Gå til innhold
Hundesonen.no

Da har Dina faktisk bitt...


Midas

Recommended Posts

Huff. Jeg vet du har det innmari vondt nå. Det er lov. Jeg har vært igjennom dette noen ganger selv- og nei. Det er ALDRI noe man blir vant til.

Jeg torturer alltid meg selv med de "obligatoriske" spørsmål som "Kunne vi ha gjort mer?", "H'n kunne jo kanskje ha klart en stund til?", "Tilgir h'n meg?". Alltid. Og det fører aldri noe godt med seg, men man må igjennom det. Iallefall har jeg måttet det.

En død hund lider ikke- det er det vi som gjør. Over tapet av vår venn. Og det er natrlig. Etterhvert som jeg har fått ting på avstand, eller egentlig under hele prosessen, vet jeg at det er det eneste riktige. Det eneste rettferdige ovenfor både meg og hunden. Allikevel har jeg angret. Angret bittert, samtidig som jeg egentlig vet at jeg har gjort det eneste rette. Stundvis skulle jeg ha gjort mye for å reversere avlivningen. Men ingen kan bringes tilbake fra de døde. SÅ slike spørsmål er vel egentlig fånyttes. - Og jeg VET jo at jeg gjorde det rette, og at det ene og alene er egoistiske tanker som ligger til grunn for mine angrende tanker.

JEg vet ikke om du har det på samme måten, men tenkte du kanskje ville ha nytte av å høre andres erfaringer og tanker.

Ta vare på deg selv nå, med den vissheten om at du har gjort det rette, at Dina har det godt der hun er nå, og være glad for den tiden dere fikk sammen.

Stor klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Trist lesing, men samtidig blir jeg litt glad for dina, nå har hun ikke vondt mer.

Forstår du har stor sorg i hjertet ditt, men etterhvert vil det fylles med alle de gode tingene, og sorgen vil bli lettere å bære.

Jeg er mektig imponert og stolt over deg, måten du har taklet det hele på, og avgjørelsen du har tatt!

:rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har gått noen dager nå, men det er like vondt.

Jeg vil bare takke dere alle sammen fra hjertet for at dere hjalp meg med erfaringer og råd. Jeg hadde ikke klart dette uten dere og deres erfaringer.

Tror ikke jeg har innsett det enda, så det er for tidlig å lage en tråd i minnelunden.

Dina er bare på besøk til noen... Snart kommer hun hjem.... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...