Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke feil gjorde du?


TollerValp

Recommended Posts

Jeg skulle gjerne dratt mer til ulike plasser bare for å få valpen til å sove :aww: Mini'n er godt miljøtrent, ikke redd for noe, men vi gikk stort sett bare gjennom sånne "vanskelige" miljøer, så han er dårlig på å legge seg ned og slappe av i stressende omgivelser. Prøver å øve vi litt på nå, men det er jo tusen ganger enklere å gjøre sånt med en valp! :getlost: Utrolig deilig med en hund som bare legger seg ned for å sove når det ikke skjer noe, selv om det er mye hunder/folk/trafikk rundt :ahappy:

Jeg skulle gjort det samme med leking...

Jeg skulle slappet av mye mer, aktivisert ham mindre (men heller litt lurere, som over) og kost meg masse mer med valpen min :lol:

edit: jeg skulle ikke vært så redd for å ta i valpen min :icon_redface: og så skulle jeg hørt mer på menneskene på sonen, og mindre på valpekursinstruktøren ( :innocent: ) for valper som blir ignorert mens de hopper opp og biter ankler og klær lærer ikke at det ikke lønner seg, men at det er gøy! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke komme på noen åpenbare feil jeg gjorde med første hunden. Jeg var superpliktoppfylende og var på trening helt fra han var liten. Det ble slettes ikke bedre av at klubbens tok oss opp og sa vi var flinke :) Vi bodde midt i byen og vi kjørte trikk, buss, og t-bane så og si daglig. Han var mye i byen, og han hang rundt om utenfor butikker. Det eneste jeg kan si jeg gjorde "galt" var vel at jeg gikk alt for mye tur med han og han ble en ekstremt krevende hund etter en tid. Jah... også at jeg lærte han å jage fuglene i parken da :icon_redface:

Men SÅH etter schæfer nr2 og Z kom i hus: Se da begynte feilene :lol: Fineste Astimann og Zizco-tullingen. De er/var ikke perfekte store hunder, men de er/var himla herlige (Z på gode dager) Så neste hund, da skal jeg på kurs, og jeg skal lære hunden min hverdagslydighet :D (minn meg på at jeg skal dette da dere)

Så det hele koker ned til at det er lurt med hverdagslydighet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største feilen jeg gjorde med min hund var og ikke ta henne med flere plasser så hun vetat det går an å såve andre plasser enn bare hjemme. Hun er ikke redd for noe, men bruker horvelig lang tid på å roe seg hos fremmede folk og stresser veldig lett.. Så jeg skulle nokk trent mye mer på ro trening, vi holder på nå, men det tar jo lengre tid når hunden er voksen og ikke har lært å være rolig hos fremmede. :getlost: Kan jo takke meg selv, men det går da fremover, hun roer seg bare fortere og fortere. :) Nå er hun heldigvis veldig lærevillig og lærer kjempe fort :)

Så det bli gjort med neste hund, trent myyyye ro trening så hunden kan være rolig i alle situasjoner, men det blir lenge til neste hund kommer i hus her enda. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort samme feil med alle mine jeg (lærer aldri): jeg har vært så opptatt av å sosialisere de med alle slags mennesker og hunder, at jeg har hatt en kjempejobb med å lære de at ikke alle skal hilses på eller lekes med. Med neste hunden skal jeg være mye mer oppmerksom på dette, at det faktisk er (iallefall med visse hunderaser) minst like viktig å jobbe med at eier er kulest uansett hva, som at alle andre mennesker og hunder er snille og trygge og greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering med andre hund. Min hund er redd andre hunder pga for dårlig sosialisering. Hun forstår ikke hundespråk å godt heller, ihverfall ikke leking. Dermed er hun begynt å reagere agressivt på andre hunder.

Ellers kunne jeg også lært henne å slappe av på flere forskjellige steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde en feil som jeg trodde var umulig å gjøre. Jeg over sosialiserte dyret med mennesker, og har endt opp med en hund som har skyhøye forventinger til folk, og som blir veldig stresset i hilsesituasjoner. Mye lyd, for å si det slik. :whistle:

Men eller så synes jeg at jeg har vært flink :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ellie var den absolutt største feilen å gå fra henne alene for fort og for lenge.

Den andre var at vi sosialiserte henne masse med andre hunder og i forskjellige miljøer, men vi glemte å sosialisere med barn da vi nesten ikke kjente noen.

Med Balrog er det litt tidlig å si enda syntes jeg, men burde nok ha sosialisert enda mer i bymiljøer da han var mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Valpis har jeg vel ikke gjort noe direkte feil, men siden det ble endel turer sammen med Gubben som var fryktaggressiv fikk hun ikke utviklet full selvstendighet, hun var så opptatt av å skjerme han og følge med på hva/hvordan jeg gjorde ting. Det har resultert i en hund som ikke vil langt fra meg, og det er irriterende innimellom, spes på løsslipp.. Ellers er hun perfekt, men jeg tror ikke det er min fortjeneste, hun er bare født sånn :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ullrik tror jeg at jeg har vært for opptatt av å sosialisere med andre at han blir litt fr ivrig når vi treffer andre :P

Ellers er jeg ganske fornøyg med han, slik han er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må også innrømme oversosialisering. Var så redd han ikke skulle gå sammen med andre. Resultatet er blitt at "alle" er kjempegøy og hilses på. Han er skikkelig overentusiastisk. Var også veldig opptatt av at han skulle kunne omgås barn, nå "griner" han hvis han ikke får hilse på dem. :icon_redface:

Jeg var også for mye sammen med han. Masse kos, oppmerksomhet og trening. Han var med nesten overalt (var jo så søøt :icon_redface:). Nå har jeg en hund som tror han er midtpunkt og som fotfølger meg inne. Han skal være med på absolutt alt. Leter jeg etter noe står han også med hodet i skuffen osv. Vanskelig å plukke av han er det også, han skjønner ikke hvorfor jeg ikke vil ha "hjelp" og selskap :wub:

Han var heller aldri ute alene som liten, noe som gjør at hvis jeg prøver å sette han i bånd ute nå blir det uling og "kjefting". Eneste positivet med det er at han aldri stikker av, jeg tror rett og slett ikke han tør å være "alene på tur".. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal få oss vår første hund. En toller. Og lurer på hva dere ser på i etter tid at dere gjorde feil med den første hunden deres ? :) Noen feil det er lett å gjøre med en valp? Andre tips til oss fremtidige nye valpeeiere?;)

1. Vi begynte alt for sent med å lære å gå fint i bånd, skulle aldri latt han dra en eneste gang, men overgangen fra liten søt målbevisst valp til dramonster gikk så gradvis at en dag bare satt vi der og måtte starte med et teit utgangspunkt;)

2. Jeg skulle vært flinkere til å kontrollere hvilke hunder han fikk hilse på, og holdt meg unna de hundene som eierne sier at er "såå snille med valper", med tanke på at Linux er så myk som han er, hadde jeg nok fått en enklere pubertetstid hvis han ikke skulle ta igjen for alle rare hundemøter han hadde som valp.

3. Jeg skulle vært flinkere til å hilse på enda flere forskjellige mennesker, og vært flinkere til å gjøre de møtene enda mer positive

4. Jeg skulle vært flinkere til å lære han å slappe av på treninger osv. når det ikke skjer noe. Nå slapper han av, men liksom ikke heeelt, før han blir puttet i bilen.

5. Jeg skulle trent mer målbevisst hverdagslydighet, ikke bare konkurranserettet.

6. Jeg skulle sosialisert han mer med barn

7. Jeg skulle vært flinkere til å gå mer spor, lært han rundering og andre neseøvelser, som egentlig er det han elsker.

8. Jeg skulle vært flinkere til å lære han å ikke hoppe på folk.

9. Jeg skulle vært mindre nevrotisk i forhold til hans møter med andre hunder, og noen ganger, bare noen ganger, "latt naturen gå sin gang", uten å være så redd for hva andre eiere syns ( for det viser seg at det å ha en liten hannhund som brisker seg litt, ikke er så uvanlig, og det går egentlig alltid bra så lenge han ikke tror han må forsvare sin redde mor;)

10. Og med denne lange listen med feil skulle jeg sannsynligvis ikke hatt hund i det hele tatt, men det utrolige er, at selv med alle disse feil man har gjort (og det er sikkert hundrevis av flere feil) så har det nå blitt hund av Linux også, vi har det skikkelig fint sammen, og de aller fleste som møter han syns han er en hyggelig hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største feilen jeg tydeligvis gjør er å gjøre hundene alt for uselvstendige. Ingen av mine liker å være alene eller stå i bånd ute alene. Det hadde vært så deilig å kunne sette hunden ute på trappa eller i hagen, og hunden kunne ligget å slappet av og være ute i noen timer. Men neida, de MÅ være der vi er. Hvis ikke blir det sutring og klaging. blæh.. Men når man er hjemme hele tiden, er det vanskelig å sette av tid til slik trening, syns jeg. Ihvertfall det å være alene hjemme.

Jeg gjorde jo masse feil med min første hund, men alt dette er jo noe man lærer til neste hund. Feks at sosialisering og miljøtrening er viktig. Jeg er heller ikke så streng som jeg var da og ikke minst mer tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering har vi alltid vært litt slappe på, men utover våren blir det mye bedre. Eldstemann er godt vant med busskjøring, vandring i gågaten, lange bilturer, osv, men yngstemann er ikke så vandt med dette enda. Etter en stund hører vi fra Obelix et stønnende: "Iiiiiffff" etterfulgt av ultrasonisk piping i en laaaangtrukken synes- litt- synd- på- meg- selv- tone. Vi overhører dette. Frem og tilbake til hundeklubben må han fint tåle. Han synes det er lite kult med bilbelte sitt. Ellers blir han IFRA seg av lykke når han treffer andre hunder og mennesker :hyper: Tyson bryr seg ikke om menneskene, men liker slett ikke hundene! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 ting jeg virkelig gremmes over med Sita:

- mangel på rotrening. Vi skjønte ikke helt hva det var, så det gjorde vi aldri. Resultatet er en stykk hund som alltid, og jeg mener alltid, er på alerten og spretter opp om jeg kanskje ser ut til å kanskje skulle reise meg opp fra stolen.. :hmm:

- at hun selv måtte si fra til grisete hanner, gang på gang. Jeg forstod ikke helt alvoret i det, og Sita er blitt ei slik type tispe som spotter ut ekle hanner på lang avstand og blir tykjeforbanna. Stakar lita..

Ellers har vi tråkka i salaten i puberteten hennes, men akkurat hva vi gjorde feil greier jeg ikke å se helt. Noe var det, for å gå fra en hund som gir beng i alt og alle hun møter til å ha et draende, bjeffende lite monster på bare en sommer tror jeg ikke var bare hennes egen feil. Men akkurat hva som skjedde, når, og hva vi burde gjort med det aner jeg ikke, og det stresser meg litt, med tanke på at vi snart har enda ei pubertetslus i hus..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne dratt mer til ulike plasser bare for å få valpen til å sove :aww: Mini'n er godt miljøtrent, ikke redd for noe, men vi gikk stort sett bare gjennom sånne "vanskelige" miljøer, så han er dårlig på å legge seg ned og slappe av i stressende omgivelser. Prøver å øve vi litt på nå, men det er jo tusen ganger enklere å gjøre sånt med en valp! :getlost: Utrolig deilig med en hund som bare legger seg ned for å sove når det ikke skjer noe, selv om det er mye hunder/folk/trafikk rundt :ahappy:

Jeg skulle gjort det samme med leking...

Jeg skulle slappet av mye mer, aktivisert ham mindre (men heller litt lurere, som over) og kost meg masse mer med valpen min :lol:

edit: jeg skulle ikke vært så redd for å ta i valpen min :icon_redface:og så skulle jeg hørt mer på menneskene på sonen, og mindre på valpekursinstruktøren ( :innocent: ) for valper som blir ignorert mens de hopper opp og biter ankler og klær lærer ikke at det ikke lønner seg, men at det er gøy! :aww:

*host* Noen spesielle "røsk nå den valpen ned, da" sonenfolk du tenkte på? :icon_redface::innocent:

Nye hunder, nye feil. :icon_redface: En gjennomgående feil jeg insisterer på å repetere er å la dem bli mattyver.

Trodde det var obligatorisk, jeg :lol:

Gled deg over tollerbaby, du. Velg nøye hvilken hundeskole dere vil bruke. Det er jo en myk hund dere får. Jeg har aldri gjort noen feil ( ;) ), så det blir vanskelig å komme med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke at vi har glemt så mye i "oppdragelsen", men jeg ser i ettertid at jeg nok med fordel kunne ha latt henne finne litt mer ut av ting på egenhånd. Rett og slett latt henne få være litt mer selvstendig.

Ellers synes jeg hun er blitt en relativt veloppdragen tollertulle, grei med hunder og folk i alle aldre.

Slenger meg på Idas råd: velg hundeskole med omhu, det er stor forskjell der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Nirm så ble det vel litt for mye av det gode ang andre hunder. Bogar likte ikke fremmede hunder, og jeg var redd for at Nirm skulle ta etter han. Så han var nok litt for mye på playdate som liten, og har hatt store forventninger når han møter andre hunder. Likevel er det ikke så mye at det ikke er handterbart.

Med Vida så er det ikke jeg som har gjort de fleste feilene. :P Hun kom med masse feil, så jeg har brukt mye tid å rette opp det. Så med henne veit jeg liksom ikke så mye hva jeg kunne gjort anderledes på oppdragelsen. Men jeg synes jeg har gjort et godt stykke arbeid med henne egentlig. Hun har blitt kreativ, miljøsterk, har fått en god lek, treningsvillig og stor treningsglede.

Ellers er hundene mine slik som jeg ønsker å ha de egentlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største feilen jeg gjorde var å ikke lære min første hund å slappe av når det ikke skjedde noe. Han gikk på høyoktan hele tiden og peip og bar seg om han måtte være i ro/det ikke skjedde noe. Passivitetstrening har valpene etter det fått! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle først og fremst lekt mye mer med fille, kong osv fra han var liten enn det jeg gjorde. Belønnet mer med leke enn jeg gjorde.

Generelt starte tidligere med det meste.

Jeg skulle latt ham får tenke mer selv og ikke lokket til å få han til å gjøre ting. Det resulterte ofte i at han ventet på å få veiledning av meg og gav lettere opp. Veldig smart :getlost:

Skulle trent mye mer og tidligere på ro i bur i bilen, på utstilling og mellom treningsøktene. Generelt det å være i ro når det ikke skjer noe.

Jeg var veldig bevisst på å sosialisere en rase som lett blir veldig reservert. Så med det i bakhodet, ble resultatet en hund som MÅ hilse på alt og alle, så jeg i ettertid har måttet trene en del på at vi ikke skal hilse på alt og alle hele tiden :getlost: Fant ikke balansen der.

Skulle startet tidligere med sporkurs og treninger, og fortsatt jevnt.

Skulle også ha fulgt opp videre lydighetskurs og trening uten pause så vi bla ikke kom på bronsemerketkurs midt i værste pubertetsalder. Det ble myye surr :P

Det ersikkert flere andre ting også som jeg nok kommer på jo mer jeg tenker på det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt kvalm, men jeg synes ikke jeg har gjort noen direkte feil under valpetida med Aiko, jeg. De to tingene som er litt problematisk med henne nå, har ikke noe med meg å gjøre, jeg har i så fall bare bidratt til å dempe det. Det jeg selvsagt ser i etterkant, er at jeg burde lekt mer med henne som belønnning, men hun har en fantastisk lek nå, og har i det hele tatt vært en ekstremt ukomplisert hund hele veien. :wub:

Imouto derimot, lekes med hver eneste dag, og jeg bestemte meg idet jeg fikk henne for at strategien skulle være den samme som med Aiko. Det er dog litt mindre prøving med Imouto, nettopp fordi jeg kjenner rasen bedre og ikke minst hvordan jeg sjøl ønsker at hundene mine skal oppføre seg. Mitt heiteste tips for en bra valpetid er å bidra til selvstendighet hos hunden, og ikke minst å ha det gøy! :)

Edit: Kom på en sak: Jeg gikk nok litt mye tur med henne. Var jo livredd for å ikke aktivisere nok. Med Imouto trener jeg ikke like mye mentalt, og lar henne løpe mer løs. Det later til å være en heldig kombinasjon. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...