Gå til innhold
Hundesonen.no

Nappe ørehår


småtroll

Recommended Posts

Leser endel plasser her på forumet om napping av hår inni ørene på hunden. Jeg gjør dette på mine cairn, men er dette noe som må gjøres på alle raser? Trudde det var de med napperaser som trengte dette..

Hvis det er sånn at alle raser trenger ørehårsnapping, hvorfor trengs dette? Kan man ikke bare klippe det bort, eller blir det for "tett" inni der da?

*lurer på mye dumt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg napper heller ikke ørene på border colliene eller flat'en min :ahappy: Da jeg kjøpte flat'en fikk jeg med en "klippeanvisning" fra oppdretter siden de skal klippes ganske mye før utstilling og sånn. Der sto det ett punkt som gjaldt å nappe ørene, men oppdretter sa at det var noe de ikke gjorde lenger. Så det har ikke jeg bekymret meg over heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheaten terrier nappes, mens eurasieren trenger det ikkje. Innbiller meg at det er mest raser med hengeører som må nappes?

Det er vel raser der all pels bare vokser og vokser og må klippes/barberes, tenker jeg sånn umiddelbart. Ihvertfall må både pudler og lhasa´er nappes for hårene inni ørene gror og gror, de vokser "langt nedenfra." (Ræ** forklaring som vanlig :whistle: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det var klippe/napperaser som trengte det? De får jo mye mer "ukontrollert" hårvekst enn røyteraser... Jeg napper puddelen, ellers blir det veldig tett. Tviler sterkt på at jeg må nappe hovawarten. Han har ikke like mye hår i ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg trodde det var klippe/napperaser som trengte det? De får jo mye mer "ukontrollert" hårvekst enn røyteraser... Jeg napper puddelen, ellers blir det veldig tett. Tviler sterkt på at jeg må nappe hovawarten. Han har ikke like mye hår i ørene.

Etter å ha hatt Hovawart i huset i mange år så vil jeg si, nei de skal ikke nappes. Hverken inni eller utenpå ørene :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi snakker nede i øregangene så må beardisene nappes der, ja - ellers blir det heeeelt tett av hår. Man skal IKKE klippe de, de må nappes.

På Skye terrierne (ca like mye/lang pels, men ståører) gjorde jeg aldri noe som helst med ørene på. De var rene og pene og akkurat passe med hår i dem til enhver tid.

Am.cockeren fikk bare hårvekst heeelt ytterst i øregangen, så den kunne man godt klippe av duskene som stakk ut.

på inn/utsiden av selve øre"lappen" (eller hva man kaller det) vil det såklart avhenge av pelstype hva man må gjøre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jeg som var bekymret for ulvenes ører (litt humoristisk da, man får jo stole litt på moder natur). Jeg har to raser som må ørenappes, beardisen med hengeører og wheatenterrieren som har ører som er brettet ned. Jeg trodde kanskje at alle hunder måtte ryddes litt i ørene jeg, men var ikke helt sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min erfaring med ståører (11 år med en skye terrier, 5 år med en annen) tenkte jeg at de med ståører faktisk har mindre "gørr" i ørene sine enn de med hengeører..

Så "wææ" når jeg oppdaget på utst. forrige helg at Moxy (ståører, men liiite hår) var superekkel og møkkete nedi ørene, da.. 9 mdr gammel og flekkete av vokskladder nedi der. :whistle:

Så... Ulver, ja.. Sikkert endel hår der, som sørger for at det IKKE blir gørrete og ekkelt nedi der. antar jeg..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar :-) Konklusjone er vel da at napperaser nappes inni/nedi ørene og i tillegg bør det gjøres på hunder der det vokser mye og blir "tett" nedi øregangene?

Nok ett dumt spørsmål; de rasene som ikke er napperser; gjør det vondt for dem å nappe håret i ørene? Innbilder meg at det sitter godt fast på de... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da de færreste hunderaser som har hårvekst i øra, uavhengig av om øra står eller henger. Bedlingtonterriere klippes på kroppen og nappes i øra. Nappet med fingra, jeg. Ittno problem, men må ikke slurves med for da kommer ørebetennelsene lett. De har hengeører de hundene jeg har nå, også, men ikke et hår å se inni der :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar :-) Konklusjone er vel da at napperaser nappes inni/nedi ørene og i tillegg bør det gjøres på hunder der det vokser mye og blir "tett" nedi øregangene?

Nok ett dumt spørsmål; de rasene som ikke er napperser; gjør det vondt for dem å nappe håret i ørene? Innbilder meg at det sitter godt fast på de... :)

Hva hadde du tenkt til å nappe på de rasene som ikke er "napperaser?" :whistle:

Når man napper hår i ørene så har man først i "ørepulver" slik at man får tak og det er lett å dra ut hårene enten med fingre eller pinsett. Talcum duger dårlig og det blir glatt, er min erfaring. Jeg bruker "ørepulver." Og bruker "rensevann" etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hadde du tenkt til å nappe på de rasene som ikke er "napperaser?" :whistle:

Når man napper hår i ørene så har man først i "ørepulver" slik at man får tak og det er lett å dra ut hårene enten med fingre eller pinsett. Talcum duger dårlig og det blir glatt, er min erfaring. Jeg bruker "ørepulver." Og bruker "rensevann" etterpå.

Ørepulver?? Har jeg aldri hørt om. Bare nappet i vei, jeg. Tror ikke det gjorde noe vondt, for bikkja sa ikkeno ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ørepulver?? Har jeg aldri hørt om. Bare nappet i vei, jeg. Tror ikke det gjorde noe vondt, for bikkja sa ikkeno ...

Det er et spesielt ørepulver som bl.a. hundefrisører bruker. Det gjør at du får et strålende godt tak på de glatte hårene og hår som vokser "langt nede fra øregangen et sted." (rompe forklaring) :whistle: Går lettere og greiere enn om du bare bruker fingre/pinsett. :) Jeg er helt avhengig av det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller ikke hørt om dette ørepulveret før i fjor engang.. Og DET gjorde ørenappingen langt, langt enklere for både hund og meg. Da kan selv jeg nappe hårene (selv uten negler).

Men joda, det går greit uten også, men da må jeg ha en peang eller pinsett - ellers får jeg ikke tak i hårene.

Om det gjør vondt?

Tja, noen skriker som om man skulle ha plukket ut øynene på dem.. Andre koser seg og ser på det som delig kløing laangt inne i øregangen.

På beardisen må man ikke nappe når valpen er for ung (da sitter hårene veldig fast), men fra sånn 6-8 mnd alder kan man nappe litt nå og da - masse kos og kløing innimellom nappingene - og da går det som regel helt fint.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et spesielt ørepulver som bl.a. hundefrisører bruker. Det gjør at du får et strålende godt tak på de glatte hårene og hår som vokser "langt nede fra øregangen et sted." (rompe forklaring) :aww: Går lettere og greiere enn om du bare bruker fingre/pinsett. :) Jeg er helt avhengig av det. :D

Bruker det pulveret selv på Havanaisen som må nappes i ørene hver 14 dag, ble så mye enklere når vi "fant" det produkte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man napper hår i ørene så har man først i "ørepulver" slik at man får tak og det er lett å dra ut hårene enten med fingre eller pinsett. Talcum duger dårlig og det blir glatt, er min erfaring. Jeg bruker "ørepulver." Og bruker "rensevann" etterpå.

Ørepulver? Finnes det noe sånt ? DET burde jeg også hatt, for joda, jeg kan nappe ganske reint og fint i ørene på mine, men de siste hårene greier jeg aldri å få tatt på guttungen. Og ja - briarder bør også nappes i ørene en gang i blant. Babs har relativt lite hår, så henne har det vel strengt tatt ikke vært nødvendig å nappe, men guttungen gror pels så det holder, og da også inni ørene selvsagt. Jeg napper også litt reint på innsida av "flapsen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke inntrykk av at det er vondt. Pippin har mye mer hår i ørene enn Symra, så han har blitt nappet siden han var noen få måneder gammel. Han synes faktisk det er litt ok, de utnappete hårene lukter nemlig spennende, og de får man som gave når man er snill gutt og står pent. Dette lærte jeg av oppdretteren. Symra nappes mye sjeldnere, men jeg tror ikke hun heller synes det er vondt. "Bare napp ører du mor, så lenge du holder deg langt unna framlabbene mine med børsten!"

Jeg bruker også det pulveret, praktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...