Gå til innhold
Hundesonen.no

Rotte(r)


JailyTina

Recommended Posts

Så, jeg er jo litt sånn dyregal og kunne tenkt meg å ha flere enn bare Jaily. Har lurt litt på rotter en stund nå og lest endel på nettet om disse søte skapningene. Men så har jeg også noen spørsmål, da.

Hvor mye koster rotter sånn veldig ca i veterinærutgifter iløpet av et liv? (Jeg er jo student med begrensede midler så vil være sikker på at jeg har råd før det skjer noe innkjøp.)

Skjønner at det er lurt å ha minst to rotter så de har selskap i hverandre, hvor stort bør buret da være?

Hvor er det best å kjøpe mat/hva slags mat bør rotter få?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt rotter før og de kostet ingenting i veterinærutgifter, bortsett fra avlivingen når de var gamle. De var friske hele livet så jeg kan ikke svare på akkurat det.

Buret bør være så stort som mulig. Så stort som du har plass til, gjerne ganske høyt med mulighet for å klatre litt og komme seg i høyden. Eksakt hvor stort vet jeg ikke, de får jo mye mosjon når de er løse også.

Mine rotter fikk mat fra dyrebutikken pluss snadder slik som litt ost, frukt og grønt osv. lenge siden så jeg husker ikke helt faktisk.. :blink:

Rotter er koselige dyr!^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :blink:

Kjøpte dere rottene i dyrebutikk eller fra oppdretter?

Og en ting jeg helt glemte å spørre om i stad, er det mulig å få rottene til å gå overens med bikkja? Ikke at de skal måtte gå løs alene hjemme sammen, men sånn at ikke bikkja stresser ihjel rottene, liksom. :lol: Er det bare en treningssak som alt annet? Eller er det en dårlig ide ifht rottenes helse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt rotter både fra dyrebutikk og kjøpt privat.

Den største forskjellen (som jeg ble oppmerksom på da vi kjøpte fra dyrebutikk), var at de private solgte oss rotter som var alt for unge...

Det koster bittelitt mer å kjøpe på dyrebutikk, men det føles nok litt tryggere (iht alder på dyrene m.m.).

Men det finnes garantert seriøse rotteoppdrettere også, kan ikke tro annet!

Det har vært uproblematisk å ha rotter og hund sammen, så lenge rottene er i bur :blink:

Var litt spennende i starten, da hunden flytta inn, men det gikk seg fort til.

Å ha rottene løse derimot... (må tilrettelegges litt mer gitt).

Kommer nok litt an på hvilken hund det er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine gikk fint sammen med rotter og andre gnagere. Gubben kunne ikke være alene sammen med de om de var løse, da ville han nok gjerne smake litt.. Men sammen med meg bare så han, prøvde ikke snuse på dem engang. Valpis derimot lekte med rotter og kaniner hun, dytta de med snuten og snuste ivrig der de snuste. Hun kunne jeg glatt latt være alene sammen med de.

Når du får rotteunger blir de temt til det du ønsker, så om hunden er grei er rottene greie tilbake de :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøse oppdrettere på rotter har stort sett god peiling. Faren med dyrebutikkrotter(avhengig av hvilken dyrebutikk) er at de gjerne får rottene fra "oppdrettere"(jeg ville heller kalt dem "produsenter") som gir fra seg ungene alt for tidlig for at de skal være små og søte når de er i butikken, eller at de får rotter fra Sverige, og da kan ha med seg SDA-viruset, som ikke nødvendigvis er dødelig, men veldig smittsomt og veldig ubehagelig virus, som fører til opphovning i spyttkjertlene og opphovning rundt øynene. Det KAN være dødelig dersom rottene i tillegg får en luftveisinfeksjon e.l.

Ellers, så er det lite sykdommer på rotter. De kan lide av kreft, da må man jo velge om man vil operere eller avlive. De kan få luftveisinfeksjoner, da får de gjerne rød utflod fra nese og øyne(noe noen dyrleger tror er blod, men det er det ikke, bare fargesekret i slimhinnene), da må de ha antibiotika.

Jeg hadde rottene mine sammen med hundene, men under NØYE oppsyn. Tror både Roya, den jeg hadde før, og Kee-Kee, kunne tenkt seg å ta en smak av dem. :lol:

Går du inn på www.tamrotter.com/forum, så har de der, inne på "Kjøp og salg/Omplassering" en liste over oppdretteres hjemmesider. Der er det jo også mye rotter til salgs/omplassering til tider, og der får du iallefall ikke noen som er for unge. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! :blink:

Hmmm, må gå i tenkeboksen litt nå kjenner jeg. Og høre med huseier om han har noen innvendinger mot ett par nye små leietakere! For utfra det dere har fortalt har jeg ikke mindre lyst på rotter nå. :lol:

Takk for linken, Nowisclee! Skal gå inn der og titte. :P Og takk for info om SDA-virus og sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Okey, så nå har jeg fått lov (på en måte) av huseier, og jeg har lest en hel del om de små tassene på nettet. Fortsatt like lyst på et par rottetasser. ;) Men... Jeg lurer litt på et par ting til, da.

- Er det vanlig at f.eks. midd smitter fra rottene til hunden eller omvendt?

- Hva med andre sykdommer?

Jaily er første pri og kommer alltid til å være det. (Okey, hadde jeg ramla til å få barn, noe jeg ikke vil, hadde de hatt første pri seff, men jeg har ikke det og da kommer snuppa først.) Vil jo prøve å unngå å ta inn andre dyr som kan gi hu midd eller andre plager liksom. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sier det skal mye til for at det smitter over ting fra små dyr til bikkjer. Jeg hadde 2 marsvin en gang som fikk midd, dette spratt rett over til bordie collien jeg hadde .

Jeg hadde sykdom hos flere av hamsterene mine, og dyrlegen anbefalte meg å holde all dyr unna det dyret, i tillfelle .

Om du kjøper rotter fra oppdretter eller dyrebtutikk er helt opp til deg. Men, oppdrettere pleier å være mer nøye med å få dyrene tamme før de leveres til kjøper. Dette gjør sjeldent en dyrebutikk.

Rottene bør få prestige rottefor. Et for der det er samme biter, så rotta ikke kan plukke ut det beste, å la det viktigste bli igjen.

Vetrinærutgfter varierer. Tilsammen på mine hamstere, så har jeg brukt over 3000 kr på kort tid. Bare husk på å ha allspån i buret, istedenfor å ha spon, ettersom det kan føre til luftveisinfeksjon.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers, så er det lite sykdommer på rotter. De kan lide av kreft, da må man jo velge om man vil operere eller avlive. De kan få luftveisinfeksjoner, da får de gjerne rød utflod fra nese og øyne(noe noen dyrleger tror er blod, men det er det ikke, bare fargesekret i slimhinnene), da må de ha antibiotika.

Nja, det er nok sykdommer på dem. Vi hadde perioder hvor vi dro til vet'en opp til flere ganger i måneden på grunn av de små krypene; de ble angrepet av luftveisinfeksjon (som førte til lungebetennelse), lus, et slags utslett på ørene deres som smittet først fra en og deretter til de fire andre, jurkreft på to stykker, hjernesvulst på to stykker, beinbrudd og allergi på en. Alt her er jo ikke forårsaket av genetisk betinget sykdom, men blir glatt en del utgifter når det kommer til sykdommer og skader, spesielt når det er snakk om disse aktive, små gnagerne.

Ellers kan jeg jo ikke si så mye annet enn at jeg hadde veldig mye glede av rottene mine som barn, jeg kunne ikke fått et bedre kjæledyr. Da hunden kom i hus skaffet jeg meg ikke flere rotter, og de døde sakte, men sikkert ut (siden ingen av den nådde høyere alder enn to år). Jeg hadde dem aldri sammen med hundene, siden daværende schäfer SPISTE katter så gikk jeg ikke ut i fra at hun skulle være så mye mer hensynsfull i forhold til rottene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du kjøper rotter fra oppdretter eller dyrebtutikk er helt opp til deg. Men, oppdrettere pleier å være mer nøye med å få dyrene tamme før de leveres til kjøper. Dette gjør sjeldent en dyrebutikk.

Det stemmer forsåvidt, men rotter er relativt uproblematisk å "temme", tror jeg brukte en uke eller så på den første rotten jeg kjøpte (fra dyrebutikk). Denne var fullvoksen og alldeles IKKE tam da jeg kjøpte henne. Senere kjøpte jeg stort sett unger og ungdyr, men ingen ble så tam som denne første jeg kjøpte. Nr én hadde jeg med meg over alt, hun kom på innkalling og stakk aldri av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv allspån. Det er ikke spon som jeg nevnte oppi her.. Det er kutta trebiter.

Er det det strøet uten bar-trær i? :ahappy: Synes å huske at det var et sånt strø uten furu/gran/lerk/andre bartrær. (da disse inneholder masse fenoler, som er giftstoffer for rotter, og som fører til svekket immunforsvar og lettere utbrudd av luftveisinfeksjon) :P Men tror det var allspån jeg brukte en stund, og som ble anbefalt av tamrotteforumet. :ahappy:

Ellers så er også avispapir helt nydelig å bruke i rottebur, jeg brukte kun det, jeg. Ikke blir det masse gris/rusk rundt buret, og de elsker å dra det inn i husene og lage "reir" av det. La en hel avis i bunn av buret, og så reiv jeg opp masse strimler på ca 2 cm i bredde og la oppå. :ahappy:

De selger også rottefôr via www.tamrotter.com, iallefall før. Da kunne man bestille i nettbutikken der, hvis man var medlem. Det var helt supert fôr, samme som de bruker på rotter i forskning, altså et velutviklet fôr for at rottene skal få i seg alle næringsstoffer de trenger, noe som jo er nødvendig hvis man skal kunne få troverdige forskningsresultater. :aww: Jeg brukte dette fôret og var kjempefornøyd. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene! :D

Leste det om sagspon på nettet, men det er ikke noe problem. Andre ting er ikke så vanskelig å få tak i her omkring. :)

Ifht mat og foring får jeg se litt hva det blir til. Først må jeg få tak i andre ting som bur og sånt. Og da må jeg først jobbe litt. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde rotter lagde jeg et bur av et gammelt garderobeskap. Jeg brukte giftfri maling, og kledde alle bunnplater med selvklebende plast for å lette på rengjøringen. Jeg hadde flere etasjer og platåer, og også mulighet til å dele buret i to dersom det skulle bli nødvendig. Bakveggen fikk neting til å klatre i, og døra ble sagd hull i som også ble kledd i netting. I bunnen av alle platåene hadde jeg avispapir, og også et lite rottetoalett nederst. Rottene ble til en viss grad pottetrent, slik at mesteparten av bæsjen gikk i toalettet, men tisse gjorde de overalt. Hadde det buret i to år med rotter i, og merket ikke noe spesielt med lukt eller slitasje. Ble gnagd bittelitt på ene hjørnet av det ene platået, men utenom det var buret like fint etter bruk. Alt i alt ble det et rimelig og svæææært bur som rottene elsket. Fikk gammelt skap gratis, kjøpte inn plater til platåer, maling, netting og litt plast. På toppen hadde jeg lagringsplass til mat og den slags.

ferdigapen.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...