Gå til innhold
Hundesonen.no

Hurven til Bikipile


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Gråhund er en trivelig og veldig lett lært rase. Ikke rart de hadde dårlig rykte før stakkar,de sto jo bare der i kjettingen når de ikke jaktet...Hadde blitt både sur og bråkete hvem som helst da.

Og i mine øyne finnes det ikke vakrere valper,helt spesielle er de :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver Livet her i hurven går opp og ned. I februar ble Birk svært syk, og

Og har helt glemt å skrive det, men regner med at dere skjønner det. Pippi ble altså værende hos oss, og går ypperlig i lag med resten av hurven. Angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til denne ny

Tusen takk Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) Kritikken til Løsti fra i går forresten : 4,5 mnd særdeles lovende. Rase

Posted Images

Lenge siden denne tråden har blitt oppdatert, så kommer det noen nye bilder.

Jentene har vokst seg store og flotte. Lexi fikk prøvd seg på et par utstillinger i høst, med fine kritikker. Juniordebuten til jentene blir i Bø i Telemark, blir spennende!

Ellers går dagene i leik og herjing i snø, vi elsker vinteren :D

Birk og Kiri i farten:

742.jpg

713.jpg

Jentene (Hera, Arja, Pippi og Lexi) på tur:

406-1.jpg

378.jpg

355.jpg

358.jpg

310.jpg

333.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og har helt glemt å skrive det, men regner med at dere skjønner det. Pippi ble altså værende hos oss, og går ypperlig i lag med resten av hurven. Angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til denne nydelige frøkna :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine hunder du har! :) Du har ikke tenkt på å sette alle i et spann og så snørekjøre? :D Hehe!

:lol: Drømmen min er faktisk et shibaspann, veit ikke helt hvor bra det fungerer, men hadde vært stilig å prøvd :P De trekker som noen uvær på ski, men har gjerne bare to og to for å ha litt kontroll :P

Og et siste bilde, av frøkna som ligger ved siden av meg i sofaen nå (Arja):

DSC_0047.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Drømmen min er faktisk et shibaspann, veit ikke helt hvor bra det fungerer, men hadde vært stilig å prøvd :P De trekker som noen uvær på ski, men har gjerne bare to og to for å ha litt kontroll :P

Flotte bilder av voffsene. Jeg har tenkt på det samme med shibaspann :P Sånn bare for å prøve liksom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Birk er jo helt idiot når det kommer til trekking. Umulig å få varmet han opp i selen, for han bare legger seg på og trekker... Men morro da :) Kiri skal jo stoppe og markere hele tiden, så der er det litt mer rykk og napp. Pippi trekker like bra som far sin, så med de to først, som kan nøkke med Kiri når hun vurderer å stoppe, må det jo funke utmerket :P

Kiri har skjønt etterhvert da, at er hun med Birk på tur, kan hun faktisk ikke stoppe. Han bare trekker hu med uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin flokk du har! :wub:

Også stemmer jeg for at dere må få ordna shibaspann. Jeg tror det hadde funka kjempebra! Det hadde sikkert gått ekstremt fort og vært utrolig vanskelig å kontrollere! :D Sånn er ihvertfall Kuma ute i snøen. I full fart og så litt i sin egen verden. :thumbs: Det er jammen ikke lett å begrense trekkinga på en liten shiba ute på skitur!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært inn kommandoer på denne gjengen min (fram, fortere, brems, stopp, høyre, venstre, inn til siden (altså gå på veikanten) og over veien), så føler jeg har en viss kontroll når vi suser avgårde :lol:

Eneste er at Kiri holder på med svært skitne triks. Hun skal "vinne", og benytter en hver nedoverbakke til å prøve og dytte Birk ned i løssnøen. Kremt.. de er jo hektet i lag, så når hun får dyttet han, forsvinner hun også, og så kommer jeg til slutt. Man hører meg laaaaaang vei når de begynner med det tullet der ja :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært inn kommandoer på denne gjengen min (fram, fortere, brems, stopp, høyre, venstre, inn til siden (altså gå på veikanten) og over veien), så føler jeg har en viss kontroll når vi suser avgårde :lol:

Eneste er at Kiri holder på med svært skitne triks. Hun skal "vinne", og benytter en hver nedoverbakke til å prøve og dytte Birk ned i løssnøen. Kremt.. de er jo hektet i lag, så når hun får dyttet han, forsvinner hun også, og så kommer jeg til slutt. Man hører meg laaaaaang vei når de begynner med det tullet der ja :lol:

Haha, jeg ler så sinnssykt av dine historier om dronninga, for hun der trollbolla er seriøst HELT lik tanta si! :D Imouto prøver iherdig å være flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig når man med jevne mellomrom får en klin gæren Aiko i nakken som bare skal bryte og være idiot. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Oioioi... innser at jeg ikke er veldig flink med å oppdatere denne tråden :P Noen bilder blir det dessverre ikke akkurat nå, men kan jo oppdatere litt om hva som har skjedd siden sist.

Peik takket for seg i mars/april. En dag orket han rett og slett ikke å stå lengre. Utrolig vondt og sårt, og jeg savner han fortsatt. Hodet mitt spiller meg stadig puss, og det hender rett som det er at jeg hører han boffe i hundegården når det kommer besøk.

De to yngste jentene ble røntget i sommer, Lexi fikk A foran og bak, men Arja fikk D bak. Et hardt slag.

Arja har i høst jaktet ofte, og det fungerer foreløpig helt greit, og vi håper så klart at det fortsetter. Mye fart på denne damen, og vi venter trolig med jaktprøver til neste år. Hun viser stor jaktiver, så det er gøy :)

Birk og Kiri er som de alltid har vært. Birk fyller 8 år i desember, og det er veldig rart og tenke på! Han er fortsatt spik spenna gærn, og har mye energi innabords :P

Kiri er like dronning som hun alltid har vært, og holdt på å ta sitt eget liv forrige helg, da hun løp fram og til i hovedveien i verste "hyttefolk-på-vei-hjem" trafikken. Det gikk heldigvis bra! Hun har støtt og stadig mange meninger, men hun har jo sine søte perioder hun også.

Pippi og Lexi har så smått fått prøvd seg på litt spor i år, og jeg tror de kan få det bra til etterhvert. Pippi var så stolt når hun kom til sporslutt, at jeg tror smilet nesten gikk rundt skallen (ja, hun smiler :wub: ). Lexi har også fått vært med på ordentlig ettersøk, i hæla på Birk, og det gikk veldig bra (Birk var derimot ikke helt fornøyd med at han måtte dele rådyret på slutten :whistle: ). Ingen mulighet til prøver i år, men håper at jeg skal greie å få dem godkjente som ettersøkshunder til neste år!

Lexi har fått prøvd seg på noen utstillinger, og jeg tror den damen koser seg i rampelyset :lol: Beste resultat hittil er Cert og BIM, er svært fornøyd med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden :lol:

Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver :P

Livet her i hurven går opp og ned.

I februar ble Birk svært syk, og vi fryktet at han snart ville gå bort. Dyrlegene kunne ikke si eksakt hva som var galt uten å åpne han opp, men de fryktet kreft, og de så tydelig at organer inne i kroppen hans var syke (nyre (den ene så frisk ut), lever, galleblære). Han raste nedover i vekt, og eide ikke energi i det hele tatt. Plutselig snudde alt, matlyst kom tilbake og han var etterhvert tilbake til slik han var - hyper sprettball :P Men det er noe som er feil inne der, og det er dager som jeg merker han er plaget, men han er foreløpig sprek. Holder nøye øye med han, og er "klar" (det går det jo umulig ann å bli, men..) til å gi slipp den dagen han dabber av igjen.

Etter å ha sett ann hoftene til Arja en stund innser vi at vi trenger en NEG til som kan ta hennes plass etterhvert som hun ikke orker mer. Til daglig fungerer det helt bra, men etter dager med litt for ensformig trening ser vi at hun sliter litt, og vi er usikre hvor lenge dette vil gå (hjertebarnet mitt :cry: ).

Så vi begynte å snuse litt rundt, og oppdaget et veldig spennende kull. Gubben ringte, men ble fortalt at valpene egentlig allerede var lovet bort. Gubben må ha gjort et godt inntrykk, for vi fikk etterhvert tilbud om valp alikevel :D Og da kom Løsti løpende inn i livene våre. En svært aktiv frøken med bein i nesa, kløende tenner og en skrekkelig dårlig av-knapp. Som dere skjønner: helt perfekt her i gjengen :lol:

IMGP4494_zps76e0312c.jpg

Lexi fikk jobbe med blodspor i vår, og gikk sin første prøve i juni. Det gikk ikke bra, men vi skal prøve igjen før sesongen er omme. Har bare hatt litt mye på tapetet i sommer :)

Pippi måtte amputere ei tå, og vi måtte derfor utsette hennes sportrening, men håper kanskje at hun også skal rekke å få gått før sesongen er slutt.

På Lexi sin første utstilling etter fylte 2 år (NKK Drammen) ble hun beste tispe, storcertet var plutselig i boks, og hun ble N UCH :D

Løsti var i dag på sitt første valpeshow og ble beste tispevalp (BIM). Veldig stolt av debuten hennes :)

IMGP4582_zps05d3808d.jpg

Som dere skjønner er det ikke bare en dans på røde roser her, men vi har det ganske så bra alikevel :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :D Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) ;)

Kritikken til Løsti fra i går forresten :

4,5 mnd særdeles lovende. Rasetypisk hode. Velplasserte ører. Harmonisk kropp og benstamme. Korrekt hale. Meget bra kryss. Beveger seg med godt driv. Utmerket pels, farge og gemytt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse! Hva betyr Løsti, forresten?

Vi heier veldig på at Birk skal være stabilt frisk og glad. :heart:

Takk :) Må innrømme at det er utrolig mye mer gøy å vinne når det er 7-8 i klassa, enn når man stiller shiba og det ikke er like mange :innocent: + at det var jo rasedommer som dømte (som det alltid er på elghundutstillingene).

Løsti er ei jente med løst (lyst) i, ikke noe vanskeligere enn det :lol: + at det er et gammelt norsk hundenavn :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...