Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepensjonater - som ikke vil ta på seg ansvar om det skjer noe med dyrene i pensjon


AnkiogBonita

Recommended Posts

Men det er jo vanskelig å sammenligne med andre yrker, da det er snakk om håndtering av levende dyr. Men det som er nærliggende å sammenligne med er jo avløsere. De tar heller ikke økonomisk ansvar for hva som skjer med besetningen i deres varetekt. Det går jo på bondens egen kostnad eller forsikring.

Tja. Hunder er vel ikke stort mer enn gjenstander igjennom lovverket egentlig? Så sånn sett handterer jo folk annen manns eiendom når de passer hunder på en eller annen måte? Greit at ting kan skje, men dersom det er menneskelige uvørenhet som gjør at hunden blir skadet på en eller annen måte, så er det rart at de bare kan si "nei, det er ikke mitt ansvar". Men det er vel ikke krav om noen slags forsikring som dekker slike ting i disse yrkene? De fleste gårdsdyr er vel forsikret i dag, det er tross alt snakk om næring og bondens egen eiendel. Men hundeluftere/pensjonat lider jo ikke noe økonomisk tap av vesentlig betydning om en hund eller to skades.

Jeg bruker hverken pensjonat eller hundelufter, så det intresserer meg egentlig ikke så veldig mye. Men jeg trudde nå at de ikke kunne avskrive seg et hvert ansvar for hva som skjer når man handterer annen manns eiendom (eller hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det hundepensjonater som ikke dekker for at hunden stikker av? Hvordan kan de argumentere at det ikke er dems feil? Det er dumhet som fører til at en hund stikker av, jeg ser ikke hvordan det er noen andres enn hundepensjonatets feil om hunden stikker av.

Jeg vet om en hund som stakk av fra et pensjonat en gang. Den bodde vanligvis med en annen hund, men eierene valgte å kun sette den ene på pensjonat da de skulle på ferie. Den var helt desperat etter å komme seg vekk, og klarte å klatre over flere gjerder i en vanvittig fart, før noen hadde mulighet til å stanse den. Da eieren ble kontaktet sa h*n at h*n trodde hunden hadde sluttet med det. H*n hadde altså ikke sagt ifra til pensjonatet slik at det kunne blitt tatt nødvendige forholdsregler. Hunden kom tilbake etter en kort stund, i god behold, men jeg klarer ikke helt å se hvem sin "dumhet" som førte til at hunden klarte å stikke av, og hvem sin feil det hadde vært om det hadde skjedd noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi må snakke forbi hverandre her, for selvfølgelig må pensjonatet ta ansvaret om de opptrer uaktsomt. Men hvis du som eier ikke sier i fra at tispa di har løpetid og den parrer seg med den hunden som den står sammen med, er det da pensjonatet sitt ansvar?

Altså, jeg tar høyde for at jeg er mer oppegående enn folk flest, men ja. Jeg veit at jeg ikke bare slipper to hunder som ikke kjenner hverandre sammen, og har ei tispe løpetid da, så ser man vel det på hannen? Eller er det for mye forlangt at de holder øye med dyrene til de har forsikret seg om at det går bra? :blink:

Om vi snakker om MINE tisper, så ville jeg blitt dritforbanna om de kom hjem parret, fordi jeg for det første ville bedt om at de ikke sto med andre hunder - ikke engang andre hanner - og fordi jeg for det andre pleier å ha kontroll på når tispene mine har løpetid (vel, Nora har ikke helt fått noen rutine der enda, men det hadde vært en av tingene jeg sjekka før jeg plasserte henne i andres varetekt).

Edit: 2ne: det står kun i tråden om brekt ben at hunden ble avlivet..

Æsj :blink: Men jeg lurer fortsatt på skyldfordelinga der jeg, for meg er det åpenlyst at det er veterinærklinikkens skyld, de av alle burde være påpasselig med å ikke påføre kunder/klienter mer skade, det er til de vi leverer hundene våre når de skal repareres, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...