Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskjøtsel av bearded collie


SaraS

Recommended Posts

Link til tk.no

Da Mattilsynet og politiet entret kjelleren til ekteparet, hvor et titalls av parets eldste hunder befant seg, ble de møtt av fullstendig stillhet. Og en uutholdelig stank.

– Det stinket av ammoniakk, urin og avføring. Hundene laget ikke en lyd. De bare stod der. Helt apatiske. Noen var blinde. Muligens på grunn av ammoniakkgassen, sa Vea Mork.

Link til adressa.no

Varslet av nabo

Det var en nabo til de domfelte som i juli i fjor varslet politiet om at hun hadde tatt hånd om en forkommen løshund, som hun mente kunne høre hjemme hos paret. Hunden var en bearded collie. Allerede i 2004 hadde Mattilsynet opprettet sak i tilknytning til hundeholdet.

Da Mattilsynet og politiet kom til stedet, var det minst 29 hunder på eiendommen, 20 av rasen bearded collie og ni av andre raser. Det var hunder flere steder i eneboligen. På kjøkkenet var det bur med seks valper. Bilder tatt av politiet viser et hus mer eller mindre kaotisk hva gjelder orden. I dyna på et soverom var det hundeavføring.

«Tiss og bæsj overalt»

I kjelleren var det flere oppholdsrom for bearded collier. Ekteparet innrømte i retten at de hadde mistet kontrollen over situasjonen. Hundene måtte ligge på det harde gulvet uten madrasser eller i bur uten liggeunderlag.

I kjelleren manglet rommene vindu med dagslys eller tilstrekkelig ventilasjon. Ifølge politiet og representanter fra Mattilsynet var det «tiss og bæsj overalt». Flere steder på gulvet lå inntørket avføring og urin luktet like stramt for amoniakk.

Urin og avføring hadde kommet inn i pelsen til hundene. Paret hadde heller ikke stelt pelsen på hundene. Ifølge retten fremstår flere av bildene som groteske. På noen av bildene er det umulig å se hvilken del av hundekroppen skal forestille.

Hva kan man si? Annet enn at dette er tragisk. Vi er flere på sonen som godt vet hvem dette er. Og jeg hadde aldri i min villeste fantasi kunne trodd at det sto så dårlig til med hundene til disse personene. De hadde selvfølgelig flotte og velstelte hunder med på utstilling. Får vondt i hele meg når jeg leser dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes denne saken er fryktelig vanskelig. På den ene siden har man en nærmest umenneskelig behandling av hundene.

På den andre siden har man en ren skjær personlig tragedie. Jeg kjenner mennesket oppi alt dette, samt har hilst på sikkert flere av hundene som sto der i kjelleren...

Betinget fengsel, bøter, miste retten å ha hund (dyr?), samt utestenging fra NKK (vet ikke om det også er tidsbestemt) er selvsagt en hard og vond straff for mennesket. Om det er for mye eller for lite kan sikkert debatteres, men det som er helt sikkert er jo at man neppe greier å "komme tilbake" etter noe slikt. Ergo er ens "livsverk" tatt vekk, det sosiale nettverket troligvis også, så tja... det er en livstidsdom, da.

Jeg blir bare trist når jeg leser det i all fall...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så grusomt... :)

Kan nesten ikke (heldigvis) forestille meg synet engang.

Jeg kan på en måte 'forstå' at slike tragiske ting kan skje med mennesker som sliter, kanskje psykisk osv. Men skjønner ikke at de da kan ha kapasitet til å gå på utstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes denne saken er fryktelig vanskelig. På den ene siden har man en nærmest umenneskelig behandling av hundene.

NÆRMEST UMENNESKELIG!?!??!??!??!??!?!?

Hva pokker er da umennenskelig!???!

Dama er ei møkkakjerring fra en ende til en annen, men en behandling av dyr som ikke hører noe sted hjemme, og også en oppførsel både overfor andre utstillere og til og med handikappede barn som stiller i barn og hund, så det hører ingen steder hjemme og det finnes INGENTING som kan unnskylde dette.

Vesenet er utesteng fra NKK på livstid, helt fortjent!

http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Ffci.be%2Fcirculaires%2F60-2010.pdf&h=3a5df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg hverken damen, eller aner hvem hun er. Jeg er ikke inne i utstillingsmiljøet, så jeg aner ikke noe om vedkommendes oppførsel eller noe. Så dette blir et generelt svar.

Dersom det er personlige tragedier, så bør man kanskje være litt forsiktige i fordømmelsen av vedkommende. Det er noe som kan skje ganske mange, og man ser eksempel at bønder havner i medias søkelys med ujamne mellomrom pga dette. I veldig mange saker er det også "systemet" rundt som svikter. Venner, familie, omgangskrets, eller evt avløserringer i bøndenes sak. Mange ber om hjelp gang, på gang, på gang, uten at noen bryr seg. Og om man graver litt i fortiden deres, finner man en del "rusk" som gjør at totalen blir for mye for enkelte mennesker. Noen faller i så langt ned at de ikke makter å gjøre stort, og da burde omgangskrets (hvem det nå enn er) klare å bry seg litt tidligere enn før det går så langt at det blir en dyretragedie. Eksempel bør jo melkebilmannen reagere på at det ikke er melk å hente sånn plutselig. For dersom man ikke reagerer på at folk ikke klarer å ta vare på dyrene sine, så er man søren meg medskylding i vanskjødselen i mine øyne. Det er tross alt en bevisst og overlagt handling i mange tilfeller, å ikke bry seg. Det er nok litt for lett å snu ryggen til og leve på "jeg visste ikke" i enkelte tilfeller.

Nå forsvarer jeg overhode ikke vanskjødsel eller dyremishandling, og synes det er på sin rett å bli fradømt retten til å eie dyr over en periode. Det er heller ikke nok å skylde på "vond barndom" eller noe slikt. Men. Det er ikke alle slike saker jeg synes de skal frata retten til å eie dyr resten av livet. Det er stor forskjell på mishandling med overlegg, og personlige tragedier. Er det med overlegg, er jeg enig at man skal fradømmes retten til å eie dyr resten av livet. At man er ekstremt langt nede nå, betyr ikke at man er det om 5 år. Og med god oppfølging og restriksjoner på eksempel antall hunder de kan få eie, trur jeg både mennesker og dyr kan få det bra sammen når eier blir rehabilitert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud.. :whistle:

Vesenet er utesteng fra NKK på livstid, helt fortjent!

http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Ffci.be%2Fcirculaires%2F60-2010.pdf&h=3a5df

Jeg ser med glede at et annet kvinnemenneske er utestengt på livstid i samme moment.

Mon tro om det finnes noen tilgjengelig oversikt over disse navnene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud.. :whistle:

Jeg ser med glede at et annet kvinnemenneske er utestengt på livstid i samme moment.

Mon tro om det finnes noen tilgjengelig oversikt over disse navnene?

Alle sånne circulars er offentlige på FCI's side, men listet etter dato, ikke hva de gjelder.

http://www.fci.be/circulaires2010.aspx

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er så forferdelig at jeg klarer nesten ikke å kommentere det.

Jeg håper bare at oppdrettere i nabolandene våre også er klar over dette, så de ikke selger hunder til henne. Beardisverdenen er vel klar over det, men hun hadde jo også chihuahua, kinesere og nakenhunder (brasiliansk, tror jeg).

For tre år siden koste jeg masse med en liten valp som hun hadde bestemt seg for å beholde ... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er vel dette en type sak der det har lite for seg å rope om strengere straffer... Men merkelig er det at retten til å holde dyr settes til en begrenset periode.

Merker meg dog at det "var minst 29 hunder på eiendommen" .... Farlig brannfakkel å kaste inn - men ser annen tråd om hvor mange hunder det er forsvarlig å ha. Er vel ikke første eksempel på hundehold som tar helt av hva gjelder antall hunder etterhvert resulterer i at alt går over styr. Tragisk for hundeeier og ikke minst for hundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man skal være UTROLIG forsiktig med å knytte dette opp mot antall hunder og sidestille mange hunder med at da må det bli dyremishandling og dårlig stell.

Hvor mange hunder man kan ha uten at det blir problemer avhenger først og fremst av innstilling og holdninger. Skal man ha mange hunder MÅ man være villig til å prioritere bort en hel del andre ting, og om det går bra eller ikke avhenger av hvor mye tid og penger man er villig til å legge ned i det.

Som et apropo kan jeg fortelle at jeg har besøkt en stor kennel i Øst-Europa.

Der har de over 20 raser, Antall hunder pr rase varierer fra 1 til 20+.

Jeg har aldri noen sinne vært et sted hvor det va så rent og ordentlig. Det var ansatt folk på heltid som bare jobbet med hundene. Hundene var rene, sosiale og velskjøtte på alle måter.

Det va 27 veteraner av forskjellige raser der, vakre friske velstelte dyr, og noen av dem var langt over gjennomsnittsalderen for sine raser, noe som igjen forteller at de må ha hatt et godt liv.

Så være litt forsiktig før dere sidestiller antall hunder med hvor godt ivaretatt den enkelte blir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man skal være UTROLIG forsiktig med å knytte dette opp mot antall hunder og sidestille mange hunder med at da må det bli dyremishandling og dårlig stell.

Det er da heller ikke noen som sidestiller de to tingene. Ingen har sagt at "Stort antall hunder = dyremishandling og dårlig stell". Derimot er det ingen tvil om at et stort antall dyr er en fellesnevner for svært mange av disse sakene. Samtidig er det ikke så veldig mange som ønsker å ha 4-5 hunder.

Det vil mao være målrettet å fokusere på de som har et større antall hunder. Å knytte denne aktuelle saken opp mot antall hunder er selvsagt helt ok da det er et vesentlig element i saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...