Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er de enkleste rasene?


simira

Recommended Posts

Når man skal velge raser så blir man ofte presentert for en rases utfordringer. Rasen passer fint, men det er viktig å sosialisere mye med mennesker. Eller andre hunder. Eller forebygge bjeffing. Eller vokting. Eller noe annet.

Men så er det noen raser som ser ut til å bare oppdra seg selv. Såklart går det noe på individ, eier, oppdretter og miljø, men noen hunder bare er rolige, slapper av inne, kommer på innkalling ute, bråker aldri med noen, stjeler aldri mat, osv. Hvilke raser er det som hovedsaklig kommer inn i denne kategorien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet egentlig ikke. Noen raser vil oppleves enkle for noen, men ikke for andre.

Etter at jeg fikk saluki så sverger jeg på at boxer må være det enkleste her i verden. Men hadde jeg kjøpt meg en golden istedet for saluki så kan det hende jeg i dag ville tenkt at hva i all verden har jeg tenkt på som har hatt boxer i 25 år når det fins andre raser som er så fantastisk enkle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg har en eneste RASE jeg kan si er enkel i forhold til det du setter som krav for enkle hunder, for jeg kjenner alltids noen hunder i hver rase som ikke kommer på innkalling, som stjeler mat, som bråker med andre hunder osv. :P

Tror det ligger mye, mye mer i individet og eier, enn i rasen, selv om man såklart har enkelte raser som er enklere enn andre.

Men joda, de rasene jeg synes er enkle, i forhold til de hundene jeg kjenner, må være mops, etnahund, sheltie, greyhound.. Ja, det var vel det.

Nå kjenner jeg bare en greyhound godt da, så det er vel ikke akkurat representativt. Men han er til gjengjeld en omplasseringshund, en heeeerlig sak. Og kjenner bare noen få sheltier, men inntrykket mitt er at de er ganske enkle hunder. Mops kjenner jeg jo noen av, og joda, det er noen som er bøllefrø av en annen verden i puberteten, men det er liksom ingen store PROBLEMER med å ha en mops. Etnahunden er jo hjerterasen min, så jeg er muligens litt inhabil, men jeg kan virkelig ikke forestille meg en enklere hund enn Lundii, og foreldrene og søsknene er jo like greie. :P

(jeg hadde hatt mye lettere for å nevne vanskelige/ikke enkle raser, enn de enkle rasene. :P )

Edit 2: editet vekk det jeg skrev negativt, det var jo ikke det tråden handlet om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg var rart med den tibetanske spanielen jeg hadde en god stund. Hun var så enkel, hun. Som en katt. Aldri tygget hun på noe, trengte ingen alenehjemmetrening, spiste nå og da, tagg aldri ved bordet, var ca. ferdig husrein som valp, snill i bånd (eller vent, når jeg tenker meg om, hun synes andre bikkjer var kjipe om hun var i bånd og kunne bjeffe, men gikk lett bort etter litt trening).

Enklere hund finnes ikke! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enklere hund enn Aynï skal man lete LENGE etter. Hun har fått oppdra seg selv, og etter et litt småaktivt hundeliv hos oss, flyttet hun rett inn i en småbarnsfamilie og skled rett inn. Hun har fått litt innkallingstrening, og vi har lekt en god del sammen, men noe trening fikk jeg jo aldri til! :lol: Båndtrening har hun ikke fått, men hun går pent i bånd, og hun kan gå løs uten bånd i sentrum. Hun krangler ikke med andre hunder, hun stjeler ikke mat, hun stikker ikke av, hun har aldri hatt noe problem med å være alene, osv osv. Cairn terrier fra de rette linjer - og vips har man en sånn hund! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hørt at INGEN kan misslykkes med en labrador tispe, jeg.. (En som er rett skrudd sammen i hodet, såklart)

Cavalier og tib.spaniel må jeg også så meg enig i står fram som enkle hunder å ha et problemfritt langt liv sammen med.

Ser for meg at Sheltie og Cocker også kan være på samme måte - men da med pelsstellet som KAN bli litt slitsomt for den late hundeeieren.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at uansett rasevalg, så må man være forberedt på at det faktisk er en hund man får i hus. Hunden kan være verdens snilleste av natur å alikvel bli "monsterhund" hvis man ikke er foreberedt på hva man får i hus. Jeg tror ofte at folk brenner seg på at de "baby gjør" hundene for mye, hunden får lov, fordi den er så søt... I slike tilfeller tror jeg selv verdens snilleste hund får nykker som er vanskelige å leve med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at Sheltie og Cocker også kan være på samme måte - men da med pelsstellet som KAN bli litt slitsomt for den late hundeeieren.

Susanne

Cocker er faktisk ekstremt mye mer aktive og hypre enn det de fleste tror. Kjenner flere som har blitt overrasket over hvor mye den krever. Jeg har også da sett masse stressede individer som bjeffer mye, meeeen jeg kan ha vært uheldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker er faktisk ekstremt mye mer aktive og hypre enn det de fleste tror. Kjenner flere som har blitt overrasket over hvor mye den krever. Jeg har også da sett masse stressede individer som bjeffer mye, meeeen jeg kan ha vært uheldig.

Må si meg enig i det. For meg er cocker ikke en enkel hund i det hele tatt, hverken den engelske eller den amerikanske, ut i fra de individene jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hørt at INGEN kan misslykkes med en labrador tispe, jeg.. (En som er rett skrudd sammen i hodet, såklart)

Pia (labrador tispe) er jo min/familiens første hund og da vi fikk henne hadde vi ikke allverdens kunnskap og vi gjorde nok en del feil, men hun er en fantastisk tålmodig og snill hund. Hun har selvfølgelig noen uvaner (som jeg mener er vår feil :icon_redface: ), men jeg vil si hun har vært en ganske enkel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie, golden og labrador tisper (!), flere av setter-rasene ... Og BC selvsagt, for den kommer jo ferdig trent ;) (Neida)

Skulle også til å nevne setterrasene, foruten at de selvfølgelig ikke alltid kommer på innkalling, men mange eiere har dem jo da i bånd, og der tusler de fint.

Dessuten er det faktisk veldig vanlig at man omtrent slipper renslighetstrening med de rasene, de skjønner det liksom så raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie tør jeg påstå er enkle. Kan kanskje være litt stressa avogtil, men milde, snille, lettlærte hunder er min erfaring.

Tror jeg må komme tilbake til hvor enkle Golden er når bajasen her er ferdig med trassalderen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...