Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er de enkleste rasene?


simira

Recommended Posts

Når man skal velge raser så blir man ofte presentert for en rases utfordringer. Rasen passer fint, men det er viktig å sosialisere mye med mennesker. Eller andre hunder. Eller forebygge bjeffing. Eller vokting. Eller noe annet.

Men så er det noen raser som ser ut til å bare oppdra seg selv. Såklart går det noe på individ, eier, oppdretter og miljø, men noen hunder bare er rolige, slapper av inne, kommer på innkalling ute, bråker aldri med noen, stjeler aldri mat, osv. Hvilke raser er det som hovedsaklig kommer inn i denne kategorien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 166
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet egentlig ikke. Noen raser vil oppleves enkle for noen, men ikke for andre.

Etter at jeg fikk saluki så sverger jeg på at boxer må være det enkleste her i verden. Men hadde jeg kjøpt meg en golden istedet for saluki så kan det hende jeg i dag ville tenkt at hva i all verden har jeg tenkt på som har hatt boxer i 25 år når det fins andre raser som er så fantastisk enkle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg har en eneste RASE jeg kan si er enkel i forhold til det du setter som krav for enkle hunder, for jeg kjenner alltids noen hunder i hver rase som ikke kommer på innkalling, som stjeler mat, som bråker med andre hunder osv. :P

Tror det ligger mye, mye mer i individet og eier, enn i rasen, selv om man såklart har enkelte raser som er enklere enn andre.

Men joda, de rasene jeg synes er enkle, i forhold til de hundene jeg kjenner, må være mops, etnahund, sheltie, greyhound.. Ja, det var vel det.

Nå kjenner jeg bare en greyhound godt da, så det er vel ikke akkurat representativt. Men han er til gjengjeld en omplasseringshund, en heeeerlig sak. Og kjenner bare noen få sheltier, men inntrykket mitt er at de er ganske enkle hunder. Mops kjenner jeg jo noen av, og joda, det er noen som er bøllefrø av en annen verden i puberteten, men det er liksom ingen store PROBLEMER med å ha en mops. Etnahunden er jo hjerterasen min, så jeg er muligens litt inhabil, men jeg kan virkelig ikke forestille meg en enklere hund enn Lundii, og foreldrene og søsknene er jo like greie. :P

(jeg hadde hatt mye lettere for å nevne vanskelige/ikke enkle raser, enn de enkle rasene. :P )

Edit 2: editet vekk det jeg skrev negativt, det var jo ikke det tråden handlet om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg var rart med den tibetanske spanielen jeg hadde en god stund. Hun var så enkel, hun. Som en katt. Aldri tygget hun på noe, trengte ingen alenehjemmetrening, spiste nå og da, tagg aldri ved bordet, var ca. ferdig husrein som valp, snill i bånd (eller vent, når jeg tenker meg om, hun synes andre bikkjer var kjipe om hun var i bånd og kunne bjeffe, men gikk lett bort etter litt trening).

Enklere hund finnes ikke! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enklere hund enn Aynï skal man lete LENGE etter. Hun har fått oppdra seg selv, og etter et litt småaktivt hundeliv hos oss, flyttet hun rett inn i en småbarnsfamilie og skled rett inn. Hun har fått litt innkallingstrening, og vi har lekt en god del sammen, men noe trening fikk jeg jo aldri til! :lol: Båndtrening har hun ikke fått, men hun går pent i bånd, og hun kan gå løs uten bånd i sentrum. Hun krangler ikke med andre hunder, hun stjeler ikke mat, hun stikker ikke av, hun har aldri hatt noe problem med å være alene, osv osv. Cairn terrier fra de rette linjer - og vips har man en sånn hund! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hørt at INGEN kan misslykkes med en labrador tispe, jeg.. (En som er rett skrudd sammen i hodet, såklart)

Cavalier og tib.spaniel må jeg også så meg enig i står fram som enkle hunder å ha et problemfritt langt liv sammen med.

Ser for meg at Sheltie og Cocker også kan være på samme måte - men da med pelsstellet som KAN bli litt slitsomt for den late hundeeieren.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at uansett rasevalg, så må man være forberedt på at det faktisk er en hund man får i hus. Hunden kan være verdens snilleste av natur å alikvel bli "monsterhund" hvis man ikke er foreberedt på hva man får i hus. Jeg tror ofte at folk brenner seg på at de "baby gjør" hundene for mye, hunden får lov, fordi den er så søt... I slike tilfeller tror jeg selv verdens snilleste hund får nykker som er vanskelige å leve med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at Sheltie og Cocker også kan være på samme måte - men da med pelsstellet som KAN bli litt slitsomt for den late hundeeieren.

Susanne

Cocker er faktisk ekstremt mye mer aktive og hypre enn det de fleste tror. Kjenner flere som har blitt overrasket over hvor mye den krever. Jeg har også da sett masse stressede individer som bjeffer mye, meeeen jeg kan ha vært uheldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker er faktisk ekstremt mye mer aktive og hypre enn det de fleste tror. Kjenner flere som har blitt overrasket over hvor mye den krever. Jeg har også da sett masse stressede individer som bjeffer mye, meeeen jeg kan ha vært uheldig.

Må si meg enig i det. For meg er cocker ikke en enkel hund i det hele tatt, hverken den engelske eller den amerikanske, ut i fra de individene jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hørt at INGEN kan misslykkes med en labrador tispe, jeg.. (En som er rett skrudd sammen i hodet, såklart)

Pia (labrador tispe) er jo min/familiens første hund og da vi fikk henne hadde vi ikke allverdens kunnskap og vi gjorde nok en del feil, men hun er en fantastisk tålmodig og snill hund. Hun har selvfølgelig noen uvaner (som jeg mener er vår feil :icon_redface: ), men jeg vil si hun har vært en ganske enkel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie, golden og labrador tisper (!), flere av setter-rasene ... Og BC selvsagt, for den kommer jo ferdig trent ;) (Neida)

Skulle også til å nevne setterrasene, foruten at de selvfølgelig ikke alltid kommer på innkalling, men mange eiere har dem jo da i bånd, og der tusler de fint.

Dessuten er det faktisk veldig vanlig at man omtrent slipper renslighetstrening med de rasene, de skjønner det liksom så raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie tør jeg påstå er enkle. Kan kanskje være litt stressa avogtil, men milde, snille, lettlærte hunder er min erfaring.

Tror jeg må komme tilbake til hvor enkle Golden er når bajasen her er ferdig med trassalderen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...