Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Mine vakre hunder trenger jo en egen tråd laugh.gif

Peik:

En fantastisk gammel herremann, med bein i nesa (som alle elghunder har). Utrolig snill og fattet, og andre hunder skal terge MYE på han før han sier i fra. Han er min samboer sin, og veldig enmannshund (selv om han er snill mot alle).

post-7422-0-15740500-1299588647_thumb.jp

Væsjan's Hera 3 år (i mai):

Utrolig snill, men noe hyperaktiv sprettball. Vet akkurat hva hun vil, og er flink til å si ifra. Fantastisk lydig, og folk som ikke kjenner elghundene så godt (bare hørt om dem via rykter) ser ut som spørsmålstegn når vi har henne (og Peik) løse, for skal ikke elghunder stikke med en gang man tar av dem båndet?! Ikke prøvd på jaktprøve ennå, da hu har vært litt for glad i å henge rundt oss. Nå har heldigvis søka løsnet, og til høsten blir det prøver for jenta vår. Kjenner jeg er spent allerede :ahappy:

Sitter på gamle pc'n, og her var det visst bare valpebilder av frøkna. Så får legge ut noen voksne bilder av henne senere, men her er et valpebilde:

post-7422-0-64414500-1299589192_thumb.jp

Birk (Beniichi av Bjødnatun) 6 år:

Min fantastisk hund. Han er min første hund, og er helt spesiell for meg. Er jo så klart utrolig glad i alle mine 4-beinte, men det er noe eget med Birk.

Kosenavnene hans er jojo, sprettball og "birkus prompus" (en del gass kommer ut av han til tider). Han har aldri tid til å ligge å kose i mer enn 10 sekunder, alltid noe som må undersøkes! Han er godkjent ettersøkshund, og elsker å jobbe med det. Selv om det alltid er trist når et dyr blir påkjørt, er det samtidig kjempegøy å få se Birk som jobber. Utrolig spornøye, og veldig dyktig, om enn i et noe kjapt tempo til tider. Han brukes også litt i hjortejakt, og når han var 10 mnd var han med Peik og losa på elg en liten stund (Birk syntes etterhvert det ble noe intenst, og kom tilbake på bakspora).

Birk er veldig følsom til hvilket humør jeg er i. Når vi startet med utstillinger var jeg KJEMPEnervøs, og dette gikk dessverre utover Birk også (selv om han ble BIR første utstillinga som 10 mnd, danket ut championer), som fant ut at utstillinger ikke var noe gøy. Vi har jobbet oss videre, og det går nå bedre og bedre for hver gang laugh.gif Vi er vel på 2-3 utstillinger i året, så så mye blir det jo ikke.

Birk som liten:

post-7422-0-93131500-1299590001_thumb.jp

Birk som "stor":

post-7422-0-12261300-1299590230_thumb.jp

Kiri (Najanin's Kiri Musome) - straks 5 år:

Kiri er et lite impulskjøp :icon_confused: Jeg var innom shibaklubbens nettsider for ca 3 år siden, og tittet tilfeldigvis inn på omplasseringssiden. Der var det bilde av ei søt snuppe på 2 år som trengte et nytt hjem. Jeg skrev en lang mail til oppdretteren (som Kiri foreløpig bodde hos), og vi ble enige om at jeg skulle komme ned til Åmot og hilse på. Jeg tok "tilfeldigvis" ut penger den dagen, og stoppet innom dyrebutikken for litt småting blink.gif Kiri kom longrende mot meg med en gang, og hoppet nærmest opp i fanget mitt, og da var jeg forelsket laugh.gif Så hun ble med meg hjem hun. Ringte samboeren på veien oppover og fortalte at vi hadde fått oss ny hund, og fikk til svar at det visste han jo alt laugh.gif

Kiri er dronninga mi. Litt snobb og nesevis, men et hjerte av gull. Hun har nok blitt vant til at hvis hun er løs, og mennesker roper på henne, betyr det at hun skal i bånd. Hun har blitt bedre i løpet av de åra hun har vært hos oss, men det sitter godt i. Hun stikker ikke av, løper rundt oss, men passer på å være minst 2 m unna til tider, slik at vi ikke får fatt i henne. Men ellers en søt og lydig (vel, vi snakker om shiba her) hund :D

post-7422-0-58860800-1299590871_thumb.jp

Det var litt om mine nydelige hunder - dukker nok opp flere bilder etterhvert i denne tråden :D

Edit: Endret overskrift.

Moderator SoppenCamilla

Endret av SoppenCamilla
Endret overskrift
  • Like 2
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Yes da... fortsatt like flink til å oppdatere denne tråden Det fine er jo at man får tatt med litt når man først skriver Livet her i hurven går opp og ned. I februar ble Birk svært syk, og

Og har helt glemt å skrive det, men regner med at dere skjønner det. Pippi ble altså værende hos oss, og går ypperlig i lag med resten av hurven. Angrer ikke et sekund på at jeg takket ja til denne ny

Tusen takk Litt valpelubben er hun da , men det vokser hun nok av seg, hun er jo bare liten ennå (snart 5 mnd) Kritikken til Løsti fra i går forresten : 4,5 mnd særdeles lovende. Rase

Posted Images

Skrevet

Mens jeg fortsatt roter på den gamle pc'n min fant jeg noen søte bilder fra når Birk var liten (2-3 mnd) og Peik var rundt 6 år. Peik var på denne tiden hans store forbilde :P

Det ene bildet er noe uklart, menmen... Søte er de uansett :console:

post-7422-0-45646900-1299653754_thumb.jp

post-7422-0-89997600-1299653745_thumb.jp

Skrevet

Hehe... takker for rosen... i mitt hode finnes det ikke vakrere hunder :console:

Noen bilder av Hera som voksen kommer her:

Trene jaktegenskapene på hest er en fin ting, spesielt på hester som er helt med på leken :P

post-7422-0-30296400-1299686431_thumb.jp

Et litt mer seriøst bilde (hu greide å holde seg i ro et par sekunder) :P

post-7422-0-40596400-1299686544_thumb.jp

  • 2 months later...
Skrevet

I helga har det vært bjørneettersøkskurs i Flå, og kursdeltagerene fikk muligheten til å teste hundene på wirebjørn (utstoppet bjørn som er festet til en wire, slik at den beveger seg).

Vi leika med tanken om å ta med Birk en stund, men kurset prioriterte hunder som var mellom 2 og 5 år, så da valgte gubben å ta med Hera i steden for.

Så i går kjørte jeg Hera over til Flå for å få testet henne (pga kurset, som startet på torsdag, var gubben der allerede).

Hundene slippes inn i en stor innhengning hvor denne wiren er trukket opp, og det står folk og styrer bjørnen.

Man ser da på hvordan hunden oppfører seg i forhold til bjørnen. Hunden skal være frampå, og lose i jevn takt, men holde seg på trygg avstand (men ikke for langt unna da). Og hunden bør komme på innkalling.

Så mange flinke hunder under testen.

Så var det Hera sin tur, og jeg og gubben var enige før hun ble sluppet - enten så kom hu til å være helt på, eller så ville hu ikke i det hele tatt. Og vi hadde rett - hun ville ikke i det hele tatt. Den bjørnen var skummel!! Brukte en stund i innhengningen, men hun gikk langt unna, og var ikke interessert i å nærme seg. Var ikke panisk på noen måte, men så tydelig at hun ikke trivdes.

Men som de sa, det er bedre det, enn at hu trur hu er tøff og oppsøker bjørnen, for å så finne ut at den er skummel og løper til far med bamse etter seg :whistle:

Så vi dro hjem igjen uten bestått prøve, men det gjør ingen ting. Da slipper jeg i hvert fall å bekymre meg over bikkja, hvis det noen gang oppstår et ettersøk etter bjørn i området her :innocent:

Hera var utslitt når vi kom hjem, så tydelig at denne opplevelsen tok på!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Flokken har fått et nytt medlem :D

post-7422-0-29669700-1307982499_thumb.jp

Kvernmomarka's T-J Arja :wub:

Med gode linjer på både fars- og morssiden (mor og far var nm-deltagere løshund i fjor).

Kommer fra Vuku i Verdal - Nord-Trøndelag. Så det ble noen timers kjøring i helga, i tillegg var jo det meste av veier stengt, så det blei jo litt sikksakkkjøring :whistle:

Så langt er vesla en engel. Tillitsfull og rolig. Svært selvstendig, så det lover godt til senere jakt.

Dette blir spennende framover :D

  • 2 months later...
Skrevet

Flokken har fått hele 2 nye medlemmer, og i hundegalskapens hus er det nå 7 hunder :whistle: Nå skal det sies at hun ene (Pippi) ikke er helt min ennå, men hun fungerer så fint med alt og alle, så hun blir nok :wub:

Najanin's Yu Yukimi (Pippi) er datter av Birk. Kosete jente som helst vil sitte i armkroken til en hver tid. Man blir forelsket i denne jenta med en gang :wub: Sprek som fy, og er like hyper som sin far ute. Og hun er vakker!

162.jpg

007.jpg

006.jpg

Kichiko's Banzai Misa Otohime (Lexi) er flokkens yngste medlem, med fødselsdag på 17.mai. Det hun ikke har av størrelse, tar hun igjen i temperament :whistle: Arja stakkars blir ofte satt på plass av denne lille hissigproppen :lol:

312.jpg

252.jpg

091-1.jpg

  • Like 1
Skrevet

Mine herlige småjenter begynner å bli store, vel de er jo bare 3 og 4 mnd fortsatt, men ser jo at de vokser. Beina begynner å bli ganske så lange, og veiver rundt overalt :P

Ellers er treninga til jakt i full gang for de voksne, og med alle disse hundene i hus blir det en del sykkelturer i løpet av dagen. Tenker at folk trur jeg er tussete, der jeg sykler fram og tilbake med forskjellige hunder hele kvelden :lol: Jobber også litt med søkene nå, det er en grei jobb. Vi setter oss langt inn i skogen, har med niste og koser oss, mens hundene får fyke fram og tilbake i skogen. Dette for å bygge opp selvstendigheten og søka dems.

Noen bilder må jo også være med :)

Hera og Arja tørrtrener litt på hestene

107-1.jpg

Lexi holder seg litt unna, da hun har skjønt at de små beina ikke greie å løpe unna

114.jpg

Herjing må til :D

115.jpg

116.jpg

129.jpg

1552.jpg

1992.jpg

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Noen jaktbilder - ikke med dyr ennå da - må til :) Birk og Kiri ble borte en god stund, og viste tydelig at det hadde vært dyr i nærheten. Svært ivrige, og en liten stund var jeg redd for at de skulle legge på svøm over ei elv som er ganske stor for tiden pga alt regnværet, men de snudde heldigvis.

014-1.jpg

Pippi er med valpene ut om kvelden.

148.jpg

Kiri i full fres!

150.jpg

Birk

169.jpg

182.jpg

190.jpg

Skrevet

Så fine de er! :wub: Hadde ikke Birkern vært pappa til knertis, så hadde det kommet en henvendelse fra denne kanten ang parring, altså... Dere lar dem søke helt fritt på egenhånd? Mine forsvinner jo også innover etter spor, men jeg pleier å rope dem tilbake... :icon_redface: Jeg vurderer å kjøpe peiler til jentene også, mest for å se hvor langt de egentlig har gått når jeg tilbakelegger ei mil i særdeles ulendt terreng og de har løpt løse hele veien opp og ned fjellskrenter, fossefall og over myrer.

Skrevet

Så fine de er! :wub: Hadde ikke Birkern vært pappa til knertis, så hadde det kommet en henvendelse fra denne kanten ang parring, altså... Dere lar dem søke helt fritt på egenhånd? Mine forsvinner jo også innover etter spor, men jeg pleier å rope dem tilbake... :icon_redface: Jeg vurderer å kjøpe peiler til jentene også, mest for å se hvor langt de egentlig har gått når jeg tilbakelegger ei mil i særdeles ulendt terreng og de har løpt løse hele veien opp og ned fjellskrenter, fossefall og over myrer.

Ja, de jobber på egenhånd :) En vanlig søkrunde hos Birk og Kiri er på ca 10 - 15 min. Finner de noe på den runden er de borte lengre. De varsler når de har funnet dyr. Peiler er morro! Veldig interessant å se hvor de har vært i løpet av dagen, og hvor langt de har løpt. Et nyttig verktøy, og vi er nøye på å bruke det riktig. En del hunder lærer seg nå faktisk ikke å komme tilbake igjen, pga eierene henter dem der de ser de er på peileren. Vi lar alltid hundene finne tilbake selv, selv om det til tidere kan ta mange timer (Peik har vært borte en natt).

Så flotte hunder du har :) Kjempefine! :D

Tusen takk :D

Skrevet

De varsler når de finner dyra fysisk, eller når de finner spor? Jeg hadde daua av bekymring dersom noen av jentene hadde vært borte så lenge, hehe. Men jeg ser at denne lille kamikazedattera til Birk er meeeget selvstendig og gjerne klarer seg sjøl ute i skogen, i større grad enn Aiko, som faktisk liker å gå på tur med meg og venter hvis jeg er for treig og sånn, hehe.

Skrevet

Varsler når de finner dyra fysisk. I uttaket pleier Birk å komme med en lyd som nesten høres ut som et hyl, ikke vanskelig å vite hva han har funnet da ;)

Ja, jeg hadde klump i halsen hver gang de var på jakt før! Hatet at de var borte. Gubben ble så lei av meg til slutt og ga meg streng beskjed om at hvis jeg ikke skjerpet meg fikk jeg ikke være med :P Jeg har roet meg etterhvert, og vet at hundene kommer tilbake, tror det er en treningssak. Jeg kunne ihvertfall aldri funnet på å nekte hundene å være med selv om jeg er redd for dem. Dette er det de elsker å jobbe med, og den gleden jeg ser i skogen når de suser forbi gjør at jeg blir tryggere også :)

Skrevet

Flotte hunder du har,skulle jeg noen sinne hatt en jakthund i hus måtte det blitt grå elghund :wub:

Takk :D

Jeg hadde kjempefordommer mot gråhunder før jeg flyttet i lag med gubben og Peik. I mitt hode var de gneldrete små hissigpropper, men de er jo akkurat helt motsatt. Rolige inne, akkurat passe småhyperaktive ute, og bare verdens snilleste og mest kosete hunder :heart: Og de stikker ikke til skogs med en gang de kommer seg løs, våres går løse på gården her hele tiden :) Men med en gang de får peileren rundt halsen vet de jo hva de skal, og da forsvinner de ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...