Gå til innhold
Hundesonen.no

Rotte(r)


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Så, jeg er jo litt sånn dyregal og kunne tenkt meg å ha flere enn bare Jaily. Har lurt litt på rotter en stund nå og lest endel på nettet om disse søte skapningene. Men så har jeg også noen spørsmål, da.

Hvor mye koster rotter sånn veldig ca i veterinærutgifter iløpet av et liv? (Jeg er jo student med begrensede midler så vil være sikker på at jeg har råd før det skjer noe innkjøp.)

Skjønner at det er lurt å ha minst to rotter så de har selskap i hverandre, hvor stort bør buret da være?

Hvor er det best å kjøpe mat/hva slags mat bør rotter få?

Skrevet

Har hatt rotter før og de kostet ingenting i veterinærutgifter, bortsett fra avlivingen når de var gamle. De var friske hele livet så jeg kan ikke svare på akkurat det.

Buret bør være så stort som mulig. Så stort som du har plass til, gjerne ganske høyt med mulighet for å klatre litt og komme seg i høyden. Eksakt hvor stort vet jeg ikke, de får jo mye mosjon når de er løse også.

Mine rotter fikk mat fra dyrebutikken pluss snadder slik som litt ost, frukt og grønt osv. lenge siden så jeg husker ikke helt faktisk.. :blink:

Rotter er koselige dyr!^^

Skrevet

Altså, det kan være veldig rimelig med rotte. Personlig klarte jeg riktig nok å svi av en del tusen på den flokken jeg hadde :blink:

Skrevet

Takk for svar! :blink:

Kjøpte dere rottene i dyrebutikk eller fra oppdretter?

Og en ting jeg helt glemte å spørre om i stad, er det mulig å få rottene til å gå overens med bikkja? Ikke at de skal måtte gå løs alene hjemme sammen, men sånn at ikke bikkja stresser ihjel rottene, liksom. :lol: Er det bare en treningssak som alt annet? Eller er det en dårlig ide ifht rottenes helse?

Skrevet

Jeg har hatt rotter både fra dyrebutikk og kjøpt privat.

Den største forskjellen (som jeg ble oppmerksom på da vi kjøpte fra dyrebutikk), var at de private solgte oss rotter som var alt for unge...

Det koster bittelitt mer å kjøpe på dyrebutikk, men det føles nok litt tryggere (iht alder på dyrene m.m.).

Men det finnes garantert seriøse rotteoppdrettere også, kan ikke tro annet!

Det har vært uproblematisk å ha rotter og hund sammen, så lenge rottene er i bur :blink:

Var litt spennende i starten, da hunden flytta inn, men det gikk seg fort til.

Å ha rottene løse derimot... (må tilrettelegges litt mer gitt).

Kommer nok litt an på hvilken hund det er :lol:

Skrevet

Begge mine gikk fint sammen med rotter og andre gnagere. Gubben kunne ikke være alene sammen med de om de var løse, da ville han nok gjerne smake litt.. Men sammen med meg bare så han, prøvde ikke snuse på dem engang. Valpis derimot lekte med rotter og kaniner hun, dytta de med snuten og snuste ivrig der de snuste. Hun kunne jeg glatt latt være alene sammen med de.

Når du får rotteunger blir de temt til det du ønsker, så om hunden er grei er rottene greie tilbake de :blink:

Skrevet

Seriøse oppdrettere på rotter har stort sett god peiling. Faren med dyrebutikkrotter(avhengig av hvilken dyrebutikk) er at de gjerne får rottene fra "oppdrettere"(jeg ville heller kalt dem "produsenter") som gir fra seg ungene alt for tidlig for at de skal være små og søte når de er i butikken, eller at de får rotter fra Sverige, og da kan ha med seg SDA-viruset, som ikke nødvendigvis er dødelig, men veldig smittsomt og veldig ubehagelig virus, som fører til opphovning i spyttkjertlene og opphovning rundt øynene. Det KAN være dødelig dersom rottene i tillegg får en luftveisinfeksjon e.l.

Ellers, så er det lite sykdommer på rotter. De kan lide av kreft, da må man jo velge om man vil operere eller avlive. De kan få luftveisinfeksjoner, da får de gjerne rød utflod fra nese og øyne(noe noen dyrleger tror er blod, men det er det ikke, bare fargesekret i slimhinnene), da må de ha antibiotika.

Jeg hadde rottene mine sammen med hundene, men under NØYE oppsyn. Tror både Roya, den jeg hadde før, og Kee-Kee, kunne tenkt seg å ta en smak av dem. :lol:

Går du inn på www.tamrotter.com/forum, så har de der, inne på "Kjøp og salg/Omplassering" en liste over oppdretteres hjemmesider. Der er det jo også mye rotter til salgs/omplassering til tider, og der får du iallefall ikke noen som er for unge. :blink:

Skrevet

Tusen takk for alle svar! :blink:

Hmmm, må gå i tenkeboksen litt nå kjenner jeg. Og høre med huseier om han har noen innvendinger mot ett par nye små leietakere! For utfra det dere har fortalt har jeg ikke mindre lyst på rotter nå. :lol:

Takk for linken, Nowisclee! Skal gå inn der og titte. :P Og takk for info om SDA-virus og sånt!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Okey, så nå har jeg fått lov (på en måte) av huseier, og jeg har lest en hel del om de små tassene på nettet. Fortsatt like lyst på et par rottetasser. ;) Men... Jeg lurer litt på et par ting til, da.

- Er det vanlig at f.eks. midd smitter fra rottene til hunden eller omvendt?

- Hva med andre sykdommer?

Jaily er første pri og kommer alltid til å være det. (Okey, hadde jeg ramla til å få barn, noe jeg ikke vil, hadde de hatt første pri seff, men jeg har ikke det og da kommer snuppa først.) Vil jo prøve å unngå å ta inn andre dyr som kan gi hu midd eller andre plager liksom. :ahappy:

Skrevet

De sier det skal mye til for at det smitter over ting fra små dyr til bikkjer. Jeg hadde 2 marsvin en gang som fikk midd, dette spratt rett over til bordie collien jeg hadde .

Jeg hadde sykdom hos flere av hamsterene mine, og dyrlegen anbefalte meg å holde all dyr unna det dyret, i tillfelle .

Om du kjøper rotter fra oppdretter eller dyrebtutikk er helt opp til deg. Men, oppdrettere pleier å være mer nøye med å få dyrene tamme før de leveres til kjøper. Dette gjør sjeldent en dyrebutikk.

Rottene bør få prestige rottefor. Et for der det er samme biter, så rotta ikke kan plukke ut det beste, å la det viktigste bli igjen.

Vetrinærutgfter varierer. Tilsammen på mine hamstere, så har jeg brukt over 3000 kr på kort tid. Bare husk på å ha allspån i buret, istedenfor å ha spon, ettersom det kan føre til luftveisinfeksjon.!

Skrevet

Ellers, så er det lite sykdommer på rotter. De kan lide av kreft, da må man jo velge om man vil operere eller avlive. De kan få luftveisinfeksjoner, da får de gjerne rød utflod fra nese og øyne(noe noen dyrleger tror er blod, men det er det ikke, bare fargesekret i slimhinnene), da må de ha antibiotika.

Nja, det er nok sykdommer på dem. Vi hadde perioder hvor vi dro til vet'en opp til flere ganger i måneden på grunn av de små krypene; de ble angrepet av luftveisinfeksjon (som førte til lungebetennelse), lus, et slags utslett på ørene deres som smittet først fra en og deretter til de fire andre, jurkreft på to stykker, hjernesvulst på to stykker, beinbrudd og allergi på en. Alt her er jo ikke forårsaket av genetisk betinget sykdom, men blir glatt en del utgifter når det kommer til sykdommer og skader, spesielt når det er snakk om disse aktive, små gnagerne.

Ellers kan jeg jo ikke si så mye annet enn at jeg hadde veldig mye glede av rottene mine som barn, jeg kunne ikke fått et bedre kjæledyr. Da hunden kom i hus skaffet jeg meg ikke flere rotter, og de døde sakte, men sikkert ut (siden ingen av den nådde høyere alder enn to år). Jeg hadde dem aldri sammen med hundene, siden daværende schäfer SPISTE katter så gikk jeg ikke ut i fra at hun skulle være så mye mer hensynsfull i forhold til rottene.

Skrevet

Om du kjøper rotter fra oppdretter eller dyrebtutikk er helt opp til deg. Men, oppdrettere pleier å være mer nøye med å få dyrene tamme før de leveres til kjøper. Dette gjør sjeldent en dyrebutikk.

Det stemmer forsåvidt, men rotter er relativt uproblematisk å "temme", tror jeg brukte en uke eller så på den første rotten jeg kjøpte (fra dyrebutikk). Denne var fullvoksen og alldeles IKKE tam da jeg kjøpte henne. Senere kjøpte jeg stort sett unger og ungdyr, men ingen ble så tam som denne første jeg kjøpte. Nr én hadde jeg med meg over alt, hun kom på innkalling og stakk aldri av.

Skrevet

Prøv allspån. Det er ikke spon som jeg nevnte oppi her.. Det er kutta trebiter.

Er det det strøet uten bar-trær i? :ahappy: Synes å huske at det var et sånt strø uten furu/gran/lerk/andre bartrær. (da disse inneholder masse fenoler, som er giftstoffer for rotter, og som fører til svekket immunforsvar og lettere utbrudd av luftveisinfeksjon) :P Men tror det var allspån jeg brukte en stund, og som ble anbefalt av tamrotteforumet. :ahappy:

Ellers så er også avispapir helt nydelig å bruke i rottebur, jeg brukte kun det, jeg. Ikke blir det masse gris/rusk rundt buret, og de elsker å dra det inn i husene og lage "reir" av det. La en hel avis i bunn av buret, og så reiv jeg opp masse strimler på ca 2 cm i bredde og la oppå. :ahappy:

De selger også rottefôr via www.tamrotter.com, iallefall før. Da kunne man bestille i nettbutikken der, hvis man var medlem. Det var helt supert fôr, samme som de bruker på rotter i forskning, altså et velutviklet fôr for at rottene skal få i seg alle næringsstoffer de trenger, noe som jo er nødvendig hvis man skal kunne få troverdige forskningsresultater. :aww: Jeg brukte dette fôret og var kjempefornøyd. :ahappy:

Skrevet

Jeg sverger til Yesterday's News når det kommer til underlag til rotter. beste som fins!

Skrevet

hvis jeg skulle hatt rotte igjen hadde jeg definitivt kjøpt fra en privat oppdretter. Har selv kjøpt rotter i dyrebutikk, og de har hatt luftveissykdommer..

Skrevet

Takk for alle svarene! :D

Leste det om sagspon på nettet, men det er ikke noe problem. Andre ting er ikke så vanskelig å få tak i her omkring. :)

Ifht mat og foring får jeg se litt hva det blir til. Først må jeg få tak i andre ting som bur og sånt. Og da må jeg først jobbe litt. :whistle:

Skrevet

Da jeg hadde rotter lagde jeg et bur av et gammelt garderobeskap. Jeg brukte giftfri maling, og kledde alle bunnplater med selvklebende plast for å lette på rengjøringen. Jeg hadde flere etasjer og platåer, og også mulighet til å dele buret i to dersom det skulle bli nødvendig. Bakveggen fikk neting til å klatre i, og døra ble sagd hull i som også ble kledd i netting. I bunnen av alle platåene hadde jeg avispapir, og også et lite rottetoalett nederst. Rottene ble til en viss grad pottetrent, slik at mesteparten av bæsjen gikk i toalettet, men tisse gjorde de overalt. Hadde det buret i to år med rotter i, og merket ikke noe spesielt med lukt eller slitasje. Ble gnagd bittelitt på ene hjørnet av det ene platået, men utenom det var buret like fint etter bruk. Alt i alt ble det et rimelig og svæææært bur som rottene elsket. Fikk gammelt skap gratis, kjøpte inn plater til platåer, maling, netting og litt plast. På toppen hadde jeg lagringsplass til mat og den slags.

ferdigapen.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...