Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskjøtsel av bearded collie


SaraS

Recommended Posts

Link til tk.no

Da Mattilsynet og politiet entret kjelleren til ekteparet, hvor et titalls av parets eldste hunder befant seg, ble de møtt av fullstendig stillhet. Og en uutholdelig stank.

– Det stinket av ammoniakk, urin og avføring. Hundene laget ikke en lyd. De bare stod der. Helt apatiske. Noen var blinde. Muligens på grunn av ammoniakkgassen, sa Vea Mork.

Link til adressa.no

Varslet av nabo

Det var en nabo til de domfelte som i juli i fjor varslet politiet om at hun hadde tatt hånd om en forkommen løshund, som hun mente kunne høre hjemme hos paret. Hunden var en bearded collie. Allerede i 2004 hadde Mattilsynet opprettet sak i tilknytning til hundeholdet.

Da Mattilsynet og politiet kom til stedet, var det minst 29 hunder på eiendommen, 20 av rasen bearded collie og ni av andre raser. Det var hunder flere steder i eneboligen. På kjøkkenet var det bur med seks valper. Bilder tatt av politiet viser et hus mer eller mindre kaotisk hva gjelder orden. I dyna på et soverom var det hundeavføring.

«Tiss og bæsj overalt»

I kjelleren var det flere oppholdsrom for bearded collier. Ekteparet innrømte i retten at de hadde mistet kontrollen over situasjonen. Hundene måtte ligge på det harde gulvet uten madrasser eller i bur uten liggeunderlag.

I kjelleren manglet rommene vindu med dagslys eller tilstrekkelig ventilasjon. Ifølge politiet og representanter fra Mattilsynet var det «tiss og bæsj overalt». Flere steder på gulvet lå inntørket avføring og urin luktet like stramt for amoniakk.

Urin og avføring hadde kommet inn i pelsen til hundene. Paret hadde heller ikke stelt pelsen på hundene. Ifølge retten fremstår flere av bildene som groteske. På noen av bildene er det umulig å se hvilken del av hundekroppen skal forestille.

Hva kan man si? Annet enn at dette er tragisk. Vi er flere på sonen som godt vet hvem dette er. Og jeg hadde aldri i min villeste fantasi kunne trodd at det sto så dårlig til med hundene til disse personene. De hadde selvfølgelig flotte og velstelte hunder med på utstilling. Får vondt i hele meg når jeg leser dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes denne saken er fryktelig vanskelig. På den ene siden har man en nærmest umenneskelig behandling av hundene.

På den andre siden har man en ren skjær personlig tragedie. Jeg kjenner mennesket oppi alt dette, samt har hilst på sikkert flere av hundene som sto der i kjelleren...

Betinget fengsel, bøter, miste retten å ha hund (dyr?), samt utestenging fra NKK (vet ikke om det også er tidsbestemt) er selvsagt en hard og vond straff for mennesket. Om det er for mye eller for lite kan sikkert debatteres, men det som er helt sikkert er jo at man neppe greier å "komme tilbake" etter noe slikt. Ergo er ens "livsverk" tatt vekk, det sosiale nettverket troligvis også, så tja... det er en livstidsdom, da.

Jeg blir bare trist når jeg leser det i all fall...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så grusomt... :)

Kan nesten ikke (heldigvis) forestille meg synet engang.

Jeg kan på en måte 'forstå' at slike tragiske ting kan skje med mennesker som sliter, kanskje psykisk osv. Men skjønner ikke at de da kan ha kapasitet til å gå på utstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes denne saken er fryktelig vanskelig. På den ene siden har man en nærmest umenneskelig behandling av hundene.

NÆRMEST UMENNESKELIG!?!??!??!??!??!?!?

Hva pokker er da umennenskelig!???!

Dama er ei møkkakjerring fra en ende til en annen, men en behandling av dyr som ikke hører noe sted hjemme, og også en oppførsel både overfor andre utstillere og til og med handikappede barn som stiller i barn og hund, så det hører ingen steder hjemme og det finnes INGENTING som kan unnskylde dette.

Vesenet er utesteng fra NKK på livstid, helt fortjent!

http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Ffci.be%2Fcirculaires%2F60-2010.pdf&h=3a5df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg hverken damen, eller aner hvem hun er. Jeg er ikke inne i utstillingsmiljøet, så jeg aner ikke noe om vedkommendes oppførsel eller noe. Så dette blir et generelt svar.

Dersom det er personlige tragedier, så bør man kanskje være litt forsiktige i fordømmelsen av vedkommende. Det er noe som kan skje ganske mange, og man ser eksempel at bønder havner i medias søkelys med ujamne mellomrom pga dette. I veldig mange saker er det også "systemet" rundt som svikter. Venner, familie, omgangskrets, eller evt avløserringer i bøndenes sak. Mange ber om hjelp gang, på gang, på gang, uten at noen bryr seg. Og om man graver litt i fortiden deres, finner man en del "rusk" som gjør at totalen blir for mye for enkelte mennesker. Noen faller i så langt ned at de ikke makter å gjøre stort, og da burde omgangskrets (hvem det nå enn er) klare å bry seg litt tidligere enn før det går så langt at det blir en dyretragedie. Eksempel bør jo melkebilmannen reagere på at det ikke er melk å hente sånn plutselig. For dersom man ikke reagerer på at folk ikke klarer å ta vare på dyrene sine, så er man søren meg medskylding i vanskjødselen i mine øyne. Det er tross alt en bevisst og overlagt handling i mange tilfeller, å ikke bry seg. Det er nok litt for lett å snu ryggen til og leve på "jeg visste ikke" i enkelte tilfeller.

Nå forsvarer jeg overhode ikke vanskjødsel eller dyremishandling, og synes det er på sin rett å bli fradømt retten til å eie dyr over en periode. Det er heller ikke nok å skylde på "vond barndom" eller noe slikt. Men. Det er ikke alle slike saker jeg synes de skal frata retten til å eie dyr resten av livet. Det er stor forskjell på mishandling med overlegg, og personlige tragedier. Er det med overlegg, er jeg enig at man skal fradømmes retten til å eie dyr resten av livet. At man er ekstremt langt nede nå, betyr ikke at man er det om 5 år. Og med god oppfølging og restriksjoner på eksempel antall hunder de kan få eie, trur jeg både mennesker og dyr kan få det bra sammen når eier blir rehabilitert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud.. :whistle:

Vesenet er utesteng fra NKK på livstid, helt fortjent!

http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Ffci.be%2Fcirculaires%2F60-2010.pdf&h=3a5df

Jeg ser med glede at et annet kvinnemenneske er utestengt på livstid i samme moment.

Mon tro om det finnes noen tilgjengelig oversikt over disse navnene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud.. :whistle:

Jeg ser med glede at et annet kvinnemenneske er utestengt på livstid i samme moment.

Mon tro om det finnes noen tilgjengelig oversikt over disse navnene?

Alle sånne circulars er offentlige på FCI's side, men listet etter dato, ikke hva de gjelder.

http://www.fci.be/circulaires2010.aspx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er så forferdelig at jeg klarer nesten ikke å kommentere det.

Jeg håper bare at oppdrettere i nabolandene våre også er klar over dette, så de ikke selger hunder til henne. Beardisverdenen er vel klar over det, men hun hadde jo også chihuahua, kinesere og nakenhunder (brasiliansk, tror jeg).

For tre år siden koste jeg masse med en liten valp som hun hadde bestemt seg for å beholde ... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er vel dette en type sak der det har lite for seg å rope om strengere straffer... Men merkelig er det at retten til å holde dyr settes til en begrenset periode.

Merker meg dog at det "var minst 29 hunder på eiendommen" .... Farlig brannfakkel å kaste inn - men ser annen tråd om hvor mange hunder det er forsvarlig å ha. Er vel ikke første eksempel på hundehold som tar helt av hva gjelder antall hunder etterhvert resulterer i at alt går over styr. Tragisk for hundeeier og ikke minst for hundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man skal være UTROLIG forsiktig med å knytte dette opp mot antall hunder og sidestille mange hunder med at da må det bli dyremishandling og dårlig stell.

Hvor mange hunder man kan ha uten at det blir problemer avhenger først og fremst av innstilling og holdninger. Skal man ha mange hunder MÅ man være villig til å prioritere bort en hel del andre ting, og om det går bra eller ikke avhenger av hvor mye tid og penger man er villig til å legge ned i det.

Som et apropo kan jeg fortelle at jeg har besøkt en stor kennel i Øst-Europa.

Der har de over 20 raser, Antall hunder pr rase varierer fra 1 til 20+.

Jeg har aldri noen sinne vært et sted hvor det va så rent og ordentlig. Det var ansatt folk på heltid som bare jobbet med hundene. Hundene var rene, sosiale og velskjøtte på alle måter.

Det va 27 veteraner av forskjellige raser der, vakre friske velstelte dyr, og noen av dem var langt over gjennomsnittsalderen for sine raser, noe som igjen forteller at de må ha hatt et godt liv.

Så være litt forsiktig før dere sidestiller antall hunder med hvor godt ivaretatt den enkelte blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man skal være UTROLIG forsiktig med å knytte dette opp mot antall hunder og sidestille mange hunder med at da må det bli dyremishandling og dårlig stell.

Det er da heller ikke noen som sidestiller de to tingene. Ingen har sagt at "Stort antall hunder = dyremishandling og dårlig stell". Derimot er det ingen tvil om at et stort antall dyr er en fellesnevner for svært mange av disse sakene. Samtidig er det ikke så veldig mange som ønsker å ha 4-5 hunder.

Det vil mao være målrettet å fokusere på de som har et større antall hunder. Å knytte denne aktuelle saken opp mot antall hunder er selvsagt helt ok da det er et vesentlig element i saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...