Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er de enkleste rasene?


simira

Recommended Posts

Når man skal velge raser så blir man ofte presentert for en rases utfordringer. Rasen passer fint, men det er viktig å sosialisere mye med mennesker. Eller andre hunder. Eller forebygge bjeffing. Eller vokting. Eller noe annet.

Men så er det noen raser som ser ut til å bare oppdra seg selv. Såklart går det noe på individ, eier, oppdretter og miljø, men noen hunder bare er rolige, slapper av inne, kommer på innkalling ute, bråker aldri med noen, stjeler aldri mat, osv. Hvilke raser er det som hovedsaklig kommer inn i denne kategorien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet egentlig ikke. Noen raser vil oppleves enkle for noen, men ikke for andre.

Etter at jeg fikk saluki så sverger jeg på at boxer må være det enkleste her i verden. Men hadde jeg kjøpt meg en golden istedet for saluki så kan det hende jeg i dag ville tenkt at hva i all verden har jeg tenkt på som har hatt boxer i 25 år når det fins andre raser som er så fantastisk enkle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg har en eneste RASE jeg kan si er enkel i forhold til det du setter som krav for enkle hunder, for jeg kjenner alltids noen hunder i hver rase som ikke kommer på innkalling, som stjeler mat, som bråker med andre hunder osv. :P

Tror det ligger mye, mye mer i individet og eier, enn i rasen, selv om man såklart har enkelte raser som er enklere enn andre.

Men joda, de rasene jeg synes er enkle, i forhold til de hundene jeg kjenner, må være mops, etnahund, sheltie, greyhound.. Ja, det var vel det.

Nå kjenner jeg bare en greyhound godt da, så det er vel ikke akkurat representativt. Men han er til gjengjeld en omplasseringshund, en heeeerlig sak. Og kjenner bare noen få sheltier, men inntrykket mitt er at de er ganske enkle hunder. Mops kjenner jeg jo noen av, og joda, det er noen som er bøllefrø av en annen verden i puberteten, men det er liksom ingen store PROBLEMER med å ha en mops. Etnahunden er jo hjerterasen min, så jeg er muligens litt inhabil, men jeg kan virkelig ikke forestille meg en enklere hund enn Lundii, og foreldrene og søsknene er jo like greie. :P

(jeg hadde hatt mye lettere for å nevne vanskelige/ikke enkle raser, enn de enkle rasene. :P )

Edit 2: editet vekk det jeg skrev negativt, det var jo ikke det tråden handlet om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg var rart med den tibetanske spanielen jeg hadde en god stund. Hun var så enkel, hun. Som en katt. Aldri tygget hun på noe, trengte ingen alenehjemmetrening, spiste nå og da, tagg aldri ved bordet, var ca. ferdig husrein som valp, snill i bånd (eller vent, når jeg tenker meg om, hun synes andre bikkjer var kjipe om hun var i bånd og kunne bjeffe, men gikk lett bort etter litt trening).

Enklere hund finnes ikke! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enklere hund enn Aynï skal man lete LENGE etter. Hun har fått oppdra seg selv, og etter et litt småaktivt hundeliv hos oss, flyttet hun rett inn i en småbarnsfamilie og skled rett inn. Hun har fått litt innkallingstrening, og vi har lekt en god del sammen, men noe trening fikk jeg jo aldri til! :lol: Båndtrening har hun ikke fått, men hun går pent i bånd, og hun kan gå løs uten bånd i sentrum. Hun krangler ikke med andre hunder, hun stjeler ikke mat, hun stikker ikke av, hun har aldri hatt noe problem med å være alene, osv osv. Cairn terrier fra de rette linjer - og vips har man en sånn hund! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hørt at INGEN kan misslykkes med en labrador tispe, jeg.. (En som er rett skrudd sammen i hodet, såklart)

Cavalier og tib.spaniel må jeg også så meg enig i står fram som enkle hunder å ha et problemfritt langt liv sammen med.

Ser for meg at Sheltie og Cocker også kan være på samme måte - men da med pelsstellet som KAN bli litt slitsomt for den late hundeeieren.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at uansett rasevalg, så må man være forberedt på at det faktisk er en hund man får i hus. Hunden kan være verdens snilleste av natur å alikvel bli "monsterhund" hvis man ikke er foreberedt på hva man får i hus. Jeg tror ofte at folk brenner seg på at de "baby gjør" hundene for mye, hunden får lov, fordi den er så søt... I slike tilfeller tror jeg selv verdens snilleste hund får nykker som er vanskelige å leve med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at Sheltie og Cocker også kan være på samme måte - men da med pelsstellet som KAN bli litt slitsomt for den late hundeeieren.

Susanne

Cocker er faktisk ekstremt mye mer aktive og hypre enn det de fleste tror. Kjenner flere som har blitt overrasket over hvor mye den krever. Jeg har også da sett masse stressede individer som bjeffer mye, meeeen jeg kan ha vært uheldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker er faktisk ekstremt mye mer aktive og hypre enn det de fleste tror. Kjenner flere som har blitt overrasket over hvor mye den krever. Jeg har også da sett masse stressede individer som bjeffer mye, meeeen jeg kan ha vært uheldig.

Må si meg enig i det. For meg er cocker ikke en enkel hund i det hele tatt, hverken den engelske eller den amerikanske, ut i fra de individene jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hørt at INGEN kan misslykkes med en labrador tispe, jeg.. (En som er rett skrudd sammen i hodet, såklart)

Pia (labrador tispe) er jo min/familiens første hund og da vi fikk henne hadde vi ikke allverdens kunnskap og vi gjorde nok en del feil, men hun er en fantastisk tålmodig og snill hund. Hun har selvfølgelig noen uvaner (som jeg mener er vår feil :icon_redface: ), men jeg vil si hun har vært en ganske enkel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie, golden og labrador tisper (!), flere av setter-rasene ... Og BC selvsagt, for den kommer jo ferdig trent ;) (Neida)

Skulle også til å nevne setterrasene, foruten at de selvfølgelig ikke alltid kommer på innkalling, men mange eiere har dem jo da i bånd, og der tusler de fint.

Dessuten er det faktisk veldig vanlig at man omtrent slipper renslighetstrening med de rasene, de skjønner det liksom så raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie tør jeg påstå er enkle. Kan kanskje være litt stressa avogtil, men milde, snille, lettlærte hunder er min erfaring.

Tror jeg må komme tilbake til hvor enkle Golden er når bajasen her er ferdig med trassalderen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...