Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med knekt hale?


Debbie

Recommended Posts

Men en merket tydelig at den var brukket, smertemessig o.l?

Min skal til utredning i ettermiddag. Viser lite smerte, ser ut som en vanlig vannhale bare at et ledd er mer hovent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av valpene "mine" møtte vi igjen i fjor sommer, og da så jeg han hadde fått en knekk på halen, ganske langt ute, den var veldig tydelig. Ingen av valpene var født med haleknekk, og dyrlegen påpekte heller ikke noe ved leveringsalder. Valpekjøperne mente å huske at hunden hadde satt fast halen sin i en bildør, og lurte på om den kanskje kunne blitt sånn etter det. Det var en stund før vi kom på besøk, så hunden hadde gått "ubehandlet". Jeg tror halen ble knekt da, men slik den så ut den sommeren så så alt helt OK ut. Hunden viste ikke tegn til smerte, og det kunne den heller umulig ha gjort etter episoden.

Jeg vet ikke så mye om knekte haler, men har inntrykk av at det gjerne amputeres. Ville bare nevne det med "min" valp, siden det tydeligvis også kan gå bra uten at man gjør noe. Jeg ba de selvsagt om å følge med på halen, sånn at det ikke går koldbrann i den (knekken var nesten 90 grader), og evt amputere først når det trengs. På min rase (springer) får man nemlig ikke stille i noe som helst hvis halen er amputert, uansett årsak og grad av amputering! :rolleyes2: Og siden halen tross alt var så fin som den var og det også var en stund siden det skjedde, så rådet jeg de til å se det an.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til samboeren min fikk klemt og brukket halen for noen år siden. Halen ble amputert der bruddet var, og hunden lever i beste velgående med en litt kortere hale enn det den hadde før. Så såvidt jeg vet har det vært uproblematisk i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du sender en PM til Anette, så har hun hatt hund med brukket hale, som ikke måtte amputeres. Jeg mener at det hos Norma også så mest ut som vannhale, at den bare hang slapt ned etter henne, og at hun viste noe smerte ved logring. Det var et enkelt brudd som grodde selv, mener jeg å huske. Men PM Anette, hun har nok detaljene klarere enn jeg har :aww: Jeg vet i hvert fall at Norma har halen sin enda, søte damen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du sender en PM til Anette, så har hun hatt hund med brukket hale, som ikke måtte amputeres. Jeg mener at det hos Norma også så mest ut som vannhale, at den bare hang slapt ned etter henne, og at hun viste noe smerte ved logring. Det var et enkelt brudd som grodde selv, mener jeg å huske. Men PM Anette, hun har nok detaljene klarere enn jeg har :aww: Jeg vet i hvert fall at Norma har halen sin enda, søte damen.

Du husket veldig riktig du :ahappy:

Jeg aner ikke hvordan Norma brakk halen - hun var helt fin på kvelden, morgenen etter hang halen slapt og hun brukte den ikke. Etter en liten stund prøvde hun å logre og viste da at noe var vondt (kastet seg ned på gulvet og pep).

Jeg konkluderte egentlig med vannhale, men dro til veterinæren for sikkerhets skyld. Deres første tanke var også vannhale, men vi tok røntgen for å være helt sikre. Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, bildet viste brudd ca midt på halen.. Veterinæren sa at vanlig praksis var å amputere (med tanke på hvor bruddet var), men vi ble enige om å prøve å la det gro av seg selv. Både fordi bruddet ikke var veldig komplisert, og fordi det er synd å måtte pensjonere en 2 år gammel hund fra alt av konkurranser om det ikke er absolutt nødvendig...

Dermed ble halen bandasjert for å gjøre den rett og stiv, for at det skulle gro mest mulig riktig. Dette var et styr uten like - for det første skled jo denne bandasjen av hele tiden, for det andre er halen en kroppsdel som er fryktelig vanskelig å holde i ro på en hund som er :hyper:-glad store deler av tiden :lol: Hun fikk i tillegg smertestillende de første dagene.

Dersom dette ikke hadde fungert hadde vi hatt to andre alternativer: operasjon eller amputasjon.

Heldigvis grodde det så bra som egentlig var mulig, og hun var friskmeldt noen uker senere. Den dag i dag kan man av og til se hvor bruddet var om hun "slapper" av litt i halen, men ellers er halen frisk, fin og i full lengde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen var knekt, og siden det var midt i ett ledd, og ikke imellom to ledd, skulle vi prøve å bare holde det i ro i 14-20 dager.. Blir ikke lett- jeg har dalmis. Kryss fingrene for oss :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...