Kan menn ha Jentevenner?

[Guest Gråtass]

Tja, nå har jeg hatt Nirm på besøk og han ble jeg jo kjent med gjennom Sonen, så da hadde jeg nok "urene" tanker (Det var en fleip altså)

Jeg har en mann som flørter masse med alle han treffer, hvis jeg skulle vært sjalu på det hadde jeg ikke hatt tid til annet. Jeg syns at man må ha tillitt i et forhold, hvis man ikke har det så er det kanskje ikke det rette.

Er kjresten din med på dine venninde besøk? Hvis ikke er det kanskje ikke så naturlig at du blir med han på hans venninde besøk. Så lenge han er åpen om det, tror jeg vel han prøver å avdramatisere både Cathrines betydning og din sjalusi. Gi han tillitt, så ordner det seg nok. Han vil jo være sammen med deg, fordi du er den du er!

[ipadda]

Kan da ikke skjønne i min villeste fantasi hvorfor noen av damene hans har reagert på det? Må være noen nærtagende damer, tror jeg.

Jeg har jo aldri gjort det MENS han har hatt dame da, kjære deg

[Guest 2ne]

Nei, men jeg har kysset ham i fylla Sånn slengkyss på lippene , full fart å ferdig, liksom Å nei, det lå ingenting bak det kysset annet en at jeg var full.

If you say so..

[Enits]

Vel, vi er ikke sammen nå. (vi er kjærester oss imellom, men offisielt er vi single gode venner)

Tror ikke det mottas særlig godt om jeg spør om å få være med. Selv om han får være med å møte mine venner.

Vel, jeg har vært utro mot han i starten av vårt forhold (komplisert, jeg var gift og lå med mannen min, mens jeg innledet et forhold til han) og det er hovedårsaken til at det ble slutt mellom oss etter 3 år, han klarte ikke å glemme det og trengte tid alene.

Og jeg er selvfølgelig redd for at han skal hevne seg på meg Og så sliter jeg veldig med selvtilliten min.

[ipadda]

If you say so..

Kom ikke å fortell meg at du aldri har kysset en kompis på lippene i fylla, selv om det ikke lå noe bak det. Alle jenter har det Helt normalt!

[simira]

Love is complicated...

For meg er det så enkelt at man ikke er sammen med en man ikke stoler på. Men det er kanskje enkelt å si når man aldri har elsket noen som er upålitelige. Mannen min har en veldig god venninne fra videregående. De snakker om "alt", og hun var forloveren hans. Jeg har heller ikke noe imot at han treffer sin eks-samboer gjennom 4-5 år og går på fylla med henne.

For min egen del har jeg to kamerater. Jeg har aldri vært sammen med de, men var forelsket i den ene da vi ble kjent, og begge har vært litt forelsket i meg i en periode. Men vi har gått over til å bli gode venner, og mannen min stoler på at jeg ikke finner på noe tull med dem. For øyeblikket er begge single, men jeg blir gjerne kjent med kjærestene deres, og håper de aksepterer meg.

Hvis man ikke kan stole såppas på kjæresten/mannen/samboeren at han ikke kan treffe andre jenter, da ville jeg alvorlig vurdert forholdet. Hvorfor skal vi være sammen om han helst vil være sammen med noen andre, liksom?

[simira]

Kom ikke å fortell meg at du aldri har kysset en kompis på lippene i fylla, selv om det ikke lå noe bak det. Alle jenter har det Helt normalt!

Jeg kjenner visst ikke spesielt mange normale folk...

[Enits]

Love is complicated...

For meg er det så enkelt at man ikke er sammen med en man ikke stoler på. Men det er kanskje enkelt å si når man aldri har elsket noen som er upålitelige. Mannen min har en veldig god venninne fra videregående. De snakker om "alt", og hun var forloveren hans. Jeg har heller ikke noe imot at han treffer sin eks-samboer gjennom 4-5 år og går på fylla med henne.

For min egen del har jeg to kamerater. Jeg har aldri vært sammen med de, men var forelsket i den ene da vi ble kjent, og begge har vært litt forelsket i meg i en periode. Men vi har gått over til å bli gode venner, og mannen min stoler på at jeg ikke finner på noe tull med dem. For øyeblikket er begge single, men jeg blir gjerne kjent med kjærestene deres, og håper de aksepterer meg.

Hvis man ikke kan stole såppas på kjæresten/mannen/samboeren at han ikke kan treffe andre jenter, da ville jeg alvorlig vurdert forholdet. Hvorfor skal vi være sammen om han helst vil være sammen med noen andre, liksom?

Du har helt rett! Jeg stoler på han, men stoler ikke på meg selv. sliter veldig med selvtilliten og har en hjerne som lager opp historier, derfor jeg blir så usikker

[ipadda]

Jeg kjenner visst ikke spesielt mange normale folk...

Nei, men så er ikke du ungdom idag heller

Det skjer til stadighet, både på fest, på byen, til daglig. Ingenting unormalt med det, å jeg ser ikke noe gale i å gi noen et kyss, uten at det nødvendigvis betyr at det ligger noe bak det kysset. Jeg kan fint kysse kameratene mine jeg, uten at det trenger å bety at jeg er tiltrukket av dem på noen måte. Men jeg har nok et annet syn på sånt en deg, bare

[Bambi]

Ligger i topicen, Tror du at menn kan ha jentevenner? uten at det betyr at noe seksuelt er innvolvert og de ønsker å havne til sengs med de?

Edit: Hva med venner man blir kjent med etter man har funnet en livspartner?

Ja går helt fint det, men jeg vil si det er individuelt og kommer ann på personen egentlig. Jeg er veldig guttejente, så jeg har en del kompiser og de neste 3 årene er jeg i klasse med godt over 40 gutter og jeg er eneste klasse(transportlinje i DK.) Jeg er ikke singel og ei heller opptatt, men den siste tiden har jeg møtt en del karer via nett og vi er blitt kompiser. Flere av dem har funnet seg kjærest mens vi har vært kjent nå. Blir bare kjempeglad for å høre det jeg

Jeg ser ikke noe problem i det. Men igjen individuelt. Hvordan er denne karen sånn ellers, har han jevn fordeling med jentevenner, eller har han ingen osv osv. Det er jo en måte du kan se det litt på ihvertfall

Gjelder dette også jenter man møter via nett for så å møtes i virkeligheten?

Ligger svar på denne i første svaret mitt

[Enits]

Ja går helt fint det, men jeg vil si det er individuelt og kommer ann på personen egentlig. Jeg er veldig guttejente, så jeg har en del kompiser og de neste 3 årene er jeg i klasse med godt over 40 gutter og jeg er eneste klasse(transportlinje i DK.) Jeg er ikke singel og ei heller opptatt, men den siste tiden har jeg møtt en del karer via nett og vi er blitt kompiser. Flere av dem har funnet seg kjærest mens vi har vært kjent nå. Blir bare kjempeglad for å høre det jeg

Jeg ser ikke noe problem i det. Men igjen individuelt. Hvordan er denne karen sånn ellers, har han jevn fordeling med jentevenner, eller har han ingen osv osv. Det er jo en måte du kan se det litt på ihvertfall

Ligger svar på denne i første svaret mitt

Han har som regel bare jentevenner *ler*

Og han er flørtete av natur, men har aldri aldri aldri vært utro eller noe sånt

[Guest 2ne]

Vel, vi er ikke sammen nå. (vi er kjærester oss imellom, men offisielt er vi single gode venner)

Tror ikke det mottas særlig godt om jeg spør om å få være med. Selv om han får være med å møte mine venner.

Vel, jeg har vært utro mot han i starten av vårt forhold (komplisert, jeg var gift og lå med mannen min, mens jeg innledet et forhold til han) og det er hovedårsaken til at det ble slutt mellom oss etter 3 år, han klarte ikke å glemme det og trengte tid alene.

Og jeg er selvfølgelig redd for at han skal hevne seg på meg Og så sliter jeg veldig med selvtilliten min.

hehe.. Jeg pleier å si at it takes one to know one, jeg, ser ut til at det stemmer her og.

Kom ikke å fortell meg at du aldri har kysset en kompis på lippene i fylla, selv om det ikke lå noe bak det. Alle jenter har det Helt normalt!

Bare for å ha sagt det først, jeg er ikke ungdom i dag jeg heller, altså Og de jeg kysser i fylla som det ikke ligger noe bak at jeg kysser, er som regel jenter Men jeg kysser ikke guttevenner som faktisk betyr noe, nettopp fordi de betyr noe.

[Djervekvinnen]

Guttevenner jeg har hatt fra før jeg fikk typen er jo okei, men jeg syns det merkelig å få nye guttevenner nå som jeg har samboer egentlig. Hadde syns det var rart å si:jeg stikker på besøk til Jens jeg ikveld. hmm... jeg hadde følt det litt ubekvemt hvis min samboer begynte å henge med nye jenter om kveldene

Man får jo gjerne bekjente i jobben/på skolen, og det går jo grei å møtes i felles sosiale sammenhenger. Eller hvis man får god kontakt med venner/søskens kjæreste. Det blir nesten sånn bror-forhold.

Det sies jo at gutter og jenter egentlig ikke kan bli sikkelig bestiser som samme kjønn blir. Kanskje hvis han er homo da.

I bryllupet til veninna mi var det to homser der som var samboere og vi fikk skikkelig god kontakt. Danset masse sammen og hadde det så moro. Det føltes ikke noe ubehagelig pga de ikke var hetro. Heller ikke samboeren min syns det var dumt. hehe.

[Gjest]

Jeg hadde blitt litt skeptisk hvis Øivind ville treffe en jente fra nettet alene ja. Men så er det veldig ulikt han, han er jo ikke engang sosial på nettet. (Sånn som meg via forum osv.)

Men han har to gode jentevenner, og det eneste jeg er misunnelig på når de er sammen er at de er ute å spiser god mat

Også kjenner jeg begge to, og de er bare kjempesøte - også snakker de om så mye morsomt når de er sammen, som jeg får høre om etterpå.

RTL; er du interssert i kompisen din?

[ipadda]

RTL; er du interssert i kompisen din?

Nei Jeg er intr i vennskapet, men vil ikke ta det videre. Jeg har ingen følelser for ham, sånn utenom at han er vennen min Jeg er glad i ham, som en venn, å det stopper der. Jeg kunne aldri tenkt meg å hatt sex med ham, feks.

[Maria]

Jeg har selv aldri hatt noen nære venneforhold til gutter. Det nærmeste jeg kommer må være min fetter som er like gammel som meg og som er oppvokst på samme sted. Han kan jeg skrive "glad i deg" til i meldinger og snakke med om så og si alt. Men siden han også er familie føler jeg ikke det blir det samme som om han hadde vært bare venn.

Jeg har alltid vært en sånn jente-jente, så jeg "bonder" liksom ikke med gutter på vennemåten. Er god venn med flere gutter, men ikke som i bestevenn/vi deler alt-venn.

Før jeg møtte kjæresten min var jeg egentlig veldig "redd" gutter jeg. Også trodde jeg at jeg ble forelsket hver gang jeg fikk oppmerksomhet, om enn bare vennskapelig, fra en gutt. Så å forholde seg til meg, for en gutt som bare ville være venn,var sikkert ikke det letteste i verden. Hehe. Jeg og kjæresten er bestevenner. Men han er jo ikke en venninne - det er forskjell på det.

Jeg tror så visst man kan ha venneforhold gutt/jente. Men allikevel tror jeg at de fleste jenter har annerledes forhold til sine venninner enn det gutter har til sine kompiser. Så sånn sett tror jeg ikke et gutt/jente venneforhold noen gang vil bli eksakt det samme som "vanlige" venneforhold. Og selv har jeg sett flere tilfeller der slike forhold har utviklet seg slik at en av partene faktisk faller for den andre, som ikke føler det sånn, for så at det ender med mange kleine situasjoner og misforståelser. Men igjen.. Folk er forskjellige.

[Mirai]

Tror man må ha hatt et bra vennskap med en gutt selv hvor det ikke har skjedd noenting, for å forstå at det går an. F. eks som Maria skriver, er man jente-jente og ikke får den vennekoblingen med en gutt i det hele tatt så har man kanskje et annet syn på det eller vansker med å forstå at det går?

Men jeg kan jo bare snakke for meg selv, jeg har hatt noen få gode guttevenner, og da må det være en gjensidig uinteresse for hverandre, på en måte. Det blir vel kanskje litt kleint om den ene vil mer enn den andre. Jeg kunne aldri ligget i armkroken på en som bare var venn og sett film!

Jeg er enig i det med "gamle venner", jeg tror jeg hadde syntes det var rart om typen plutselig fikk seg nye jentevenner som han begynte å være sammen med på fritiden. For da er det noe man aktivt går inn for å skape og vedlikeholde. Og særlig om det er fra en chat fra nettet!

[Guest Michellus]

Jeg har selv aldri hatt noen nære venneforhold til gutter. Det nærmeste jeg kommer må være min fetter som er like gammel som meg og som er oppvokst på samme sted. Han kan jeg skrive "glad i deg" til i meldinger og snakke med om så og si alt. Men siden han også er familie føler jeg ikke det blir det samme som om han hadde vært bare venn.

Jeg har alltid vært en sånn jente-jente, så jeg "bonder" liksom ikke med gutter på vennemåten. Er god venn med flere gutter, men ikke som i bestevenn/vi deler alt-venn.

Før jeg møtte kjæresten min var jeg egentlig veldig "redd" gutter jeg. Også trodde jeg at jeg ble forelsket hver gang jeg fikk oppmerksomhet, om enn bare vennskapelig, fra en gutt. Så å forholde seg til meg, for en gutt som bare ville være venn,var sikkert ikke det letteste i verden. Hehe. Jeg og kjæresten er bestevenner. Men han er jo ikke en venninne - det er forskjell på det.

Jeg tror så visst man kan ha venneforhold gutt/jente. Men allikevel tror jeg at de fleste jenter har annerledes forhold til sine venninner enn det gutter har til sine kompiser. Så sånn sett tror jeg ikke et gutt/jente venneforhold noen gang vil bli eksakt det samme som "vanlige" venneforhold. Og selv har jeg sett flere tilfeller der slike forhold har utviklet seg slik at en av partene faktisk faller for den andre, som ikke føler det sånn, for så at det ender med mange kleine situasjoner og misforståelser. Men igjen.. Folk er forskjellige.

Seriøst story of my life.

Jeg tror det fint går ann! Men jeg tror også at kontakten er forskjellig enn med same sex venner. Også var det dette med kjærester da.. Personlig så hadde jeg ikke likt det så godt om min kæll hadde blitt superduper venn med en annen jente.. Var jo der han og jeg begynte, så hvorfor kan ikke det skje med den jenta han snakker med, ikke sant? Han er ikke så interessert i å treffe andre jenter uansett, venner eller ikke, så da har jeg ikke noe å bekymre meg for

[Bambi]

Han har som regel bare jentevenner *ler*

Og han er flørtete av natur, men har aldri aldri aldri vært utro eller noe sånt

Da hadde ikke jeg sett på det som en stor ting ihvertfall. Altså, som sagt jeg er veldig guttejente og jeg har en del kompiser... For meg er det mere naturlig da å møte en kar over nett og ellers enn å møte ei jente. Sånn er det jo også for en del gutter/menn.. Men så lenge du vet han er sånn og sånn og det og det er normalt, ville jeg ikke tatt det så tungt altså. Men du må selv finne ut av det

[Rottisembla]

Jeg tror å håper nå inderlig at det går an.

Selv har jeg alltid hatt hovedvekt av jentevenner, men det året i forsvaret fikk jeg brått ikke noe valg da jeg ble eneste jente etterhvert. Og jeg fikk mange gode kamerater der som jeg enda holder kontakten med. Og det var ingen problem for de allerfleste kjærestene til gutta, noen tilta når de fant ut at det var en jente der. En ble faktisk så sjalu/usikker at hun ringte til meg midt på natten for å be meg holde meg borte fra typen hennes (på en litt mer uhøflig måte) Jeg jaet og haet og sa at det ville være litt vanskelig ettersom vi var på samme lag og tilbrakte dagene sammen, men om hun ønsket det kunne jeg godt unngå å være med han på tomannshånd. Problem solved.

Gutte og jentevennskap er ikke helt like men kan så absolutt være like bra

Nå er jeg en særs lite sjalu person men ville nok vært mer opptatt av hvor på nett han hadde truffet frøkna, om det f.eks er på et forum med felles interesse greit, men er det på en vanlig chattegreie der en snakker med fremmede for å bli kjent ville jeg stussa litt men men det er meg.

Spørsmålet er jo at enten stoler du på det han sier eller så gjør du ikke det, og jeg hadde iallefall ikke orket å være sammen med noen jeg ikke stoler på.

[Aya]

Tror man må ha hatt et bra vennskap med en gutt selv hvor det ikke har skjedd noenting, for å forstå at det går an. F. eks som Maria skriver, er man jente-jente og ikke får den vennekoblingen med en gutt i det hele tatt så har man kanskje et annet syn på det eller vansker med å forstå at det går?

Men jeg kan jo bare snakke for meg selv, jeg har hatt noen få gode guttevenner, og da må det være en gjensidig uinteresse for hverandre, på en måte. Det blir vel kanskje litt kleint om den ene vil mer enn den andre. Jeg kunne aldri ligget i armkroken på en som bare var venn og sett film!

Jeg er enig i det med "gamle venner", jeg tror jeg hadde syntes det var rart om typen plutselig fikk seg nye jentevenner som han begynte å være sammen med på fritiden. For da er det noe man aktivt går inn for å skape og vedlikeholde. Og særlig om det er fra en chat fra nettet!

Enig! Jeg ligger jo ikke i armkroken til venninnene mine når vi ser film heller, ville være helt uaktuelt å ligget i armkroken til en guttekompis. Enig også i det du sier om gjensidig uinteresse, jeg har guttevenner som det liksom er veldig opp og avgjort at vi kun er venner og det finnes ikke fnugg av interesse for noe mer, og så har jeg guttevenner hvor det ligger en viss spenning under vennskapet. Førstnevnte gjelder f.eks mannen til bestevenninnen min, vi ble kjent med han samtidig, og han og jeg delte til og med leilighet i en tre ukers tid mens våre respektive var bortreist hver for seg. Helt ukomplisert.

[Nirm]

Selvfølgelig går da det an. Og for å snu litt på det. Kan jenter ha guttevenner uten at det er noe seksuelt bak det? Husk at ikke alle gutter er homo, så ergo må mange av disse guttevennene være hetro, uten at det skjer noe seksuelt mellom de. Kanskje vondt å svelge for noen jenter, men det er ikke så enkelt i denne verden at alle gutter ønsker å ha sex med dere, bare fordi dere er jenter. Selv gutter har sexuelle preferanser som går litt lengre enn diverse vulgære utrykk som blir sikkert sensuert. (Men selvfølgelig er vi vel mannsjåvinistiske for å ha det da, men det får så være...)

Og ang å treffes via nettet. Det har kanskje noe med hvordan og hvorfor man har blitt kjent med noen via nettet. Treffes man på datingsider så burde man kanskje være litt mer skeptisk ovenfor det, enn om man treffes på sider som omhandler interesser. Internett gjør det jo lettere å bli kjent med mennesker man deler interesse med, så hvorfor skal man ikke kunne treffes i RL da?

Men som flere sider, kanskje man må oppleve det selv for å skjønne at det går.

[Anette]

Enig! Jeg ligger jo ikke i armkroken til venninnene mine når vi ser film heller, ville være helt uaktuelt å ligget i armkroken til en guttekompis. Enig også i det du sier om gjensidig uinteresse, jeg har guttevenner som det liksom er veldig opp og avgjort at vi kun er venner og det finnes ikke fnugg av interesse for noe mer, og så har jeg guttevenner hvor det ligger en viss spenning under vennskapet. Førstnevnte gjelder f.eks mannen til bestevenninnen min, vi ble kjent med han samtidig, og han og jeg delte til og med leilighet i en tre ukers tid mens våre respektive var bortreist hver for seg. Helt ukomplisert.

Jeg ser ikke noe problem med å ligge i armkroken til venner og se på film jeg

Har jo 3-4 gode guttevenner,de kan jeg krype i armkroken til og se på film med, er jo bare koselig. Vi har begge hver vår kjæreste, vi har alltid bare vært venner, aldri noe mer, hvorfor kan jeg jeg ikke det da? er jo mer koselig.

men igjen så har jeg jo jentevenner som kan finne på å sitte på fanget mitt på fest,tenk hvor ille! *riste litt på hodet*

Noen har svære intimgrenser, andre har ikke. Vi gjorde vel et forsøk på en ledercamp hvor vi stoppet så langt unna vi følte for personen mot oss. 3-4 av oss som kjente hverandre kjempegodt hadde ikke noe problem med å stå helt innat hverandre. Mens mot noen andre stod jeg metervis unna.

[Mirai]

Alle har jo forskjellige grenser og syn på intimitet, hva som er forbeholdt kjærester osv. For meg er å ligge inntil hverandre eller å sitte i armkroken en kjæresteting, eller noe jeg gjør med en jeg er interessert i. Hadde absolutt ikke likt å se en annen dame i armkroken på kjæresten min!

Angående å sitte på fanget på fest, så tenker jeg også at det er forskjell på gutter og jenter. Som singel sitter jeg gjerne på alles fang, men i forhold så holder jeg meg unna guttefang. Altså, jeg har ikke intensjon om noe som helst annet enn å SITTE, men Og ja, jeg syns det er forskjell på gutt og jente i en sånn situasjon.

Føler meg plutselig veldig gammeldags og snerpete her

[Poter]

Føler meg plutselig veldig gammeldags og snerpete her

Jeg er veldig gammeldags og snerpete, så tror ikke jeg skal begi meg ut på å si hva jeg synes