Da har Dina faktisk bitt...

[Benedicte]

Jeg mener heller ikke dette for å være slem, men jeg ser ingen grunn til å beholde slike hunder. Det dukker stadig opp nye ting med henne, hun har veldig mye "diller" og aggresjon, og har jo vist flere ganger at hun kan utagere. En død hun lider ikke, og dessverre, jeg tror at å få henne ut av verden både vil gjøre godt for deg, Midas, andre hunder som eventuelt blir angrepet, mennesker som eventuelt blir angrepet (tør du å ta sjansen på at det ikke skjer igjen, og kan du leve med samvittigheten det vil gi?) og ikke minst Dina selv. Ja, hun ga to advarsler, men en god hund hadde overhodet ikke knurret i en slik situasjon. Jeg regner med at Dina hadde full mulighet til å trekke seg unna situasjonen, men en hund som velger å angripe i stedet for, de vil være mer en byrde enn noe annet.

Du er den eneste som kan ta valget, og jeg forstår at det er vanskelig, men hunder som biter er ikke bare eierens problem, det er et samfunnsproblem som går utover andre også.

[Guest Jonna]

Da får jeg også være Djevelsens Advokat:

1. 
   
   
2. Jeg har inntrykket av at du har en ustabil hund om som ikke tåler omveltinger i hverdager, kommer det til å bli færre av de framover?
   
3. Du har selv tenkt tanker på at dette kunne skje? og det skjer nå.
   
4. Vil livssituasjonen framover bli bedre? og vil hun få mulighet til nok ro og 100% kontroll på henne i alle situasjoner?
   
5. Er du sikker på at dette er noe hun ikke kommer til å gjøre igjen?
   
6. Vil du leve med ansvaret om dette skjer igjen, kanskje med noen utenfor famillien?
   

Første jeg ville gjort var å ta henne til veterinær om hun er så plaget og har blitt værre og undersøkt henne i hue og ræva.

Om svaret der var ufullstendig eller noe man ikke kunne gjøre noe med så hadde mitt valg vært veldig lett.

Siste spørsmålet er:

Tror du hunden din har det bra med seg selv?

Og har du det bra sammen med henne?

[Hundepsyk]

Det er alltid forferdelig når sånt skjer - man tenker alltid at det skjer alle andre og ikke meg.. Jeg har opplevd det selv - gutten min som dengang var 5 år ble bitt i ansiktet av vår egen hund.

For min egen del var valget enkelt. Så lenge vi hadde små barn og dette angrepet kom ut av det blå så tok vi ingen sjanser. Var først til vetrinæren for å sjekke at det ikke var noe fysisk i veien med hunden - deretter var det avlivning. Ingen bønn - har en hund bitt èn gang så er det èn gang for mye. Vi hadde flaks så sønnen min hverken ble blind eller drept.

Hva du skal gjøre i din situasjon må du tenke lenge og nøye over. Hunden har vist økende aggressjonstendenser overfor andre hunder og nå også mennesker. Tar du sjansen?

Uansett - lykke til enten du velger det ene eller det andre.

Dina advarte faktisk to ganger med knurring, glefsinga kom ikke ut av det blå, ikke glem det.

Så lenge det ikke gikk hull på huden og ikke ble laget noen synlige merker, det være seg fordi hun ble dratt vekk eller fordi hun kanskje ikke hadde tenkt til å bite hardt, så kaller jeg det glefsing. Det er ikke et forsvar av hunden, det er slik jeg ordlegger meg. Bikkja mi glefser etter ansiktet mitt så jeg kjenner tennene hennes når vi leker, men det er i en lekesituasjon, og, nei, hun leker ikke alene sammen med barn.

Sjekk med veterinær, det kan jo faktisk hende at h*n finner noe på hunden din og konkluderer med at hun går rundt og har vondt hele tiden. Da har du en forklaring på oppførselen hennes, så må du ta valget om du skal avlive henne eller medisinere (alt ettersom hva grunnen er til smerten). Jeg oppfatter at aggresjonen har eskalert, og da tenker jeg smerter med en gang.

Så kan du jo prøve adferdsterapeut. Hvis du har "hjertet i halsen" hver gang Dina har lekt med barn/nevøen din, så kanskje Dina merker at du er stressa, og reagerer utifra det, bare en tanke.

Spørsmålet er jo hvor mye arbeid du skal/gidder å legge i dette, det blir opp til deg.

Dette er din vurdering ene og alene, du var i situasjonen selv og så hva som skjedde, du kjenner også hunden din best. Det kan ikke være enkelt, jeg ønsker deg lykke til.

[Papillon]

Har ikke noe klokt å si, men vil gi deg en klem og si at jeg virkelig føler med deg..

[xxx12345]

Først: :)

Dette er skikkelig vanskelig... Så tenker jeg litt på henne og, hvor godt har hun det når hun holder på sånn? Hun er konstant på vakt mot Midas og...

Her er mye av det essensielle synes jeg. Hvor godt har hun det egentlig? Hvis du beholder henne - er det for din skyld eller hennes?

[Malamuten]

Kanskje omplassering kan være et godt alternativ til avliving om det går så langt? Du sier jo selv at du har hadt flere hunder som har hadt div problemer, kanskje det er en mulighet for at du har en viss inflytelse på det området, at et eller annet du gjør eller ikke gjør eller noe i holdningen din er med på og skape usikkerhet? Isåfall er det jo antagelig mulig for Dina og få et fullverdig godt liv sammen med noen andre.

Uff, føler med deg altså, jeg hadde vært helt knust om jeg måtte tenkt tanken på omplassering eller avliving Håper det ordner seg for dere

[Renate A]

Jeg ville kjøpt munnkurv til hun PRONTO hvis hun skal være sammen med barn, jeg hadde aldri tatt sjangsen på å ha hun sammen med barn igjen uten en munnkurv, eller ha hun adskildt fra barna.

(håper også hun har sluttet å omgås andre hunder når hun biter dem også?)

-så ville jeg tatt stilling til hva jeg skulle gjøre med hun.

Har du sett det bildet av datteren til June (på heste forumet som vi er på sammen), hvor hun ble bitt av familie hunden dems?

Det satt en støkk i meg og jeg skal aldri aldri ha en sånn bombe gående sammen med barn, hadde ikke klart samvittigheten den dagen hunden kanskje sitter i fjes eller andre kroppsdeler på barnet, vel vitende om at dette viste jeg kunne skje.

Syntes du skal se på denne siden og se om du vil at Theo skal se sånn ut: http://www.plasticsurgery4u.com/procedure_folder/face_lac_dogbite.html

OBS!!! STERKE BILDER!

Du syntes sikkert at jeg er hard nå, men hold iallefall Dina unna barn og andre hunder så hun ikke skader dem skikkelig en dag.

[Midas]

Jeg vil bare påpeke at jeg heller mot å være enig med Monica og Margrete her. Jeg (familien) har også avlivd en hund vi ikke kunne stole på, hvor det eskalerte helt til hun bet noen.

Jeg tenker på Midas når jeg leser dette. Dina har det åpenbart ikke bra med seg selv, hun angriper både hunder, og nå har hun også gjort dette mot et barn. Så skriver du at hun gjør utfall mot Midas når Theo (regner med at det er barnet?) er i nærheten, og ikke bare kan det skape en farlig situasjon, men Midas kan jo i verste fall forbinde Theo (eller barn generelt) med noe veldig negativt? Midas er jo ikke så gammel, jeg tenker på i hvilken retning han utvikler seg mentalt jeg, når han "hele tiden" må ta imot Dinas frustrasjoner på den måten..

Jeg er så enig... Jeg tenker også på Midas. I første omgang synes jeg det er vondt at han faktisk bor i et hjem hvor han ikke kan slappe 100% av fordi hun er alltid ut etter han. Jeg fordeler tiden min på hundene, men for å få tid for meg selv med Midas må jeg stenge Dina vekk, ellers kommer hun og truer han. Han er redd henne, og viker unna bare hun tenker på å se på han. Jeg leser kroppspråket til hundene godt, og jeg ser at Midas sliter med å forholde seg til henne. Noen ganger vil hun leke, mens andre ganger freser hun og biter etter han... Jeg er redd for at han skal bli ødelagt av dette...

Jeg har snakket med instruktøren min på det kurset jeg går i trondheim om det. Han har ei tispe som er som Dina. Han sa at plutselig har Midas tatt etter, og at han også får samme problemene.

Jeg mener heller ikke dette for å være slem, men jeg ser ingen grunn til å beholde slike hunder. Det dukker stadig opp nye ting med henne, hun har veldig mye "diller" og aggresjon, og har jo vist flere ganger at hun kan utagere. En død hun lider ikke, og dessverre, jeg tror at å få henne ut av verden både vil gjøre godt for deg, Midas, andre hunder som eventuelt blir angrepet, mennesker som eventuelt blir angrepet (tør du å ta sjansen på at det ikke skjer igjen, og kan du leve med samvittigheten det vil gi?) og ikke minst Dina selv. Ja, hun ga to advarsler, men en god hund hadde overhodet ikke knurret i en slik situasjon. Jeg regner med at Dina hadde full mulighet til å trekke seg unna situasjonen, men en hund som velger å angripe i stedet for, de vil være mer en byrde enn noe annet.

Du er den eneste som kan ta valget, og jeg forstår at det er vanskelig, men hunder som biter er ikke bare eierens problem, det er et samfunnsproblem som går utover andre også.

Dere må ikke være redd for at jeg skal bli såret. Jeg blir ikke det. Helt ærlig så var første tanken som dukket opp når hun gjorde dette var, nå er det slutt. Dina hadde full mulighet til å trekke seg vekk. Theo var ikke borti henne.. Han gjorde virkelig ingenting som hun kunne ha reagert på... Jeg er ikke den første til å avlive hund, og Dina er alt for meg... Likevel så ser jeg med skrekk på fremtiden med henne. For det første er jeg alene med de nå. Midas er virkelig en hund som passer meg perfekt. Han tåler en støyt, er miljøsikker og veldig hyggelig mot andre hunder.. Han vil jeg ikke gi fra meg for alt i verden. Selv om Dina kom først, er han den som passer meg best...

Da får jeg også være Djevelsens Advokat:

1. 
   
   
2. Jeg har inntrykket av at du har en ustabil hund om som ikke tåler omveltinger i hverdager, kommer det til å bli færre av de framover?
   
3. Du har selv tenkt tanker på at dette kunne skje? og det skjer nå.
   
4. Vil livssituasjonen framover bli bedre? og vil hun få mulighet til nok ro og 100% kontroll på henne i alle situasjoner?
   
5. Er du sikker på at dette er noe hun ikke kommer til å gjøre igjen?
   
6. Vil du leve med ansvaret om dette skjer igjen, kanskje med noen utenfor famillien?
   

Første jeg ville gjort var å ta henne til veterinær om hun er så plaget og har blitt værre og undersøkt henne i hue og ræva.

Om svaret der var ufullstendig eller noe man ikke kunne gjøre noe med så hadde mitt valg vært veldig lett.

Siste spørsmålet er:

Tror du hunden din har det bra med seg selv?

Og har du det bra sammen med henne?

Jeg har en ustabil hund, selv om det ikke er omveltninger i hverdagen. DIna har vært ustabil hele tiden, selv om rutinene har vært veldig mye det samme. Hun har alltid hatt meg rundt seg. Jeg kan si at hun har blitt værre i forbindelse med både kastrering og Midas, men hun beit søsteren sin skikkelig til blods engang lenge før noe av dette...

Jeg har trodd at hun ikke kom til å bite mennesker, og at hun skilte mellom mennesker og andre hunder. Likevel har jeg hatt en uggen følelse når hun og Theo har lekt sammen. Theo er flink med hunder, og er rolig i leken og når han koser med de. DIna har alltid søkt til han om han har grått, og lagt seg ved han når han sitter i sofaen. Derfor har jeg tenkt at, om hun biter han er det virkelig helt ute og kjøre...

Livssituasjonen min har vært slitsom de siste mnd, men Dina har jeg hatt i over to år, og hun har ikke endret seg radikalt på de siste mnd. Det er nok derfor jeg tviler på at dette kommer av smerte.. Hun har vært redd og engstelig siden jeg fikk henne. Og for hvert problem vi har jobbet oss igjennom har et nytt kommet. Min livssituasjon vil bedre seg, men den har ikke vært veldig ille for henne den siste tiden heller. Vi har bodd hos mine foreldre, som hun kjenner. Her har vi hatt faste rutiner på tur og alt det, daglig. Hun har ikke blitt utsatt for noen form for stress..

Nei, jeg er ikke sikker i det hele tatt på at dette ikke vil skje igjen... Jeg tenker heller at nå har hun krysset den grensen, og hvor mye tåler hun før hun gjør det igjen?

Jeg synes det er forferdelig at dette skjedde, selv om det ikke ble noen skade ut av det. Theo og Dina har hatt er nært forhold lenge, og å se den skuffelsen i øynene hans når hun gjorde dette var skikkelig vondt. Selvfølgelig kan det ikke sammenlignes med om hun hadde skambitt han...

Nei, jeg tror faktisk ikke at hun har det bra med seg selv. Hun er redd og engstelig, og angriper andre hunder for å forsvare seg. Hun er sint på Midas, og er etter han hele tiden. Hun er ikke glad for å gå tur og er generelt veldig skeptisk.

Det er skikkelig kjipt, fordi jeg er så utrolig glad i henne, og føler at dette er min feil...

Hadde dette skjedd med noen av mine venninner med hund, vet jeg hva jeg ville sagt... Så er det liksom ikke så enkelt når det er min egen.

Ja, jeg kunne tenkt på omplassering, men hun ville ikke hatt det noe annerledes om hun bodde noe annet sted. Eneste forskjellen kunne vært at hun var den eneste hunden, men hun hadde disse tendensene før Midas kom.

Jeg kan ikke ta det ansvaret å omplassere en engstelig hund som har bitt et barn... Dessuten vet jeg ikke hvordan hun vil få det.

Jeg fikk henne når hun var 5mnd, og da måtte jeg jobbe lenge med henne for å like å gå tur. Hun var også da redd og engstelig. Så dette har nok med at hun har fått lite sosialisering og miljøtrening som liten. Jeg tror jeg måtte lokke henne med meg på tur i tre mnd før hun faktisk ville gå på tur. Hun har alltid vært redd store hunder, og etterhvert utviklet det seg til aggressivitet mot hunder på hennes størrelse. Nå i det siste har hun til og med gått til "angrep" mot naboens riesen... Hun beit bestemor sin hund skikkelig, og jeg er redd for at hun skal skade Midas mentalt...

[Mika]

Jeg tror du har bestemt deg jeg.

[Kristiin]

Dina advarte faktisk to ganger med knurring, glefsinga kom ikke ut av det blå, ikke glem det.

Så lenge det ikke gikk hull på huden og ikke ble laget noen synlige merker, det være seg fordi hun ble dratt vekk eller fordi hun kanskje ikke hadde tenkt til å bite hardt, så kaller jeg det glefsing. Det er ikke et forsvar av hunden, det er slik jeg ordlegger meg. Bikkja mi glefser etter ansiktet mitt så jeg kjenner tennene hennes når vi leker, men det er i en lekesituasjon, og, nei, hun leker ikke alene sammen med barn.

Sjekk med veterinær, det kan jo faktisk hende at h*n finner noe på hunden din og konkluderer med at hun går rundt og har vondt hele tiden. Da har du en forklaring på oppførselen hennes, så må du ta valget om du skal avlive henne eller medisinere (alt ettersom hva grunnen er til smerten). Jeg oppfatter at aggresjonen har eskalert, og da tenker jeg smerter med en gang.

Så kan du jo prøve adferdsterapeut. Hvis du har "hjertet i halsen" hver gang Dina har lekt med barn/nevøen din, så kanskje Dina merker at du er stressa, og reagerer utifra det, bare en tanke.

Spørsmålet er jo hvor mye arbeid du skal/gidder å legge i dette, det blir opp til deg.

Dette er din vurdering ene og alene, du var i situasjonen selv og så hva som skjedde, du kjenner også hunden din best. Det kan ikke være enkelt, jeg ønsker deg lykke til.

Særiøst?

Er du ikke redd for å bli bitt? Jeg hadde aldri lat bikkja mi få glefse etter verken mitt eller noen andres ansikt uansett situasjon...

Lykke til med Dina, håper du kommer fram til deg rette for både deg og henne.

[xxx12345]

*snip*

Hvor sikker er du på at hun ikke har blitt utsatt for noe før du fikk henne?

Og vær så snill, ikke tenk at det er du som er skyld i dette. Du skriver jo selv at hun var skeptisk og redd allerede når du hentet henne.

[Midas]

Jeg ville kjøpt munnkurv til hun PRONTO hvis hun skal være sammen med barn, jeg hadde aldri tatt sjangsen på å ha hun sammen med barn igjen uten en munnkurv, eller ha hun adskildt fra barna.

(håper også hun har sluttet å omgås andre hunder når hun biter dem også?)

-så ville jeg tatt stilling til hva jeg skulle gjøre med hun.

Har du sett det bildet av datteren til June (på heste forumet som vi er på sammen), hvor hun ble bitt av familie hunden dems?

Det satt en støkk i meg og jeg skal aldri aldri ha en sånn bombe gående sammen med barn, hadde ikke klart samvittigheten den dagen hunden kanskje sitter i fjes eller andre kroppsdeler på barnet, vel vitende om at dette viste jeg kunne skje.

Syntes du skal se på denne siden og se om du vil at Theo skal se sånn ut: http://www.plasticsurgery4u.com/procedure_folder/face_lac_dogbite.html

OBS!! STERKE BILDER!

Du syntes sikkert at jeg er hard nå, men hold iallefall Dina unna barn og andre hunder så hun ikke skader dem skikkelig en dag.

Du er ikke har Renate... Jeg tåler å høre hva folk mener. Du har rett, hun får aldri komme i nærheten av barn etter dette.

Fy søren så utrolig dritt dette er nå... Jeg kunne ha gitt henne til noen som jeg vet hun hadde fått det godt til, og hvor hun ikke ble utsatt for hverken barn eller andre hunder så ofte som hun blir hos meg... Det er bare det at hun er spesiell. Hun er en sær frøken, som vet hva hun liker og ikke. Hun trenger bestemte og kjærlige eiere. Jeg kjenner at kreftene mine virkelig ikke er for dette nå, men likevel må jeg forholde meg til det, fordi situasjonen er her...

Jeg vet ikke hundre prosent at noe ikke har skjedd før jeg fikk henne. Det jeg vet er at hun har bodd sammen med barn, og en DSG tispe som hun gikk veldig godt sammen med. Problemet var at tidligere eier ikke hadde tid til å trene henne eller sosialisere henne. Så når jeg fikk henne, så var hun ikke engang husren. Hun var som å få en valp på 8 uker, men hun var 5mnd.

Nå er jeg veldig usikker på hva som blir best for henne. Å få et nytt hjem hos noen som kan ha henne som alene hund, og ikke krever så mye sosial aktivitet som jeg gjør, eller er det best å la henne slippe.

Jeg har prøvd homeopatmedisin, dette calm fóret, jeg har unngått og utsette henne for stress, og trent henne for at hun ikke skal bli for dominant ovenfor andre. Ingenting funker, hun bli bare værre.... Jeg har diskutert medisinering med veterinæren, men vi ble enige om at det ikke er et godt og varig alternativ. Jeg kan ikke skylde på at hun er ung og ustabil lenger heller, hun er snart tre år...

Så nå er jeg rett og slett rådvill, og skulle ønske noen kunne ta avgjørelsen for meg

[Guest Jonna]

Kan oppdretter hjelpe?

Evt levere henne tilbake til oppdretter å la de stå for avgjørelsen?

[Gjest]

Marit jeg er veldig veldig lei for å si dette, men etter å ha lest det siste du skriver så syntes jeg du skal avlive henne.

Det kommer til å gjøre fryktelig vondt, og du kommer til å angre. Men det vonde kommer også til å gå over med tiden.

Og da tror jeg du og Midas kommer til å ha det mye bedre enn det dere har nå.

Som sagt veldig lei for det, men det er dette magefølelsen min sier.

[Guest 2ne]

Kanskje omplassering kan være et godt alternativ til avliving om det går så langt? Du sier jo selv at du har hadt flere hunder som har hadt div problemer, kanskje det er en mulighet for at du har en viss inflytelse på det området, at et eller annet du gjør eller ikke gjør eller noe i holdningen din er med på og skape usikkerhet? Isåfall er det jo antagelig mulig for Dina og få et fullverdig godt liv sammen med noen andre.

Det er mulig du ikke mente det sånn, men jeg syns innlegget ditt er skikkelig, skikkelig nedlatende og unødvendig slemt. Du sier jo at hun mer eller mindre har skyld i at bikkja hennes biter, du. Seriøst? What's the point?

Dina&Midas:

Jeg ville ikke hatt en hund jeg ikke stolte på lenger, og jeg hadde ikke omplassert den videre. Jeg hadde heller ikke latt mine barn leke med en hund som hadde bitt barn før.

Der ser ut til at problemene hennes eskalerer, så da er vel spørsmålet om du tror dette er noe dere kan ordne opp i, og om du kommer til å stole på henne igjen.

[Gry83]

Jeg har ikke noen gode råd til deg, jeg vil bare si at jeg føler utrolig med deg i den situasjonen du er i nå - det må være helt forferdelig.

[Benedicte]

Jeg er absolutt ikke for omplassering av slike hunder. Hun reagerer jo tydeligvis på rare lyder også, og det er ting man ikke kan unngå uansett hvor langt ute på landet man bor. Og som du sier, hun er sær, og da er hun nok ikke barebare å omplassere. Det blir å skuffe problemet over på noen andre, og biter hun da enda en gang vil nok samvittigheten bli enda værre.

Ingen kan ta avgjørelsen for deg, men når den værste sorgen er over tror jeg du vil føle en liten lettelse på både dine, Dina og Midas sine vegne.

[Midas]

Furte og grine og alt det der.... Jeg føler meg som verdens mest elendige hundemamma.... Jeg har hatt to hunder som har vært sånn... Selvfølgelig føler jeg at det er min feil, og at jeg burde gitt opp hele dritten... Men så er det Midas da... Som er så stabil og fin, i alle situasjoner. Ja, han har forventninger, og han trekker i båndet når han blir glad, men han er god i hodet sitt. Og han er den hunden som jeg kan lære av, fordi han har et utrolig godt utgangspunkt.

Det er så vondt dette, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å si farvel til Dinas vakre brune øyne... Hun er verdens største mammadalt... Jeg har overlatt et likt problem til oppdretter før, og gjør det ikke igjen... Fordi hunden ofte har en tendens til å bli heeeeelt fin, og kan brukes i avl bare etter kort tid... Det vil jeg virkelig ikke. Jeg vil ikke at Dina skal avlives, og om jeg hadde noe annet alternativ ville jeg gått for det, men hvem kan ha en hund som biter barn? Selv om hun "bare" har bitt en gang, så tenker jeg at den bitehemmingen ovenfor mennesker som hun har hatt, er svekket... Og det skremmer meg veldig...

[Emilie]

Vi har hatt en hund jeg ikke stolte på. Han fikk dessverre én sjanse for mye, og gnagde seg fem centimeter inn i trynet på en valp. Det var det siste han gjorde, men da var det jo egentlig for sent Jeg tror ikke du vil angre dersom du velger avliving i dette tilfellet, det er ikke noe morsomt, men både du, Midas og de rundt deg vil nok faktisk få en bedret livskvalitet på sikt.

[Argyr]

Hun bet ikke uprovosert og uten varsel, hun glefset, og skal jeg gjette på hvorfor så må det bli ressursforsvar overfor puffen hun lå på.

Jeg kan ikke helt forstå hvorfor denne hunden har fått lov å være sammen med barn, når du har hatt en "uggen følelse" for det?

Hvorfor har hun fått være uten munnkurv der hun kan treffe andre hunder, når hun gang på gang går til angrep?

Hvorfor er ikke hun og Midas adskilt, når hun tydeligvis er en plage for ham?

Sorry, men mesteparten av dette kunne vært unngått med forholdsregler. Verken hundeaggresjon eller ressursforsvar er uvanlig hos hund, det er ganske naturlig adferd.

Så lenge de nødvendige forholdsreglene ikke tas, så vil hun gjøre det igjen.

Nå høres det ut som hun har andre problemer i tillegg også, så jeg kan ikke si at jeg ser noe lys i tunnelen.

[Midas]

Hun bet ikke uprovosert og uten varsel, hun glefset, og skal jeg gjette på hvorfor så må det bli ressursforsvar overfor puffen hun lå på.

Jeg kan ikke helt forstå hvorfor denne hunden har fått lov å være sammen med barn, når du har hatt en "uggen følelse" for det?

Hvorfor har hun fått være uten munnkurv der hun kan treffe andre hunder, når hun gang på gang går til angrep?

Hvorfor er ikke hun og Midas adskilt, når hun tydeligvis er en plage for ham?

Sorry, men mesteparten av dette kunne vært unngått med forholdsregler. Verken hundeaggresjon eller ressursforsvar er uvanlig hos hund, det er ganske naturlig adferd.

Så lenge de nødvendige forholdsreglene ikke tas, så vil hun gjøre det igjen.

Nå høres det ut som hun har andre problemer i tillegg også, så jeg kan ikke si at jeg ser noe lys i tunnelen.

Hun bet ikke uprovosert og uten varsel nei, men hvem er det som gidder å ha en familie hund som ikke tåler bevegelse rundt seg uten å knurre og bite da?

Ja, ressursforsvar ovenfor puffen, og å bite den lille gutten som hun har vært bestevenn med alltid, det rettferdiggjør eller?

Hun har aldri tidligere vist noen som helst aggressiv oppførsel mot mennesker. Mulig ingen forstår dette, men om du har en hund som er hissig på andre hunder, og veldig glad i barn, så er du glad for det da, Hvertfall har jeg tenkt det... Hun og Theo har alltid vær bestiser... Jeg har tenkt at jeg håper ikke hun reagerer sånn mot mennesker noen gang, og jeg ville jo ikke at hun skulle gjøre dette mot Theo. Og for all del... Døm meg fordi jeg har en familiehund som er verdens snilleste mot barn... Som reagerer på andre hunder, og som jeg lar være sammen med tantebarnet mitt... Som hun har vært bestis med de to siste årene... Det med Midas er noe jeg har jobbet veldig veldig mye med... Likevel blir hun værre...

Jeg vet at det er veldig enkelt å si: I told you so... Men i denne situasjonen er det snakk om en liten jente som betyr alt for meg... Som jeg har jobbet mye med for å få henne til å fungere sammen men Midas, som faktisk er drømmehunden min.... Uten at det funker... Hun blir værre og værre, hun biter og hisser seg opp på det som står i hennes vei... Ja, det er enkelt å bare gi henne en sprøyte og takke for alt... For meg så er ikke det enkelt... For meg så er det utrolig vondt, og vanskelig... Jeg føler det er min feil at hun er sånn... Min situasjon er i utgangspunktet ute å kjøre... Så jeg vet ikke jeg.... Det er mest sannsynlig min feil at hun er andre hunden jeg har som er sånn... Og det er på tide at jeg ikke er i stand til å holde hund siden jeg har latt henne være sammen med andre mennesker og hunder når jeg visste at hun var sånn....

Jeg ser hva som må til... Men hun er verdens snilleste jente når hun er trygg... Og jeg vil gjerne gi henne til noen som kan gi henne et godt liv uten andre hunder elller små barn. Hun er verdens beste, og hun kan masse,,, Så det gjør veldig vondt å vurdere avliving av en hund som virkelig er hjertet mitt..

[Argyr]

Hun bet ikke uprovosert og uten varsel nei, men hvem er det som gidder å ha en familie hund som ikke tåler bevegelse rundt seg uten å knurre og bite da?

Ja, ressursforsvar ovenfor puffen, og å bite den lille gutten som hun har vært bestevenn med alltid, det rettferdiggjør eller?

Men kjære vene, jeg har da ikke snakket om rettferdiggjøring av noe som helst?

Hva du gidder å ha i hus er helt opp til deg.

Hun har aldri tidligere vist noen som helst aggressiv oppførsel mot mennesker.

Jeg registrerte bare at du skrev om en uggen følelse når hun var sammen med dette barnet jeg. Sånt er liksom lurt å ta på alvor.

Jeg ser hva som må til... Men hun er verdens snilleste jente når hun er trygg... Og jeg vil gjerne gi henne til noen som kan gi henne et godt liv uten andre hunder elller små barn. Hun er verdens beste, og hun kan masse,,, Så det gjør veldig vondt å vurdere avliving av en hund som virkelig er hjertet mitt..

Hvis du ikke vil avlive henne, så kan du jo sette på henne munnkurv når hun er sammen med hunder og folk, og stenge henne borte fra Midas. Problem solved, egentlig. Men så var det det du skrev på toppen her da, "hvem vil ha" osv. Det er liksom helt opp til deg, det.

[Mika]

Så nå er jeg rett og slett rådvill, og skulle ønske noen kunne ta avgjørelsen for meg

Jeg syns du skal lese om igjen det du har skrevet om Dina.

Og så spørre deg selv:

Er dette en lykkelig og fornøyd hund som syns livet er topp?

Ønsker du å gå rundt å være bekymret for hvordan hun har det de neste 10-12 årene?

Ser du for deg en fremtid der du kommer til å gå rundt på tå hev, med øyne både i hodet og ræva, bare for å hele tiden være i forkant i tilfelle noe skjer som kan få henne til å reagere negativt?

Er det sånn som dette du ønsker at livet ditt med hund skal være?

Som mange før på sonen har skrevet: En død hund har det ikke vondt. Den føler ikke engstelse eller smerte. Det er vi som sitter igjen som føler. Vi føler skyld for at ting ikke ble som vi hadde tenkt oss. For tenk om at, hvis bare, hadde jeg bare osv.

Jeg tviler ikke på at du har gjort det beste du kan for Dina. Men av og til er ikke det nok.

Det skal være koselig å ha hund!

Hvordan ser du for deg fremtiden for deg, for Midas?

[Margrete]

Husker du for halvannet år siden da jeg valgte å ta livet av Z etter at han bet min datter? Noe av den samme situasjonen som hos deg, bare at min datter ville hente seg noe i kjøleskapet som han lå ved. Han hadde til da "bare" knurret og snappet i luften etter ungene og andre unger (ja voksne å), men så bikket det altså over. Mens vi pratet så skjer det en gang til, hun går forbi han og han er ute etter å ta henne. (nå skal det være sagt at Z'n hadde noen andre issues også da)

Min mann tenkte som deg, omplassering til noen som orket han. Jeg sa ikke så mye, annet enn at jeg omplasserte ikke ett problem. Så satte jeg meg ned for å skrive annonsen... han snudde. Kanskje du skal gjøre det samme med Dina? Så du får satt ting i litt perspektiv. Vær 100% ærlig i annonsen. Si hvordan hun er med andre hunder, mot deg, mot Midas, ja ta med det hun har gjort mot nevøen din nå. Så skal du sette deg ned å se igjennom denne annonsen, og se om du vil leve med den hunden du har beskrevet og alt det medfører. Selvfølgelig skal du ta med det positive også.

Og for all del: IKKE skyld på deg selv!

Stakkars, nå får jeg så vondt av deg, vi presser deg litt vi

Nå hadde jeg Z opp i halsen og først nå klarer jeg å se det positive i Z og ikke bare huske alle de negative sidene ved han. Det var utrolig deilig å kunne slappe av og det går ikke en dag ennå der jeg tenker at fy flate så deilig å ha ett normalt hundeliv uten å spane etter unger og andre hunder hele tiden. Ting er jo normalt!

Gi Midas og deg en sjans til å ha det litt hyggelig nå, du fortjener det bedre enn å bekymre deg for Dina nå. Kom over sorgen som du har ved å ha mistet kjæresten din og begynn å se fremover sammen med Midas! Eh det ble feil, bruk tiden du trenger på å komme over kjæresten, men da uten "innblanding" av bekymringer for Dina.

Lykke til hva du enn bestemmer deg for å gjøre.

[MarieR]

*klippe*

Veldig fint innlegg!

Jeg ville nok heller ikke omplassert en slik hund, vi snakket jo litt om det på kurset sist helg. Det er hardt og brutalt, og man vil jo i det lengste håpe at det er engangstilfeller, at det ikke gjentar seg og jeg vet hvor lett det er å overbevise seg selv om at ting ikke er så ille som de er, bare for å slippe å forholde oss til at vår firbente venn kanskje har det bedre på andre siden. For din skyld, for Midas' skyld, for de rundt dere, men aller mest for Dina selv. Prøv å sett deg i hennes posisjon, med så mye usikkerhet og redsel hele tiden er det ingen skapning som har det bra med seg selv.

EDIT:

Jeg tror ikke dette er din feil, at det er du som har gjort Dina slik, og det er ikke så enkelt at om du bare hadde gjort ting annerledes så hadde dere hatt det flott nå. Dette er ikke din feil som eier. Skyldfølelse er kanskje noe av det værste i en slik situasjon (altså der man har en problemhund, og vurderer hvorfor det ble sånn og hva man skal gjøre), fordi man er jo så himla glad i disse hundene, selv om det er "drittbikkjer". Hadde det vært slik at det kun var enkelte situasjoner hun reagerte på, så hadde kanskje omplassering vært et bedre alternativ, for da kunne man funnet et hjem som passet kriteriene. Men for min del syns jeg det virker som hun sliter med for mye i en normal hverdag. Bilkjøring, andre hunder, omveltninger, stress osv, og det er ting man vanskelig slipper unna i noe som helst hjem. Dette har du jo allerede vært inne på før, men ville du tatt over en hund som har skadet andre hunder og bitt et barn? Dette er ikke din feil, ikke gi opp deg selv om Midas. Dere to har jo en flott kjemi, og han fungerer jo flott i hverdagen.