Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "galt" med dobermann?


Lekr

Recommended Posts

Skrevet

Jeg opprettet den samme tråden på Canis, og kopierer inn her for å få flere svar. Regner med at kanskje Djervekvinnen kan svare på noe :)

-

Jeg ser dem nesten aldri, verken IRL eller her på forumet. Ser heller ikke at de blir anbefalt når noen vil ha tips om raser som kan passe.

Av nysgjerrighet gikk jeg inn på genetica for å se nærmere på rasens egenskaper, og jeg kan jo forstå at andre raser kan bli foretrukket når man vil ha en brukshund.

Men så er det mange som f.eks. har rottweiler uten å være spesielt aktiv innen bruks. Hva skyldes at rottweiler er så mye mer populært? Er det fordi rottweileren er tøffere/flottere å se på, eller handler det om mentalitet, bruksegenskaper osv?

Er avlen på dobermann i stor grad eksteriør-rettet? Er det skjøre og ustabile hunder som er som tikkende bomber å regne, for å sette det litt på spissen? Liten evne eller lyst til å bli brukt, vanskelig å trene med? Er det mye sykdom og dårlig avl på rasen?

Jeg vurderer egentlig ikke rasen selv, men er en av rasene jeg synes er interessante og som tiltaler meg.

Skrevet

Jeg tror mentaliteten på Rottweileren er bedre enn det den er på Dobermann. Jeg har hatt Dobermann tidligere, og eneste minuset jeg ser at jeg ikke vil ha det igjen (spesielt fra Norge), er mye dårlig mentalitet og stress.

Skrevet

Jeg har ikke undersøkt det selv, men har hørt av bruksmennesker at det er fryktelig vanskelig å finne en god dobbis nå, dessverre. Jeg vokste opp med dobermenn i familien, og som liten så jeg alltid for meg at jeg kom til å ha noen som voksen. Men da jeg skulle begynne å se meg rundt etter en hund, ble jeg anbefalt å se på andre raser en doberman. Og om jeg skulle ha doberman, burde jeg se til øst-europeiske land... Hva som stemmer og ikke, vet jeg ikke, men de dobbisene jeg har møtt de siste 10 årene har ikke vært like solide som de jeg lekte med som barn... :)

Skrevet

Både rottweiler og doberman hadde en periode med mye "feil avl og feil bruk av feil mennesker" som endte med mye negativ oppmerksomhet rundt rasene. De falt ut litt forskjellig, men dårlig mental helse (og til dels fysisk) var noe av resultatet. Inntrykket mitt er er doberman falt ut med mer ustabil psyke enn rottweiler, uten at jeg har noe inngående kjennskap til det. Mens rottweiler i etterkant er kjent som en krevende rase som trenger å brukes, sliter doberman fortsatt med (fordommer rundt?) stress, angst og dårlig helse. Jeg for min del tror at doberman nå er på et så lavt nivå/antall at man kan greie å bygge opp igjen rasen sånn den skal være. Du får joine dem! :icon_confused:

Skrevet

Jeg har ingen inngående kunnskap om rasen, men trener sammen med flere av dem. De virker både sosiale og trygge de :icon_confused: Arbedsvillige hunder har jeg også inntrykk av at disse er. Nå kan ikke jeg uttale meg om hvor disse kommer fra osv... men lenge siden jeg har sett en nervøs eller ustabil dobermann her hvertfall :ahappy:

Skrevet

Et problem jeg har skjønt (les: hørt via andre som er inne på rasen, har dermed ikke kunnskaper om det selv) er ganske vanlig på dobermannen er at de er alt for store og dermed får unødvendig belastning i bruks -og ipo arbeide. Mange av dem har visst ikke kropper som tåler skikkelig arbeid.

Skrevet

Et problem jeg har skjønt (les: hørt via andre som er inne på rasen, har dermed ikke kunnskaper om det selv) er ganske vanlig på dobermannen er at de er alt for store og dermed får unødvendig belastning i bruks -og ipo arbeide. Mange av dem har visst ikke kropper som tåler skikkelig arbeid.

Jeg synes faktisk de fleste nordiske dobermann er små, jeg. Men da spørs det hvor de kommer fra og linjer (som alt annet).

Skrevet

Jeg synes faktisk de fleste nordiske dobermann er små, jeg. Men da spørs det hvor de kommer fra og linjer (som alt annet).

Ja, nei, jeg er på tynn is her og referer bare til noe jeg har blitt fortalt av en oppdretter.

Skrevet

Aner ikke hva som er vanlig størrelse på dem jeg, hannhundene jeg kjenner til her ligger sånn ca på 45 kg :icon_confused: Disse trenes til ipo og lydighet.

Guest Jonna
Skrevet

De av rasen jeg har vært rundt har hatt to store problem: stress og lyd. Om man syns Schäferen har mye lyd under arbeid så er det ikke noe sammenlignet med dobbere jeg har vært borti.

Og ettersom det slåes hardt ned på i de fleste grener så vil jeg tro mange holder seg unna på grunnlag av det.

Pelsen har jeg også hørt folk uttale seg om. Den er lite egnet til feks redningshund/lavine på vinterstid da de gjerne fort blir kalde ved oppstalling ute o.l.

Skrevet

Tusen takk for svarene. Ser at det er visse ulemper ved rasen, i hvert fall hvis man ser på hele rasen og mindre på individforskjeller.

Skrevet

Men det er jo netopp det det bygger på her, at folk går etter INDIVID forskjeller alt ettersom hvem de møter på. De som har et realt bilde på rasen generelt er jo de som er inne i miljøet. Jeg syns det blir fort slik at hvis folk møter på 1-2 dårlige hunder av en rase, blir det gjerne det at det blir grunnlaget for hele rasen. Det gjelder jo ikke bare dobermann.

Ja rasen har noen utfordringer helt klart, men det er ikke helt skakkkjørt. Hvorfor det er så få av dem beviser bare at det ikke er en hund for alle og en hver, men de spesiellt interesserte. Det går ikke an å ha en dobermann bare for å ha en hund, det vil straffe seg. Det er mange omplasseringer fortsatt av unge hunder, så det viser jo bare at det fortsatt er folk som ikke klarer med dem som skaffer seg rasen.

Rottweiler er mye mer populær, men det er en annen type hund. Aktivitetsnivået er ikke like høyt som på dobber og oppleves ikke så gira. Det blir nesten som en "kosebamse" iforhold. (selv om det er en krevende hund det også) Jeg har selv dårlige erfaringer med rottweiler, men jeg har møtt for få til å kunne så så mye om deres generellte gemytt.

Jeg har jo trent med 9-10 dobbiser via raseklubb og noe dårlig gemytt er ikke fremtreende. Det som går igjen derimot er helsen. Det er endel plager der. Men nervøsitet, angst er ikke ofte jeg har sett. (da går det gjerne igjen fra samme kull hvis det er flere, eller en god del kan faktisk skyldes av eier!) Hvis du velger en seriøs oppdretter med litt fartstid, er gemyttet noe som ikke er et stort problem. Det ser man heller hos de som får seg ett kull eller to, sånn bare for å få det. Man kan finne gode hunder hvis man vil, og gode brukshunder. En i klubben jeg trente i før gikk fra show dobber,(som var god generellt, men skuddredd samt noe helse plager) til bruksdobber, og han er så ekstremt fornøyd med egenskapene og går etter toppen i ipo.

Lyd har jeg ikke sett under arbeid, men utenom kan det være lyd. Forventnings lyder og stress, mas lyder feks. Mange som ikke liker det. Pelsen er jo helt kort, så selvøflgelig egner den seg dårlig til vinteren.

Mange showhunder er ganske store. De som jobber med dem foretrekker dem små. man kan få begge deler alt ettersom hva man foretrekker.

Jeg kan ikke gjøre noe med andre sine inntrykk og syn på dobermann. Jeg skriver bare hva min erfaring er. Selvsagt er det dårlige individer, som hos de fleste raser, og dobermann har nok dårlig rykte på seg innen enkelte hold. At en dobermann har dårlig psyke og er ustabil klarer jeg ikke å forstå hvorfor noen har en slik hund. Hvorfor folk treffer på slike, er merkelig. De burde jo vært luket ut for lengst.

En dobermann skal ikke være nervøs, sky, ustabil eller ha dårlig psyke. Tvert imot!

Skrevet

Takk skal du ha, jeg regnet med at du ville svare her etter hvert :icon_confused: Jeg tror egentlig at det er en ganske flott rase å ha hvis man velger riktig oppdretter.

Problemet for min del er bare at det er for mange raser jeg har lyst på, og foreløpig ligger ikke dobermann øverst.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...