Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliver valper med skjønnhetsfeil


eple

Recommended Posts

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

ok, fikk bare et inntrykk av at det var en generelt krevende rase :lol:

Utsnitt fra wikipedia

"Den trenger en tydelig og konsekvent leder, som også kan gi hunden nok mosjon og psykiske utfordringer til at den trives og er harmonisk. Det sies noen steder at dette ikke bør være din første hund, men det er ikke nødvendigvis riktig."

Det der hørtes da ikke noe mer ut enn mange andre raser, som f.eks. golden retriever. Naboen min kjøpte sin første hund for ca. 1 år siden, de har lite erfaring med hund.

Endte opp med en BC/kelpie miks fra finn.no, altså skikkelig fy fy. For en harmonisk flott hund det har blitt, og lydigere en munsterlanderen vår Chico.

Men det er jo så mye jobb når valpene bare er verd 7000 kontra 14000 for de "korrekte" søskenene :rolleyes2:

Helt klart! Tenk bare på hvor lang tid det tar å lage finn.no-annonse.. hele 5-10minutter og man gjør det nøye og korrekt med flotte bilder. Dessuten koster jo dette fryktelig mye, når valpene selger til halvpris taper man jo masse penger der, i tillegg 25kr for annonse, evt. mer om man vil øke tydeligheten, og enda 25kr for fornyelse... deeet er aaaltfor mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hørtes da ikke noe mer ut enn mange andre raser, som f.eks. golden retriever. Naboen min kjøpte sin første hund for ca. 1 år siden, de har lite erfaring med hund.

Endte opp med en BC/kelpie miks fra finn.no, altså skikkelig fy fy. For en harmonisk flott hund det har blitt, og lydigere en munsterlanderen vår Chico.

mente ikke at det er sånn for appsolutt alle, såklart kan det gå bra, og noen ganger går det rett ned desverre... jeg vet ihvertfall at den vi har hatt på besøk for å leke med bikkjene våre har vært veldig hard(en ridgeback) men eiern er ganske konsekvent og godt vant med hund, men han sa at han kjente en annen med en ridgeback hvor det endte med at den ble så aggresiv at den måtte avlives(den manglet ridgen og var innkjøpt som familiehund), så det er tilfeller. Men såklart skal ikke ta alle over en kam

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Hvorfor annonserer du på Finn.no om det er bare useriøse kjøpere der?

Det høres jo rimelig sært ut i mine ører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at for hver dårlige hundeeier på finn er det åtte gode.. man bare hører oftere om de negative tilfellene.

Ja det tror jeg å.

ALLE som kjøper på finn er jo ikke idioter :huh:

Jeg har ikke kjøpt derifra selv, men det er ikke fordi jeg mener alle oppdretterne der er useriøse, det går vel mer på at vi fant en oppdretter vi ville kjøpe hund av og ikke valgte oppdretter i forhold til hvem som har valper NÅ.

Skulle jeg solgt valper, ville jeg ikke hatt noe problem med og legge de ut på finn.no , absolutt ikke. Man må jo fortsatt sile i de som ringer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Er du tett!?!

Aner ikke hvor mange hunder eg kjenner som har blitt funnet på finn og har et fantastisk liv.

Når en skal finne et hjem til en hund, må en gjøre en innsats.

Eg er vel en udugelig eiger eg og då siden eg fant Akita på finn.no. Stakkars hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den grad det spiller noen rolle (fordi det burde gjenspeiles i oppdrettet, og fordi det også gjelder andre raser enn rr på generell basis) så er rr en krevende hund, ja. Jeg er selv motstander av begrepet "førstegangsrase", men jeg skulle vært veldig sikre på at folk visst hva de ville og gikk til om jeg skulle solgt dem en rr. Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Nå virker det jo som folk hisser seg mer opp om kommentaren om useriøsitet på finn enn selve handlingen med å avlive valpene, så det sporer litt av... jeg tviler på at Marianne har ment at alle som kjøper eller selger hund via finn er useriøse, det er ikke en gang sikkert at hun er sitert riktig på det. Er det mulig å ikke male ting helt svart/hvitt tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Jeg er oppriktig nysgjerrig, hva eksakt er det som gjør RR til en krevende hund, sånn utover det at den ikke er like lett å motivere som kelpier? For det er mange raser som er vanskelige å motivere, uten at jeg vil kalle de krevende av den grunn, de er bare vanskelige å motivere, liksom.. Så hva mener man med krevende når man snakker om RR? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mange RR går egentlig til aktive konkurransehjem? Synes de virker som om de aller fleste går til normale familiehjem som ønsker en turkamerat (som sikkert mesteparten av Norges hunder lever som egentlig). En grei familiehund trenger jo ikke akkurat å være så lettmotivert for å lære en haug med diverse tricks for å bli en grei familiehund. Det holder lenge nok å være snill og grei egentlig.

Og det er vel heller tvilsomt at de blir så mye mer krevende av å mangle enn stripe på ryggen eller ikke. Har nå truffet på noen av de her i byen, og samtlige har vært utmerkede eksemplarer med eiere som har oppdratt de godt. Men de har nok stripe hele gjengen sikkert da (de har hatt dekken på i vinter, så jeg kan ikke se om de har den eller ikke da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den grad det spiller noen rolle (fordi det burde gjenspeiles i oppdrettet, og fordi det også gjelder andre raser enn rr på generell basis) så er rr en krevende hund, ja. Jeg er selv motstander av begrepet "førstegangsrase", men jeg skulle vært veldig sikre på at folk visst hva de ville og gikk til om jeg skulle solgt dem en rr. Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Nå virker det jo som folk hisser seg mer opp om kommentaren om useriøsitet på finn enn selve handlingen med å avlive valpene, så det sporer litt av... jeg tviler på at Marianne har ment at alle som kjøper eller selger hund via finn er useriøse, det er ikke en gang sikkert at hun er sitert riktig på det. Er det mulig å ikke male ting helt svart/hvitt tro?

Jeg har diskutert denne saken i andre fora, så skal ikke gjenta meg selv her. Ville bare si at finnes nok av oppdrettere av RR som i alle år, uansett dårlig eller bra marked, har klart å finne like gode hjem til de ridgeløse som til sine stripete søsken. Din oppdretter er en av dem, og hun har holdt på lenge. Det er også ganske vanlig å annonsere på Finn i tillegg til at kullet står på raseklubbens sider. Ja, man må kanskje sile litt mer, men det skulle vel bare mangle når målet er å ta ansvar for det man har satt til verden? Krevende eller ei..

Rasen har sine særegenheter i forhold til motivasjon & repitisjonsvilje, men de aller fleste er jo fødte matvrak så innmari vanskelig er det liksom ikke.. Gir man bikkja det den trenger fysisk og mentalt går det stort sett veldig greit. De kan være en prøvelse under unghundstiden (hvilken rase er ikke det liksom), men blir stort sett veldig fine til slutt.Ønsker man seg intensiteten til en Kelpi derimot har man kanskje valgt feil rase :huh:

Hilsen lykkelig førstegangseier av ikke spesielt krevende voksen hannhund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...