Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn som brukes på hunder av begge kjønn, og/eller brukt "feil"


Lekr

Recommended Posts

Hender stadig vekk at jeg kommer over navn på hunder hvor jeg er overbevist om at hunden er av motsatt kjønn av det som er faktum. Er det bare jeg som har ganske bestemte oppfatninger om hva som er "riktig" og "galt" i forhold til kjønnet?

Det er ikke noe som plager meg, og folk må få kalle hundene sine hva de vil, men det er noe jeg har tenkt litt på. Det er sjeldent noe som er "riv ruskende galt", som f.eks. å kalle en hannhund for Tinka, men likevel mange ganger jeg stusser over navnevalget.

Jeg har dessverre ikke noen gode eksempler på virkelige tilfeller, men er jo noen tilfeller her inne hvor jeg har blitt litt overrasket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Blaze er ett navn jeg har hørt på begge kjønn.

Bocca heter Pappaen til Talli, og det er vel også en tispe her inne som heter det?

Jeg syns egentlig at begge de navnene kan brukes til begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om hunder av begge kjønn som heter Aiko og Berni(e).

Mange tror at min tispe X'en er en hannhund, men jeg antar de kanskje hadde tenkt på henne som tispe om min samboer kom med henne og sa hva hunden het. At kjønnsantagelsen er basert i en heteronormativitet og at navnet ikke oppfattes som en bokstav, men er koblet til relasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østlendingene sliter med Kahlo, og tror at jeg sier "Carlo" og da må det jo være en hanhund. I tillegg til at navn som ender på o visstnok er maskuline. :lol:

På spansk er det jo faktisk sånn, og jeg tror endel sitter igjen med slik oppfatning.

Jeg har tilfeldigvis en hund som ender feminint, Tinka, men det er jo så utpreget tispenavn at det ikke er noe tvil. Chico også, som faktisk betyr gutt/liten på spansk.

På neste hunden min snuser jeg på navnet Delux, som jeg føler at kanskje er mer jentete enn guttete, men samtidig kan brukes på begge kjønn. Evt. kan det være Luxern til vanlig, som i mine ører er litt maskulint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østlendingene sliter med Kahlo, og tror at jeg sier "Carlo" og da må det jo være en hanhund. I tillegg til at navn som ender på o visstnok er maskuline. :lol:

I Italia ender alle mannlige navn på O og A :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo menneskenavn som bæres både av gutter og jenter rundt om i denne verden. Her i Norge har vi lite unisexnavn, og noen av våre tradisjonelle jentenavn, bæres av gutter i andre land. Janne eksemel er ikke akkurat noe folk hadde kalt guttungen sin i Norge. Er ikke helt sikker på at det er lov heller, vi har regler for å navnsette barna våre "korrekt" i forhold til kjønn, selv om den nye navneloven har åpnet for litt andre muligheter også i tillegg til at enkelte mennesker skal få velge navn som svarer til kjønnsidentitet (og da gå på tvers av det fastsatte lovverket).

Så det er jo ikke rart at hunder har navn som brukes både på hannhunder og tisper sånn sett. Mange av navnene er jo tross alt bare betydninger, eller vill fantasi, og mange har ikke spesielt feminin eller maskuling "klang" heller. Og da blir det personlig preferanser etter hvordan man navnsetter hunden, ergo man "bommer" litt i antagelsene når man treffer på hunder som er navnsatt av mennesker med en litt annen preferanse enn seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibben "min"(er egentlig mormor sin og hun har mesteparten av annsvaret for den men den ble beholdt av det kullet jeg hadde mot at jeg var behjelpelig med pass, turer og stell for hun ville ha selskap) heter NUSSE! skrekk og gru! Nusse er i mine øyne en katt og jente, men dette er Nusse hannhund! :blink:

Han skulle egentlig hete Amigo eller Migo. Jeg ville ha Migo da moren heter Amy og hunden vi hadde før Amy het My så da var det noen som gikk igjen. Ja Amy er mor til Nusse og My er jente.

Flatten heter Ivo, hannhund.

Sito, var den første hunden av mormor og var en gutt.

Timmy er en hannhund vi hadde da jeg var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellige språk vil også ha alt å si.. F.eks. Janne, som er nevnt ovenfor her - i Sverige er det et helt normalt kallenavn på en mann/gutt som heter Jan. I Norge er det helt klart et jentenavn (kjenner flere).

Hannen jeg kjøpte fra Tyskland for et par år siden het Sascha - tysk mannsnavn. (Tenk han pornoskuespilleren som Alex Rosèn intervjuet) JEG ville ikke ha en hann som heter dèt, liksom... Så jeg kaller han Mac (men han reagerer på begge navn, og når han bodde et halvår hos oppdr i fjor het han Sascha igjen).

Hadde en tispe som het Villig - mange trodde det var en hann (Willy), såklart.

Antar at navnet Moxy like gjerne kunne vært på en hannhund, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Shani het min første Tibbe gutt, men jeg har vel hørt det mest som jentenavn i ettertid. Om jeg husker rett så var han oppkalt etter en eller annen artist som min far likte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Her inne finnes det jo to terver av hvert sitt kjønn som begge heter Ace. For meg er det et guttenavn, men aner ikke hvorfor.

For meg er det ett jentenavn pga Gilmore Girls :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På spansk er det jo faktisk sånn, og jeg tror endel sitter igjen med slik oppfatning.

Ja, er det min stefar sier også - vi har samme diskusjon hver jul. :lol: Kahlo er oppkaldt etter kunstneren med samme navn, men siden det er etternavn så klarer han ikke få det til å bli feminint, uansett hvor mye han prøver. :lol:

Og østlendinger tenker ikke på at for meg som skarrer på r'en så ville Carlo ikke høres ut som Kahlo. Navn er vanskelige greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii har jeg jo tatt fra fransk "Lundi" som betyr mandag, men jeg skriver det med to i'er for å få trykk på i'en, slik det er på fransk. Sånn at ikke det blir LUndi, som i Lundehund. :P Dette kunne jo vært maskulint også, men for meg er Lundii veldig feminint. :P

Kee-Kee heter det fordi mammaen heter Dee-Dee, og stamtavlenavnet er Doberguard's Master Key To Kingwana. Så da ble Key til Kee-Kee. :ahappy: Også feminint navn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender stadig vekk at jeg kommer over navn på hunder hvor jeg er overbevist om at hunden er av motsatt kjønn av det som er faktum. Er det bare jeg som har ganske bestemte oppfatninger om hva som er "riktig" og "galt" i forhold til kjønnet?

Det er ikke noe som plager meg, og folk må få kalle hundene sine hva de vil, men det er noe jeg har tenkt litt på. Det er sjeldent noe som er "riv ruskende galt", som f.eks. å kalle en hannhund for Tinka, men likevel mange ganger jeg stusser over navnevalget.

Jeg har dessverre ikke noen gode eksempler på virkelige tilfeller, men er jo noen tilfeller her inne hvor jeg har blitt litt overrasket.

Hvordan oppfatter du "Fanta"? Det blir ofte oppfattet som hanhund-navn, men det er ei tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...