Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge har du drevet med utstilling?


IdaC

Recommended Posts

overskriften sier vel sitt:))

Jeg er nesten født i ringen, mamma handlet hund på slutten av svangerskapet. føste gang var jeg ca 5 mnd gammel. men har stilt hund siden jeg var 4 ( da i barn og hund). startet med Juniorhandlig for 4 år siden. ble da nr 1 :P

Ellers handler jeg hunder for andre + mine egene:)

så alt i alt. jeg har stilt hund i 14 år :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell, jeg har jo gått noe barn og hun greier i tiden jeg også, men husker ikke når første gangen var, så vi regner fra når jeg ble aktiv og det var først når egen hund kom i hus, så fem år blir det da :P Både med egen hund, noen ganger andres og har vist med juniorhandler ringen et par ganger også :P Blir nok i ringen i mange flere år til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg debuterte i ringen veldig ung, det gikk veldig dårlig :P Det ble med den ene gangen, før jeg stilte egen hund for første gang i august 2004, men etter det ble det lite da hun ikke hadde noe særlig i eksteriørringen å gjøre. Saeta var den som gjorde at jeg ble hekta, hun ble stilt fra februar 2006. Det året ble det mange, mange utstillinger, og slik har det vel bare fortsatt. 2006 var også året jeg deltok på mine første handlerkurs, og begynte å bli mer bevisst på min rolle i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte for første gang i mitt liv i år på et valpeshow. Visste ingenting om utstilling, og prøvde å lese meg frem til mye. Har tilsammen vært 5 ganger i ringen, hvor to av dem var i juniorklassen. Syntes det er en morsom hobby, selv om jeg får litt nerver også :P

Vurderer nå å melde meg på et handlerkurs i april :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet vel offisielt for noen måneder siden (les: Dogs4All) men har tidligere vært tilskuer på noen utstillinger her og der.

Bitt av basillen har jeg ihvertfall blitt, og har fra før litt skrivererfaring, og driver nå og går ringsekretærkurs!

Gleder meg veldig til egen hund som jeg kan stille!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært tilskuer på utstillinger siden 1982, har vært med å arrangere uoffisiell utstilling siden 1990 og gjennom 1990-tallet, begynte å stille på offisielle utstillinger i 1997, og ble autorisert ringsekretær i 2002.

Fra jeg var gammel nok til å lese tall og holde fargestifter, førte jeg katalogen mens jeg satt ringside. Så på startnummeret, så på fargen de fikk på sløyfa, og klusset den fargen i katalogmargen. Etter hvert gikk jeg over til penn og mer presise noteringer, med VK, cert, BHK og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilte 4-5 gang i barn og hund med nabolagets hunder på mine yngre dager.

I 2006 stilte jeg Hampus på valpeshow, mens fra sesongen 2007 stilte jeg både han og LInus på flere utstillinger.

Og så har det ballet såpass på seg at alt a ferier omtrent inneholder utstillinger...

Nå har jeg 3 hunder å stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte å stille Kita som valp når jeg fikk henne :P Etter det har vi reist både hit og dit, og fått med oss mange av de utstillingene som er :P

I april blir det 2 år :P Og jeg ser på gamle bilder at man har lært litt siden man begynte og gleder meg til å lære masse mer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvis vi bare tar san tidsmessig så har jeg drevet med utstilling lenge men i grunnen er jeg fortsatt nybegynner fordi det er lenge mellom hver gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på min første utstilling i midten av februar for to år siden, når jeg hentet Kee-Kee på Letohallen. Da fikk jeg forsåvidt ikke med meg mye av utstillinga, var mer opptatt av valpisen. :P Så var jeg med på hennes første valpeshow siste helgen i april, for to år siden. Stilte henne ikke selv før Boxerklubbens valpeshow (i august?) for litt over halvannet år siden, da det regnet så innmari. :P Det gikk jo bra, fikk "velvist" på kritikken og var vel mer stolt over det enn over at bikkja fikk BIR. :P

Så har det jo egentlig blitt litt i rykk og napp (i og med at jeg er del-eier, og at da Yodel, den andre eieren hennes, har stilt henne mye) fram til jeg fikk Lundii, da begynte jeg å stille oftere. :P Kommer nok til å fortsette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fersk. Har vel stilt ut 8 ganger. Første gang turte jeg ikke selv, så da tvang jeg samboer til å gjøre det. Andre ganger prøvde jeg selv *skjelve*. Da fikk jeg blått. Tredje og fjerde gangen var det samboer igjen, og så sa han at det var nok. :P (disse var med min forrige hund) Så var jeg med på to valpeshow med Nitro, før den offisielle var på NKK Harstad *enda mer skjevle* Etter at den var overstått følte jeg meg mye bedre, og de andre utstillingene har gått veldig bra.

Skal på handlerkurs i Juni og gleder meg maaasse! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte min chihuahua på utstilling en gang sånn ca i 1979 eller deromkring :P. Jeg hadde aldri vært på utstilling før, ante ikke noe som helst om hva det gikk ut på - men troppet nå opp med min litt småfete og digre chihuahua, satte den opp på bordet til dommeren - hunden knurret skikkelig til dommeren og ble tildelt ei fin, blå sløyfe. Så gikk det mange år før jeg satte beina i ringen igjen, da med min første briard på briardklubbens årlige match-show i 1991. Nei, det gikk ikke spesielt bra det heller, men jeg ble fullstendig bitt av basillen... Siden har det gått slag i slag, jeg har aldri vært på kurs, men jeg har sittet ringside og sett mye på "de store" i den store ringen, sett hvordan de har løpt, hvordan de har stilt opp - og i det heletatt plukket med meg masse kunnskap av å observere.

Jeg har stilt fram både mine egne og andres hunder til champions gjennom årene :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte vel første gang i totusenoooogseks? Tror det var da jeg stilte pointeren på NKK Stavanger. Så stilte jeg han en gang på fuglehundutstilling året etterpå tror jeg. :P Så var Cane på et par valpehow i 2007, samt NKK Stavanger 2008 og NKK Bø 2009. Jeg kaller egentlig ikke det å drive med utstilling. :P Men interessen ble vekket i fjor vinter, så nå synes jeg egentlig det er litt morsomt, og stiller ut sånn passe jevnlig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo vært i utstillingsringen noen ganger de siste årene, men langt fra mange nok ganger til å bli "dreven". Det går bedre for hver gang, men vi kløner da litt fremdeles :P Dels på grunn av mine nerver, men også fordi det ofte går litt for lang tid mellom hver gang. I tillegg trener jeg sjelden/aldri på det utstillingsrelaterte, det kunne kanskje vært en fordel det og, både for meg og hundene... :P

Uansett; Orry ble stilt tre ganger som junior i 2003 (min debut), deretter ble det ingenting før 2007 hvor vi også stilte tre ganger i åpen klasse. Fra og med 2008 ble det mer utstilling, med Norma på valpeshow og etter hvert offisielle utstillinger. Orry gjorde comeback høsten 2010 som veteran. Vi skal stille noe i år også, så får vi bare håpe at øvelse gjør mester sånn på lang sikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stilte min chihuahua på utstilling en gang sånn ca i 1979 eller deromkring :P. Jeg hadde aldri vært på utstilling før, ante ikke noe som helst om hva det gikk ut på - men troppet nå opp med min litt småfete og digre chihuahua, satte den opp på bordet til dommeren - hunden knurret skikkelig til dommeren og ble tildelt ei fin, blå sløyfe. Så gikk det mange år før jeg satte beina i ringen igjen, da med min første briard på briardklubbens årlige match-show i 1991. Nei, det gikk ikke spesielt bra det heller, men jeg ble fullstendig bitt av basillen... Siden har det gått slag i slag, jeg har aldri vært på kurs, men jeg har sittet ringside og sett mye på "de store" i den store ringen, sett hvordan de har løpt, hvordan de har stilt opp - og i det heletatt plukket med meg masse kunnskap av å observere.

Jeg har stilt fram både mine egne og andres hunder til champions gjennom årene :P.

Du bare tutla over fra Chihuahua til Briard, ja :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte som jentung på 60-tallet, da jeg stilte min mors terriers. Siden 70årene har jeg vist egne og andres hunder, både brukshunder og retrievere, og noen raser til. Kan ikke si at jeg "driver med utstilling", det blir vel en 6-8 ganger i året. ellers går det i litt LP og blodspor, og en og annen jaktprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke første gang jeg var på utstilling. Farmor var dommer, så hun dro meg med fra barnevognstadiet. Første gang jeg stilte selv var barn og hund i 96. Senere stilte jeg offesielt andres hunder fra 2002 (?). Min hund er blitt stilt ut 6 ganger, men hun trives ikke med det, så har blitt mer vandring på utsiden av ringen for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Var på min første utstilling som 12 (1994) åring, stilte i mange år mine egene tibber og endel belgere for andre. Stilte bare på vestlandet unntagen en gang i året til Bjerke eller Nesbyen. Så hadde jeg ett langt opphold fra 1999 til 2004 til jeg fikk Blaze. Siden har det gått opp og ned hvor mye jeg har stilt, alt etter hva vi er ute etter.

Er kun selvlært og har aldri gått noe kurs når det kommer til handling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...