Gå til innhold
Hundesonen.no

Rotte(r)


JailyTina

Recommended Posts

Så, jeg er jo litt sånn dyregal og kunne tenkt meg å ha flere enn bare Jaily. Har lurt litt på rotter en stund nå og lest endel på nettet om disse søte skapningene. Men så har jeg også noen spørsmål, da.

Hvor mye koster rotter sånn veldig ca i veterinærutgifter iløpet av et liv? (Jeg er jo student med begrensede midler så vil være sikker på at jeg har råd før det skjer noe innkjøp.)

Skjønner at det er lurt å ha minst to rotter så de har selskap i hverandre, hvor stort bør buret da være?

Hvor er det best å kjøpe mat/hva slags mat bør rotter få?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt rotter før og de kostet ingenting i veterinærutgifter, bortsett fra avlivingen når de var gamle. De var friske hele livet så jeg kan ikke svare på akkurat det.

Buret bør være så stort som mulig. Så stort som du har plass til, gjerne ganske høyt med mulighet for å klatre litt og komme seg i høyden. Eksakt hvor stort vet jeg ikke, de får jo mye mosjon når de er løse også.

Mine rotter fikk mat fra dyrebutikken pluss snadder slik som litt ost, frukt og grønt osv. lenge siden så jeg husker ikke helt faktisk.. :blink:

Rotter er koselige dyr!^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :blink:

Kjøpte dere rottene i dyrebutikk eller fra oppdretter?

Og en ting jeg helt glemte å spørre om i stad, er det mulig å få rottene til å gå overens med bikkja? Ikke at de skal måtte gå løs alene hjemme sammen, men sånn at ikke bikkja stresser ihjel rottene, liksom. :lol: Er det bare en treningssak som alt annet? Eller er det en dårlig ide ifht rottenes helse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt rotter både fra dyrebutikk og kjøpt privat.

Den største forskjellen (som jeg ble oppmerksom på da vi kjøpte fra dyrebutikk), var at de private solgte oss rotter som var alt for unge...

Det koster bittelitt mer å kjøpe på dyrebutikk, men det føles nok litt tryggere (iht alder på dyrene m.m.).

Men det finnes garantert seriøse rotteoppdrettere også, kan ikke tro annet!

Det har vært uproblematisk å ha rotter og hund sammen, så lenge rottene er i bur :blink:

Var litt spennende i starten, da hunden flytta inn, men det gikk seg fort til.

Å ha rottene løse derimot... (må tilrettelegges litt mer gitt).

Kommer nok litt an på hvilken hund det er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine gikk fint sammen med rotter og andre gnagere. Gubben kunne ikke være alene sammen med de om de var løse, da ville han nok gjerne smake litt.. Men sammen med meg bare så han, prøvde ikke snuse på dem engang. Valpis derimot lekte med rotter og kaniner hun, dytta de med snuten og snuste ivrig der de snuste. Hun kunne jeg glatt latt være alene sammen med de.

Når du får rotteunger blir de temt til det du ønsker, så om hunden er grei er rottene greie tilbake de :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøse oppdrettere på rotter har stort sett god peiling. Faren med dyrebutikkrotter(avhengig av hvilken dyrebutikk) er at de gjerne får rottene fra "oppdrettere"(jeg ville heller kalt dem "produsenter") som gir fra seg ungene alt for tidlig for at de skal være små og søte når de er i butikken, eller at de får rotter fra Sverige, og da kan ha med seg SDA-viruset, som ikke nødvendigvis er dødelig, men veldig smittsomt og veldig ubehagelig virus, som fører til opphovning i spyttkjertlene og opphovning rundt øynene. Det KAN være dødelig dersom rottene i tillegg får en luftveisinfeksjon e.l.

Ellers, så er det lite sykdommer på rotter. De kan lide av kreft, da må man jo velge om man vil operere eller avlive. De kan få luftveisinfeksjoner, da får de gjerne rød utflod fra nese og øyne(noe noen dyrleger tror er blod, men det er det ikke, bare fargesekret i slimhinnene), da må de ha antibiotika.

Jeg hadde rottene mine sammen med hundene, men under NØYE oppsyn. Tror både Roya, den jeg hadde før, og Kee-Kee, kunne tenkt seg å ta en smak av dem. :lol:

Går du inn på www.tamrotter.com/forum, så har de der, inne på "Kjøp og salg/Omplassering" en liste over oppdretteres hjemmesider. Der er det jo også mye rotter til salgs/omplassering til tider, og der får du iallefall ikke noen som er for unge. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! :blink:

Hmmm, må gå i tenkeboksen litt nå kjenner jeg. Og høre med huseier om han har noen innvendinger mot ett par nye små leietakere! For utfra det dere har fortalt har jeg ikke mindre lyst på rotter nå. :lol:

Takk for linken, Nowisclee! Skal gå inn der og titte. :P Og takk for info om SDA-virus og sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Okey, så nå har jeg fått lov (på en måte) av huseier, og jeg har lest en hel del om de små tassene på nettet. Fortsatt like lyst på et par rottetasser. ;) Men... Jeg lurer litt på et par ting til, da.

- Er det vanlig at f.eks. midd smitter fra rottene til hunden eller omvendt?

- Hva med andre sykdommer?

Jaily er første pri og kommer alltid til å være det. (Okey, hadde jeg ramla til å få barn, noe jeg ikke vil, hadde de hatt første pri seff, men jeg har ikke det og da kommer snuppa først.) Vil jo prøve å unngå å ta inn andre dyr som kan gi hu midd eller andre plager liksom. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sier det skal mye til for at det smitter over ting fra små dyr til bikkjer. Jeg hadde 2 marsvin en gang som fikk midd, dette spratt rett over til bordie collien jeg hadde .

Jeg hadde sykdom hos flere av hamsterene mine, og dyrlegen anbefalte meg å holde all dyr unna det dyret, i tillfelle .

Om du kjøper rotter fra oppdretter eller dyrebtutikk er helt opp til deg. Men, oppdrettere pleier å være mer nøye med å få dyrene tamme før de leveres til kjøper. Dette gjør sjeldent en dyrebutikk.

Rottene bør få prestige rottefor. Et for der det er samme biter, så rotta ikke kan plukke ut det beste, å la det viktigste bli igjen.

Vetrinærutgfter varierer. Tilsammen på mine hamstere, så har jeg brukt over 3000 kr på kort tid. Bare husk på å ha allspån i buret, istedenfor å ha spon, ettersom det kan føre til luftveisinfeksjon.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers, så er det lite sykdommer på rotter. De kan lide av kreft, da må man jo velge om man vil operere eller avlive. De kan få luftveisinfeksjoner, da får de gjerne rød utflod fra nese og øyne(noe noen dyrleger tror er blod, men det er det ikke, bare fargesekret i slimhinnene), da må de ha antibiotika.

Nja, det er nok sykdommer på dem. Vi hadde perioder hvor vi dro til vet'en opp til flere ganger i måneden på grunn av de små krypene; de ble angrepet av luftveisinfeksjon (som førte til lungebetennelse), lus, et slags utslett på ørene deres som smittet først fra en og deretter til de fire andre, jurkreft på to stykker, hjernesvulst på to stykker, beinbrudd og allergi på en. Alt her er jo ikke forårsaket av genetisk betinget sykdom, men blir glatt en del utgifter når det kommer til sykdommer og skader, spesielt når det er snakk om disse aktive, små gnagerne.

Ellers kan jeg jo ikke si så mye annet enn at jeg hadde veldig mye glede av rottene mine som barn, jeg kunne ikke fått et bedre kjæledyr. Da hunden kom i hus skaffet jeg meg ikke flere rotter, og de døde sakte, men sikkert ut (siden ingen av den nådde høyere alder enn to år). Jeg hadde dem aldri sammen med hundene, siden daværende schäfer SPISTE katter så gikk jeg ikke ut i fra at hun skulle være så mye mer hensynsfull i forhold til rottene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du kjøper rotter fra oppdretter eller dyrebtutikk er helt opp til deg. Men, oppdrettere pleier å være mer nøye med å få dyrene tamme før de leveres til kjøper. Dette gjør sjeldent en dyrebutikk.

Det stemmer forsåvidt, men rotter er relativt uproblematisk å "temme", tror jeg brukte en uke eller så på den første rotten jeg kjøpte (fra dyrebutikk). Denne var fullvoksen og alldeles IKKE tam da jeg kjøpte henne. Senere kjøpte jeg stort sett unger og ungdyr, men ingen ble så tam som denne første jeg kjøpte. Nr én hadde jeg med meg over alt, hun kom på innkalling og stakk aldri av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv allspån. Det er ikke spon som jeg nevnte oppi her.. Det er kutta trebiter.

Er det det strøet uten bar-trær i? :ahappy: Synes å huske at det var et sånt strø uten furu/gran/lerk/andre bartrær. (da disse inneholder masse fenoler, som er giftstoffer for rotter, og som fører til svekket immunforsvar og lettere utbrudd av luftveisinfeksjon) :P Men tror det var allspån jeg brukte en stund, og som ble anbefalt av tamrotteforumet. :ahappy:

Ellers så er også avispapir helt nydelig å bruke i rottebur, jeg brukte kun det, jeg. Ikke blir det masse gris/rusk rundt buret, og de elsker å dra det inn i husene og lage "reir" av det. La en hel avis i bunn av buret, og så reiv jeg opp masse strimler på ca 2 cm i bredde og la oppå. :ahappy:

De selger også rottefôr via www.tamrotter.com, iallefall før. Da kunne man bestille i nettbutikken der, hvis man var medlem. Det var helt supert fôr, samme som de bruker på rotter i forskning, altså et velutviklet fôr for at rottene skal få i seg alle næringsstoffer de trenger, noe som jo er nødvendig hvis man skal kunne få troverdige forskningsresultater. :aww: Jeg brukte dette fôret og var kjempefornøyd. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene! :D

Leste det om sagspon på nettet, men det er ikke noe problem. Andre ting er ikke så vanskelig å få tak i her omkring. :)

Ifht mat og foring får jeg se litt hva det blir til. Først må jeg få tak i andre ting som bur og sånt. Og da må jeg først jobbe litt. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde rotter lagde jeg et bur av et gammelt garderobeskap. Jeg brukte giftfri maling, og kledde alle bunnplater med selvklebende plast for å lette på rengjøringen. Jeg hadde flere etasjer og platåer, og også mulighet til å dele buret i to dersom det skulle bli nødvendig. Bakveggen fikk neting til å klatre i, og døra ble sagd hull i som også ble kledd i netting. I bunnen av alle platåene hadde jeg avispapir, og også et lite rottetoalett nederst. Rottene ble til en viss grad pottetrent, slik at mesteparten av bæsjen gikk i toalettet, men tisse gjorde de overalt. Hadde det buret i to år med rotter i, og merket ikke noe spesielt med lukt eller slitasje. Ble gnagd bittelitt på ene hjørnet av det ene platået, men utenom det var buret like fint etter bruk. Alt i alt ble det et rimelig og svæææært bur som rottene elsket. Fikk gammelt skap gratis, kjøpte inn plater til platåer, maling, netting og litt plast. På toppen hadde jeg lagringsplass til mat og den slags.

ferdigapen.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...