrebutikker - men da må de faktisk endre grunnloven og det å nevne endring og grunnloven i samme setning i USA er omtrent som å banne i kirka. "The Constitution" er hellig og den tuller man ikke med, og i den står det at man i USA kan tjene penger på akkurat det man vil tjene penger på og ingen kan hindre deg (eller noe sånt).

Så nei - det er ikke naivt å tro at puppy mills ikke eksisterer i Norge, det er heller ikke naivt å tro at Norge er så mye bedre enn alle andre - for vi er det. Sammen med de øvrige Nordiske landene er vi faktisk best i klassen på dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg tror ikke at man har puppymills som er like store som i USA og fungerer på samme måten.

MEN jeg tror at det er oppdrettere i Norge som avler kun for pengenes skyld, som ikke bryr seg stort om hundenes velvære eller helse, og har hunder som lever store deles av livet sitt i trange bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant nettopp ut at ei tispe på 5 år har hatt 8 kull!

Hva kaller man det? Og ja, hun er norsk!

Og tispa hun bor sammen med er 6 år og går nå med sitt 6 kull!

Det skjer mer i dette landet en man skulle tro!

Og eneste grunnen til at folk kan holde på slik er fordi ingen sier i fra!

Vel, jeg er ferdig med å holde tett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Fant nettopp ut at ei tispe på 5 år har hatt 8 kull!

Hva kaller man det? Og ja, hun er norsk!

Og tispa hun bor sammen med er 6 år og går nå med sitt 6 kull!

Det skjer mer i dette landet en man skulle tro!

Og eneste grunnen til at folk kan holde på slik er fordi ingen sier i fra!

Vel, jeg er ferdig med å holde tett!

Så lenge det er uregistrerte valper eller blandingskull, så er det faktisk ingenting som hindrer eier å ha ørten kull på hundene sine. Så jeg vet ikke helt hva du mener med at du er ferdig med å holde tett? Hvem skal du si det til, eierne? At de er umoralske og utnytter hunden sin. Det bryr de seg sikkert mye om..

Problemet er ikke at ingen sier i fra, men at vi har et lovverk som i svært liten grad begrenser eiers rettigheter til å gjøre som de ønsker med sine eiendeler (dyr er juridisk definert som eiendeler) så lenge det ikke er i strid med norsk dyrevelferdslov.

Dyrevelferdsloven kapittel II:

§ 25. Avl

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,

b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om avl av dyr i strid med prinsippene i denne bestemmelsen.

Klippet fra lovdata.no

Punkt c) kan kanskje med tvil brukes, men det er så uklart definert at jeg tror ikke det hadde holdt i en rettsinnstans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener denne skal duge til å stoppe slike..

§ 23. Dyrs levemiljø

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes sikkert lignende tilfeller noen steder i Norge... tror det blir for naivt å tro at Norge er så mye bedre enn alle andre land.

Jeg tror da ikke at Norge er et så mye bedre land enn alle andre land :) Men jeg har aldri hørt eller lest om tilfeller som viser forhold som vi ser i denne videoen her i Norge. Det har aldri vært lignende saker i media, som jeg kan huske..

Klart, å ha 8 kull på en tispe er jo ikke bra, men hvordan forhold denne tispen og valpene lever under, er det som er mest bekymringsfullt med puppy mills. Det blir jo som med pelsoppdrett, der rovdyrene må sitte i trange bur hele livet.. Det er dyreplageri! Finnes det oppdrett i Norge, som lar hundene sine leve i slike forhold?

Det vil aldri på noen som helst måte være mulig å sammenligne puppy mills i land som USA med oppdrett i Norge. Jovisst finnes det hundehold i Norge som er under enhver kritikk - men det finnes ikke og kommer aldri til å finnes puppy mills ala det man ser i USA og i andre land.

Grunnen til at dette ikke forekommer i Norge, Sverige, Danmark og Finland er at det i disse landene er forbudt ved lov å selge valper/hunder kattunger/katter i dyrebutikker. Norge var det første landet i verden som innførte forbud mot salg av hund og katt fra dyrebutikker. Jeg tror loven kom i 1972 og det var dyrevernmessige årsaker til forbudet.

Før den tid var det helt vanlig at folk som fikk valper leverte valpene til dyrebutikken for salg.

I USA og mange andre land i verden så er salg av hund og katt fra dyrebutikker vanlig, ergo så trenger man produsenter (puppy mills), ofte går salget via grossister, også kalt "brokers" til detaljhandelen.

Dyrevernentusiaster i USA har i mange mange mange år kjempet en innbitt kamp for å få endret loven slik at det blir forbudt å selge hunder og katter fra dyrebutikker - men da må de faktisk endre grunnloven og det å nevne endring og grunnloven i samme setning i USA er omtrent som å banne i kirka. "The Constitution" er hellig og den tuller man ikke med, og i den står det at man i USA kan tjene penger på akkurat det man vil tjene penger på og ingen kan hindre deg (eller noe sånt).

Så nei - det er ikke naivt å tro at puppy mills ikke eksisterer i Norge, det er heller ikke naivt å tro at Norge er så mye bedre enn alle andre - for vi er det. Sammen med de øvrige Nordiske landene er vi faktisk best i klassen på dyrevelferd.

Takk for svar! Det var dette jeg håpet å lese :) ..selvom kritikkverdige forhold ved oppdrett i Norge absolutt ikke er bra! Men desverre vil det alltid være folk som utnytter dyr for pengers skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart, å ha 8 kull på en tispe er jo ikke bra, men hvordan forhold denne tispen og valpene lever under, er det som er mest bekymringsfullt med puppy mills. Det blir jo som med pelsoppdrett, der rovdyrene må sitte i trange bur hele livet.. Det er dyreplageri! Finnes det oppdrett i Norge, som lar hundene sine leve i slike forhold?

Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan si fra til NKK, de kan nekte henne å registrere valper.

Okay, hun vil nok ikke stoppe å avle, men det vil få konsekvenser for hennes "seriøse" avl!

Jeg kan melde fra til mattilsynet, da jeg vet at hundene alltid er i bur, har fått 8 kull på 8 løpetider osv.

Jeg kan advare fraråde å kjøpe valp/ hund fra henne.

Hun har også avlet på en tispe som har en stor prosentandel av avkommene sine avlivet pga gemytt. Tispen har et gemyttrelatert problem selv også.

Jeg kan gjøre alt jeg kan for å få en slutt på det!

Menes det seriøst at man skal gi opp og ikke bry seg fordi det ikke er sikkert at man når igjennom på første forsøk??

Det understreker jo bare det jeg sier om at dette pågår fordi ingen sier i fra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jo i såfall det like forferdelig.. Er det noen artikler eller lignende som referer til dette? Er det noe som blir gjort for å bekjempe det her i landet?

Det blir ikke gjort noe spesielt nei. Mattilsynet virker lite interessert med mindre de får massivt påtrykk og NKK gidder ihvertfall ikke blande seg før de får servert det på sølvfat av Mattilsynet.

Her er noen saker med oppdrettere:

50 hunder i bolighus

13 hunder bor på hunderom inne uten å luftes

25 hunder i bolighus

Denne dama så jeg på NKK-utstilling i 2009 (tror jeg) med hund i armene (hun fikk fem års hundeforbud såvidt jeg vet, men hun har ikke lært et kvekk og var/er en av Stokmans kumpaner):

34 hunder vasset i avføring

Så tilgi meg om jeg ikke har den store tiltroen til det norske systemet - dyrebutikker eller ei. Nå som bur har blitt på moten blir det ikke akkurat færre av oppdretterne som stabler bikkjer i høyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan si fra til NKK, de kan nekte henne å registrere valper.

Okay, hun vil nok ikke stoppe å avle, men det vil få konsekvenser for hennes "seriøse" avl!

Jeg kan melde fra til mattilsynet, da jeg vet at hundene alltid er i bur, har fått 8 kull på 8 løpetider osv.

Jeg kan advare fraråde å kjøpe valp/ hund fra henne.

Hun har også avlet på en tispe som har en stor prosentandel av avkommene sine avlivet pga gemytt. Tispen har et gemyttrelatert problem selv også.

Jeg kan gjøre alt jeg kan for å få en slutt på det!

Menes det seriøst at man skal gi opp og ikke bry seg fordi det ikke er sikkert at man når igjennom på første forsøk??

Det understreker jo bare det jeg sier om at dette pågår fordi ingen sier i fra!

Å si i fra til NKK hjelper ikke stort, sett i perspektiv. Og hva kan man egentlig gjøre?

Kjenner til en sak om labradorer, som egentlig er rimelig kjent for en del hundefolk i Norge. Det er en simpel sak å finne ut hvem det er som driver med det også, da det er én selger som bestandig, ja året rundt, har labradorvalper til salgs på finn.no. Man har ikke et normalt oppdrett når man har valper året rundt på finn.no. Aktivitetsnekt eller registreringsnekt har vært iverksatt av NKK, men effekten har vært minimal. Familiemedlemmer har heller blitt satt opp som registrerende oppdrettere, og de har ellers benyttet seg av Norske Hunders Landsforening som registreringssted. Dermed kan de jo selge valper med papirer, uten at man egentlig kan si noe på det faktum.

Hundefolk vet av dette. Men siden labradoren er en hunderase folk flest, ikke hundefolk nødvendigvis, kjenner til så er det nok en slik salgseffekt som fører til valpefabrikken. Finn.no-shoppere på utkikk etter familiehund til unga skriver søkeord "labrador" - og opp kommer en oslonær kennel med valper. Papirer har man hørt skal være bra, og valpen kan kjøres til gardermoen - ja da er det jo ekstra flott, kjøp!

Hva gjør man med slike tilfeller? Ikke lider hundene per definisjon, de har nok husly, mat og vann. Men noe etisk oppdrett er det ikke. Labradorens enkle og stødige sinn er simpelt å utnytte, de blir generelt fine hunder uansett hvordan man parrer på kryss og tvers, eller lar de vokse opp. At det er mye HD får man ikke vite, siden hundene uansett blir familehunder og ikke er registrert i NKK - at de ikke ser ut som labradorer er heller ikke så relevant siden de uansett er familiehunder og ikke registrert.... At det er mye allergi, eksem og andre plager blir kun tall i hundeforsikringsstatistikkene, og gjør livet dyrere for andre labradoreiere.

Det er summa summarium ikke noe som stopper slike valpefabrikker sett i norsk perspektiv. Avlsdyrene sitter i det minste ikke inne i bur døgnet rundt, men jeg veit ikke om en 30kvm kjeller er så veldig mye bedre. Trist er det iallefall. Det eneste man kan gjøre er å holde opplysning, men det blir fort ansett som drittkasting. Hundemiljøet er jo litt sansibelt og blir slik sett en fiende for hundenes egne velmenne. Den kennelen skulle vært uthengt på norsk riskdekkende tv hadde det vært opp til meg, men det finnes ingen lover eller regler som er brutt. Kun de etiske og moralske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hunder må man ha for at det skal defineres som "valpefabrikk"? Jeg vet nemlig om mange oppdrettere i Norge av raser i alle størrelser som driver valpeproduksjon. Valpeproduksjon er etter min mening, da man parer ei tispe fordi man kan, ikke fordi man har et mål annet enn å få noen skattefrie kroner.

Enig i det der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si i fra til NKK hjelper ikke stort, sett i perspektiv. Og hva kan man egentlig gjøre?

Kjenner til en sak om labradorer, som egentlig er rimelig kjent for en del hundefolk i Norge. Det er en simpel sak å finne ut hvem det er som driver med det også, da det er én selger som bestandig, ja året rundt, har labradorvalper til salgs på finn.no. Man har ikke et normalt oppdrett når man har valper året rundt på finn.no. Aktivitetsnekt eller registreringsnekt har vært iverksatt av NKK, men effekten har vært minimal. Familiemedlemmer har heller blitt satt opp som registrerende oppdrettere, og de har ellers benyttet seg av Norske Hunders Landsforening som registreringssted. Dermed kan de jo selge valper med papirer, uten at man egentlig kan si noe på det faktum.

Hundefolk vet av dette. Men siden labradoren er en hunderase folk flest, ikke hundefolk nødvendigvis, kjenner til så er det nok en slik salgseffekt som fører til valpefabrikken. Finn.no-shoppere på utkikk etter familiehund til unga skriver søkeord "labrador" - og opp kommer en oslonær kennel med valper. Papirer har man hørt skal være bra, og valpen kan kjøres til gardermoen - ja da er det jo ekstra flott, kjøp!

Hva gjør man med slike tilfeller? Ikke lider hundene per definisjon, de har nok husly, mat og vann. Men noe etisk oppdrett er det ikke. Labradorens enkle og stødige sinn er simpelt å utnytte, de blir generelt fine hunder uansett hvordan man parrer på kryss og tvers, eller lar de vokse opp. At det er mye HD får man ikke vite, siden hundene uansett blir familehunder og ikke er registrert i NKK - at de ikke ser ut som labradorer er heller ikke så relevant siden de uansett er familiehunder og ikke registrert.... At det er mye allergi, eksem og andre plager blir kun tall i hundeforsikringsstatistikkene, og gjør livet dyrere for andre labradoreiere.

Det er summa summarium ikke noe som stopper slike valpefabrikker sett i norsk perspektiv. Avlsdyrene sitter i det minste ikke inne i bur døgnet rundt, men jeg veit ikke om en 30kvm kjeller er så veldig mye bedre. Trist er det iallefall. Det eneste man kan gjøre er å holde opplysning, men det blir fort ansett som drittkasting. Hundemiljøet er jo litt sansibelt og blir slik sett en fiende for hundenes egne velmenne. Den kennelen skulle vært uthengt på norsk riskdekkende tv hadde det vært opp til meg, men det finnes ingen lover eller regler som er brutt. Kun de etiske og moralske.

Dessverre har du alt for rett i det du skriver her, og disse du omtaler er heller ikke de eneste. Damen fra Finnskogen drev oppdrett i sin morsnavn i mange mange år etter at briardklubben hadde ekskludert henne fra klubben. Heldigvis tror jeg ikke det er veldig mange som driver slik, men en er vel i grunnen en for mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke gjort noe spesielt nei. Mattilsynet virker lite interessert med mindre de får massivt påtrykk og NKK gidder ihvertfall ikke blande seg før de får servert det på sølvfat av Mattilsynet.

Her er noen saker med oppdrettere:

50 hunder i bolighus

13 hunder bor på hunderom inne uten å luftes

25 hunder i bolighus

Denne dama så jeg på NKK-utstilling i 2009 (tror jeg) med hund i armene (hun fikk fem års hundeforbud såvidt jeg vet, men hun har ikke lært et kvekk og var/er en av Stokmans kumpaner):

34 hunder vasset i avføring

Så tilgi meg om jeg ikke har den store tiltroen til det norske systemet - dyrebutikker eller ei. Nå som bur har blitt på moten blir det ikke akkurat færre av oppdretterne som stabler bikkjer i høyden.

Nå synes jeg ikke disse artiklene uttrykker at dette handler om såkalt valpefabrikk, som var det jeg lurte på.. Men ja, det er helt forferdelig dyreplageri disse tilfellene. Og det burde vært mye strengere regler om hundehold og hundeoppdrett i den forstand at tilfeller som dette blir slått hardt ned på.. Man burde gjort noe mer enn å gi en advarsel eller ta hundene bort fra disse menneskene, de burde jo ikke hatt hund.. de burde blitt navngitt, slik at folk ble advart fra å kjøpe fra dem! Hvis ingen kjøper, vil det ikke lønne seg å drive oppdrettet.. Ja takk til dyrevern i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg ikke disse artiklene uttrykker at dette handler om såkalt valpefabrikk, som var det jeg lurte på..

Spørsmålet du stilte var:

Klart, å ha 8 kull på en tispe er jo ikke bra, men hvordan forhold denne tispen og valpene lever under, er det som er mest bekymringsfullt med puppy mills. Det blir jo som med pelsoppdrett, der rovdyrene må sitte i trange bur hele livet.. Det er dyreplageri! Finnes det oppdrett i Norge, som lar hundene sine leve i slike forhold?

Og svaret er ja. Det finnes oppdrettere i Norge som holder hunder "i hauger" enten stablet i bur eller stuet sammen i flokker, og tjener penger på å selge valper. De produserer naturligvis ikke like mange som en puppymill i USA (det er jo fysiske grenser for hvor mange hunder man klarer å stappe i et bolighus fremfor en lagerbygning), men forholdene er ikke noe bedre selv om antallet er lavere.

Fellesnevneren er at hundene "oppbevares mellom bruk" og den typen oppdretter finnes det flust av, men majoriteten får nok mat og vann og forholdsvis rene oppholdssteder ihvertfall (i motsetning til i sakene jeg linket til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet du stilte var:

Og svaret er ja. Det finnes oppdrettere i Norge som holder hunder "i hauger" enten stablet i bur eller stuet sammen i flokker, og tjener penger på å selge valper. De produserer naturligvis ikke like mange som en puppymill i USA (det er jo fysiske grenser for hvor mange hunder man klarer å stappe i et bolighus fremfor en lagerbygning), men forholdene er ikke noe bedre selv om antallet er lavere.

Fellesnevneren er at hundene "oppbevares mellom bruk" og den typen oppdretter finnes det flust av, men majoriteten får nok mat og vann og forholdsvis rene oppholdssteder ihvertfall (i motsetning til i sakene jeg linket til).

Ja, beklager, jeg stilte jo det spørsmålet.. Jeg tenkte egentlig på spørsmålet i første tråden, og glemte at jeg hadde moderert det litt:) Og nei, jeg har heller aldri ment at forholdene ikke er noe bedre selv om antallet er lavere på stedet hvor hundene befinner seg. Det er jo ikke det som er poenget, men forholdene de lever under.. Og der er vi jo enige om at det er helt forferdelig!

Men det jeg egentlig tenkte, men som ikke kom godt nok frem, er at jeg synes puppy mills skiller seg ut fra noen av disse artiklene..

Hundene på puppy mills er kun til bruk for avl, og tispene sitter hele livet i trange bur(mange av dem går på gitter) uten mulighet for å kjøle seg ned/bli oppvarmet, uten mulighet for turer, mosjon og stimulering. Hundene blir fysisk og psykisk syke, og noen blir fysisk mishandlet. Dette er så ekstrem mishandling av hunder, jeg synes det når toppen av all dyreplageri - og til stor forskjell fra sakene i Norge, er dette lovlig i USA og det finnes i stort omfang over hele landet. Ja, sakene i Norge angående hunder er alvorlig dyreplageri, men når de det ekstreme - får de aldri stimulering, blir de brukt KUN som en forbruksvare..? Og det kommer jo ikke nødvendigvis fram i en artikkel..

Men når vi bare tenker oss om, så er ikke Norge noe bedre, for vi har jo slike forhold her, men bare på andre dyr: pelsoppdrett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Norge er det tillatt med pelsdyroppdrett som kan drives på omtrnet samme måte som puppyfarms/mills i USA (og sikkert andre steder).

Men er det egentlig ulovlig å holde hunder på tilnærmet samme måte?

Altså - hvis de fikk mat, vann, og alt det de trengte på sånn måte. Det er jo ikke ulovlig å ikke gå på tur med en hund? Det er heller ikke ulovlig å droppe miljøtrening, "hjernearbeid", dressur eller oppdragelse? Å ha hundene i kennelbygg (regler finnes for størrelse, såklart) er heller ikke ulovlig på noen måte.

Det var også bare her nylig at det kom regler i Sverige for krav om at hunder som

bor/lever i hundegårder faktisk også har rett til å være utenfor denne i løpet av et døgn.

Det var sammen med de berømmelige "burbruk" reglene. Vi har vel strengt tatt ikke noe av det her (ennå)?

Det er ikke ulovlig å ha hunder kun for å avle på dem - tjene penger. På lik linje man har sau, gris, etc. Loven tilsier ikke at man samtidig må "elske" dem, kose eller ha noe av det vi her synes er et "naturlig" forhold til en hund.¨

Så med loven i hånd kan man ha kennelbygg, tilnærmet hvor mange hunder man vil, avle som man vil selge valper KUN med tanke på fortjeneste.

Hundene har ingen rett eller krav til verken trening, kos, klapp eller klem. Og holder man seg innefor de fastsatte regler vil det nok være bortimot umulig å kunne nekte noen å ha en valpefabrikk her i Norge. (Dog ville det være vanskelig da de fleste kjøperne er såpass "oppegående" at de neppe hadde kjøpt fra et slikt sted, da..)

Ergo vil informasjon til potensielle kjøpere være "A til Å" i en slik sak. Og det jobbes MASSEVIS i USA med å informere om at man måååå kjøpe valp direkte fra oppdrettere - ikke via dyreforretninger eller steder man tror samarbeider med valpefabrikker.

Det funker litt, men langt ifra tilstrekkelig. Men "vi" har jo folk som kjøper syke smuglervalper nærmest på en mørk parkeringsplass vi også..

"Tilfeldigvis" fant man renrasede valper til en 3-del av prisen, "today only" liksom..

Så vi forbrukere er ikke så flinke alltid vi heller...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...