Hundepensjonater - som ikke vil ta på seg ansvar om det skjer noe med dyrene i pensjon

[AnkiogBonita]

Hei.

I kveld sitter jeg å ser på hjemmesidene til flere hunde- og kattepensjonat. Jo flere hunde- og kattepensjonater jeg er innpå så blir jeg mer og mer forundret. Det virker som det går igjen at dyrepensjonatene fraskriver seg alt ansvar i forhold til skader og uhell som skjer med dyra som er i pensjon. Alt av skader dyrene pådrar seg når dyra er i deres hender så må eier selv betale veterinærutgiftene

Man må skrive under en kontrakt ved levering av hunden, og at man godtar dette.

Og dette går spesielt igjen på dyrepensjonater som setter to eller flere ukjente hunder i samme innebur eller har alle hundene sammen uten tilsyn ute i store luftegårder.

Ett par eksempler:

- dersom man går tur med hunden, og den kutter seg opp på glassbrått så må eieren betale for veterinæren.

- eller to hunder braker sammen, og hundene skades

- parringer

- hunder som klarer å komme seg ut av anlegget

No ser jeg bort ifra uforutsette situasjoner man ikke har noe kontroll over som f.eks sykdom på dyrene osv.

Jeg jobber for tiden på ett mindre hundepensjonat med kapasitet for 30 hunder, og 14 katter. Her har vi tabbeforsikring i tilfelle hunder skulle komme i skade, og det var vår feil. Det kunne ikke falle oss inn at dyreeierene skulle måtte betale for noe vi hadde forårsaket.

En annen ting jeg har tenkt en del på. Dekker den forsikringen vi dyreeiere har skader som dyrene blir utsatt for i andres varetekt. Tenkte å høre med ulike forsikringsselskap om dette.

Jeg trur ikke at jeg hade turt å sette hunden min på et pensjonat der jeg må skrive under på at dem ikke er ansvarlig for ting som skjer.

[pippin]

Synes helt klart at pensjonatet må på påta seg ansvaret for hva som skjer med hundene når de er der. Helt klart, og jeg synes noe annet faktisk er frekt. Igjen så skjønner jeg at pensjonat osv ikke vil betale for slikt, det vil vel ingen egentlig, men noen MÅ det og da burde det være de som har ansvaret for hundene. Helt uforståelig hvorfor eier skulle måtte betale for noe som skjedde med hunden da noen andre passer på den...

[Tini]

Veldig dårlig. Pansjonate har jo ansvar for hunden din mens den er der. Har hørt om en tispe som kom hjem drektig. Og de ville kun dekke halve av aborteringen eller noe. Hunden skulle jo ikke blitt drektig i det hele tatt. De må da passe på hundene de har der. Man må kunne stole på at de tar vare på hunden din.

Veldig dårlig, man betaler jo ganske mye for å ha hunden der å.

[Guest Gråtass]

Jeg har jobbet på dyrepensjonat flere somre. Det er helt normalt at eiere må ta det økonomiske anvaret for hunden sin om den skulle bli syk eller skade seg. Hvis jeg går tur med hunden min og den tråkker i glasskår så må jeg dekke kostnadene for det. Om naboen går tur så må jeg fortsatt dekke det. Skulle det da være anderledes med et dyrepensjonat?

Eneste tilfellet jeg vet om, var da en hund oppstallet på kennelen døde og den ble sendt til obduksjon og ingen funn, så fikk eiere dekket obduksjonen av hunden og oppstallingen fram til den døde av pensjonatet. Dette fordi det ble forliksak av det. Mener du da at pensjonatet skal kjøpe ny hund til eieren? Det er jo det som blir så vanskelig i sånne saker, når skal man bruke hvilket skjønn og hvor skal grensene gå? Da er det mer realt at eier har ansvaret uansett og hvis man ikke syns det er greit så får man finne et annet alternativ til hunden når man skal bort.

[Guest 2ne]

Jeg har jobbet på dyrepensjonat flere somre. Det er helt normalt at eiere må ta det økonomiske anvaret for hunden sin om den skulle bli syk eller skade seg. Hvis jeg går tur med hunden min og den tråkker i glasskår så må jeg dekke kostnadene for det. Om naboen går tur så må jeg fortsatt dekke det. Skulle det da være anderledes med et dyrepensjonat?

Hvorfor går naboen tur med hunden din? Eller er det totalt utenkelig at det er forskjell på en profesjonell tjeneste man betaler for, og en vennetjeneste?

Når jeg leverer hundene mine til noen jeg betaler for at skal passe hundene mine, så regner jeg med at det ikke er noen risikosport. Altså har de ikke testa ut om de går overens med Kjøter X som er der samtidig, og derfor har ikke mine hunder sloss/fått juling (alt ettersom hvem av dem det er ) og blitt skadd - ELLER parret, for den saks skyld. Jeg regner også med at luftegårdene er rydda for ting bikkja kan skade seg på.

Et hundepensjonat lever av å passe andres bikkjer, da bør de passe andres bikkjer da! Selvsagt er de ikke erstatningspliktige for ting de ikke kan noe for, som kennelhoste eller sykdommer som har ligget latent eller plutselig oppstår. Men slosskamper, drektighet og skader de får PÅ pensjonatet, MENS jeg betaler de for å ha hundene mine, det er de erstatningspliktige for, og jeg ville ikke skrevet under på noen kontrakt som sa at de fraskriver seg ansvaret. Da vil de tydeligvis ikke ha meg som kunde..

[Guest Gråtass]

Nå er det så vidt meg bekjent ikke vanlig at hunder hverken skader seg, parrer seg eller sloss på pensjonater. Jeg har jobbet tre somre på et pensjonat hvor det var belegg for 72 hunder av gangen. En gang opplevde jeg slagsmål og det var mellom to rottweilerhanner som sto sammen (samme eier). Det er endel støy og stress i en kennel situasjon som noen hunder ikke takler. Nå gikk ikke vi tur med hundene (naturlignok med fullt belegg på sommeren), de sto i luftegårder som selvfølgelig var rengjort. Da sto de enten hunder som kjente hverandre fra før eller hann+tispe sammen, unntak for løpetisper som seff hadde egen avd. Ellers så kjenner jeg flere som driver dyrepensjonat og har aldri hørt om andre episoder enn den forliksaken som jeg nevnte i forrige innlegg, så hvor stort er egentlig problemet?

*Marie* driver jo hundelufting, det er en profesjonell tjeneste. Det hadde vært intressant å høre hvordan hun har ordnet seg ift slike saker.

Edit: Var det ikke en sak her av prinsipiell lik karakter, hund som brakk benet hos veterinæren? Hva skjedde egentlig der?

[Argyr]

Enig med 2ne.

Men jeg ville ikke satt hundene mine et sted der de skulle omgås fremmede hunder i det hele tatt.

[AnkiogBonita]

Jeg har jobbet på dyrepensjonat flere somre. Det er helt normalt at eiere må ta det økonomiske anvaret for hunden sin om den skulle bli syk eller skade seg. Hvis jeg går tur med hunden min og den tråkker i glasskår så må jeg dekke kostnadene for det. Om naboen går tur så må jeg fortsatt dekke det. Skulle det da være anderledes med et dyrepensjonat?

Eneste tilfellet jeg vet om, var da en hund oppstallet på kennelen døde og den ble sendt til obduksjon og ingen funn, så fikk eiere dekket obduksjonen av hunden og oppstallingen fram til den døde av pensjonatet. Dette fordi det ble forliksak av det. Mener du da at pensjonatet skal kjøpe ny hund til eieren? Det er jo det som blir så vanskelig i sånne saker, når skal man bruke hvilket skjønn og hvor skal grensene gå? Da er det mer realt at eier har ansvaret uansett og hvis man ikke syns det er greit så får man finne et annet alternativ til hunden når man skal bort.

Hvorfor er det helt klart at hundeeier må ta det økonomiske ansvaret? Når det er pensjonatet som indirekte eller direkte er ansvarlig for at hunden skader seg. Nå er kanskje ikke glasskår det verste som kan skje med en hund. Dette tilfellet sto konkret i en kontrakt ved ett pensjonat, og derfor antar jeg at det har hendt ett par ganger.

Men hva da om to hunder braker i hop slik at den ene eller begge blir alvorlig skadet? Er ikke pensjonatet ansvarlig siden dem satte to hunder som ikke fungerte i lag sammen? Evt om en hund bryter seg inn i en annen luftegård, og det går galt.

Det hender dessverre at hunder omkommer mens den er i pensjon, og det er tragisk når det skjer. Har heldigvis ikke vært borti det den tiden jeg har vært her, og det har enda ikke skjedd her på pensjonatet. Men det døde en katt, og den ble veldig raskt syk. Han var fin kl 12, og fire timer senere var den alvorlig syk. Sjefen min satte seg med en gang i bilen, og kom seg raskt til veterinæren. Dessverre var katten for dårlig, og måtte avlives. Eier ble kontaktet mens veterinæren undersøkte katten, og gikk med på avlivingen. Det ble utført obduksjon av katten, og årsaken ble funnet.

Jeg mener ikke at pensjonatet skal kjøpe nye dyr til eiere. Men at dem skal ta på seg ansvaret for det som skjer med dyrene dem har i pensjon.

Vi anbefaler att dyreeiere har dyrene sine forsikret før dem blir tatt i pensjon. Men i tillegg så er det en tabbeforsikring her i tilfelle det skulle skje noe som vi er ansvarlige for.

[AnkiogBonita]

Det er nok ikke vanlig at hunder slåss, parrer seg eller klatrer ut av anlegget. Men det KAN hende at det skjer, og det er da jeg stiller det store spørsmålet. Hvorfor fraskriver dyrepensjonater seg da ansvaret i en kontrakt man som dyreeier MÅ skrive under på?

Her har hver av hundene sin egen faste luftegård som er i topp stand. Vi går heller ikke turer med alle hundene, men hunder som jeg veit går bra sammen med min egen hund får være med på kveldsturen vår.

På kveldsluftingen lar vi noen av hundene vi kjenner få være sammen i de store inngjerede områdene vi har. Men da er vi til stede slik at vi har mulighet til å gripe inn dersom det skulle bli nødvendig.

Tabbeforsikringen er vistnok ikke særlig rimelig å ha, men dem jeg jobber for kunne aldri tenkt seg å drevet uten den. Dette er jo en sikkerhet for kundene innbiller jeg meg å tro.

Jeg hadde aldri satt min egen hund på ett pensjonat der dem fraskriver seg alt ansvar. Jeg skal vite at min hund blir tatt godt vare på, og at pensjonatet tar seriøst det ansvaret dem har tatt på seg! Klart hun kan bli syk osv, og det veit man jo aldri. Men blir hun skadet på grunn av noe pensjonatet er ansvarlig for blir det jo noe helt anna.

[Nowisclee]

Nå jobber jeg på hundepensjonat, og har gjort dette i 3 år. Pensjonatet har vært drevet i 12 år nå, og de har fortsatt ikke hatt noe problemer med eiere på skade/sykdom ifht betaling.

Selvsagt, om to hunder vi har satt sammen skulle begynne å sloss her, og må ha dyrlegebehandling, så betaler vi selvsagt for dette. Nå setter vi kun sammen hann+tispe, ALDRI hann+hann eller tispe+tispe. Og vi ser alltid an hundene minst en dag eller to før de settes sammen med noen, og det går også litt på rase. F.eks labradorer generelt går som regel veldig fint med det motsatte kjønn. Og gordon settere. Vi er noe mer restriktive med enkelte andre raser, der ser vi mer an.

Vi spør også alltid eiere om de går godt sammen med andre hunder, og om eier ikke ønsker at hunden skal gå sammen med en av motsatt kjønn, nei, så gjør den ikke det. Men det er også de eierne som ønsker at hunden skal gå sammen med andre, og som mener at den er veldig snill med andre, der vi IKKE følger det ønsket, fordi vi ikke føler oss trygg på at hunden vil gå bra sammen med noen av de vi har her akkurat nå.

Dette gjelder også bare ute, inne har de hver sin binge uansett. Unntaket er hunder som bor sammen hjemme, de kan stå sammen her. Selv om vi kan skille dem i spisesituasjon om vi føler oss tryggere på det, eller om den ene spiser veldig godt, og den andre ikke er så glad i mat. Står de sammen og spiser, følger vi med på dem til vi er sikre på at begge får i seg den maten de skal ha.

Det ENESTE tilfellet jeg har vært med på av slossing her, var to tisper som hadde bodd sammen hele livet, var kullsøsken, og nå var ti år gamle, i fjor sommer. De fløy plutselig på hverandre på vei inn, og hang fast i kinnene på hverandre. Når vi fikk tak i eierne fikk vi vite at det hadde vært litt knuffing hjemme også, etter at moren(til hundene altså), som hadde bodd sammen med dem hele livet, døde. Eierne dekket selvsagt dyrlegeregningen når de kom hjem.

Når det har vært sykdom som har oppstått, som vi ikke kan noe for, som mage/tarminfeksjon eller magedreining, har eierne dekket dette i ettertid. Ved de tilfellene av magedreining vi har hatt har vi tatt kontakt med eier med en gang, og spurt hva de vil vi skal gjøre, operere eller avlive. Den eneste som har blitt avlivet direkte(etter å ha røntget for å se om det var hel eller halv magedreining), var en 11 år gammel collie.

Vi hadde også en flatcoat som fikk magedreining her, da sa dyrlegen som opererte henne(som forøvrig var en kollega av eieren) at det nok hadde bygget seg opp over flere uker, og eieren bekreftet dette ved å fortelle at hun hadde vært noe oppblåst nå og da, men det hadde kommet ut som luft, det hadde liksom ikke vært magedreining. Jeg visste ikke at dette kunne bygge seg opp over tid, da lærte jeg noe nytt. Eier var også veldig glad for at hun var her når hun fikk det, for hjemme hadde hun ikke oppdaget det før etter hun kom hjem fra jobb, og da hadde hunden mest sannsynlig vært død. (hun ble sendt rett på operasjonsbordet når vi kom til klinikken, hadde misfarging i tannkjøtt osv.)

Vi har også hatt en liten skade her, en basset hound som fikk seg et hogg i nesen fordi båndet glapp av ham da jeg skulle ta ham inn, og han løøøøøp rundt pensjonatet, stakk nesa inn til en jämthund som sto ute, og fikk en tann i nesa. Ikke noe alvorlig sår akkurat, renset med pyrisept og lot det tørke, og sa ifra til eiere når de hentet(da var det nesten ikke synlig lenger). Da ville vi såklart dekket regningen dersom det skulle blitt noe betennelse som måtte behandles hos dyrlege.

Generelt er folk veldig fornuftige når det kommer til sykdom og skader på hund. Vi hadde dog en hund her, som bor sammen med en annen, der de lurte på om hunden kunne fått et sår i hodet når den var her, om vi hadde hatt de to(tispene) sammen med noen andre. Det hadde vi jo, men det var jo en fryktelig snill hannhund som aldri ville gjort noen noe. Det var de ikke helt enige i da, for noen måtte jo gjort hunden deres noe. Det viste seg at det var et våteksem-sår. Så nå har vi ikke de tispene sammen med noen andre lenger, like greit det. De har jo hverandre.

Mage/tarm-infeksjon har vi hatt ett tilfelle av mens jeg har jobbet her, en ung settertispe som bodde sammen med en pointertispe. Det var intravenøst og ligge på overvåkning en natt, men hun ble helt bra igjen.

Edit: glemte jo å skrive det som egentlig skulle svares på da. Vi har ingen kontraktskriving når noen vil plassere hunden sin her, vi. Vi opplyser om hvordan vi gjør ting, får info om hvordan ting gjøres hjemme, og legger opp så godt som mulig for den enkelte hund.

Nå går vi veldig lite tur, kun hvis det er hunder som mistrives med å få løpe i innhegningene.

Og, det er UTROLIG hva en hund kan klare å få til, altså! Sjefene har hatt en skade til her, lenge før jeg begynte, der en riesen klarte å få hengt fast bakbeinet(!) i taket i den vaieren som går fra luka. Hvordan han har klart det må gudene vite, men det gikk bra med ham, da.

[Gjest]

Nå er det så vidt meg bekjent ikke vanlig at hunder hverken skader seg, parrer seg eller sloss på pensjonater. Jeg har jobbet tre somre på et pensjonat hvor det var belegg for 72 hunder av gangen. En gang opplevde jeg slagsmål og det var mellom to rottweilerhanner som sto sammen (samme eier). Det er endel støy og stress i en kennel situasjon som noen hunder ikke takler. Nå gikk ikke vi tur med hundene (naturlignok med fullt belegg på sommeren), de sto i luftegårder som selvfølgelig var rengjort. Da sto de enten hunder som kjente hverandre fra før eller hann+tispe sammen, unntak for løpetisper som seff hadde egen avd. Ellers så kjenner jeg flere som driver dyrepensjonat og har aldri hørt om andre episoder enn den forliksaken som jeg nevnte i forrige innlegg, så hvor stort er egentlig problemet?

*Marie* driver jo hundelufting, det er en profesjonell tjeneste. Det hadde vært intressant å høre hvordan hun har ordnet seg ift slike saker.

Edit: Var det ikke en sak her av prinsipiell lik karakter, hund som brakk benet hos veterinæren? Hva skjedde egentlig der?

Først så gjør vi det helt klart at vårt varemerke er sikkerhet og kvalitet. Vi skal være noe helt annet enn de hundelufterne som samler sammen noen hunder i en varebil og slipper dem i skogen med litt påregnet svinn. (For å sette det på spissen.)

Vi lover kunden at hunden deres skal oppevares sikkert under transport, kun skal luftes med hunder den trives med, og at vi ikke har med oss for mange på tur slik at vi skal ha god kontroll.

Dernest så fraskriver vi oss alt ansvar for skade på hunden før, under og etter hundeluftingen (denne ordlyden for virkelig å sikre oss mot skader vi kanskje ikke engang har hatt noe med, men som det kan oppstå usikkerhet rundt hvordan oppstod), og anbefaler at hunden er forsikret. Dette gjorde vi fordi vi startet opp veldig i minus og ikke hadde råd til noen ekstra utgifter som forsikring eller utgifter i forbindelse med evt. skader.

Jeg syntes vi hadde hatt et bedre tilbud om vi hadde hatt det annerledes, så mulig vi vurderer det underveis. Men det er også litt 'skummelt' om vi møter på virkelig feil hundeeier kan hele livsgrunnlaget bli tatt fra oss om vi ikke har vårt helt på det rene. Derfor føles det tryggest å ha fraskrevet seg alt ansvar på papiret.

Det betyr ikke at vi ikke føler ansvar og hadde vi mistet en hund feks, hadde ingen av oss forlatt skogen uten å ha prøvd alt for å finne hunden. Og vi er virkelig nøye i praksis også, og har sagt opp hunder som forandret adferd.

Vi har hjemmebesøk før vi starter med hunden der hundeeier blir klar over dette og blir kjent med oss. Hittil har ingen reagert negativt.

[Guest 2ne]

Nå er det så vidt meg bekjent ikke vanlig at hunder hverken skader seg, parrer seg eller sloss på pensjonater. Jeg har jobbet tre somre på et pensjonat hvor det var belegg for 72 hunder av gangen. En gang opplevde jeg slagsmål og det var mellom to rottweilerhanner som sto sammen (samme eier). Det er endel støy og stress i en kennel situasjon som noen hunder ikke takler. Nå gikk ikke vi tur med hundene (naturlignok med fullt belegg på sommeren), de sto i luftegårder som selvfølgelig var rengjort. Da sto de enten hunder som kjente hverandre fra før eller hann+tispe sammen, unntak for løpetisper som seff hadde egen avd. Ellers så kjenner jeg flere som driver dyrepensjonat og har aldri hørt om andre episoder enn den forliksaken som jeg nevnte i forrige innlegg, så hvor stort er egentlig problemet?

Nå var ikke spørsmålet om hvor vanlig det var, men hvem som hadde ansvaret OM det skjedde. Hvis jeg leverer mine tisper på pensjonat, så forventer jeg faktisk at de ikke blir parret mens de står der, og OM uhellet skulle være ute, så forventer jeg at pensjonatet dekker de merutgiftene JEG får av at de ikke klarer å gjøre jobben sin skikkelig. Samme om de skulle havne i slosskamp, for jeg ville ikke sagt ja til at mine hunder skal gå sammen med fremmede.

Edit: Var det ikke en sak her av prinsipiell lik karakter, hund som brakk benet hos veterinæren? Hva skjedde egentlig der?

Er ikke sikker, leite opp tråden igjen

Først så gjør vi det helt klart at vårt varemerke er sikkerhet og kvalitet. Vi skal være noe helt annet enn de hundelufterne som samler sammen noen hunder i en varebil og slipper dem i skogen med litt påregnet svinn. (For å sette det på spissen.)

Vi lover kunden at hunden deres skal oppevares sikkert under transport, kun skal luftes med hunder den trives med, og at vi ikke har med oss for mange på tur slik at vi skal ha god kontroll.

Dernest så fraskriver vi oss alt ansvar for skade på hunden før, under og etter hundeluftingen (denne ordlyden for virkelig å sikre oss mot skader vi kanskje ikke engang har hatt noe med, men som det kan oppstå usikkerhet rundt hvordan oppstod), og anbefaler at hunden er forsikret. Dette gjorde vi fordi vi startet opp veldig i minus og ikke hadde råd til noen ekstra utgifter som forsikring eller utgifter i forbindelse med evt. skader.

Jeg syntes vi hadde hatt et bedre tilbud om vi hadde hatt det annerledes, så mulig vi vurderer det underveis. Men det er også litt 'skummelt' om vi møter på virkelig feil hundeeier kan hele livsgrunnlaget bli tatt fra oss om vi ikke har vårt helt på det rene. Derfor føles det tryggest å ha fraskrevet seg alt ansvar på papiret.

Det betyr ikke at vi ikke føler ansvar og hadde vi mistet en hund feks, hadde ingen av oss forlatt skogen uten å ha prøvd alt for å finne hunden. Og vi er virkelig nøye i praksis også, og har sagt opp hunder som forandret adferd.

Vi har hjemmebesøk før vi starter med hunden der hundeeier blir klar over dette og blir kjent med oss. Hittil har ingen reagert negativt.

Var det ikke 4200 kr i mnd dere tok for lufting? Og null ansvar om det skulle skje noe?

[Enits]

Jeg mener også det er forskjell på hundeluftere, og et pensjonat som har ansvar for dyret 24 timer i døgnet over en periode på kortere eller lengre varighet.

Et pensjonat har også større kapasitet og flere ansatte og et større grunnlag for å ta det ansvaret.

La oss ta et annet scenario: Du har barn, som går i barnehage eller på skole, og det skjer en ulykke. hvem har ansvaret? Da er det barnehagen/skolen som faktisk står ansvarlig.

[Gjest]

Var det ikke 4200 kr i mnd dere tok for lufting? Og null ansvar om det skulle skje noe?

Prisen er 210 per tur og det er en av kundene våre som betaler den summen i måneden ja.

Null ansvar på papiret om det skulle skje noe for å sikre vår egen overlevelse i en oppstartsfase. Om vi hadde hatt maks uflaks i startfasen hadde vi ikke klart oss. Og vi er fremdeles der, selv om media har fremstilt oss noe annerledes.

At du som kunde ikke hadde godtatt det er du i din fulle rett til. Du er kanskje ikke enig i det men håper at om du først overhodet hadde latt oss få ansvaret for feks. Nora så hadde du kun gjort det fordi du visste at vi ville gjøre alt i vår makt for at ingenting skulle skje med henne. Det veier iallefall litt for våre kunder. Og som sagt er dette noe vi vil vurdere å endre nå som vi er over den verste oppstartskneika med veldig lite lønn.

Madam Mim:

Hva tror du jeg mener da? Litt usikker på hvordan forklare meg bedre.

[Nowisclee]

Stussa på denne:

Derfor føles det tryggest å ha fraskrevet seg alt ansvar på papiret.

Men dete ingen stor sak.

Tror hun mente hvis de treffer på en hundeeier som virkelig gjør alt for å gjøre livet surt for dem hvis la oss si for eksempel hunden får magedreining dagen etter de har gått tur med dem, og da mener at det er hundelufternes skyld, eller noe lignende. Hva som helst, som de kan legge skylden på hundelufterne for. Det finnes noen sånne der ute.

[SiriEveline]

Jeg har dessverre hørt om noen som mistet hunden sin under hundelufting. Den som luftet mistet hunden (de gikk løse) og den klarte å løpe ut på veien og bli påkjørt.

Dessverre vet jeg ikke hvordan saken ble løst, men jeg vil jo faktisk tro at forsikringen ordnet det. Evt. bør firma (hundelufting eller pensjonat) være forsikret selv.

Men jeg skjønner godt at Marie reklamerer for god sikkerhet under transport, jeg har bare vonde minner fra de få dagene jeg måtte ta min kollega sine runder, som innebar kjøring. Å presse opptil 10 hunder opp i bagasjerommet på en Nissan Sunny er ikke trygt i mine øyne, og jeg fatter ikke at ting gikk bra.

Altså ville jeg virkelig heller fått hundene mine luftet hos Marie, men klart man bør være informert om at det er ens egen forsikring som gjelder, og da sjekket om den faktisk gjelder når andre (i dette tilfelle et firma) lufter hunden.

Man kan jo diskutere hvorvidt firma evt. burde dekke egenandel, men igjen kommer spørsmålet om hvor grensen går for skader som kan kobles til hundeluftingen.

[Nirm]

Kan andre yrker bare fraskrive seg alt anvar for hva som skjer mens de er på jobb egentlig? Eller er dette spesielt for hundeluftere og hundepensjonat?

[Emilie]

Kan andre yrker bare fraskrive seg alt anvar for hva som skjer mens de er på jobb egentlig? Eller er dette spesielt for hundeluftere og hundepensjonat?

Det vet i hvert fall jeg ingen ting om. Det eneste jeg vet er at eventuelle pensjonater kan tegne forsikring med tanke på sykdommer og skader.

Helt ærlig skjønner jeg ikke helt greien her. Nå har jeg bare jobbet på ett pensjonat, men der var det aldri snakk om å fraskrive seg økonomisk ansvar i tilfeller hvor hunden ble syk eller skadet mens den sto på kennel. Men hvis det står så dårlig til på det gjennomsnittlige hundepensjonat, så er det jo ikke verre enn å LA VÆRE å plassere hunden sin der?

[Guest Gråtass]

Nå var ikke spørsmålet om hvor vanlig det var, men hvem som hadde ansvaret OM det skjedde. Hvis jeg leverer mine tisper på pensjonat, så forventer jeg faktisk at de ikke blir parret mens de står der, og OM uhellet skulle være ute, så forventer jeg at pensjonatet dekker de merutgiftene JEG får av at de ikke klarer å gjøre jobben sin skikkelig. Samme om de skulle havne i slosskamp, for jeg ville ikke sagt ja til at mine hunder skal gå sammen med fremmede.

Jeg tror vi må snakke forbi hverandre her, for selvfølgelig må pensjonatet ta ansvaret om de opptrer uaktsomt. Men hvis du som eier ikke sier i fra at tispa di har løpetid og den parrer seg med den hunden som den står sammen med, er det da pensjonatet sitt ansvar?

Jeg mener også det er forskjell på hundeluftere, og et pensjonat som har ansvar for dyret 24 timer i døgnet over en periode på kortere eller lengre varighet.

Et pensjonat har også større kapasitet og flere ansatte og et større grunnlag for å ta det ansvaret.

La oss ta et annet scenario: Du har barn, som går i barnehage eller på skole, og det skjer en ulykke. hvem har ansvaret? Da er det barnehagen/skolen som faktisk står ansvarlig.

Man kan ikke akkurat sammenligne barnehager og hundepensjonat altså, barnehager og skoler er dekket gjennom kommunale forsikringer som gjør ata elevene har en ulykke og livsforsikring mens de er på skolen. Dette er ikke de enkelte skolers utgifter, det er kommunen som dekker fordi det er lovpålagt.

Forøvrig på det pensjonatet jeg jobbet var det 72 hunder og 20 katter og vi var to stk på jobb av fem ansatte. Det er ikke stor kapasitet..

Kan andre yrker bare fraskrive seg alt anvar for hva som skjer mens de er på jobb egentlig? Eller er dette spesielt for hundeluftere og hundepensjonat?

Men det er jo vanskelig å sammenligne med andre yrker, da det er snakk om håndtering av levende dyr. Men det som er nærliggende å sammenligne med er jo avløsere. De tar heller ikke økonomisk ansvar for hva som skjer med besetningen i deres varetekt. Det går jo på bondens egen kostnad eller forsikring.

Det vet i hvert fall jeg ingen ting om. Det eneste jeg vet er at eventuelle pensjonater kan tegne forsikring med tanke på sykdommer og skader.

Helt ærlig skjønner jeg ikke helt greien her. Nå har jeg bare jobbet på ett pensjonat, men der var det aldri snakk om å fraskrive seg økonomisk ansvar i tilfeller hvor hunden ble syk eller skadet mens den sto på kennel. Men hvis det står så dårlig til på det gjennomsnittlige hundepensjonat, så er det jo ikke verre enn å LA VÆRE å plassere hunden sin der?

Nå er det referert til tre forskjellige pensjonat i denne tråden som folk har personlig erfaring med, hvor ingen av de har hatt denne regelen, så spørsmålet blir jo, hvor vanlig er egentlig dette?

Edit: 2ne: det står kun i tråden om brekt ben at hunden ble avlivet..

[Raksha]

Begge pensjonatene jeg har jobbet på dekket ting som skjedde PÅ pensjonatet. Siste plassen jeg jobbet møtte jeg en eier som var slik marie er redd for. Hunden hadde slitt med tørre øyne hele livet, men informere oss om det, og betale ekstra det vi krevde for behandling og bringe med medisiner, men det gadd eiern ikke. Dette fant vi først ut etterhvert, og vi behandlet hunden så godt vi kunne og eier måtte pent dekke utgiften til veterinær for infeksjon i øynene selv om dette oppstod hos oss, fordi eier hadde gitt oss feilaktig informasjon.

Hadde eier informert om saken, og fulgt våre regler, og det DA hadde oppstått infeksjon i øyne, så hadde vi selvsagt tatt det på vår kappe fordi da kunne man si at det var mislighold fra vår side.

Hadde også et tilfelle før min tid om en hunds som vistnok skadet potene under oppholdet - men etter å ha snakket med veterinæren som behandlet hunden så viste det seg at denne hadde en historie med furunkulose og "skadene" på potene var furunkuloseutbrudd som ikke kunne skyldes på kennelen.

Så lenge man informerer kunder som hvilken policy man har på slikt, så ser jeg ikke noe problem med det, da har kunden et reelt valg.

Har forøvrig hatt privat lufter til en av mine hunder, og da var avtalen at jeg dekket hendelige uhell, mens ren dummhet fra hundelufter dekket denne. Altså - kom hunden i slåsskamp, tråkket på glasskår, skadet seg under lek - min regning. Slapp hundelufteren hunden ved traffikert vei og noe skjer - hundelufters problem. Selvsagt er man avhengig av at lufteren er ærlig om hva som faktisk skjedde.

[Raksha]

Bikkja di kom i slåsskamp da en annen gikk tur med den = din regning?

Ja, hadde jeg sendt med en hund på tur med noen og den hadde angrepet noen, så klart det blir min regning. Forutsatt at jeg ikke har gitt streng beskjed om å ikke slippe hunden. Hadde jeg sagt at hunden ikke under noen omstendigheter skal slippes der den kan møte andre hunder - så hadde det vært en annen sak. Blir den angrepet av en annen hund så ville det blitt en sak mellom meg og den andre hundeeieren. Ting kan skje.

[Gjest]

Jeg forventer at de som eventuelt skulle gå tur med mine hunder utfører samme skjønn som jeg gjør på tur. Dvs påpasselig, forutseende, leser situasjoner og gjør korrekte vurderinger løpende. Kun i en situasjon hvor en løs hund kom og angrep mens hundene er i bånd ville jeg dekket for skaden/skadene (ting kan jo skje som Raksha skriver). Hadde selvfølgelig blitt agressiv selv når folk viser disrespekt for hva jeg har satt tillitt til at de skulle gjøre.

Finnes det hundepensjonater som ikke dekker for at hunden stikker av? Hvordan kan de argumentere at det ikke er dems feil? Det er dumhet som fører til at en hund stikker av, jeg ser ikke hvordan det er noen andres enn hundepensjonatets feil om hunden stikker av. Spesielt på tur.

[Nirm]

Men det er jo vanskelig å sammenligne med andre yrker, da det er snakk om håndtering av levende dyr. Men det som er nærliggende å sammenligne med er jo avløsere. De tar heller ikke økonomisk ansvar for hva som skjer med besetningen i deres varetekt. Det går jo på bondens egen kostnad eller forsikring.

Tja. Hunder er vel ikke stort mer enn gjenstander igjennom lovverket egentlig? Så sånn sett handterer jo folk annen manns eiendom når de passer hunder på en eller annen måte? Greit at ting kan skje, men dersom det er menneskelige uvørenhet som gjør at hunden blir skadet på en eller annen måte, så er det rart at de bare kan si "nei, det er ikke mitt ansvar". Men det er vel ikke krav om noen slags forsikring som dekker slike ting i disse yrkene? De fleste gårdsdyr er vel forsikret i dag, det er tross alt snakk om næring og bondens egen eiendel. Men hundeluftere/pensjonat lider jo ikke noe økonomisk tap av vesentlig betydning om en hund eller to skades.

Jeg bruker hverken pensjonat eller hundelufter, så det intresserer meg egentlig ikke så veldig mye. Men jeg trudde nå at de ikke kunne avskrive seg et hvert ansvar for hva som skjer når man handterer annen manns eiendom (eller hund).

[SoppenCamilla]

Finnes det hundepensjonater som ikke dekker for at hunden stikker av? Hvordan kan de argumentere at det ikke er dems feil? Det er dumhet som fører til at en hund stikker av, jeg ser ikke hvordan det er noen andres enn hundepensjonatets feil om hunden stikker av.

Jeg vet om en hund som stakk av fra et pensjonat en gang. Den bodde vanligvis med en annen hund, men eierene valgte å kun sette den ene på pensjonat da de skulle på ferie. Den var helt desperat etter å komme seg vekk, og klarte å klatre over flere gjerder i en vanvittig fart, før noen hadde mulighet til å stanse den. Da eieren ble kontaktet sa h*n at h*n trodde hunden hadde sluttet med det. H*n hadde altså ikke sagt ifra til pensjonatet slik at det kunne blitt tatt nødvendige forholdsregler. Hunden kom tilbake etter en kort stund, i god behold, men jeg klarer ikke helt å se hvem sin "dumhet" som førte til at hunden klarte å stikke av, og hvem sin feil det hadde vært om det hadde skjedd noe.

[Guest 2ne]

Jeg tror vi må snakke forbi hverandre her, for selvfølgelig må pensjonatet ta ansvaret om de opptrer uaktsomt. Men hvis du som eier ikke sier i fra at tispa di har løpetid og den parrer seg med den hunden som den står sammen med, er det da pensjonatet sitt ansvar?

Altså, jeg tar høyde for at jeg er mer oppegående enn folk flest, men ja. Jeg veit at jeg ikke bare slipper to hunder som ikke kjenner hverandre sammen, og har ei tispe løpetid da, så ser man vel det på hannen? Eller er det for mye forlangt at de holder øye med dyrene til de har forsikret seg om at det går bra?

Om vi snakker om MINE tisper, så ville jeg blitt dritforbanna om de kom hjem parret, fordi jeg for det første ville bedt om at de ikke sto med andre hunder - ikke engang andre hanner - og fordi jeg for det andre pleier å ha kontroll på når tispene mine har løpetid (vel, Nora har ikke helt fått noen rutine der enda, men det hadde vært en av tingene jeg sjekka før jeg plasserte henne i andres varetekt).

Edit: 2ne: det står kun i tråden om brekt ben at hunden ble avlivet..

Æsj Men jeg lurer fortsatt på skyldfordelinga der jeg, for meg er det åpenlyst at det er veterinærklinikkens skyld, de av alle burde være påpasselig med å ikke påføre kunder/klienter mer skade, det er til de vi leverer hundene våre når de skal repareres, liksom.