Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn som brukes på hunder av begge kjønn, og/eller brukt "feil"


Lekr

Recommended Posts

Hender stadig vekk at jeg kommer over navn på hunder hvor jeg er overbevist om at hunden er av motsatt kjønn av det som er faktum. Er det bare jeg som har ganske bestemte oppfatninger om hva som er "riktig" og "galt" i forhold til kjønnet?

Det er ikke noe som plager meg, og folk må få kalle hundene sine hva de vil, men det er noe jeg har tenkt litt på. Det er sjeldent noe som er "riv ruskende galt", som f.eks. å kalle en hannhund for Tinka, men likevel mange ganger jeg stusser over navnevalget.

Jeg har dessverre ikke noen gode eksempler på virkelige tilfeller, men er jo noen tilfeller her inne hvor jeg har blitt litt overrasket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Blaze er ett navn jeg har hørt på begge kjønn.

Bocca heter Pappaen til Talli, og det er vel også en tispe her inne som heter det?

Jeg syns egentlig at begge de navnene kan brukes til begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om hunder av begge kjønn som heter Aiko og Berni(e).

Mange tror at min tispe X'en er en hannhund, men jeg antar de kanskje hadde tenkt på henne som tispe om min samboer kom med henne og sa hva hunden het. At kjønnsantagelsen er basert i en heteronormativitet og at navnet ikke oppfattes som en bokstav, men er koblet til relasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østlendingene sliter med Kahlo, og tror at jeg sier "Carlo" og da må det jo være en hanhund. I tillegg til at navn som ender på o visstnok er maskuline. :lol:

På spansk er det jo faktisk sånn, og jeg tror endel sitter igjen med slik oppfatning.

Jeg har tilfeldigvis en hund som ender feminint, Tinka, men det er jo så utpreget tispenavn at det ikke er noe tvil. Chico også, som faktisk betyr gutt/liten på spansk.

På neste hunden min snuser jeg på navnet Delux, som jeg føler at kanskje er mer jentete enn guttete, men samtidig kan brukes på begge kjønn. Evt. kan det være Luxern til vanlig, som i mine ører er litt maskulint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østlendingene sliter med Kahlo, og tror at jeg sier "Carlo" og da må det jo være en hanhund. I tillegg til at navn som ender på o visstnok er maskuline. :lol:

I Italia ender alle mannlige navn på O og A :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo menneskenavn som bæres både av gutter og jenter rundt om i denne verden. Her i Norge har vi lite unisexnavn, og noen av våre tradisjonelle jentenavn, bæres av gutter i andre land. Janne eksemel er ikke akkurat noe folk hadde kalt guttungen sin i Norge. Er ikke helt sikker på at det er lov heller, vi har regler for å navnsette barna våre "korrekt" i forhold til kjønn, selv om den nye navneloven har åpnet for litt andre muligheter også i tillegg til at enkelte mennesker skal få velge navn som svarer til kjønnsidentitet (og da gå på tvers av det fastsatte lovverket).

Så det er jo ikke rart at hunder har navn som brukes både på hannhunder og tisper sånn sett. Mange av navnene er jo tross alt bare betydninger, eller vill fantasi, og mange har ikke spesielt feminin eller maskuling "klang" heller. Og da blir det personlig preferanser etter hvordan man navnsetter hunden, ergo man "bommer" litt i antagelsene når man treffer på hunder som er navnsatt av mennesker med en litt annen preferanse enn seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibben "min"(er egentlig mormor sin og hun har mesteparten av annsvaret for den men den ble beholdt av det kullet jeg hadde mot at jeg var behjelpelig med pass, turer og stell for hun ville ha selskap) heter NUSSE! skrekk og gru! Nusse er i mine øyne en katt og jente, men dette er Nusse hannhund! :blink:

Han skulle egentlig hete Amigo eller Migo. Jeg ville ha Migo da moren heter Amy og hunden vi hadde før Amy het My så da var det noen som gikk igjen. Ja Amy er mor til Nusse og My er jente.

Flatten heter Ivo, hannhund.

Sito, var den første hunden av mormor og var en gutt.

Timmy er en hannhund vi hadde da jeg var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellige språk vil også ha alt å si.. F.eks. Janne, som er nevnt ovenfor her - i Sverige er det et helt normalt kallenavn på en mann/gutt som heter Jan. I Norge er det helt klart et jentenavn (kjenner flere).

Hannen jeg kjøpte fra Tyskland for et par år siden het Sascha - tysk mannsnavn. (Tenk han pornoskuespilleren som Alex Rosèn intervjuet) JEG ville ikke ha en hann som heter dèt, liksom... Så jeg kaller han Mac (men han reagerer på begge navn, og når han bodde et halvår hos oppdr i fjor het han Sascha igjen).

Hadde en tispe som het Villig - mange trodde det var en hann (Willy), såklart.

Antar at navnet Moxy like gjerne kunne vært på en hannhund, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Shani het min første Tibbe gutt, men jeg har vel hørt det mest som jentenavn i ettertid. Om jeg husker rett så var han oppkalt etter en eller annen artist som min far likte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Her inne finnes det jo to terver av hvert sitt kjønn som begge heter Ace. For meg er det et guttenavn, men aner ikke hvorfor.

For meg er det ett jentenavn pga Gilmore Girls :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På spansk er det jo faktisk sånn, og jeg tror endel sitter igjen med slik oppfatning.

Ja, er det min stefar sier også - vi har samme diskusjon hver jul. :lol: Kahlo er oppkaldt etter kunstneren med samme navn, men siden det er etternavn så klarer han ikke få det til å bli feminint, uansett hvor mye han prøver. :lol:

Og østlendinger tenker ikke på at for meg som skarrer på r'en så ville Carlo ikke høres ut som Kahlo. Navn er vanskelige greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii har jeg jo tatt fra fransk "Lundi" som betyr mandag, men jeg skriver det med to i'er for å få trykk på i'en, slik det er på fransk. Sånn at ikke det blir LUndi, som i Lundehund. :P Dette kunne jo vært maskulint også, men for meg er Lundii veldig feminint. :P

Kee-Kee heter det fordi mammaen heter Dee-Dee, og stamtavlenavnet er Doberguard's Master Key To Kingwana. Så da ble Key til Kee-Kee. :ahappy: Også feminint navn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender stadig vekk at jeg kommer over navn på hunder hvor jeg er overbevist om at hunden er av motsatt kjønn av det som er faktum. Er det bare jeg som har ganske bestemte oppfatninger om hva som er "riktig" og "galt" i forhold til kjønnet?

Det er ikke noe som plager meg, og folk må få kalle hundene sine hva de vil, men det er noe jeg har tenkt litt på. Det er sjeldent noe som er "riv ruskende galt", som f.eks. å kalle en hannhund for Tinka, men likevel mange ganger jeg stusser over navnevalget.

Jeg har dessverre ikke noen gode eksempler på virkelige tilfeller, men er jo noen tilfeller her inne hvor jeg har blitt litt overrasket.

Hvordan oppfatter du "Fanta"? Det blir ofte oppfattet som hanhund-navn, men det er ei tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...