Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer blått enn før?


Lola Pagola

Recommended Posts

Har dere soniser merket noen forskjell, etter de nye reglene begynte å praktiseres? Er det mer blått enn før? Synes jeg har lest at det har vært endel gult også i diverse resultattråder, det var jo veldig sjeldent før. Nå er jeg jo klar over at skjemaet for premiering ser litt annerledes ut, at gult nå ikke er det samme som gult før (overlapper jo litt av der blå var).

Men sånn generelt sett (kanskje litt tidlig å si noe da), merker dere at terskelen for rød/Ex er høyere nå enn før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å si for meg, da jeg ikke har sett samme dommer dømme, ei heller med samme oppmøte av hunder. (EDIT:altså i gamle og nye systemet). Men syntes det var endel blått som ble gitt ut med litt lavere terskel eller hva man skal kalle det. I ringen der jeg satt syntes jeg også CK ble lettere holdt tilbake, men det har jo samme definisjon som tidligere, altså må jo det være slik dommeren velger å dømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det ganske logisk med tanke på de nye utstillingsregelen? (nei, nå er ikke jeg veldig "inn" i utstilling), men om man bare ser på denne:

http://www.nkk.no/nkk/public/getImage?IMAGE_ID=10866

Jojo, men tror Lola Pagola lurer på om man faktisk har merket en forandring fra dommerenes side, eller om de fortsetter å dømme etter de gamle premiedefinisjonene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men tror Lola Pagola lurer på om man faktisk har merket en forandring fra dommerenes side, eller om de fortsetter å dømme etter de gamle premiedefinisjonene :D

*kremt* blingset litt :ahappy: Skylder på at jeg er trøtt.

Men hørtes da veldig ut som det var en forandring (om det ikke bare var dommerne?!) fra sist utstilling på exporama. Nå skal ikke jeg blande meg mer borti dette her, for utstilling kan jeg virkelig ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* blingset litt :ahappy: Skylder på at jeg er trøtt.

Men hørtes da veldig ut som det var en forandring (om det ikke bare var dommerne?!) fra sist utstilling på exporama. Nå skal ikke jeg blande meg mer borti dette her, for utstilling kan jeg virkelig ikke :)

Hihi, tenkte faktisk det samme først! :D Men heldigvis er det bare kroppen som er trøtt her :D

Jeg syntes også det virker sånn selv, blir spennende å se til Bø, for da stiller jeg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg stilt ut for denne dommeren før (Eli Marie Klepp)

Men hun delte ut blått og gult til MEGET mange. Det var 1 CK som ble delt ut av 10 hunder.

Så for meg virker det som om det absolutt er lavere terskel for å levere ut blått og gult, og mye vanskeligere og få rødt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg stilt ut for denne dommeren før (Eli Marie Klepp)

Men hun delte ut blått og gult til MEGET mange. Det var 1 CK som ble delt ut av 10 hunder.

Så for meg virker det som om det absolutt er lavere terskel for å levere ut blått og gult, og mye vanskeligere og få rødt.

Vil bare minne om at CK har akkurat samme verdi som før, altså burde ingen av de andre hundene heller fått CK ifjor i samme situasjon liksom.

Dog er det jo mulig at dommere påvirkes av lavere antall hunder som går videre til konkurranseklassen, og da altså også gir ut mindre CK enn før. Meeeen det blir jo egentlig feil for det om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jo.. absolutt. DET inntrykket satt jeg også med etter forrige og denne helgen. Snakket faktiske med en fra NKKs dommerkomitè om det i dag. Han sa at det har vært en dommerkonferanse, og de har gått igjennom de nye definisjonene på de forskjellige premiegradene.

Så jo, jeg tror at dommerne har fått en liten påminnelse på hva gradene faktisk betyr, og derfor både kan og tør bruke skalaen litt bedre enn før. En blå er liksom ikke "bærsj" - den er "very good", liksom...

Den er også egentlig litt av det vi kalte "en flat rød" tidligere. Excellent er mere 1. premie og HP på en måte - eller i alle fall en meget sterk "rødsløyfe".

Men tenk på at det er kun nordiske dommere som har nytt system nå - alle de andre landene er vant til dette og har ingen "nyhetsfølelse" over dette i det hele tatt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har blitt mer fargerikt - etter 3 utstillinger med nye regler. Men var ikke det litt av poenget? Dommerne har dessuten fått beskjed om å bruke skalaen.

Syntes det er helt greit jeg, på flat i helgen var det ikke tispecert på lørdagen og ikke hannhundcert på søndagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også å merket at dommerne har vært flinkere til å bruke premieskalaen, og at Exc sitter litt lengre inne, men også CK faktisk. Det er sjelden å se blå- og gulsløyfer på hunder i min rase, men i helgen har hele skalaen blitt brukt, og jeg kjenner jeg synes det er helt greit :ahappy:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, sist helg jobbet jeg for en dommer som jeg synes ga excellent til så å si alle, og at CK'ene satt løst i forhold til ting som ble bemerket i kritikken og i forhold til hva slags CK-prosent jeg er vant til. Men det kan jo være at kvaliteten på hundene var såpass bra i forhold til hva dommer var vant til i sitt hjemland, og at dommer faktisk syntes hundene holdt så høy kvalitet. Vanskelig for meg å si som ikke har rasene og ikke kan de på den måten.

Denne helga jobbet for en dommer som i større grad brukte skalaen, selv om det ikke ble mer enn et par good på en helg. Men det kan jo også være fordi denne norske dommeren har dømt i mange år, slik at folk vet hva dommer vil ha, og blir hjemme om det er for dårlig/ikke i dommers smak? Jeg hadde også mange miniatyrhundraser, og jeg vet at der er det såpass mye pelsstell på flere raser at de fleste forsvinner fra ringen om det går for dårlig for mange ganger, de gidder ikke all jobben med pelsen for dårlige premieringer.

Jeg ser både av reaksjonene til de jeg har gitt sløyfer og på reaksjoner blant facebookvenner, at ikke alle utstillerne er like innstilt på at en blå sløyfe ikke er en blå. Mange virket både skuffet og overrasket over at det "bare" ble en very good, og tenker nok enda på det som fjorårets blå.

Men, det er ikke sikkert jeg blir fornøyd med å få very good når vi begynner å stille igjen heller - mye vil ha mer, en vil jo alltid ha best og mest mulig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer blått, tja? Det er ofte en del blått på mine raser, spesielt sheltie, som hører hjemme når det er såpass mange påmeldte. Men mer gult, absolutt! Gult har jeg sjelden opplevd utdelt, men nå har det økt betraktelig. Og det stemmer jo, med tanke på betegnelsen av premiegradene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sikkert riktig at hele fargeskalaen skal brukes med de nye reglene, men det føltes ikke spesielt godt å stå med den gule sløyfa i hånda på Hellerud forrige helg :lol:

Selv om premiedefinisjonene er endret, så er man jo så vant til å tenke at blått er flaut og gult er helt katastrofe at det er ikke bare, bare å omstille seg til at neida, gult er jo ikke sååå ille lenger. Før fikk jeg stort sett alltid flat rød, og en og annen CK, men om det nå blir stort sett blått og gult fremover på de samme hundene så vet jeg ikke helt om jeg gidder å stille så mye mer. For de som har veldig bra hunder og/eller er veldig dyktige handlere vil nok ikke de nye reglene ha så mye å si, men for oss "vanlige folk" med helt greie hunder (typisk rødsløyfe i "gamle dager") og som kanskje heller ikke er så fryktelig flinke til å vise dem frem, så er det ikke så fryktelig motiverende å ende opp med de sløyfene en er vant til å tenke på som nederlag. Sikkert ikke bare meg som begrenser antallet starter da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg stilt ut for denne dommeren før (Eli Marie Klepp)

Men hun delte ut blått og gult til MEGET mange. Det var 1 CK som ble delt ut av 10 hunder.

Så for meg virker det som om det absolutt er lavere terskel for å levere ut blått og gult, og mye vanskeligere og få rødt.

Eli Marie Klepp er i mine auger ein suveren dommer. Veldig få dommere eg vil si tør gi blått eller værre til champions. Men dem kan jo helt tydelig ha dårlige dager dem og. På hamar vart det gitt ut 3 CK i hannhund klassen på nkk i fjor for samojed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...