Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke feil gjorde du?


TollerValp

Recommended Posts

Jeg skulle gjerne dratt mer til ulike plasser bare for å få valpen til å sove :aww: Mini'n er godt miljøtrent, ikke redd for noe, men vi gikk stort sett bare gjennom sånne "vanskelige" miljøer, så han er dårlig på å legge seg ned og slappe av i stressende omgivelser. Prøver å øve vi litt på nå, men det er jo tusen ganger enklere å gjøre sånt med en valp! :getlost: Utrolig deilig med en hund som bare legger seg ned for å sove når det ikke skjer noe, selv om det er mye hunder/folk/trafikk rundt :ahappy:

Jeg skulle gjort det samme med leking...

Jeg skulle slappet av mye mer, aktivisert ham mindre (men heller litt lurere, som over) og kost meg masse mer med valpen min :lol:

edit: jeg skulle ikke vært så redd for å ta i valpen min :icon_redface: og så skulle jeg hørt mer på menneskene på sonen, og mindre på valpekursinstruktøren ( :innocent: ) for valper som blir ignorert mens de hopper opp og biter ankler og klær lærer ikke at det ikke lønner seg, men at det er gøy! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke komme på noen åpenbare feil jeg gjorde med første hunden. Jeg var superpliktoppfylende og var på trening helt fra han var liten. Det ble slettes ikke bedre av at klubbens tok oss opp og sa vi var flinke :) Vi bodde midt i byen og vi kjørte trikk, buss, og t-bane så og si daglig. Han var mye i byen, og han hang rundt om utenfor butikker. Det eneste jeg kan si jeg gjorde "galt" var vel at jeg gikk alt for mye tur med han og han ble en ekstremt krevende hund etter en tid. Jah... også at jeg lærte han å jage fuglene i parken da :icon_redface:

Men SÅH etter schæfer nr2 og Z kom i hus: Se da begynte feilene :lol: Fineste Astimann og Zizco-tullingen. De er/var ikke perfekte store hunder, men de er/var himla herlige (Z på gode dager) Så neste hund, da skal jeg på kurs, og jeg skal lære hunden min hverdagslydighet :D (minn meg på at jeg skal dette da dere)

Så det hele koker ned til at det er lurt med hverdagslydighet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største feilen jeg gjorde med min hund var og ikke ta henne med flere plasser så hun vetat det går an å såve andre plasser enn bare hjemme. Hun er ikke redd for noe, men bruker horvelig lang tid på å roe seg hos fremmede folk og stresser veldig lett.. Så jeg skulle nokk trent mye mer på ro trening, vi holder på nå, men det tar jo lengre tid når hunden er voksen og ikke har lært å være rolig hos fremmede. :getlost: Kan jo takke meg selv, men det går da fremover, hun roer seg bare fortere og fortere. :) Nå er hun heldigvis veldig lærevillig og lærer kjempe fort :)

Så det bli gjort med neste hund, trent myyyye ro trening så hunden kan være rolig i alle situasjoner, men det blir lenge til neste hund kommer i hus her enda. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort samme feil med alle mine jeg (lærer aldri): jeg har vært så opptatt av å sosialisere de med alle slags mennesker og hunder, at jeg har hatt en kjempejobb med å lære de at ikke alle skal hilses på eller lekes med. Med neste hunden skal jeg være mye mer oppmerksom på dette, at det faktisk er (iallefall med visse hunderaser) minst like viktig å jobbe med at eier er kulest uansett hva, som at alle andre mennesker og hunder er snille og trygge og greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering med andre hund. Min hund er redd andre hunder pga for dårlig sosialisering. Hun forstår ikke hundespråk å godt heller, ihverfall ikke leking. Dermed er hun begynt å reagere agressivt på andre hunder.

Ellers kunne jeg også lært henne å slappe av på flere forskjellige steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde en feil som jeg trodde var umulig å gjøre. Jeg over sosialiserte dyret med mennesker, og har endt opp med en hund som har skyhøye forventinger til folk, og som blir veldig stresset i hilsesituasjoner. Mye lyd, for å si det slik. :whistle:

Men eller så synes jeg at jeg har vært flink :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ellie var den absolutt største feilen å gå fra henne alene for fort og for lenge.

Den andre var at vi sosialiserte henne masse med andre hunder og i forskjellige miljøer, men vi glemte å sosialisere med barn da vi nesten ikke kjente noen.

Med Balrog er det litt tidlig å si enda syntes jeg, men burde nok ha sosialisert enda mer i bymiljøer da han var mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Valpis har jeg vel ikke gjort noe direkte feil, men siden det ble endel turer sammen med Gubben som var fryktaggressiv fikk hun ikke utviklet full selvstendighet, hun var så opptatt av å skjerme han og følge med på hva/hvordan jeg gjorde ting. Det har resultert i en hund som ikke vil langt fra meg, og det er irriterende innimellom, spes på løsslipp.. Ellers er hun perfekt, men jeg tror ikke det er min fortjeneste, hun er bare født sånn :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ullrik tror jeg at jeg har vært for opptatt av å sosialisere med andre at han blir litt fr ivrig når vi treffer andre :P

Ellers er jeg ganske fornøyg med han, slik han er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må også innrømme oversosialisering. Var så redd han ikke skulle gå sammen med andre. Resultatet er blitt at "alle" er kjempegøy og hilses på. Han er skikkelig overentusiastisk. Var også veldig opptatt av at han skulle kunne omgås barn, nå "griner" han hvis han ikke får hilse på dem. :icon_redface:

Jeg var også for mye sammen med han. Masse kos, oppmerksomhet og trening. Han var med nesten overalt (var jo så søøt :icon_redface:). Nå har jeg en hund som tror han er midtpunkt og som fotfølger meg inne. Han skal være med på absolutt alt. Leter jeg etter noe står han også med hodet i skuffen osv. Vanskelig å plukke av han er det også, han skjønner ikke hvorfor jeg ikke vil ha "hjelp" og selskap :wub:

Han var heller aldri ute alene som liten, noe som gjør at hvis jeg prøver å sette han i bånd ute nå blir det uling og "kjefting". Eneste positivet med det er at han aldri stikker av, jeg tror rett og slett ikke han tør å være "alene på tur".. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal få oss vår første hund. En toller. Og lurer på hva dere ser på i etter tid at dere gjorde feil med den første hunden deres ? :) Noen feil det er lett å gjøre med en valp? Andre tips til oss fremtidige nye valpeeiere?;)

1. Vi begynte alt for sent med å lære å gå fint i bånd, skulle aldri latt han dra en eneste gang, men overgangen fra liten søt målbevisst valp til dramonster gikk så gradvis at en dag bare satt vi der og måtte starte med et teit utgangspunkt;)

2. Jeg skulle vært flinkere til å kontrollere hvilke hunder han fikk hilse på, og holdt meg unna de hundene som eierne sier at er "såå snille med valper", med tanke på at Linux er så myk som han er, hadde jeg nok fått en enklere pubertetstid hvis han ikke skulle ta igjen for alle rare hundemøter han hadde som valp.

3. Jeg skulle vært flinkere til å hilse på enda flere forskjellige mennesker, og vært flinkere til å gjøre de møtene enda mer positive

4. Jeg skulle vært flinkere til å lære han å slappe av på treninger osv. når det ikke skjer noe. Nå slapper han av, men liksom ikke heeelt, før han blir puttet i bilen.

5. Jeg skulle trent mer målbevisst hverdagslydighet, ikke bare konkurranserettet.

6. Jeg skulle sosialisert han mer med barn

7. Jeg skulle vært flinkere til å gå mer spor, lært han rundering og andre neseøvelser, som egentlig er det han elsker.

8. Jeg skulle vært flinkere til å lære han å ikke hoppe på folk.

9. Jeg skulle vært mindre nevrotisk i forhold til hans møter med andre hunder, og noen ganger, bare noen ganger, "latt naturen gå sin gang", uten å være så redd for hva andre eiere syns ( for det viser seg at det å ha en liten hannhund som brisker seg litt, ikke er så uvanlig, og det går egentlig alltid bra så lenge han ikke tror han må forsvare sin redde mor;)

10. Og med denne lange listen med feil skulle jeg sannsynligvis ikke hatt hund i det hele tatt, men det utrolige er, at selv med alle disse feil man har gjort (og det er sikkert hundrevis av flere feil) så har det nå blitt hund av Linux også, vi har det skikkelig fint sammen, og de aller fleste som møter han syns han er en hyggelig hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største feilen jeg tydeligvis gjør er å gjøre hundene alt for uselvstendige. Ingen av mine liker å være alene eller stå i bånd ute alene. Det hadde vært så deilig å kunne sette hunden ute på trappa eller i hagen, og hunden kunne ligget å slappet av og være ute i noen timer. Men neida, de MÅ være der vi er. Hvis ikke blir det sutring og klaging. blæh.. Men når man er hjemme hele tiden, er det vanskelig å sette av tid til slik trening, syns jeg. Ihvertfall det å være alene hjemme.

Jeg gjorde jo masse feil med min første hund, men alt dette er jo noe man lærer til neste hund. Feks at sosialisering og miljøtrening er viktig. Jeg er heller ikke så streng som jeg var da og ikke minst mer tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering har vi alltid vært litt slappe på, men utover våren blir det mye bedre. Eldstemann er godt vant med busskjøring, vandring i gågaten, lange bilturer, osv, men yngstemann er ikke så vandt med dette enda. Etter en stund hører vi fra Obelix et stønnende: "Iiiiiffff" etterfulgt av ultrasonisk piping i en laaaangtrukken synes- litt- synd- på- meg- selv- tone. Vi overhører dette. Frem og tilbake til hundeklubben må han fint tåle. Han synes det er lite kult med bilbelte sitt. Ellers blir han IFRA seg av lykke når han treffer andre hunder og mennesker :hyper: Tyson bryr seg ikke om menneskene, men liker slett ikke hundene! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 ting jeg virkelig gremmes over med Sita:

- mangel på rotrening. Vi skjønte ikke helt hva det var, så det gjorde vi aldri. Resultatet er en stykk hund som alltid, og jeg mener alltid, er på alerten og spretter opp om jeg kanskje ser ut til å kanskje skulle reise meg opp fra stolen.. :hmm:

- at hun selv måtte si fra til grisete hanner, gang på gang. Jeg forstod ikke helt alvoret i det, og Sita er blitt ei slik type tispe som spotter ut ekle hanner på lang avstand og blir tykjeforbanna. Stakar lita..

Ellers har vi tråkka i salaten i puberteten hennes, men akkurat hva vi gjorde feil greier jeg ikke å se helt. Noe var det, for å gå fra en hund som gir beng i alt og alle hun møter til å ha et draende, bjeffende lite monster på bare en sommer tror jeg ikke var bare hennes egen feil. Men akkurat hva som skjedde, når, og hva vi burde gjort med det aner jeg ikke, og det stresser meg litt, med tanke på at vi snart har enda ei pubertetslus i hus..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne dratt mer til ulike plasser bare for å få valpen til å sove :aww: Mini'n er godt miljøtrent, ikke redd for noe, men vi gikk stort sett bare gjennom sånne "vanskelige" miljøer, så han er dårlig på å legge seg ned og slappe av i stressende omgivelser. Prøver å øve vi litt på nå, men det er jo tusen ganger enklere å gjøre sånt med en valp! :getlost: Utrolig deilig med en hund som bare legger seg ned for å sove når det ikke skjer noe, selv om det er mye hunder/folk/trafikk rundt :ahappy:

Jeg skulle gjort det samme med leking...

Jeg skulle slappet av mye mer, aktivisert ham mindre (men heller litt lurere, som over) og kost meg masse mer med valpen min :lol:

edit: jeg skulle ikke vært så redd for å ta i valpen min :icon_redface:og så skulle jeg hørt mer på menneskene på sonen, og mindre på valpekursinstruktøren ( :innocent: ) for valper som blir ignorert mens de hopper opp og biter ankler og klær lærer ikke at det ikke lønner seg, men at det er gøy! :aww:

*host* Noen spesielle "røsk nå den valpen ned, da" sonenfolk du tenkte på? :icon_redface::innocent:

Nye hunder, nye feil. :icon_redface: En gjennomgående feil jeg insisterer på å repetere er å la dem bli mattyver.

Trodde det var obligatorisk, jeg :lol:

Gled deg over tollerbaby, du. Velg nøye hvilken hundeskole dere vil bruke. Det er jo en myk hund dere får. Jeg har aldri gjort noen feil ( ;) ), så det blir vanskelig å komme med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke at vi har glemt så mye i "oppdragelsen", men jeg ser i ettertid at jeg nok med fordel kunne ha latt henne finne litt mer ut av ting på egenhånd. Rett og slett latt henne få være litt mer selvstendig.

Ellers synes jeg hun er blitt en relativt veloppdragen tollertulle, grei med hunder og folk i alle aldre.

Slenger meg på Idas råd: velg hundeskole med omhu, det er stor forskjell der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Nirm så ble det vel litt for mye av det gode ang andre hunder. Bogar likte ikke fremmede hunder, og jeg var redd for at Nirm skulle ta etter han. Så han var nok litt for mye på playdate som liten, og har hatt store forventninger når han møter andre hunder. Likevel er det ikke så mye at det ikke er handterbart.

Med Vida så er det ikke jeg som har gjort de fleste feilene. :P Hun kom med masse feil, så jeg har brukt mye tid å rette opp det. Så med henne veit jeg liksom ikke så mye hva jeg kunne gjort anderledes på oppdragelsen. Men jeg synes jeg har gjort et godt stykke arbeid med henne egentlig. Hun har blitt kreativ, miljøsterk, har fått en god lek, treningsvillig og stor treningsglede.

Ellers er hundene mine slik som jeg ønsker å ha de egentlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største feilen jeg gjorde var å ikke lære min første hund å slappe av når det ikke skjedde noe. Han gikk på høyoktan hele tiden og peip og bar seg om han måtte være i ro/det ikke skjedde noe. Passivitetstrening har valpene etter det fått! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle først og fremst lekt mye mer med fille, kong osv fra han var liten enn det jeg gjorde. Belønnet mer med leke enn jeg gjorde.

Generelt starte tidligere med det meste.

Jeg skulle latt ham får tenke mer selv og ikke lokket til å få han til å gjøre ting. Det resulterte ofte i at han ventet på å få veiledning av meg og gav lettere opp. Veldig smart :getlost:

Skulle trent mye mer og tidligere på ro i bur i bilen, på utstilling og mellom treningsøktene. Generelt det å være i ro når det ikke skjer noe.

Jeg var veldig bevisst på å sosialisere en rase som lett blir veldig reservert. Så med det i bakhodet, ble resultatet en hund som MÅ hilse på alt og alle, så jeg i ettertid har måttet trene en del på at vi ikke skal hilse på alt og alle hele tiden :getlost: Fant ikke balansen der.

Skulle startet tidligere med sporkurs og treninger, og fortsatt jevnt.

Skulle også ha fulgt opp videre lydighetskurs og trening uten pause så vi bla ikke kom på bronsemerketkurs midt i værste pubertetsalder. Det ble myye surr :P

Det ersikkert flere andre ting også som jeg nok kommer på jo mer jeg tenker på det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt kvalm, men jeg synes ikke jeg har gjort noen direkte feil under valpetida med Aiko, jeg. De to tingene som er litt problematisk med henne nå, har ikke noe med meg å gjøre, jeg har i så fall bare bidratt til å dempe det. Det jeg selvsagt ser i etterkant, er at jeg burde lekt mer med henne som belønnning, men hun har en fantastisk lek nå, og har i det hele tatt vært en ekstremt ukomplisert hund hele veien. :wub:

Imouto derimot, lekes med hver eneste dag, og jeg bestemte meg idet jeg fikk henne for at strategien skulle være den samme som med Aiko. Det er dog litt mindre prøving med Imouto, nettopp fordi jeg kjenner rasen bedre og ikke minst hvordan jeg sjøl ønsker at hundene mine skal oppføre seg. Mitt heiteste tips for en bra valpetid er å bidra til selvstendighet hos hunden, og ikke minst å ha det gøy! :)

Edit: Kom på en sak: Jeg gikk nok litt mye tur med henne. Var jo livredd for å ikke aktivisere nok. Med Imouto trener jeg ikke like mye mentalt, og lar henne løpe mer løs. Det later til å være en heldig kombinasjon. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...