Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund?


Ejo

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har over en god stund na tenkt pa a skaffe meg en hund. Jeg har sett litt rundt pa internet a synes at en Basenji ser ut som en veldig fin og bra hund. Men jeg vet veldig lite om hunder generelt, og hvilke hunder som passer forkjellige personer. Derfor valgte jeg a finne et hundeforum for a fa rad fra hundeeiere.

Selv er jeg en ganske aktiv ungdom som jogger en gang om dagen og ser for det meste etter en hund som er aktiv, men ogsa kan ligge rolig og vere en hund som man bare sitter og koser seg med. Sa hadde vert hyggelig med noen tips fra dere.

-Ejo

Skrevet

Hei :)

Det er litt vanskelig å anbefale raser utifra det lille du skriver. Ønsker du en hund du kan ha løs på tur (jaktinnstinkt/ikke jaktinnstinkt)? En hund det er lett å lære ting? Du skriver at du liker utseendet til basenji, men er langhårede, litt større hunder utelukket f.ks? Nå fikk jeg det litt travelt her, må på jobb, men poenget er at det er mange ting du må ta hensyn til, tenk over hvilke kvaliteter du ønsker i en hund.

Er mange med basenji her inne, så jeg skal ikke uttale meg noe om den rasen, sikkert andre som vil komme med innspill der (for å lokke dem hit burde "jobbe" inn basenji i overskriften din)

Skrevet

Hvis du ikke kan så mye om hund så ville jeg tro at en basenji kan være en litt vanskelig førstegangs hund.

De kan være litt vanskelig å trene og som første hund er det veldig greit å ha en god "lærehund", vanskelig å anbefale deg en når du ikke skriver om du vil ha stor eller liten hund. Men hvis jeg tar utgangspunkt i at du liker utseendet på basenjien så kanskje en labrador eller en jakt golden.

Skrevet

BAsenji er en fantastisk hunderase, men de krever sitt!

Jeg er så heldig at jeg har fått en meget lærevillig basenji som har lært masse rart, MEN som alle andre basenji så gjør han det når han vil!

Han er sjelden helt rolig inne, alltid noe å snuse på, titte ut vinduet osv. Sover dog hele natta og er jo grei sånnsett.

For at MIN skal være fornøyd må han springe løs en time om dagen pluss tur i bånd. Og det å ha en basenji løs er ikke bare bare. Nå kommer min ofte på inkalling, men ikke alltid og vet om mange som stort sett ikke gjør det. Så langline er absolutt et must!

Utover det er de noen skikkelige klovner, finner alltid på noe rart og lærer ting utrolig fort.

Min klarer f.eks å få opp burdører innenifra og slipper den andre hunden ut ved å åpne glidlåsen på buret hennes.

Han klatrer over valpegrinder og har klart å ødelegge låsen på trappegrinda så han kan gå ned som han vil. Altså, veldig smart! :)

Kjøkkenbenken er absolutt ikke trygg, han spretter opp som bare det :) Morsom, men krevende rase :)

Skrevet

Ønsker du seg en hund som:

- Bestemmer selv når den vil komme på innkalling

- Lærer superkjapt, når den vil

- Plutselig kan finne på å sprette opp på bord eller benker, selv om du har gjort det klinkende klart at det ikke er lov.

- Kan finne på å dra på elg/rådyr/hare/kattejakt

- Kan være ordentlig gretten når den er trøtt

- Ikke nødvendigvis syns andre hunder er noen god ide

- Ikke nødvendigvis syns andre folk er noen god ide

- Ikke virker når det regner

- Fryser kattunger på seg om vintern

- Elsker sol og varme

- Har uendelige mender med energi, spesielt når det er sol, og alltid finner en måte å få ut energien på

- Ikke bjeffer, men har uendelig mange andre lyder istedenfor, og kan lage ufattelig mange ulyder i høyt volum

- Har masse humor

- Elsker å ligge inntil eller på fanget

- Har verdens søteste bekymringsrynker

- Finner på utrolig mye morsomt

- Lettstelt pels

Så er det godt mulig basenjien er rasen for deg. :ahappy:

Skrevet

Hvis du ikke kan så mye om hund så ville jeg tro at en basenji kan være en litt vanskelig førstegangs hund.

De kan være litt vanskelig å trene og som første hund er det veldig greit å ha en god "lærehund", vanskelig å anbefale deg en når du ikke skriver om du vil ha stor eller liten hund. Men hvis jeg tar utgangspunkt i at du liker utseendet på basenjien så kanskje en labrador eller en jakt golden.

Jeg er egentlig ganske uenig i dette. Nå har ikke jeg basenji, men shiba, som vel er omtrent like snål. Jeg regner nemlig med at de som kjøper seg shiba eller basenji ikke gjør det fordi de har lyst på en hund for å "trene" den så innmari, men fordi de har lyst på en kompis som egentlig ikke er så avhengig av eieren sin. Jeg trener masse med min eldste, med det resultat at jeg både ler og griner. :P En labrador er liksom den perfekte familiehunden, men de trenger også aktivisering, og en jaktgolden har MYE motor og er definitivt ikke noe for de som ikke har ambisjoner om å konkurrere med hunden sin.

Min eldste shiba har vært en fantastisk læremester. Jeg har aldri behøvd å trene henne på å være aleine hjemme, gå pent i bånd, oppføre seg pent, osv osv. Hun bare er der, liksom. Jeg trur at de lykkeligste urhundeierne er de som ikke forventer seg noen ting av hundene sine, for da blir alt det positive som skjer en enormt bonus. :wub:

Skrevet

Jeg er egentlig ganske uenig i dette. Nå har ikke jeg basenji, men shiba, som vel er omtrent like snål. Jeg regner nemlig med at de som kjøper seg shiba eller basenji ikke gjør det fordi de har lyst på en hund for å "trene" den så innmari, men fordi de har lyst på en kompis som egentlig ikke er så avhengig av eieren sin. Jeg trener masse med min eldste, med det resultat at jeg både ler og griner. :P En labrador er liksom den perfekte familiehunden, men de trenger også aktivisering, og en jaktgolden har MYE motor og er definitivt ikke noe for de som ikke har ambisjoner om å konkurrere med hunden sin.

Min eldste shiba har vært en fantastisk læremester. Jeg har aldri behøvd å trene henne på å være aleine hjemme, gå pent i bånd, oppføre seg pent, osv osv. Hun bare er der, liksom. Jeg trur at de lykkeligste urhundeierne er de som ikke forventer seg noen ting av hundene sine, for da blir alt det positive som skjer en enormt bonus. :wub:

ENIG! :thumbs:

Skrevet

Nja.. jeg ville ikke dra likheten mellom shiba og basenji for langt. Begge regnes som urhunder siden begge raser er noen av de eldste som finnes, og begge er spisshunder (det er mye av urhund-begrepet det - at rasene er steingamle). De har en rekke likheter men man skal ikke glemme alle forskjellene pga deres svært ulike bakgrunn. Shibaen er hakket mer domestisert enn basenjien og har vært i "menneske-eie" og "menneske-bruk" i mange hundre år mens basenjien gjorde ikke sitt inntog som tamhund før etter annen verdenskrig. (Og NB! Det er ikke gitt at en basenji har lett for å være alene! De fleste må trenes til det og noen kan aldri være helt alene hjemme uten å bli redde.)

Jeg vet at noen betegner basenjien som så "enkel", men har da ofte ikke hatt basenji selv (jeg var basenji-eier til 24/1 2011 kl 9:42 eller noe sånt, da måtte jeg si farvel til min lille basenji, en kjær kjær følgesvenn gjennom 12 år så jeg føler meg veldig berettiget til å uttale meg om basenji). Og enkelhet kommer nok an på øynene som ser, hva man selv synes er enkelt hundehold er jo svært individuelt.

Det står mye fornuftig om basenjien ovenfor. En ting som ikke er nevnt (såvidt jeg kunne se) er tendensen til hunde-aggresjon (og det er en genetisk greie - ikke noen selvfølge at man kan trene bort det nei).

Basenjien kan sikkert være med på joggeturer - forutsatt fint vær - dårlig vær og det er en kamp mellom viljer å få den ut overhodet (og basenjien har masse masse vilje), dårlig vær og det er antagelig det beste for alle parter å ta den joggeturen alene. Basenjien er ikke vanntett, hårlaget er kort og omtrent fettfritt så vann trenger rett inn til skinnet på den (og derfor forstår man bedre at 5 grader, regn og vind får en liten basenji til å fryse spent ihjel, men pelskvaliteten innebærer også at basenjien er svært lettstelt og den lukter aldri vondt).

SandyEyeCandy sier en svært svært fornuftig ting: har man ingen forventninger så er en slik hund helt fin som førstegangshund. Noen av de beste basenji-eierne jeg vet om er egentlig kattemennesker med katte-allergi; de synes basenjien er helt topp for den virker som en særdeles sosial katt! De lider ikke av "standard hundeforventninger" og da er basenjien et fantastisk vesen.

Jeg vil forøvrig anbefale kingwanas.com for mer basenji-info!

Skrevet

Hei takk for mange svar.

Det som er viktigst for meg er at hunden klarer a vere aleina en del, og samtidig som den er en "kompishund" sa er den aktiv og atletisk. Jaktinstinkt er ikke noe som er sa viktig for meg siden jeg ikke jakter eller gaar mye paa fjelltur. Kan gaa paa ski en del og det kan vere fint viss den ikke har noe problem med det. Langharete og hunder storre enn en basenji er egentlig ganske utelukket.

Skrevet
Jeg trur at de lykkeligste urhundeierne er de som ikke forventer seg noen ting av hundene sine, for da blir alt det positive som skjer en enormt bonus. :wub:

Tror du er inne på noe veldig viktig der. Lite forventninger, da er alt positiv et pluss. :wub:

Og enkelhet kommer nok an på øynene som ser, hva man selv synes er enkelt hundehold er jo svært individuelt.

Yep - at jeg syns min er superenkel har nok mer med hva jeg har erfaring med fra før og forventningene til han enn så mye annet.

Det står mye fornuftig om basenjien ovenfor. En ting som ikke er nevnt (såvidt jeg kunne se) er tendensen til hunde-aggresjon (og det er en genetisk greie - ikke noen selvfølge at man kan trene bort det nei).

Jeg utrykte meg nok litt dårlig der - men jeg inkluderte det i mitt "ikke nødvendigvis syns at andre hunder er en god ide"punkt. Samme med reservertheten mot mennesker endel basenjier kan ha.

Hei takk for mange svar.

Det som er viktigst for meg er at hunden klarer a vere aleina en del, og samtidig som den er en "kompishund" sa er den aktiv og atletisk. Jaktinstinkt er ikke noe som er sa viktig for meg siden jeg ikke jakter eller gaar mye paa fjelltur. Kan gaa paa ski en del og det kan vere fint viss den ikke har noe problem med det. Langharete og hunder storre enn en basenji er egentlig ganske utelukket.

Tror nok kanskje jeg ville sett på andre raser, basenjier er ikke naturlige følgesvenner på skiturer, de har til dels sterkt jaktinstinkt (noe som medfører at du må ha den mye i bånd) og som Tonje skriver, mange sliter med seperasjonsangst.

Skrevet

Hei takk for mange svar.

Det som er viktigst for meg er at hunden klarer a vere aleina en del, og samtidig som den er en "kompishund" sa er den aktiv og atletisk. Jaktinstinkt er ikke noe som er sa viktig for meg siden jeg ikke jakter eller gaar mye paa fjelltur. Kan gaa paa ski en del og det kan vere fint viss den ikke har noe problem med det. Langharete og hunder storre enn en basenji er egentlig ganske utelukket.

Jeg tror kanskje vi skulle vinkle bort fra "hvorfor ikke basenji" og heller vinkle deg inn på andre hunderaser..

Du vil ha en hund som er kompis, som du kan jogge med og som skal kunne være alene. Masse spørsmål som dukker opp her da.

1) Hvor mye alene? De fleste av oss hunde-eiere (her på sonen ihvertfall) gjør vårt ytterste for at våre hunder skal være minst mulig alene. Hunder er tross alt flokk-dyr og det er egentlig en belastning for dem å være alene. Men siden vi lever i "real life" så er det selvfølgelig uunngåelig. Mange hunder er alene ca 8 timer hver dag i uka, men da passer jo eierne på at hunden ikke er alene om kvelden, bruker mye tid på den i helger og ferier etc. Mer elentid enn det og man bør vurdere om man kan tilby hunden et godt liv egentlig, ensomhet er nok noe av det verste for en bisk.

2) Du er klar over at når man får valp må man ha noen uker fri for å lære den å være alene hjemme? Avhengig av hunden kan det nemlig ta tid, man må begynne fryktelig i det små.

3) Har du tenkt å ha hunden løs? Eller orker du å ha en hund som alltid er i bånd? Dette har med jaktinstinkt å gjøre, hunder som har høyt jaktinstinkt må være i bånd. Dels jager de vildt men de kan også komme til skade/bli kjørt over på sine tokter, og hunder som jager i timesvis er det heller ikke noe morsomt å stå og vente på. Derfor må slike hunder være i bånd stortsett.

4) Omgjengelighet vs andre hunder er også et moment. Er det viktig at den er veldig omgjengelig? (feks vil dere møte mange hunder når dere er ute på tur? Kjipt med en hissig hund da.. slitsomt rett og slett)

Alle hunder vil være kompis, og jeg tror ikke jeg vet om noen hunderase som ikke kan være med å jogge (selv bittesmå hunder kan det)

Korthårede hunder kan fryse - noen av rasene får problemer allerede i regnvær (feks basenjien). Dette er noe man også må vurdere. Det syntes jeg var den aller største ulempen med basenjien min - at hun ikke tålte dårlig vær - det var fryktelig hemmende

Men andre hunderaser som du kanskje kunne sjekke opp er feks en av de små myndene (whippet, italiensk mynde, etnahund). Så har man en hund som beagle - fantastisk trivelige, robuste, atletiske hunder men som ikke er så greie å ha løs desverre (mye jaktinstinkt), pinschere er fine, dansk svensk gårdshund, glatthåret foxterrier.. øh kommer ikke på fler her og nå jeg!

Skrevet

Ut fra det du har skrevet så langt, tenker jeg at dansk svensk gårdshund kanskje kunne passe. Men skriv gjerne litt mer om hva slags type temperament og personlighet du ønsker i hunden din! Skal den være en liten frekkas, full av liv, humør og rampestreker? Eller vil du ha en mer typisk "rolig og snill" hund? Hvor kontaktsøkende og førerorientert ønsker du at den skal være? Skal den være sosial mot andre mennesker og hunder, eller spiller ikke det så stor rolle for deg? Vil du ha en leken hund? Hvor mye kan du akseptere av vakt, vokting og ressursforsvar?

Skrevet

Jeg er egentlig ganske uenig i dette. Nå har ikke jeg basenji, men shiba, som vel er omtrent like snål. Jeg regner nemlig med at de som kjøper seg shiba eller basenji ikke gjør det fordi de har lyst på en hund for å "trene" den så innmari, men fordi de har lyst på en kompis som egentlig ikke er så avhengig av eieren sin. Jeg trener masse med min eldste, med det resultat at jeg både ler og griner. :P En labrador er liksom den perfekte familiehunden, men de trenger også aktivisering, og en jaktgolden har MYE motor og er definitivt ikke noe for de som ikke har ambisjoner om å konkurrere med hunden sin.

Min eldste shiba har vært en fantastisk læremester. Jeg har aldri behøvd å trene henne på å være aleine hjemme, gå pent i bånd, oppføre seg pent, osv osv. Hun bare er der, liksom. Jeg trur at de lykkeligste urhundeierne er de som ikke forventer seg noen ting av hundene sine, for da blir alt det positive som skjer en enormt bonus. :wub:

Ja det må du da få lov til ;)

Nå tenkte jeg på å trene, som i å trene hverdagslydighet. Noe jeg anser som viktig for enhver hund. Det finnes selvfølgelig unntak på rasestandard. Men inntrykket jeg har av basenjier er at de er litt "egene". Som nevnt nå så er det ikke alltid de er interessert i å gjøre som eieren vil. De har også lett for å stikke av (av samme grunn og stor utforskings trang) Jeg så nemlig på denne rasen selv når jeg skulle ha min første hund, var i kontakt med flere oppdrettere. Men innså tilslutt at jeg var avhengig å ha en hund som jeg kunne klare å trene til å komme på innkalling etc... Nå ble rasen dp :P og den er jo ikke så lett å trene den heller. Men kanskje ikke så egen som basenjien ;)

Derfor så tenkte jeg at for noen som vil ha med en hund på joggetur, ikke kan så mye om hund og virker som de vil ha den mest for selskap. At den kanskje ble litt vanskelig..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...