Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er under din ctrl+v ?


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg vil si meg stort sett enig med Pycnopedia, og jeg tror veldig mange som leser her lar seg provosere og glemmer at han sier "det negative jeg sier rettet mot WoW er rettet mot misbruk". I mange innlegg her kjenner jeg igjen argumenter fra da jeg spilte alt for mye og var på det punktet at jeg kunne si nei til andre ting fordi jeg heller ville være hjemme og game (ikke alltid raid, men det var jo såklart mye av det også). Min livssituasjon irl var IKKE optimal og det bidro helt klart til at WoW var en veldig enkel avkobling for hjernen min, trengte ikke å tenke på noe annet. Problemet er at når man er der, så ser man ikke problemet i det hele tatt, og jeg tror ikke det går an å argumentere for det på en sånn måte at de som sliter får opp øynene for at de faktisk har et problem. Man må til slutt innse det selv, eller la WoW ta overhånd (ja, nå snakker jeg om de som har et problem). Så vil nok de fleste tenke "ja, men det gjelder ikke meg, fordi jeg spiller fordi jeg syns aaalt er gøy i WoW, WoW er bedre enn å se på tv, jeg er sosial i spillet, jeg kan snakke med guildies om alle mine problemer, det gjør ikke noe om jeg ikke går i familiebursdag fordi ingen savner meg der uansett, jeg trente for to dager siden så trenger ikke trene idag, en halvtime til istedet for å legge seg gjør ingenting..". Det finnes så mange argumenter og måter å overbevise seg selv om at man kanskje har et sunnere forhold til WoW enn hva som faktisk er realitet. Jeg opplevde selv det som trådstarter nevner med at kutter du WoW, så har du plutselig ikke så mange "venner" igjen. Fordi WoW er i aller største grad det som binder dere sammen og det dere har felles. Er du ikke nyttig for dem i spillet lenger, så vil de fleste ikke opprettholde kontakten særlig lenge etter man slutter å spille (nei, man kan ikke si det gjelder i 100% av alle tilfeller selvfølgelig, før noen tar meg på det

:P ). De fleste som spiller WoW knytter seg ikke følelsesmessig til de andre spillerne annet enn at de koster dem null følelser å kutte disse personene fra livet sitt. Ang. det man har igjen fra å spille WoW. Helt ærlig, hvor mye hjelper det deg i virkeligheten at du er flink til å bruke AH, eller lede et raid?? Du kan ikke gå på jobbintervju og si at du er god til å lede fordi du har et velfungerende guild! Det hjelper deg ikke på kjøkkenet at du har 525 cooking eller har plukka så mye herbs at du kan fly farmerunden din med lukkede øyne. Jeg har flere hundre dager played, men når jeg skrur av spillet... så er alt gullet mitt, professions, "venner", rask reaksjonsevne for floor aoe borte. Jeg kan ikke ta det med meg ut i virkeligheten. Med mindre jeg drar ut på en reise så treffer jeg ikke folk fra spillet ansikt til ansikt, og hvor mange er det som egentlig gjør det? Allikevel tror jeg tråder som dette er bra, fordi det kanskje kan hjelpe noen, om enn kanskje ikke så mange. Må jo si at WoW føles mye bedre nå som jeg ikke føler at jeg MÅ logge på hele dagen, at jeg må stresse hjem fra jobb, at jeg må time trening med raid osv, at jeg må spille på tre forskjellige servere for å spille med de jeg kjenner etc. Syns trådstarter treffer bra jeg, selv om diskusjonsteknikken kanskje ikke er den beste :lol: handler om å klare å skille på den spillingen som faktisk går negativt utover livet ditt, uten å lage unnskyldninger for det.

:P

Skrevet

haha! Herregud som jeg lo :P:lol:

Hos meg: Fåes på everydayminerals.com

:P Leter etter en ny foundation for tida.. :P

Hahahaha ja, det gjorde jeg og, da jeg fant den i photobucketen min, skulle vise den til noen. Av en eller annen grunn skulle jeg vise noen for mange år siden, at persille kunne være maskulint...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...