Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder pr person?


Lissi123

Recommended Posts

Jeg har 3 Siberian husky og 1 blanding. Jeg har funnet ut at jeg skal kjøpe meg en Siberian husky til så jeg har et firspann. Jeg ser ikke problemmet, men sa på et annet forum at jeg ville kjøpe meg en Sh til. Det ble ramaskrk omtrent.

Det var noen uten å nevne navn eller noe som mente det at neida de kunne ikke tenke at en kunne ha et godt forhold til hundene, eller elske hver og en måte på en ordentlig måte dersom en hadde mere enn 2-3 hunder.

Ble også ment at dersom du har flere så kunne du ikke ha god hverdagslydighet på alle dersom du var en person.

Jeg mener jo selvsagt at selv om jeg vet at jeg kunne sikkert terpet på at de skal gå bedre i bånd osv. har et meget godt forhold til mine hunder, og at når jeg bruker de foran saccovogna, og sleden om vintere så pass som jeg gjør, uten at jeg skal skryte for voldsomt av meg selv. Så ser jeg ikke problemmet om jeg har 3 sh eller 4.

Så jeg er veldig intressert i hva dere mener om den saken der? Hvor mange hunder mener dere at hver person skal ha? Er det noe fasit svar, kommer det ann på hvilken rase det er?

Jeg mener at så lenge en har tid til å trene hundene, og du har tid å trene de så er det jo opp til deg om du skal ha 3 eller 5 hunder ::icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Herlighet! Når folk skal legge seg oppi hvor mange hunder du har uten at de kjenner deg syns jeg det blir litt drøyt. Syns det ikke er noe problem med 4 sh i det hele tatt, så lenge de får det de krever, og det virker det jo som dem absolutt får :icon_cry:

Syns ikke det er no fasitsvar på hvor mange hunder en person kan ha. Så lenge personen har tid, penger og motivasjon til å jobbe med alle hundene og gi dem det de trenger syns jeg ikke det er noe problem. Finnes jo f.eks hundekjører som har langt mer enn 5 hunder, og disse hundene lider nok ikke av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange hver person kan ha, er helt opp til den personen :icon_cry: Det som er 3 for mye hos èn person, er nesten for lite for en annen person.

Så mange som man føler man har plass, tid og ork til å ta seg skikkelig av. Det er akkurat passe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det finnes fasitsvar... Noen klarer det veldig fint og andre syns det holder med en..!

Sånn som du forklarer så ser jeg ingen grunn til at du ikke skal greie en til :icon_cry: Så lenge du og hundene trives med det så er det da ingen fremmede på forum som kan fortelle deg hva du kan eller ikke altså! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noen uten å nevne navn eller noe som mente det at neida de kunne ikke tenke at en kunne ha et godt forhold til hundene, eller elske hver og en måte på en ordentlig måte dersom en hadde mere enn 2-3 hunder.

Tøv. Man får kanskje et litt annet forhold til dem enn om man har færre hunder, men man kan være like glad i dem for det. Dessuten er kanskje ikke ett menneskes oppmerksomhet det eneste saliggjørende for alle hunder, heller. For de fleste hunder tror jeg faktisk omgang med egen art er vel så givende, og det får de jo i flokk.

Ble også ment at dersom du har flere så kunne du ikke ha god hverdagslydighet på alle dersom du var en person.

Det spørs jo hva slags hverdag hundene har og hvilke krav den stiller til lydighet, da. Man forventer vel ikke akkurat å kunne slippe en SH fritt hvor det måtte være og ha 100 % innkalling på dem uansett, kanskje?

Jeg mener jo selvsagt at selv om jeg vet at jeg kunne sikkert terpet på at de skal gå bedre i bånd osv. har et meget godt forhold til mine hunder, og at når jeg bruker de foran saccovogna, og sleden om vintere så pass som jeg gjør, uten at jeg skal skryte for voldsomt av meg selv. Så ser jeg ikke problemmet om jeg har 3 sh eller 4.

Helt enig.

Så jeg er veldig intressert i hva dere mener om den saken der? Hvor mange hunder mener dere at hver person skal ha? Er det noe fasit svar, kommer det ann på hvilken rase det er?

Det er ikke noe fasitsvar, nei. Rase har en del å si, boforhold og livsstil for øvrig minst like mye.

Jeg mener at så lenge en har tid til å trene hundene, og du har tid å trene de så er det jo opp til deg om du skal ha 3 eller 5 hunder ::icon_cry:

Så lenge det ikke forstyrrer omgivelsene på noen måte, ja.

MEN, OG DETTE ER VIKTIG: Man skal ta inn over seg at man aldri kan ta tilværelsen for gitt. Ting kan brått endre seg slik at man ikke kan, bør eller vil ha like mange hunder eller andre dyr lenger, og da bør man ha en plan for hvordan man skal håndtere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja ting kan fort endre seg, slik at det gjør at en har nødt å bli kvitt hundene eller ja. Nå har jeg snakket med venner osv.

Nå skal det sies at jeg bor på en gård med 40 mål, og har en hundegård på 60 kvm, hvor 15 kvm av de er inne i låven.

Jeg har også funnet hjem til mine dyr dersom noe skjer å jeg dør. Jeg har snakket med venner rundt, og funnet fine hjem til alle mine dyr i tilfelle ting skjer.

Jeg har ingen planer om å starte lydighet på høyt plan med sh-ene, Jeg har de får å kjøre sacco/slede med de, Jeg har de fordi jeg vil bli bedre av å kjøre slede, og jeg trives med å trene hundene. Jeg har også planer om å være med i lokale konkurranser etter hvert som jeg lærer mer av sledekjøringen :icon_cry:, forløpig er jeg på lærestadige.

Er vant med en del dyr fra før av. Har enda masse å lære, men en blir jo aldri utlært. Det er det som er så fint med dyr, at en lærer noe nytt hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det kommer helt an på hvordan man bor og jobber. Jeg har hatt fire hunder, når forholdene lå til rette for det. Så pass mye som jeg jobber nå, i tillegg til boplassen, så synes jeg at to hunder er passlig for meg.

Det kommer også veldig mye an på hvilke raser man har mm. Det jeg synes er viktigst uansett, er at man må tenke at ting forandrer seg brått. Kan man da ta vare på alle hundene? Slik tenker i hver fall jeg. Jeg har alltid lyst på den og den rasen, men man må tenke fremover, og ikke bare her og nå :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja helt klart, er helt enig i at en må tenke fremover :lol:

Nå er jeg hjemme hele dagen da utenom når jeg reiser på middager hos venner, eller er i sentrum for å sette over til regninger, eller kjøper mat til meg eller hundene og kattene :lol:

Så derfor er jeg en del med mine hunder i løpet av en dag, og holder nå på å trene de opp. :whistle:

er veldig moro å er blitt bitt av bassillen, men klart en må se situvasjonen ann. Jeg bor 2 mil fra sentrum og bor på en gård i sverige, hvor jeg og hundene koser oss. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en person ikke kan ha mange hunder, er jo bare tull.

Det vet vi som har eller har hatt fler :whistle:

Det er jo eiern og hundene det kommer ann på. Bor du midt i byen, har store hunder og må lufte en og en om gangen, trene en og en osv, så er det så klart klønete om du i tillegg skal sjonglere jobb, samboer og barn.

De fleste huskymennesker (vi er en egen art... :lol: )trener alle hundene på en gang. Enten har du ett hundespann, eller så drar du alle med på joggetur. Jeg har ALDRI gått eller jogget med bare EN hund om jeg har hatt fler. Fordelen med en liten huskyflokk er jo muligheten for store hundegårder, hvor bikkjene kan være ute, og ikke alene, når eier er borte :lol: I tillegg blir du godt kjent med dyra ved å tilbringe all den tiden med trening osv.

Det er null stress å eie 10 huskyer om interessen er der, men jeg hadde ikke orka 10 Schæfere.... Ikke hadde det vært særlig forsvarlig heller. Så det er litt raseavhengig.

At man ikke blir like glad i hundene om man har fler, er jo hvertfall idiotisk å tro. Folk som har 2 barn er ikke mer glad i de enn de som har 5 :lol:

Kjærlighet har ingen grenser, hvertfall ikke når man kikker på en liten gjeng huskyer :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min har mange corgier, og antallet går opp og ned i forhold til parringer, pass og for etc. Men hun rulerer på alle sammen. De bor ute i kennelen (ute som inni huset som er kennelen :whistle: ) også bytter hun på å ta med 1-2 inn hver dag. Så bytter de på å få sove inne og ute i kennelen. Hun er som regel alene når mannen er på oljeplatform og sjonglerer valpekull, trening av hunder, tur, kuer, fjøs og en aktiv unge. Det går om man vil og har plass og tid, var poenget jeg vile lage :lol:

Jeg ser selv at jeg iallefall minst vil ha to hunder. Og jeg kan nok fint ha 3-4 uten at det blir noe problem. Skulle egentlig passe gården til oppdretter til våren men kunne ikke pga jeg vet ikke om jeg har jobb eller ei, det hadde vært kult det. Kost meg med corgimafian to uker :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyfilla er veldig enig med deg.

Jeg går nå på tur med alle mine fire hunder :lol: haha

Nå har jeg ikke slede, men er på jakt etter en vogn som jeg kan bruke alle mine hunder på en gang. Det hadde vært noe det ja.

Uten om så trekker jeg i to omganger foreløpig :whistle:. Går veldig greit det også.

Sleden kommer nå etter hvert. så det gleder jeg meg veldig til :lol:

Anette&Amiga

Jeg har bare møtt noen corgier, men de virker som veldig herlige hunder :icon_cry:

Ja hehe tror også at vi husky folkene er en art for oss selv :lol:.

Ja jeg regner med at det kommer ann på rasen. Det tror jeg nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at folk kan reagere på antall hunder, men det hele bunner jo i grunnen ned til om man har tid til alle sammen. Det er virkelig forskjell på å ha 6 maller man skal trene mot ett eller annet, og det å ha 6 trekkhunder. Mallene krever selvsagt individuell trening, men når man har et spann trener man jo alle sammen samtidig! Og et visst antall trekkhunder bør man jo ha skal spannet være effektivt og fungere bra.. Hvis man har en flokk med 6 hunder man kan ta med seg på tur samtidig og la de løpe løs, går selvsagt det også an, men jeg ser for meg at det krever en god del av både hunder og fører for å få til å funke liksom. Trekkhunder er jo noe av det enkleste man kan ha flere av jo!

Misforstå meg rett; jeg sier ikke at man ikke kan ha mange av andre typer hunder heller, bare at trekkhunder må være veldig enkelt å ha mange av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at folk kan reagere på antall hunder, men det hele bunner jo i grunnen ned til om man har tid til alle sammen. Det er virkelig forskjell på å ha 6 maller man skal trene mot ett eller annet, og det å ha 6 trekkhunder. Mallene krever selvsagt individuell trening, men når man har et spann trener man jo alle sammen samtidig! Og et visst antall trekkhunder bør man jo ha skal spannet være effektivt og fungere bra.. Hvis man har en flokk med 6 hunder man kan ta med seg på tur samtidig og la de løpe løs, går selvsagt det også an, men jeg ser for meg at det krever en god del av både hunder og fører for å få til å funke liksom. Trekkhunder er jo noe av det enkleste man kan ha flere av jo!

Misforstå meg rett; jeg sier ikke at man ikke kan ha mange av andre typer hunder heller, bare at trekkhunder må være veldig enkelt å ha mange av.

jepp de er enkle og ha, men for min del er det en grense for hvor mange man kan ha samtidig som man blir godt "Nok" kjent med hver enkelt hund...

Storspannkjørere "kjenner" ikke alle hundene like godt- de rekker simpelthen ikke å ha sånne forhold til hver og en hund (noen rekker da, såklart, men )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp de er enkle og ha, men for min del er det en grense for hvor mange man kan ha samtidig som man blir godt "Nok" kjent med hver enkelt hund...

Storspannkjørere "kjenner" ikke alle hundene like godt- de rekker simpelthen ikke å ha sånne forhold til hver og en hund (noen rekker da, såklart, men )

Men er det noe problem med det da? ;) Må alle på død og liv ha et sånt baby-forhold til hundene sine? :icon_redface: I så fall stopper antallet på èn hund for min del. For jo flere hunder jeg får, desto mindre "baby-forhold" får jeg til de. Men Tulla vil alltid være hjertebarnet mitt.. ;)

Bare for å dra en liten sammenligning: hvor mange barn kan folk ha før det er for mange? Jeg er født i en søskenflokk av fem, og det er jo ganske mange! Men jeg tror da at foreldrene våre er like glade i alle sammen? Og jeg tror ikke det ville hatt noe å si om jeg var den eneste, eller om jeg fikk fire flere søsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noe problem med det da? ;) Må alle på død og liv ha et sånt baby-forhold til hundene sine? :icon_redface: I så fall stopper antallet på èn hund for min del. For jo flere hunder jeg får, desto mindre "baby-forhold" får jeg til de. Men Tulla vil alltid være hjertebarnet mitt.. ;)

Bare for å dra en liten sammenligning: hvor mange barn kan folk ha før det er for mange? Jeg er født i en søskenflokk av fem, og det er jo ganske mange! Men jeg tror da at foreldrene våre er like glade i alle sammen? Og jeg tror ikke det ville hatt noe å si om jeg var den eneste, eller om jeg fikk fire flere søsken.

nja nå vet jeg ikke hva du mener med baby-forhold, for meg er hunder definitivt hunder og ikke babyer. Jeg sammenligner dem ikke med barn. Det er for meg så stor forskjell på barn og hunder at det gjør jeg bare ikke.

men jeg mener man burde kjenne sine hunder. i hvertfall er det en fordel for å kunne gi hver hund et best mulig liv. siterer fra dyrevelferdsloven: "Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. " og "Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel."

For å få til det, mener jeg man må kjenne sine dyr. Individuelt. Da kan man bare ha et antall dyr som gjør det mulig. Akkurat HVOR mange dyr det er snakk om er opp til hver enkelt - hva en person kan "mestre". for meg alene: 4-6 trekkhunder, 2 "brukshunder"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja nå vet jeg ikke hva du mener med baby-forhold, for meg er hunder definitivt hunder og ikke babyer. Jeg sammenligner dem ikke med barn. Det er for meg så stor forskjell på barn og hunder at det gjør jeg bare ikke.

men jeg mener man burde kjenne sine hunder. i hvertfall er det en fordel for å kunne gi hver hund et best mulig liv. siterer fra dyrevelferdsloven: "Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. " og "Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel."

For å få til det, mener jeg man må kjenne sine dyr. Individuelt. Da kan man bare ha et antall dyr som gjør det mulig. Akkurat HVOR mange dyr det er snakk om er opp til hver enkelt - hva en person kan "mestre". for meg alene: 4-6 trekkhunder, 2 "brukshunder"

Og hvor mange hunder kan man maksimalt kjenne da? Kan man ikke kjenne mer enn fire? Eller går grensen på 20? Og hvor godt må man kjenne de for å kunne gi de et godt liv? Og vær så snill; ikke bland inn dyrevelferdsloven inn i dette.... Det har da absolutt ingenting med saken å gjøre vel?! :icon_redface: Eller mener du at man ikke kan behandle dyr godt hvis man ikke kjenner de? ;)

Og for å dra flere paraleller; kan ikke en barnehageansatt gjøre dagen for hvert enkelt barn god hvis h*n har med å gjøre over X antall barn, si fire? Eller noen som jobber på aldersheim; kan de ikke gjøre hverdagen god for beboerne hvis de har med å gjøre flere enn seks?

Personlig kjenner jeg ganske mange mennesker, og jeg tror jeg ville klart å sett hva de trengte. Det samme gjelder hunder; jeg er fint i stand til å ordne det sånn at ganske mange hunder får et godt liv. Jeg trenger faktisk ikke kjenne de så himla godt heller... Da jeg jobbet på hundepensjonat trengte jeg ikke å kjenne alle hundene personlig for å kunne gjøre de tilfredse. Man kan, uten å kjenne de, se om de er syke (hvordan ellers skal dyrlegen kunne sette diagnoser?), jeg kunne fint fôre alle sammen, og jeg kunne fint gå tur og trene med de, og jeg så hva som gjorde de fornøyd; mest løpe løs eller mest trening. Jeg trengte overhodet ikke å kjenne de individuelt for å få de til å trives, og gi de et godt liv mens de var der. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor mange hunder kan man maksimalt kjenne da? Kan man ikke kjenne mer enn fire? Eller går grensen på 20? Og hvor godt må man kjenne de for å kunne gi de et godt liv? Og vær så snill; ikke bland inn dyrevelferdsloven inn i dette.... Det har da absolutt ingenting med saken å gjøre vel?! :icon_redface: Eller mener du at man ikke kan behandle dyr godt hvis man ikke kjenner de? ;)

Og for å dra flere paraleller; kan ikke en barnehageansatt gjøre dagen for hvert enkelt barn god hvis h*n har med å gjøre over X antall barn, si fire? Eller noen som jobber på aldersheim; kan de ikke gjøre hverdagen god for beboerne hvis de har med å gjøre flere enn seks?

Personlig kjenner jeg ganske mange mennesker, og jeg tror jeg ville klart å sett hva de trengte. Det samme gjelder hunder; jeg er fint i stand til å ordne det sånn at ganske mange hunder får et godt liv. Jeg trenger faktisk ikke kjenne de så himla godt heller... Da jeg jobbet på hundepensjonat trengte jeg ikke å kjenne alle hundene personlig for å kunne gjøre de tilfredse. Man kan, uten å kjenne de, se om de er syke (hvordan ellers skal dyrlegen kunne sette diagnoser?), jeg kunne fint fôre alle sammen, og jeg kunne fint gå tur og trene med de, og jeg så hva som gjorde de fornøyd; mest løpe løs eller mest trening. Jeg trengte overhodet ikke å kjenne de individuelt for å få de til å trives, og gi de et godt liv mens de var der. ;)

anbefaler deg å lese siste avsnittet i innlegget mitt som du siterte en gang til.

og ja, jeg mener at man må kjenne sine dyr for å kunne gi dem best mulig liv. Det er da ikke snakk om tre uker på et hundepensjonat. en hund er en hund, men de er individer. Akkurat som du og jeg er forskjellige, vi har ikke samme behov (edit: og se- jeg trakk en hund-menneskesammenligning jeg og.. "host")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobba for en hundekjører som hadde 17 voksne og 6 valper, hvorav 16 av de voksne var AH og 1 var collie. Jeg tør påstå at jeg både kjente og klarte å gi alle 23 hundene det de trengte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Meg her altså.. Man bør ha god nok tid til å kjenne alle hundene sine. Lære de å kjenne og gi alle så "lik" oppmerksomhetsgrad som det går an. Hvis man ikke klarer å gi hvert individ det det trenger av kjærlighet, kos, trening, stimuli osv. så har man kanskje for mange?

Ja det er mange hundekjørere som har mange hunder, og som ikke gir alle hundene like mye, som hvis de bare hadde hatt to f.eks. Det er stor forskjell på å ha 4 hunder og på å ha 12..! Men så setter gjerne hundekjørere virkelig pris på det hundene gjør i forhold til arbeid osv. (Ikke at "vanlige" hundeeiere ikke setter pris på sine altså..!) Har man et spann så er hundekjøring hverdagen og nesten all fritid går til hundene.

Og som Meg sier så er det jo opp til hver enkelt når det gjelder hvor grensa på antall hunder går. Noen takler flere hunder enn andre. Og sammenlikne hundehold med en haug med barnehageunger blir helt feil...! Ungene drar jo hjem etterhvert og får dekket sine behov hjemme hos foreldre. Barnehageansatte hadde aldri i verden hatt tid til å gi hver unge det de trenger hvis de hadde bodd med 25+ unger hver eneste dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobba for en hundekjører som hadde 17 voksne og 6 valper, hvorav 16 av de voksne var AH og 1 var collie. Jeg tør påstå at jeg både kjente og klarte å gi alle 23 hundene det de trengte.

Det har jeg og gjort, men kun 20 hunder til sammen. Kjente alle. Men så var jeg jo i hundegården hele dagen- det var ARBEIDSOPPGAVENE mine. Har også hatt praksis i kennel med over 100 hunder. Der kjente man egetlig bare lederhundene godt, og noen utvalgte favoritter. klarer man da å sørge for at alle hundene får sine individuelle behov dekket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Meg her altså.. Man bør ha god nok tid til å kjenne alle hundene sine. Lære de å kjenne og gi alle så "lik" oppmerksomhetsgrad som det går an. Hvis man ikke klarer å gi hvert individ det det trenger av kjærlighet, kos, trening, stimuli osv. så har man kanskje for mange?

Ja det er mange hundekjørere som har mange hunder, og som ikke gir alle hundene like mye, som hvis de bare hadde hatt to f.eks. Det er stor forskjell på å ha 4 hunder og på å ha 12..! Men så setter gjerne hundekjørere virkelig pris på det hundene gjør i forhold til arbeid osv. (Ikke at "vanlige" hundeeiere ikke setter pris på sine altså..!) Har man et spann så er hundekjøring hverdagen og nesten all fritid går til hundene.

Og som Meg sier så er det jo opp til hver enkelt når det gjelder hvor grensa på antall hunder går. Noen takler flere hunder enn andre. Og sammenlikne hundehold med en haug med barnehageunger blir helt feil...! Ungene drar jo hjem etterhvert og får dekket sine behov hjemme hos foreldre. Barnehageansatte hadde aldri i verden hatt tid til å gi hver unge det de trenger hvis de hadde bodd med 25+ unger hver eneste dag..

Kos? Og kjærlighet? Seriøst? Mener du at en hund er avhengig av det for å trives? :icon_redface:

Det har jeg og gjort, men kun 20 hunder til sammen. Kjente alle. Men så var jeg jo i hundegården hele dagen- det var ARBEIDSOPPGAVENE mine. Har også hatt praksis i kennel med over 100 hunder. Der kjente man egetlig bare lederhundene godt, og noen utvalgte favoritter. klarer man da å sørge for at alle hundene får sine individuelle behov dekket?

Hvilke individuelle behov er det du taler så høyt om? Har en hund mat, vann, et godt sted å ligge, er frisk og får brukt seg - så er den da søren meg lykkelig! Det er en HUND liksom... Og jeg ser heller ikke at det jeg har ramset opp som "kriterier" for at en hund skal ha det bra, som noe som står i motsetning til noe som helst i dyrevelferdsloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...