Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser med steriotype tegn


Margrete

Recommended Posts

Jeg er faktisk enig! Jeg tror på at det finnes én og annen nuffe der ute som ikke lukter, men min erfaring er at det gjelder ikke flesteparten. Da jeg jobbet på hundepensjonat, så gikk det an å stikke hodet inn i kennelen og lukte seg frem til den konklusjonen at det sto en nuffe der. Med den tette, store, lange OG vannavstøtende pelsen så er det jo ikke så merkelig heller, det er jo hudfettet som lukter, er det ikke?

Jepp og det er individuelt hvor mye fett hunden produserer. Det kommer av gener og hundehold. En hund som er mye ute vil produsere mer fett enn en som er innendørs. I de fleste tilfellene nuffen stinker kommer det av at den hyppig er våt i pelsen og ikke blir tørket nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Glemte forresten at settere kan bare slippes ut av døren og gå på tur selv (mens eier sitter i stuen og ser på tv), fordi folk er så vant til at de stikker av at det ikke gjøre noe.

Og i Bærum er det et større problem enn andre steder de har settere.. :rolleyes2:

Tror at de fleste adferdstrekk kan trenes bort, men noe krever mer arbeid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen er en antisosial prins(esse)-gneldrebikkje :whistle:

Stusser litt på det siste der, "gneldrebikkje" ? Ellers kan vel antisosial (= selektiv) og prins(esse)(= verdigheten) noe man kan kjenne igjen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp og det er individuelt hvor mye fett hunden produserer. Det kommer av gener og hundehold. En hund som er mye ute vil produsere mer fett enn en som er innendørs. I de fleste tilfellene nuffen stinker kommer det av at den hyppig er våt i pelsen og ikke blir tørket nok.

Ja, men er det ikke rasetypisk for nuffen at de har en veldig oljete pels? Og dermed lukter mer enn den gjennomsnittlige hund. Alle er vel enig i at våt hund ikke lukter godt, men nuffen har det med å lukte selv med tørr pels, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne går ikke direkte på hunderasen i seg selv, men jeg har hørt den opptil flere ganger:

"Alle mannfolk som går tur med en puddel er homofile"...

En av grunnene til at min stefar nekter å gå med nybarert puddel-lookalike Chessea. :whistle:

Jeg sier: "Alle mannfolk som går tur med puddel, og forsåvidt andre hunder i "samme sjanger", enten de er homo eller ei, er tøffe som driter i at mange dømmer dem".. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt rase spesifisert, men er overrasket over hvor ofte jeg hører dette om langhårete hunder som trenger å holde litt pels fra øynene(særlig de små rasene) på venteværelset på jobb.

"Nei men for en søt liten jente!"

"Takk, men det er en hannhund."

"Nei det kan det jo ikke være! Den har jo sløyfe i håret jo. Stakkar liten gutt!"

Så alle hunder med sølyfe i håret det er jenter. Mannlig hunder skal jo helst ikke ha noe i håret, men en anonym svart strikk kan gå med nøden. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgere:

Hvis de er pene er de nervøse og ubrukelige, og om noen sier noe annet, så har de ikke peil

Hvis de er stygge er de bra, og om noen sier noe annet så har de ikke peil

Og:

Malle: Stressa og utagerende, jager alt som beveger på seg, kun for politiet eller folk som trener IPO

Terv: Nervueren, lydberørt, miljøberørt,

Groenendael: Groen-Gal, lydberørt, miljøberørt

Laeken er det ikke så mange som snakker om siden det ikke er så mange av dem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt rase spesifisert, men er overrasket over hvor ofte jeg hører dette om langhårete hunder som trenger å holde litt pels fra øynene(særlig de små rasene) på venteværelset på jobb.

"Nei men for en søt liten jente!"

"Takk, men det er en hannhund."

"Nei det kan det jo ikke være! Den har jo sløyfe i håret jo. Stakkar liten gutt!"

Så alle hunder med sølyfe i håret det er jenter. Mannlig hunder skal jo helst ikke ha noe i håret, men en anonym svart strikk kan gå med nøden. :lol:

Ja! Beardisene er alltid "hun" når de blir omtalt.

Ikke rart det er så vanskelig å parre dem, da.... :lol:

(Forresten, jeg setter IKKE rosa strikker i håret til gutta' mine, da! Til NØD en rød, men da byttes den til sort el. blå når vi kommer hjem.. ha ha ha!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På schäferhund er det fargen som bestemmer hvor dugelig den er. Er den grå er den bra, er den sort/brun kan den bare svinge til venstre.

Border collier som gjeter lys har det egentlig festlig, og det er dyreplageri å hindre de å gjøre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Beardisene er alltid "hun" når de blir omtalt.

Ikke rart det er så vanskelig å parre dem, da.... :lol:

(Forresten, jeg setter IKKE rosa strikker i håret til gutta' mine, da! Til NØD en rød, men da byttes den til sort el. blå når vi kommer hjem.. ha ha ha!)

Susanne

Ja men det er bra! :lol: Da bidrar ikke du til at hundene dine blir mobbet av alle de andre hundene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collier som gjeter lys har det egentlig festlig, og det er dyreplageri å hindre de å gjøre dette.

Det samme gjelder egentlig alt annet de gjeter også..! Det er jo naturlig for dem, må vite!

Og hunden min MÅÅÅ være aggresiv, hun er jo blanding av Schäfer og Dobermann, at jeg tør å ha noe sånt i hus :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Merker jeg ofte unnskylder dårlig kontakt (på tur eller i spesielle situasjoner) med Hermes med at han bare er slik... en mynde, virrete, selektiv hørsel, osv. Eller at han ikke vil ligge seg ned på gulvet selv om han kan "dekk" (han ser da forfjamset etter en sofa å ligge seg på). "Han er jo en mynde, han er vel bare sånn..."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gigantene: de stjeler fra bordene, det er jo fordi de er så store det

Den bruker jeg også på Hermes, ikke fordi han er stor, men fordi mynder er noen skikkelige opportunister. Ser de sjansen, tar de den! Jeg må reise meg, trampe litt imot han, for at han skal komme seg ned fra kjøkkenbenken. "Nei" eller "ned" funker ikke, til tross for at han skjønner veldig godt hva det betyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på tur å si det:

Mynder er tyver=) Meen det er de jo :lol:

Dette er ikke stereotypiskt for en rase, men for hunder som blir helt utrolig glade til tider. De kan ikke gå på parkett når de er superglade:P(bambi på isen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

malle stress

stinkende nuffe

Det stemmer om man lar dem gå med våt pels ja :P

Neh, syns de fleste lukter uansett, jeg :P Kanskje ikke om man er vant til lukten, men er man vant med "vanlig" hundelukt og kommer inn i et nuffehjem, da kjenner man det :thumbs: (jeg har vært i "en del" nuffehjem og hatt helt tørre nuffer selv som allikevel lukter, selv utstillingshunder som dusjen annenhver uke, så jeg tror det er ganske mye hold i den påstanden :P )

Jeg tør påstå at nuffen min ikke lukter mer enn en retreiver. Du skal til og med få lukte han på han om du tør!

Nuffen min lukta heller ikke. Jeg merket heller ingen sterk lukt hos oppdretteren som hadde en 6-7 stk inne :thumbs:

Jeg er faktisk enig! Jeg tror på at det finnes én og annen nuffe der ute som ikke lukter, men min erfaring er at det gjelder ikke flesteparten. Da jeg jobbet på hundepensjonat, så gikk det an å stikke hodet inn i kennelen og lukte seg frem til den konklusjonen at det sto en nuffe der. Med den tette, store, lange OG vannavstøtende pelsen så er det jo ikke så merkelig heller, det er jo hudfettet som lukter, er det ikke?

Jepp og det er individuelt hvor mye fett hunden produserer. Det kommer av gener og hundehold. En hund som er mye ute vil produsere mer fett enn en som er innendørs. I de fleste tilfellene nuffen stinker kommer det av at den hyppig er våt i pelsen og ikke blir tørket nok.

Ja, men er det ikke rasetypisk for nuffen at de har en veldig oljete pels? Og dermed lukter mer enn den gjennomsnittlige hund. Alle er vel enig i at våt hund ikke lukter godt, men nuffen har det med å lukte selv med tørr pels, spør du meg.

Haha, nå får dere gi dere! Nuffer lukter BIKKJE, deal with it! :D Jeg jobber med ei som har tre stykker, og hvis hun har med seg en av dem på jobb, så kjenner jeg det idet jeg går ut av heisen i oppgangen, FØR jeg åpner døra inn til gangen vi jobber i. Bikkjene hennes stinker så ille (og sikler så fælt, men det er en annen historie) at noen kollegaer etter 12 år har blitt "allergiske". Og fordi vi jo må behandle alle likt, betyr det at jeg heller ikke kan ta med mine frøkner, pga de stinkende nuffene. :getlost: Mvh Provosere-Sandy

Stusser litt på det siste der, "gneldrebikkje" ? Ellers kan vel antisosial (= selektiv) og prins(esse)(= verdigheten) noe man kan kjenne igjen :rolleyes2:

Altså, de er jo musestille for det meste, når de først lager lyd, er det jo med et spekter som høres helt vilt ut.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...