Gå til innhold
Hundesonen.no

Positive og negative sider ved å ha to hunder


Happyface

Recommended Posts

Kan hende det er andre som har spurt om dette, men jeg finner ikke det noe sted, så jeg spør selv :ahappy:

Jeg og min samboer vurderer å skaffe oss en hund nr. 2, det blir ett stykke fram i tid, men jeg vil gjerne høre positive og negative sider ved å ha to hunder. Hunden vi har nå er en Cairn tispe på 3år. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann.. Jeg har noen negative opplevelser jeg kan dele med deg.. har en Tollertispe på 6år, 1 januar fikk vi en Grand Griffon Vendeen omplasseringshund på 2 år.. her har vi hatt litt problemer.. For tollertispa hun er ekstremt matfokusert og beskytter alt av mat med live som innsats.. dette vet vi jo, og har dem alltid adskilt hvis det er mat til stedet...

men allerede har dem gått på hverandre 2 ganger sånn ordentlig, lille tollertispa har ingen sjangs mot den store grand griffonen, men Granden har nok et lite sosialt problem, siden hun tar igjen når en hund som er mye eldre sier ifra... det er jo ikke normalt, vi håper det bare er unghundtendenser og at det går over av seg selv...

men får du en valp så går det sikkert bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner sikkert lignende traader hvis du soeker, men det gjoer da ingen ting med en ny en. :D

Positivt:



  • Dobbelt saa mye aa vaere glad i.
  • Hundene har gjenre mye selskap og glede i hverandre.
  • Hjemmealenetrening gaar stort sett lettere med valpen naar man har en hund fra foer. Den har jo selskap av den voksne hunden naar man drar hjemmefra. Det er generelt ogsaa kjekkere for hundene aa ha selskap av hverandre naar de er alene.

Negativt:



  • Mer aa holde styr paa paa tur. Mye vanskeligere aa faa to hunder til aa gaa pent enn en.
  • Mer styr hjemme. Lettere aa roe ned en spinnvill hund enn to.
  • Tar mer plass i bil og paa offentlig transport.
  • Mer utgifter.
  • Det er ikke alltid slik at hundene gaar godt sammen.
  • Her har vi hundene stort sett alltid paa tur sammen, men det kan vaere perioder hvor det blir dobbelt opp med tur og trening. Naar valpen kommer i hus trenger den trening og litt tur for seg selv. Den voksne hunden krever jo mer mosjon enn valpen i begynnelsen. Ved evt. sykdom maa man gjerne gi hundene sitt hver for seg, og naar hundene begynner aa bli gamle kan det bli aktuelt aa dele opp turene hvis den eldste ikke klarer aa foelge med paa lengre turer.
  • Driver man aktivt med trening og kanskje ogsaa konkurranse, saa blir det mye mer jobb aa trene to enn en.
  • Det er lurt aa holde seg til samme kjoenn hvis man kan. En hannhund og en tispe gaar ofte godt sammen, men det kan vaere et herk ved loepetid.
  • Mer pelsstell hvis man har raser som krever en del av det.
  • Uvaner som den voksne hunden har kan smitte av paa hund nummer to hvis man er uheldig.

Den negative listen min er kanskje lengre, men det er en grunn til at vi har to hunder. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner sikkert lignende traader hvis du soeker, men det gjoer da ingen ting med en ny en. :D

Positivt:



  • Dobbelt saa mye aa vaere glad i.
  • Hundene har gjenre mye selskap og glede i hverandre.
  • Hjemmealenetrening gaar stort sett lettere med valpen naar man har en hund fra foer. Den har jo selskap av den voksne hunden naar man drar hjemmefra. Det er generelt ogsaa kjekkere for hundene aa ha selskap av hverandre naar de er alene.

Negativt:



  • Mer aa holde styr paa paa tur. Mye vanskeligere aa faa to hunder til aa gaa pent enn en.
  • Mer styr hjemme. Lettere aa roe ned en spinnvill hund enn to.
  • Tar mer plass i bil og paa offentlig transport.
  • Mer utgifter.
  • Det er ikke alltid slik at hundene gaar godt sammen.
  • Her har vi hundene stort sett alltid paa tur sammen, men det kan vaere perioder hvor det blir dobbelt opp med tur og trening. Naar valpen kommer i hus trenger den trening og litt tur for seg selv. Den voksne hunden krever jo mer mosjon enn valpen i begynnelsen. Ved evt. sykdom maa man gjerne gi hundene sitt hver for seg, og naar hundene begynner aa bli gamle kan det bli aktuelt aa dele opp turene hvis den eldste ikke klarer aa foelge med paa lengre turer.
  • Driver man aktivt med trening og kanskje ogsaa konkurranse, saa blir det mye mer jobb aa trene to enn en.
  • Det er lurt aa holde seg til samme kjoenn hvis man kan. En hannhund og en tispe gaar ofte godt sammen, men det kan vaere et herk ved loepetid.
  • Mer pelsstell hvis man har raser som krever en del av det.
  • Uvaner som den voksne hunden har kan smitte av paa hund nummer to hvis man er uheldig.

Den negative listen min er kanskje lengre, men det er en grunn til at vi har to hunder. :ahappy:

Kan jo føy til mine erfaringer.

Vår eldste hund ble mye mer lykkelig når vi fikk valp i hus

Og det å gå tur med 2 pent i bånd løste seg fint med sånn hanefot :D men nå har jeg skjeldent begge med meg i byen og sånt.

Når jeg leser det mrspowers sier så er jeg enig men jeg har fortsatt to og er veldig glad i det. De positive veier opp for alt det negative i mine ører :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er bra å ha to hunder når man driver aktivt, jeg. De gangene jeg bare har en hund slites den ut på trening, og går treningen dårlig har jeg ingen annen hund å trene med for å få opp egen motivasjon. Problemet i mine øyne blir derimot at man ofte nå velge hvem som skal få gå kurs, hvilken hund som skal meldes på der og der osv. Å roe hundene innendørs har aldri vært et problem siden jeg ikke kjøper enda en hund om den andre ikke klarer å roe seg inne. Men negative sider må være mer utgifter, vanskeligere å frakte kollektivt og at en del hunder må jobbes mye med for at de skal klare å bo sammen. Men alle de positive sidene veier opp. Jeg syns ikke overgangen fra 1 til 2 hunder er så stor. Man har da to hender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare sluppet valpen loes inn i huset til den andre hunden vi. Hvis du har en hund som du vet ikke liker fremmede hunder paa besoek eller pleier aa vaere sur med valper, saa kan du kanskje forsoeke en litt med gradvis tilnaerming, men det har gaatt fint aa gjoere det paa den maaten de siste tre gangene her. Det varierer litt hvordan den voksne reagerer, og ofte trenger de en uke eller to med innkjoeringstid foer du merker at den voksne hunden er avslappet i forhold til forandringene. Da vi fikk valp denne gangen saa gikk det kjempefint, men du merket at den voksne var litt utilpass, selv om han var snill med valpen og lekte med den. Forrige gang unngikk den voksne valpen en ukes tid eller to(var ikke slem, men holdt seg unna, la seg opp i moebler hvor valpen ikke kom seg opp, og ville ikke leke), men det gikk seg til og de ble gode venner. :D

Den negative listen min var lang altsaa, men det betyr ikke at alt det er ting vi har problemer med eller anser som problematisk, men det kan by paa problemer, og det er greit aa vaere obs paa det. :D Synes at det er vel verdt aa ha to hunder, og kommer nok til aa ha minst to i fremtiden. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ganske nervøs for å introdusere Amiga. Men slapp foxi ut, og lot valpen vralte rundt oss. Og hun bare godttok den. Akkurat som om hun skjønte at det var ikke vits i å bitche,den var her nå. For hun er ofte ikke glad i andre som bare valser inn, men godttok Amiga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp har jo valpelisens, så en normalt oppegående hund skal takle valpen, kan bli værre når valpen blir unghund og tennåring..

men så må man også huske på at hunder er enormt flinke til å lære andre hunder ugang... gjør den ene hunden utfall mot andre hunder, burde du ikke gå tur med begge hvvis du kan møte på andre hunder, for det lærer nr 2...

det samme er med bjeffing. bjeffer den ene så kommer garantert den andre til å ta etter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi introduserte ute på kvelden (kom sent hjem)

Cosmo syns det var stas med valp han og de starta å leke nesten med en gang de kom inn.

Nå kan de sove sammen, spise sammen, leke og gnage på samme bein og de harbare vært sammen i 2 uker =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er koselig å ha to, men generelt enklere å ha en, synes jeg. Jeg har stort sett sluttet å gå tur med begge to. En og en kan de oppføre seg pent når vi passerer hunder og mennesker, når de går sammen blir det lurveleven!

Å gå tur med en hund er bare koselig, å gå tur med to er jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp har jo valpelisens, så en normalt oppegående hund skal takle valpen, kan bli værre når valpen blir unghund og tennåring..

men så må man også huske på at hunder er enormt flinke til å lære andre hunder ugang... gjør den ene hunden utfall mot andre hunder, burde du ikke gå tur med begge hvvis du kan møte på andre hunder, for det lærer nr 2....

det samme er med bjeffing. bjeffer den ene så kommer garantert den andre til å ta etter den.

Amiga har ikke tatt etter Foxi på å være en drittsekk, ville angripe andre hunder, ville gjete alt, ville være ekkel mot fremmede. Derimot så har Amiga gjort så Foxi vil hilse på fremmede uten å være drittsekk, Foxi angriper ikke forbipasserende (hopper frem og knurrer), hun har generelt blitt en mer glad og livlig hund. Ja hun har sine store feil ingen får rettet opp men Amiga har ikke tatt skade av å vokse opp ved siden av Foxi. Største forskjellen er at Foxi har sluttet å bare ligge å surmule, hun leker litt, løper litt rundt med Amiga etc. Var egentlig ganske bekymret for om Foxi skulle smitte over på Amiga men det har jeg sluppet :ahappy:

Amiga bjeffer og det lærte hun ikke av Foxi, Foxi bare ser dumt på henne, men Amiga har mer vakthund i seg enn Foxi har.

Så det var egentlig ikke så dumt å få en hund nummer 2 i hus her. Amiga har aldri hatt noen valpelisens, hun har blitt satt på plass og herset med, men hun har et ganske stort ego og bare tar tilbake nå. Valpelisens har hun hatt hos alle andre.

vi har hatt valper i hus før med foxi og det var ikke mye valpelisens ute å gå den gang heller :D

Nå skal jeg snart flytte og Foxi blir igjen, og Amiga får iløpet av et års tid sin egen lekekamerat som skal bo hos oss :D Jeg vet iallefall at jeg personlig liker mer å ha 2 hunder i hus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det jeg husker som størst utfordring var at det tok mer tid enn beregnet. Gledene var ellers store og dem hadde glede av hverandre. Jeg har i hvertfall blitt overbevist om at to er et fint antall når en har hunder. Men når sønn flytter ut skal jeg prøve å ha bare en for å se hva jeg finner på. En er lettere å få hundepass for enn to, en er gjerne mer velkommen enn to. Men ja går alt som jeg håper så blir det to hunder p meg i framtiden også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå tur med en hund er bare koselig, å gå tur med to er jobb.

Helt enig! Ihvertfall er det sånn her. Jeg likver best å ta de med en og en på turer, fordi da blir det mindre å forholde seg til. Men jeg må også gå turer med de sammen, men det blir mer styr.

Det kommer nok helt an på hvilke type hunder man har. To greie hunder er jo ikke noe problem, men er de ulike i værmåter og har sine diller, blir det mer å passe på. Nitro er glad i hunder, mens CHanti kan finne på å bjeffe på dem. Når de går ilag begynne begge å bjeffe (chanti begynner og Nitro henger seg på) og så hopper de på hverandre og styrer i båndet. Blir helt kaos :D Og så har de en tendens å stresse hverandre mer opp på turer i bånd. Det er rett og slett mer ro når man går en og en.

Ellers er jeg enige med alle punktene som er nevnt. Det er mer jobb mer to, men jeg kommer nok alltid til å ha to, for de får så mye glede i hverandre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Djervekvinnen angående at det har veldig mye å si hvilke typer hunder man har. Når jeg fikk nr 2 hadde jeg Cita fra før. Hun har ingen diller eller problemer, gjør lite ut av seg og går fint i bånd og overalt. Å gå tur med Cita og Tia er som å gå tur med bare Tia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere andre her, vil jeg si at det kommer an på hundene. To hunder av samme rase med relativt like behov er mye mindre jobb enn to hunder av ulik rase med veldig forskjellig behov. Vi har sistnevnte... Og så hvor aktiv du er og hva du vil drive med, såklart. Har du lyst til å være i eliten i både bruks og agility, så vil du kanskje ha en hund til hver type sport.

Om en av hundene trenger spesielle hensyn, blir det også mye mer jobb enn om man har den alene. Fordi Odin er fryktaggressiv kan vi f.eks. ikke ta ham med når Kovu skal stilles ut i morra, eller når vi skal treffe hundefolk for å gå tur. Så lenge Kovu er såppas ung kan vi heller ikke gå noe særlig tur med dem sammen, siden de girer opp hverandre på andre hunder (Odin fordi han er aggressiv, Kovu fordi han vil leke, ikke mindre slitsomt når det er 40 kg unghund...).

De har såklart mye glede av hverandre, og bruker mye tid med hverandre. Men ikke fall i den fellen å tro at det ikke er mer arbeid med to. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte veldig lang tid på å bestemme meg for om jeg skulle ha hund nr to. Veide for og imot, spurte andre som du gjør her. Nå har jeg to, og har ikke angret en dag.

Positive ting her i gården:

* Hundene har stor glede av hverandre, leker sammen og sover sammen

* MYE koseligere å gå tur

* Nå kan hundene trekke oss på akebrett/ski/saccovogn

* Når jeg jobber eller driver med annet, har de selskap i hverandre

* Dobbelt så mye hund å være glad i

* Motivasjonen er høy på begge når jeg trener, kampen om gunst er stor. Det jeg brukte lang tid på å lære inn før, går på null komma niks etter Toby kom i hus.

* Nå gnager de mye mer på ben, så nå har de rene hundetenner begge to.

Negative ting:

* Kampen om gunst kan bli litt slitsomt til tider

* Behovet for trening har doblet seg, ofte er det lettest å velge noe mann kan gjøre med begge samtig, som trekking av noe slag, lange turer, gjeting av sau (og dette er negativt for jeg burde trene like mye lydighet/agility som jeg gjorde før)

* vanskligere å få trent triks etc, får ikke den roen over meg som før. Den andre vil vil vil, og jeg blir litt stresset av det. Men dette er nok bare en vanesak, jeg syntes det er lettere nå enn i starten.

* Mye mere hår overalt! Dette er det største problemet mitt. Det holder ikke å støvesuge annen hver dag lengre.

* Koster mere

* Generelt blir det mindre "hodetrening" på nr 1 etter at vi har fått 2 hus, dette er mitt nest største problem.

* Løpetiden varer mye lengre og lukter mye mer etter jeg fikk nr 2 i hus. Forrige løpetid stod hun i 16 dager! Og hun luktet helt forferdelig. Gangen før, stod hun i 1 dag! Nå er hun på gang til å få løpetid igjen, en måned for tidlig.

Det positive veier opp for det negative, by far!

Nå har jeg vert veldig heldig. Mine hunder går veldig bra sammen, selv om nr 2 var en omplasseringshund på 6 år.

Lykke til med avgjørelsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...