Gå til innhold
Hundesonen.no

Burleker


Gjest

Recommended Posts

:wub: Ja, hvorfor alt dette "dillet" hele tiden? Har da hatt myyye hunder i bur på utstillinger, stevner, i bil, utenfor bil, på campinger og hoteller - men tilfeldigvis har alle disse hundene sånn mystisk bare "fikset" dette uten timeslange prosjekt for å få det til, trening og tilvenning?

Guri - jeg må være heldig! :ahappy:

De fleste som trener burleker har da også hunder som fint kan ligge i bur som resultat av helt "vanlig" tilvenning, men legger ned litt ekstra energi i det slik at hunden kan slappe av selv med døren åpen, oppsøke buret på kommando (selv om mange andre også kan det) og få en mer grundig trening i å beherske seg uansett hva som skjer utenfor. Absolutt ikke nødvendig, men veldig greit for mange å trene det såpass nøye. Som sagt så har jeg sett store fordeler med det mtp stresset hund når det skjer mye utenfor og hunder som vokter buret sitt. Det er også like mye et "triks" som alt annet, og jeg har brukt det for å lære valpen å arbeide et stykke unna meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Men tror du ikke at de som greier å få hundene til å ligge rolige og slappe av inne i et bur også skulle greid det samme utenfor? Er ikke dette mer et eierproblem?

Det er sikkert mange av eierne av de hundene som får de til å ligge rolig i buret som ville fått til det samme utenfor, men jeg ser ikke hvordan det kommer inn? Kommentaren min var siktet til det at Belgerpia ut i fra å ha sett noen få hunder ha "dårlig" burleker dømte selve konseptet. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk etter å ha lest denne tråden (og en del andre tråder) er at man ha bur for å få til hundetrening, man må eie et bur dersom man har hund (ihvertfall noen kompostgrinder), alle hunder må vennes til å ligge i bur. :ahappy::wub: :wub:

Det er visst å befinne seg på steinaldernivå å eie hund uten å eie bur, men fy flate det duger det også. :wub:

Edit: jeg skal ikke på noen måte kuppe denne tråden, måtte bare komme med en kommentar. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert mange av eierne av de hundene som får de til å ligge rolig i buret som ville fått til det samme utenfor, men jeg ser ikke hvordan det kommer inn? Kommentaren min var siktet til det at Belgerpia ut i fra å ha sett noen få hunder ha "dårlig" burleker dømte selve konseptet. :ahappy:

Å beklager - jeg ville bare spesifisere at folk som ikke greier å trene hund neppe greier det noe bedre pga burleker. De samme folka' vil troligvis ha de samme problemene uansett...

Og ja, Madam Mim, det er mer og mer umulig å ha hund i dag uten at de ligger i bur mer eller mindre tid...

Men nei - hvis man lærer hunden å være fortrolig med andre miljøer, ikke stresse seg opp, etc - så kan man faktisk også putte hunden i et bur uten tilvenning selv som voksen. Men man forlater såklart ikke hunden alene i buret i timesvis!

Kompostgrindene er hovedsakelig til for å stenge ting "vekk" ikke for å bure en hund inne, synes jeg. Og til DET funger de utmeket. F.eks. foran bokhylla man ikke gidder å rydde ut de tre-fire nederste hyllene. Foran døråpninger til rom man ikke ønsker hunden inn i, etc. (Sparer endel slitasje/skraping/gnagingsulykker)

Men merkelig nok - de første valpene vi hadde i hus vokste opp lykkelig uvitende om både grinder og bur.. Overlevde de også, merkelig nok.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er sikkert mange av eierne av de hundene som får de til å ligge rolig i buret som ville fått til det samme utenfor, men jeg ser ikke hvordan det kommer inn? Kommentaren min var siktet til det at Belgerpia ut i fra å ha sett noen få hunder ha "dårlig" burleker dømte selve konseptet. :ahappy:

Tja.... instruktøren er mangårig CANIS instruktør så jeg vet ikke jeg hvor dårlig det var. Det var burlek, og det minnet veldig om klipp man har sett om samme sak. Jo større fart, jo mer elsker hunden å gjøre det. At hunden elsker den type lek måles i intensiteten den utfører oppgaven i. Og nei, det var fortsatt ikke en hund der som var avslappet på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shame på instruktøren i så fall, ikke konseptet..

Det står jo også i artikkelen:

"Nå når vi har lært hunden å bli i buret vil vi jobbe litt mer med motivasjon og intensitet! Vi vil at hunden skal ha full fart inn i buret og full fart ut!"

"Sats på et stabilt bur av god kvalitet. Et stålbur bør teipes med sølvteip eller liknende rundt kanter slik at hunden ikke setter seg fast med klørne når du kjører full fart inn og ut av buret."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forsvare det med intensitet, der er jeg helt på deres side. Men jeg skjønner ikke hvordan dette ble en burdiskusjon. Jeg bruker aldri bur på mine hunder hjemme, kun på stevne, og jeg tror ikke folk som driver med burleker forsvarer mer bruk av bur?

OG jeg syns ikke jeg er en dårlig hundetrener selv om jeg ikke får hunden min til å slappe av når det er andre hunder i nærheten og jeg ber henne om å legge seg. Ingen er perfekte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forsvare det med intensitet, der er jeg helt på deres side. Men jeg skjønner ikke hvordan dette ble en burdiskusjon. Jeg bruker aldri bur på mine hunder hjemme, kun på stevne, og jeg tror ikke folk som driver med burleker forsvarer mer bruk av bur?

Jeg kobler burleker til artikkelen som stod i Canis for ca 1,5 år siden, der artikkelforfatteren samtidig som hun forklarte hvordan man brukte burleker til å lære hunden en positiv måte å være i bur på, samtidig ikke hadde noen motforsetillinger mot daglig burbruk i hjemmet - over flere timer.

OG jeg syns ikke jeg er en dårlig hundetrener selv om jeg ikke får hunden min til å slappe av når det er andre hunder i nærheten og jeg ber henne om å legge seg. Ingen er perfekte

Nei, jeg tror ingen på noen måte antyder at du er en dårlig hundetrener. Det er vel heller det at man ikke ser poenget i å bruke det om man ikke har spesielle behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står jo også i artikkelen:

"Nå når vi har lært hunden å bli i buret vil vi jobbe litt mer med motivasjon og intensitet! Vi vil at hunden skal ha full fart inn i buret og full fart ut!"

"Sats på et stabilt bur av god kvalitet. Et stålbur bør teipes med sølvteip eller liknende rundt kanter slik at hunden ikke setter seg fast med klørne når du kjører full fart inn og ut av buret."

Jeg har ikke noe behov for å forsvare Canis, for jeg er helt enig i at akkurat de avsnittene du har sitert er unødvenige.

Tja.... instruktøren er mangårig CANIS instruktør så jeg vet ikke jeg hvor dårlig det var. Det var burlek, og det minnet veldig om klipp man har sett om samme sak. Jo større fart, jo mer elsker hunden å gjøre det. At hunden elsker den type lek måles i intensiteten den utfører oppgaven i. Og nei, det var fortsatt ikke en hund der som var avslappet på noen som helst måte.

Selv om det var en CANIS instruktør trenger h*n ikke ha gode burleker :ahappy: Og det er sikkert mange som har burleker der de fokuserer på fart og intensitet inn og ut av buret og mindre på at hunden faktisk skal slappe av, men for meg forsvinner da poenget med burlekene helt. Så for min del vil jeg si at h*n har dårlige burleker, selv om h*n selv sikkert mener noe annet.. Det er jo opp til hver enkelt hva de synes er gode burleker, alt etter hva man ønsker å bruke det til.

Jeg er litt spent på hva som har skjedd med å tilpasse treningsmetoder etter sin egen hund og det man selv trives best med? Jeg synes konseptet med burleker er veldig nyttig, men det betyr ikke at jeg vil ha hunder som løper i full fart ut og inn. Og selv om Canis sier man skal bruke kraftige stålbur bruker jeg veldig ofte stoffbur, uen at noen har dødd av det enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det står jo også i artikkelen:

"Nå når vi har lært hunden å bli i buret vil vi jobbe litt mer med motivasjon og intensitet! Vi vil at hunden skal ha full fart inn i buret og full fart ut!"

"Sats på et stabilt bur av god kvalitet. Et stålbur bør teipes med sølvteip eller liknende rundt kanter slik at hunden ikke setter seg fast med klørne når du kjører full fart inn og ut av buret."

Det der er helt i tråd med hva instruktørdamen sa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forsvare det med intensitet, der er jeg helt på deres side. Men jeg skjønner ikke hvordan dette ble en burdiskusjon. Jeg bruker aldri bur på mine hunder hjemme, kun på stevne, og jeg tror ikke folk som driver med burleker forsvarer mer bruk av bur?

Det virker litt sånn at enhver tråd med "bur" i emnefeltet, arter seg til å bli nok en burdiskusjon ... og det er kanskje ikke like gøy for nyankommere som gruer seg til å spørre enkelte spørsmål på sonen, i frykt for å bli "skjelt" ut av spørsmålet.

Jeg har et bur hjemme, jeg. Og vet dere? Jeg synes det faktisk er ufattelig greit å ha en hund som kan gå frivillig inn i buret når den må. Jeg er ikke særlig lysten på hundelabber på et vått, nyvasket gulv (hunden min synes det nemlig er supergøy å tråkke rundt der det er vått, og gjerne vaske det med tungen sin selv ...). Det gjør han absolutt ingen verdens ting å være i buret sitt i femten minutter.

Jeg hadde et bur til den første hunden jeg hadde. Hun taklet det overhode ikke. Som ny hundeeier som jeg var, solgte jeg buret og ga egentlig deng i å ha bur noensinne igjen. Det endret seg egentlig litt i tankegangen min da jeg fikk min forrige hund, og hadde tenkt på å være aktiv på diverse stevner med ham. Han haaatet bur av alt, og hadde i grunn litt klaustrofobi, om man kan si det om hunder. Jeg er dog sikker på at det ville vært annerledes om jeg hadde vendt ham til buret fra han var valp. For det var absolutt ikke gøy å gå noe lydighet med han når vi er sistemann. Det vil si en ganske så utslitt hund i løpet av dagen, fordi han må gå med meg hele dagen.

Nå har jeg heldigvis en hund som takler bur helt fint, og kan roe seg helt ned i det og sove. Og jeg gleder meg faktisk til å begynne å gjøre noe fornuftig med han i hundesporten, siden jeg slipper å grue meg om han kommer til å være helt utslitt etter tusenvis av nye inntrykk over flere timer. Nå har jeg faktisk en hund som kan slappe av på sitt område, og det er faktisk ganske digg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kobler burleker til artikkelen som stod i Canis for ca 1,5 år siden, der artikkelforfatteren samtidig som hun forklarte hvordan man brukte burleker til å lære hunden en positiv måte å være i bur på, samtidig ikke hadde noen motforsetillinger mot daglig burbruk i hjemmet - over flere timer.

Og i mine øyne har det absolutt ikke noe med burlekene å gjøre. Overhodet ikke. Hva en eller annen skriver i en artikkel får være hennes personlige mening, eller Canis sin, men burlekene i seg selv har absolutt ikke noe med daglig burbruk å gjøre.

Nei, jeg tror ingen på noen måte antyder at du er en dårlig hundetrener. Det er vel heller det at man ikke ser poenget i å bruke det om man ikke har spesielle behov.

Jeg tenkte på innlegget til Susanne angående at folk som ikke klarte å trene hund (til å slappe av utenfor og i buret ikkesant?) neppe klarer det med burleker. Vet ikke helt hvordan det skal tolkes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i mine øyne har det absolutt ikke noe med burlekene å gjøre. Overhodet ikke. Hva en eller annen skriver i en artikkel får være hennes personlige mening, eller Canis sin, men burlekene i seg selv har absolutt ikke noe med daglig burbruk å gjøre.

Vel - artikkelen var skrevet av O'store burlekguru (nei, jeg husker ikke navn), oversatt til norsk av Canis (om jeg ikke husker feil). Men når du skriver slik, så blir det litt sånn "hvem har rett i hva som er rett bruk av metoden"? Er det du, er det hun som lanserte den, er det Canis... ? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig du har misforstått meg :aww: Men jeg sier at det slår meg som svært lite positivt å stenge bikkja inne slik, i hvert fall til å være fra Canis sin kant. De skal jo være så fordømt positive hele tiden, men hu og hei, la den skrike i buret. Vi utfører jo ikke positiv straff i det minste :lol:

Mine hunder får en dør i trynet de om de prøver å gå ut, men jeg kaller det ikke burlek og kamuflerer meg bak det. De får være i buret til de får annen beskjed punkt slutt.

Neida, jeg tenkte akkurat som deg, fy så slemme de har blitt på Canis. :lol:

OG jeg syns ikke jeg er en dårlig hundetrener selv om jeg ikke får hunden min til å slappe av når det er andre hunder i nærheten og jeg ber henne om å legge seg. Ingen er perfekte

Nei, det er du ikke. Jeg er egentlig mere fasinert at du har fått til å bryte dette på en hund som tydeligvis er veldig høy. For det er ikke lett, og derfor lurer jeg litt på hva som gjorde at dette virka så bra.(Mener ikke at du skal vite svaret på det, bare tenker litt høyt. Men har du noen idè må du gjerne lufte det). Der vil jeg si at det også er veldig nyttig. Skal man reise rundt på stevner og kurs er det mye mere behagelig med en hund som slapper av i buret.

Jeg hadde som andre har nevnt vært litt redd for å få en hund som hele tiden venter på at nå skal det skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har da hatt myyye hunder i bur på utstillinger, stevner, i bil, utenfor bil, på campinger og hoteller - men tilfeldigvis har alle disse hundene sånn mystisk bare "fikset" dette uten timeslange prosjekt for å få det til, trening og tilvenning?

Guri - jeg må være heldig! :lol:

Det finnes individ forskjeller innen hunder, akkurat som med oss mennesker. De er ikke roboter. I tillegg finnes det første gangs eiere som kanskje klarer å gjøre feil med hunden sin, noe som gjør at de ikke fungerer i bur på utstillinger, stevner, i bil, uten for bil, på campinger, hoteller osv. Meget mystisk dette her. Og ja, du er heldig.

Jeg er enig med Labbis. Jeg ville funnet min egen måte å lære dette på. Jeg syns det virker bra, ihvertfall når Labbis drar opp hunder med samme problemer som min hund har, som jeg sliter med å få vekk, som har blitt bedre på denne måten. Jeg har en hund som stresser, klorer på buret, piper og vokter buret til stadighet. Når hun kommer ut av buret og vi endelig skal trene så er hun stresset, ufokusert og sliten. Det er ikke optimalt om man vil få noe godt ut av den treningen. Og nei, det er ikke bare å smelle igjen døren og tro problemene vil løse seg, hun gir seg ikke. Vær se god å prøv om du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - artikkelen var skrevet av O'store burlekguru (nei, jeg husker ikke navn), oversatt til norsk av Canis (om jeg ikke husker feil). Men når du skriver slik, så blir det litt sånn "hvem har rett i hva som er rett bruk av metoden"? Er det du, er det hun som lanserte den, er det Canis... ? :lol:

Uten at jeg aner det minste om det, tror jeg det er slik at Canis stiller bloggplass til rådighet for endel personer. Ikke at Canis står ansvarlig for det som den enkelte skriver på bloggen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke akkurat "burleker" noe så nytt konsept egentlig? Om man ser oppvisninger med ville dyr, så har de nå ganske mye av det samme i seg. Dyrene har noe de sitter på og venter på sin tur, kommer når de blir ropt på og returnerer til samme punkt når de har gjort det de skal gjøre. Så på meg virker det nå som om det er "adoptert" fra treninger med andre type dyr til oppvisning egentlig, og gjort diverse endringer for å få det til å tilpasse hundetrening.

Og det er enkelte hunder som har problemer med å tilvenne seg bur (å late som noe annet blir jo bare teit, det kommer eksempel tråder om det med ujamne mellomrom på forum). Og det er ikke bare Canisfolk som stenger de inne til de slutter å hyle. Den "metoden" har jeg nå hørt anbefalt av flere folk gjennom årene, og noe av det mest ekstreme er folk som lukker hunden vekk i andre bygg for å la de hyle seg ferdig i ekstremt mange timer... (for da slipper de jo å høre på det selv liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg aner det minste om det, tror jeg det er slik at Canis stiller bloggplass til rådighet for endel personer. Ikke at Canis står ansvarlig for det som den enkelte skriver på bloggen sin.

Dette var ingen blogg, det var en artikkel i bladet, og når det står en artikkel i et blad, er det også en ansvarlig redaktør som står ansvarlig for innhold i det de publiserer. Artikkelen resulterte i et mange avsluttet sine abonnementer på Canis-bladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er ikke bare Canisfolk som stenger de inne til de slutter å hyle. Den "metoden" har jeg nå hørt anbefalt av flere folk gjennom årene, og noe av det mest ekstreme er folk som lukker hunden vekk i andre bygg for å la de hyle seg ferdig i ekstremt mange timer... (for da slipper de jo å høre på det selv liksom).

Det har du helt rett i, MEN de kamuflerer det ikke bak ett fint ord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: og jeg ser fortsatt ikke problemet. En person som starter med burleker blir ikke automatisk tilhenger av å ha bur i heimen. Jeg er mot slikt bruk, uansett hvem som skriver det, men det har fortsatt ingenting med selve burlekene å gjøre. Artikkelen nevner bare det som en fordel at med burleker kan hunden være i buret lenge på dagtid, noe mange av oss absolutt ikke ser på som en fordel fordi vi ikke har bruk for det.

Nei, det er du ikke. Jeg er egentlig mere fasinert at du har fått til å bryte dette på en hund som tydeligvis er veldig høy. For det er ikke lett, og derfor lurer jeg litt på hva som gjorde at dette virka så bra.(Mener ikke at du skal vite svaret på det, bare tenker litt høyt. Men har du noen idè må du gjerne lufte det). Der vil jeg si at det også er veldig nyttig. Skal man reise rundt på stevner og kurs er det mye mere behagelig med en hund som slapper av i buret.

Jeg hadde som andre har nevnt vært litt redd for å få en hund som hele tiden venter på at nå skal det skje noe.

Selv om hun er stresset, så er hun heldigvis fortsatt trenbar. Man kan nå inn til henne, hun bare ligger i stress. Grunnen til at det gikk med henne tror jeg var fordi jeg fikk veeldig sakte frem for at hun ikke skulle "tippe over" og brukte veldig rolige belønninger (kattemat i gele som hun fikk holde på lenge med. Av en eller annen grunn er det mindre stressende for henne enn små, tørre godbiter. Kanskje fordi kattematen har høyere verdi for henne og hun passet ekstra bedre på å gjøre alt rett?). Belønnet for at hun gikk frivillig inn i buret, etterhvert at hun satt seg innerst i buret. Belønnet henne veldig lenge for bare bli der og økte tiden. Når hun kunne det la jeg meg ved siden av buret hennes, på magen, med treningsbanen i front. Belønnet henne mye for å bare ligge der ved siden av meg, og passe på at hun hadde en god grunn til å ligge der. I starten prøvde hun en gang å gå ut av buret, og når det da ble "mas" ved å få henne inn igjen kom stresset. Måtte derfor hele tiden passe på at hun ikke feilet, men ble i buret. Det var også viktig å holde en slags balanse mellom å få henne til å slappe av (ikke prøve masse rart for å få maten), samtidig som hun skulle være konsentrert nok til å ikke få lyst til å løpe ut til de andre hundene. Trente derfor mye på at hun skulle ligge der og bli, og lite på at hun frivillig skulle løpe inn i buret. Det var jo førstnevnte som var problemet. Snart kunne jeg sitte på en stol like bak buret mens hun lå mot banen med buret åpent, og jeg tror balansen mellom å være konsentrert, men slappe av og å ikke la henne feile gjorde at det funket på henne fremfor noe annet. Som stresset gjeterhund blir hun veldig "på" når hun gjør feil, uansett om det betyr å få kjeft eller bare miste belønningen. Det var heller ikke vanskelig å øke det derfra til at jeg kunne gå lenger unna og hoie ute på banen uten at hun ble stresset, og til og med trene med en border collie (synet av border collier og andre aussier er værst). Hun kan fortsatt ikke sendes til buret på noe særlig avstand, men står jeg ved siden av det løper hun raskt inn og legger seg.

Diskusjonen her kom vel ut fra at jeg trente burlek i stuen med to av mine hunder. Senere på dagen lagde jeg mat til de, og aussien blir da veldig stresset om hun ikke får maten med en gang. Denne skulle stå på bordet en stund så vom og hundematen fikk tine, og hun startet å pipe, men tok det fort i seg og løp til buret og la seg ned der og holdt kjeft. Nå som hun kan dette tror jeg helt klart at det kan bli enklere å overføre til andre ting, så hun ikke er avhengig av buret for å slappe av med andre hunder i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var ingen blogg, det var en artikkel i bladet, og når det står en artikkel i et blad, er det også en ansvarlig redaktør som står ansvarlig for innhold i det de publiserer. Artikkelen resulterte i et mange avsluttet sine abonnementer på Canis-bladet.

Da beklager jeg. Jeg feste meg ved navnet på forfatteren til artikkelen som Siri Eveline linket til. Og Maria Yttermyr har sin egen blogg på Canis :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er vel konseptet "burleker" litt mer enn bare å sperre bikkja inne til den slutter å hyle eller?

Ja så klart! Men siden du trakk frem at det har blitt brukt slik i tider, så valgte jeg å svare på det :lol: Jeg finner IKKE noe positivt i det i hele tatt, kall det burleker, kall det stressmestering kall det konsentrasjon, what ever, men i følge oppskriften til Garret så er det ikke noe positivt what so ever over innlæringen!

Labbis: Takk for at du gidder å forklare dette på en skikkelig måte til oss undrere! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da beklager jeg. Jeg feste meg ved navnet på forfatteren til artikkelen som Siri Eveline linket til. Og Maria Yttermyr har sin egen blogg på Canis :lol:

:aww:

Forøvrig var det vel muligens en artikkel av Susan Garret (Garett ?) jeg viste til... trur eg :lol:

Den gangen burleker ble lansert her i Norge, så var det lansert som et vidunderverktøy for å øke hundens motivasjon og fart under trening - slik Belgerpia har referert. At det nå har forandret seg er jo bra, og om det benyttes slik labbis beskriver, så er det jo mer et verktøy for problemmestring framfor noe annet. Og da ser jeg at dette verktøyet er helt unødvendig i min trening av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbis - takk for et veldig utfyllende og godt svar. Det virker jo nesten som metoden har utvikla seg to veier. En for innlæring av bur på hunder som kan være litt heite i kroppen, og mere som en slags startboks for full aktivitet. Den siste typen høres skummel ut og lurer på om den kanskje kan bygge mere stress.

Kan du han en demonstrasjon for meg en gang Labbis? Liker å se ting i praksis også. :lol:

Siri - dette skal du putte i sekken din vet du, så hvis du en gang får en hund som tar helt av i buret kan du ta det frem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...