Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge har du drevet med utstilling?


IdaC

Recommended Posts

Skrevet

overskriften sier vel sitt:))

Jeg er nesten født i ringen, mamma handlet hund på slutten av svangerskapet. føste gang var jeg ca 5 mnd gammel. men har stilt hund siden jeg var 4 ( da i barn og hund). startet med Juniorhandlig for 4 år siden. ble da nr 1 :P

Ellers handler jeg hunder for andre + mine egene:)

så alt i alt. jeg har stilt hund i 14 år :P

Skrevet

Vell, jeg har jo gått noe barn og hun greier i tiden jeg også, men husker ikke når første gangen var, så vi regner fra når jeg ble aktiv og det var først når egen hund kom i hus, så fem år blir det da :P Både med egen hund, noen ganger andres og har vist med juniorhandler ringen et par ganger også :P Blir nok i ringen i mange flere år til :P

Skrevet

Jeg debuterte i ringen veldig ung, det gikk veldig dårlig :P Det ble med den ene gangen, før jeg stilte egen hund for første gang i august 2004, men etter det ble det lite da hun ikke hadde noe særlig i eksteriørringen å gjøre. Saeta var den som gjorde at jeg ble hekta, hun ble stilt fra februar 2006. Det året ble det mange, mange utstillinger, og slik har det vel bare fortsatt. 2006 var også året jeg deltok på mine første handlerkurs, og begynte å bli mer bevisst på min rolle i ringen.

Skrevet

Jeg stilte for første gang i mitt liv i år på et valpeshow. Visste ingenting om utstilling, og prøvde å lese meg frem til mye. Har tilsammen vært 5 ganger i ringen, hvor to av dem var i juniorklassen. Syntes det er en morsom hobby, selv om jeg får litt nerver også :P

Vurderer nå å melde meg på et handlerkurs i april :P

Skrevet

Jeg startet vel offisielt for noen måneder siden (les: Dogs4All) men har tidligere vært tilskuer på noen utstillinger her og der.

Bitt av basillen har jeg ihvertfall blitt, og har fra før litt skrivererfaring, og driver nå og går ringsekretærkurs!

Gleder meg veldig til egen hund som jeg kan stille!

Skrevet

Jeg har vært tilskuer på utstillinger siden 1982, har vært med å arrangere uoffisiell utstilling siden 1990 og gjennom 1990-tallet, begynte å stille på offisielle utstillinger i 1997, og ble autorisert ringsekretær i 2002.

Fra jeg var gammel nok til å lese tall og holde fargestifter, førte jeg katalogen mens jeg satt ringside. Så på startnummeret, så på fargen de fikk på sløyfa, og klusset den fargen i katalogmargen. Etter hvert gikk jeg over til penn og mer presise noteringer, med VK, cert, BHK og slikt.

Skrevet

Stilte 4-5 gang i barn og hund med nabolagets hunder på mine yngre dager.

I 2006 stilte jeg Hampus på valpeshow, mens fra sesongen 2007 stilte jeg både han og LInus på flere utstillinger.

Og så har det ballet såpass på seg at alt a ferier omtrent inneholder utstillinger...

Nå har jeg 3 hunder å stille.

Skrevet

Begynte å stille Kita som valp når jeg fikk henne :P Etter det har vi reist både hit og dit, og fått med oss mange av de utstillingene som er :P

I april blir det 2 år :P Og jeg ser på gamle bilder at man har lært litt siden man begynte og gleder meg til å lære masse mer :P

Guest lijenta
Skrevet

Hvis vi bare tar san tidsmessig så har jeg drevet med utstilling lenge men i grunnen er jeg fortsatt nybegynner fordi det er lenge mellom hver gang

Skrevet

Er vel snart 5 år siden jeg stilte for første gang, da med Freya. Hun ble BIR hun, og dermed var det gjort :P

Hehe! Kjenner til den ja! God følelse det altså!

Skrevet

Var på min første utstilling i midten av februar for to år siden, når jeg hentet Kee-Kee på Letohallen. Da fikk jeg forsåvidt ikke med meg mye av utstillinga, var mer opptatt av valpisen. :P Så var jeg med på hennes første valpeshow siste helgen i april, for to år siden. Stilte henne ikke selv før Boxerklubbens valpeshow (i august?) for litt over halvannet år siden, da det regnet så innmari. :P Det gikk jo bra, fikk "velvist" på kritikken og var vel mer stolt over det enn over at bikkja fikk BIR. :P

Så har det jo egentlig blitt litt i rykk og napp (i og med at jeg er del-eier, og at da Yodel, den andre eieren hennes, har stilt henne mye) fram til jeg fikk Lundii, da begynte jeg å stille oftere. :P Kommer nok til å fortsette!

Skrevet

Jeg er fersk. Har vel stilt ut 8 ganger. Første gang turte jeg ikke selv, så da tvang jeg samboer til å gjøre det. Andre ganger prøvde jeg selv *skjelve*. Da fikk jeg blått. Tredje og fjerde gangen var det samboer igjen, og så sa han at det var nok. :P (disse var med min forrige hund) Så var jeg med på to valpeshow med Nitro, før den offisielle var på NKK Harstad *enda mer skjevle* Etter at den var overstått følte jeg meg mye bedre, og de andre utstillingene har gått veldig bra.

Skal på handlerkurs i Juni og gleder meg maaasse! :P

Skrevet

Jeg stilte min chihuahua på utstilling en gang sånn ca i 1979 eller deromkring :P. Jeg hadde aldri vært på utstilling før, ante ikke noe som helst om hva det gikk ut på - men troppet nå opp med min litt småfete og digre chihuahua, satte den opp på bordet til dommeren - hunden knurret skikkelig til dommeren og ble tildelt ei fin, blå sløyfe. Så gikk det mange år før jeg satte beina i ringen igjen, da med min første briard på briardklubbens årlige match-show i 1991. Nei, det gikk ikke spesielt bra det heller, men jeg ble fullstendig bitt av basillen... Siden har det gått slag i slag, jeg har aldri vært på kurs, men jeg har sittet ringside og sett mye på "de store" i den store ringen, sett hvordan de har løpt, hvordan de har stilt opp - og i det heletatt plukket med meg masse kunnskap av å observere.

Jeg har stilt fram både mine egne og andres hunder til champions gjennom årene :P.

Skrevet

Jeg stilte vel første gang i totusenoooogseks? Tror det var da jeg stilte pointeren på NKK Stavanger. Så stilte jeg han en gang på fuglehundutstilling året etterpå tror jeg. :P Så var Cane på et par valpehow i 2007, samt NKK Stavanger 2008 og NKK Bø 2009. Jeg kaller egentlig ikke det å drive med utstilling. :P Men interessen ble vekket i fjor vinter, så nå synes jeg egentlig det er litt morsomt, og stiller ut sånn passe jevnlig. :P

Skrevet

Jeg har jo vært i utstillingsringen noen ganger de siste årene, men langt fra mange nok ganger til å bli "dreven". Det går bedre for hver gang, men vi kløner da litt fremdeles :P Dels på grunn av mine nerver, men også fordi det ofte går litt for lang tid mellom hver gang. I tillegg trener jeg sjelden/aldri på det utstillingsrelaterte, det kunne kanskje vært en fordel det og, både for meg og hundene... :P

Uansett; Orry ble stilt tre ganger som junior i 2003 (min debut), deretter ble det ingenting før 2007 hvor vi også stilte tre ganger i åpen klasse. Fra og med 2008 ble det mer utstilling, med Norma på valpeshow og etter hvert offisielle utstillinger. Orry gjorde comeback høsten 2010 som veteran. Vi skal stille noe i år også, så får vi bare håpe at øvelse gjør mester sånn på lang sikt :P

Skrevet

Begynte som jentung på 60-tallet, da jeg stilte min mors terriers. Siden 70årene har jeg vist egne og andres hunder, både brukshunder og retrievere, og noen raser til. Kan ikke si at jeg "driver med utstilling", det blir vel en 6-8 ganger i året. ellers går det i litt LP og blodspor, og en og annen jaktprøve.

Skrevet

Stilte første gang på valpeshow i November 2008. Og har holdt på siden da, tror og håper jeg har lært litt, men nærvene er de samme (nesten).. Så, har drevet med utstilling i 3 år.

Skrevet

Husker ikke første gang jeg var på utstilling. Farmor var dommer, så hun dro meg med fra barnevognstadiet. Første gang jeg stilte selv var barn og hund i 96. Senere stilte jeg offesielt andres hunder fra 2002 (?). Min hund er blitt stilt ut 6 ganger, men hun trives ikke med det, så har blitt mer vandring på utsiden av ringen for oss.

Skrevet

Du bare tutla over fra Chihuahua til Briard, ja :P:P

*Fnis* - jeg tok veien via en bedlingtonterrier da, så det gikk ikke sånn brått over *ler*.

Guest Jonna
Skrevet

Var på min første utstilling som 12 (1994) åring, stilte i mange år mine egene tibber og endel belgere for andre. Stilte bare på vestlandet unntagen en gang i året til Bjerke eller Nesbyen. Så hadde jeg ett langt opphold fra 1999 til 2004 til jeg fikk Blaze. Siden har det gått opp og ned hvor mye jeg har stilt, alt etter hva vi er ute etter.

Er kun selvlært og har aldri gått noe kurs når det kommer til handling.

Guest Gråtass
Skrevet

Ca 20 min, da jeg stilte min Irske ulvehund på en utstilling i ekeberghallen for en snill italiensk dommer og en tålmodig ringsekretær i 1996(?) i åpen klasse hannhund. Vi fikk 1-1AK (i hard konkurranse med oss selv) hunden satt, sto og passet i ringen med sin grisehale. Jeg skjønte ikke noe også var vi ferdige. Heldigvis, for vi kom jo inn i hallen ca 10 min før vi skulle bedømmes og da hadde vi gått over ekeberg sletta i snøvær. Det var sikkert ideelt for å vise en strihårshund, men han var ihvertfall riktig nappet om ikke annet :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...