Gå til innhold
Hundesonen.no

Når merket du at hunden din begynte å bli gammel?


Huldra

Recommended Posts

Til dere som har eller har hatt hunder med litt god alder; når begynte dere å merke at hunden deres begynte å bli gammel? Og hva la du merke til?

Vil gjerne vite hvor gammel hunden var, rase, og forventet levealder for rasen. Eventuelle tips - utover bra mosjon og god fôring - for å holde en hund "evig ung" tas også gjerne imot! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet egentlig ikke hva jeg har "gjort riktig" med Baghera, men han er ihvertfall sprek som en fisk, og han blir 10 år i april. Det er ikke normalen på bullmastiff, for å si det sånn! Han har begynt å gjøre mer f*enskap, det startet vel omtrent da han var rundt åtte, da begynte han å stjele ting fra bordet (han gjør det bare når jeg ikke er hjemme nå, men første gangen han gjorde det var det en bolle, rett foran trynet på meg :lol: ). Han "hører dårligere". Dvs, han hører ikke "kom" lenger (men han stikker heller aldri av, han bare står der og glor), men han hører helt fint "mat" og "godbit". Denne vinteren har jeg merka at han sliter mer i kulda også, så jeg skal få fiksa noen potesokker til han. Nå halter han hvis vi går for langt (jeg antar det er på grunn av kulda, for jeg stoppa han en dag og holdt poten i hendene, og da gikk han normalt igjen etterpå), så vi går bare korte rusleturer rundt nabolaget frem til potesokkene er i orden. Han får for det meste styre mosjoneringa selv, da. Nemi må tilpasse seg hans tempo, heller enn at han må tilpasse seg hennes. Han må få betydelig mindre mat nå enn da jeg fikk han, nå får han vel rundt 300-400g mindre mat om dagen enn det han fikk før, for at han ikke skal legge på seg.

Jeg er ikke helt klok på gjennomsnittsalderen til bullmastiff, noen steder står det mellom 6-8, andre steder mellom 8-10. Jeg pleier å si 6-10 selv, jeg da. Foreløpig er han ni år, snart ti, og jeg håper (og tror, siden han er i så fin form) at jeg får beholde han i mange år til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sheltien jeg hadde før ble 13 år gammel. Jeg merket at han ble mer trøtt, orket ikke like lange turer og ville bare sove og slappe av. Han ble også mindre leken. :lol:

Forventet levealderen er ca. 12 - 14 år.

Jeg brukte alltid å mate den med Royal Canin, jeg trente den fysisk og physisk. Var ellers en utrolig snill og så en frisk og glad hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at vi merket alderen paa gordonsetteren da hun passerte 12 aar. Da slet hun litt i bratte oppoverbakker i dyp sne og naar hun skulle hoppe opp paa stoerre ting/opp skraaninger. Pluss at synet ble daarligere. Det var dog ikke noe problem for henne aa vaere med paa dagsturer i fjellet og paa ski da hun naermet seg 13 aar heller. Husker at vi gikk en lang tur med over 1000 meter stigning kort tid foer hun skulle fylt 13, saa hun var jo i ganske god form fremdeles. Dessverre ble hun paakjoert en maaned foer hun fylte 13, saa hvor gammel hun ville blitt aner jeg jo ikke.

Forrige irsksetter doede dessverre braatt da han var 10 aar, og han hadde ikke begynt aa bli gammel eller hva jeg naa skal si. Vi merket ikke noe paa oppfoerselen hans og utholdenheten i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Sheltien min ble ikke så grå håret, men litt ble han og da var han ca. mellom 9 år eller noe lignende. Var ikke så mye annerledes med utseende .

EDIT: Bytter ut hun med han. Blandet med min sheltie jeg har nå, som er en hun. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubbelille var 10-11 år når han begynte å bli en gammel hund. Han ble aldri grå, men det kan jo ha noe med tegningene hans å gjøre:

MinneTommy.jpg

På disse bildene er han vel rundt 11, tror jeg? Fortsatt i fin form da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min ble ikke så grå håret, men litt ble hun og da var hun ca. mellom 9 år eller noe lignende. Var ikke så mye annerledes med utseende .

Den første labradoren vår ble nesten 15 år, før han sovnet stille inn i kurven sin. Fra han var 13, var han tydelig gammel. Stiv i rygg og bein, dårligere syn og hørsel. men humør og matlyst var på topp til the bitter end. Den eldte vi har nå, går på 12. året. Ingenting i veien med sansene, men hun er blitt litt stiv. Ellers feiler hun ingenting, er med på gode turer hver dag, og er ganske ung og leken av sinn.

Hundene mine holdes passe slanke, de får god mosjon, og får anledning til å bruke hode og nese. tror det hjelper til å holde dem spreke og oppgående, selv i høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar manglet noen uke på å bli 11 år, og jeg merket ikke så voldsomt til alderen hans egentlig. Han ble vel grå i 7-8 års alderen, men det var gentlig ganske lite, bare litt på haka. Han sov litt mer og var litt mer glad i varme, men ellers hang han med på alt av turer og treninger fram til han døde. Selv siste dagen han levde, gallopperte han rundt, selv om han ikke hadde helt balanse til det.

Nirm er nå straks 9 år, og han har blitt veldig grå i ansiktet og vært det noen år nå. Han har blitt litt mer frossen i det siste, og vinterne er hardere for han. Men det ordnes med godt med klær og sokker på. Nå er jo ikke 9 år noen alder på en border collie, men han har tross alt ikke vært frisk hele livet sitt.

Vida er 6.5, og mener det er i månder til tider. Likevel har det kommet ganske mye grått rundt nesa hennes, og det har det vært en stund og nå. Så noen hunder blir grå ganske unge, mens andre blir lite grå. Akkurat slik som mennesker.

Siden jeg har hatt få gamle hunder, så har jeg ikke noen god oppskrift på hva jeg har gjort for at de skal bli gamle. Men mosjon både fysisk og psykisk, god mat og generell god livskvalitet har jeg nå trua på da. Og krysse fingre for at de ikke får alvorlige sykdommer i tidlig alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi er straks 8 år, og har allerede begynt å få litt hvite hår i ansiktet. Ellers merker jeg ikke så mye på madammen, men hun har jo ikke ungdommelige raptusser lenger- selvom hun fint kan leke! Basenjien har lav gjennomsnittsalder grunnet påkjørsler og avlivninger, men de som blir gamle blir gjerne 11-15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka blir 9år i mars og hun er faktisk sprekere enn noen gang, kan ha noe med at vi har flyttet til et hus som har bare skog rundt seg som vi tomler rundt i.

Har fått kommentarer om at hun ser MYYE yngre ut når jeg sier hun snart er 9år, sikkert fordi hun er såpass aktiv og lite grå, hun litt hvitere på haken (men der har hun også hvite tegninger, er bare jeg som ser at tegningene begynner å bli større :) )

Chicka har middels hd på høyre hofte med forkalkninger og forkalkninger i venstre kne, men hun følger unge hunder på tur og er veldig aktiv, hun får jevnlig behandling hos kiropraktor, også får hun fysioterapi behandling av meg, om sommeren passer jeg på at hun får svømt mye ute.

Hun har dekken på seg ute når det regner og er kaldt.

Det eneste jeg på en måte merker at hun har blitt eldre på er at hun snorker høyere og har enda sterkere meninger om ting og tang (hvor vi skal gå tur, at vi MÅ innom stallen først før vi går på tur osv) :blink::whistle:

Hun er blanding så jeg vet ikke gjennomsnittsalderen, men håper den er 50år! :):wave::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Hvem sier hunden må være grå når den blir gammel? Den kan faktisk være det før den blir gammel også :whistle: Fiona ved 4 årsalderen(se bort i fra bad hairday);

60408119.jpg

Nå er hun 5 år og er enda gråere over hele kroppen. Men vil ikke kalle hun gammel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ita var en dalmatiner, forventet levealder 10-12 år i gjennomsnitt.

Var sterkt overvektig en periode i livet sitt, og når hun var sju år fikk vi endelig rettet på dette. Jeg klarte å slanke henne 16 kg, men så kom slitasjeskadene pga overvekten. Hun hadde store forkalkninger i høyre kne, spondylose i L7-S1 samt i nakke - overgang rygg. Rtg bildene hennes så så dårlig ut at hun fikk kun kort tid igjen å leve.

Men med hjelp av J/D- foret fra Hill's, samt Rimadyl holdt hun koken i fem år til. I sommer ble hun avlivet 12 år gammel.

Vi trodde ikke hun var grå i det hele tatt vi, før vi begynte og studere bilder av henne fra da hun var ung. Da la vi merke til at hun hadde myyye mindre sorte tegninger i ansiktet som eldre enn unghund.

Ita som unghund:

n533231430_74877_2485.jpg

Ita 12 år:

67541_444718476385_538656385_5854506_3121789_n.jpg

*snufse* :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie blir 8 i januar, og hun har begynt å bli grå rundt øynene det siste året. Hun fryser mer merker jeg, men ellers vet hun ikke selv at hun snart begynner å bli middelaldrende, og jeg har ikke tenkt å fortelle det til henne :whistle: 8 år er jo egentlig ingen alder, men jeg kommer til å sette henne på seniorfor etterhvert, og jeg passer på at hun ikke blir kald, da hun blir lettere stiv enn før. Wn ting jeg har merket er at hun brått har blitt mye frekkere :blink: Hun som aldri har stjålet noe fra bordet har nå de siste ukene stjålet opptil flere ganger. Når jeg kommer tilbake ligger hun i sofaen med halen krøllet over snuten, og ser veeeldig uskyldig ut. "who? me?" Hun er nå søt da :wave:

Gamlemor Tara døde noen uker før hun ble 11, men hun var "gammel" i mange år. Det kom av forkalkninger i hoftepartiet (etter beinbrudd som grodde veldig skjevt). Hun var blir og glad til det siste, men hun slet en del om vinteren når det var kaldt (giktisk) Hun stjal også som en ravn de siste årene. Hun greide ikke hoppe opp i sofa og stoler (når vi var der) men om vi glemte oss bort og forlot mat på bordet, så var den borte når vi kom tilbake, gitt. Og hunden sov søtt og uskyldig under bordet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella, labrador ble 12 og et halvt år. Da begynte bakbena hennes å svikte så hun fikk slippe. Men leken, glad og enorm matlyst (såklart) helt til det siste, men tydelig at hun var sliten. Hun hadde vært stiv en stund, begynte å merke alderen rundt 10 års alder. Grå i barten ble hun allerede som 7-8åring men hun ble aldri noe mer grå enn akkurat rundt munnen, og det siste året ca var pelsen matt og tørr. Hun hadde allergi mesteparten av livet og gikk på spesialfor. Hun var tjukk som en ball enda hun kun fikk spesialfor pga kortison mot allergien.

Forventet levealder på labber er vel 10-12 år.

Her er bilde fra et par dager før hun ble avlivet, da fikk hun bade og kose seg. *savne*

post-5055-12913959030207_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Foxi begynte i 5 års alderen, nå som 7 er hun helt grå rundt snuta. Hun er mye tregere, kan sove hele dagen, gidder ikke løpe så mye etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiehunden blir 9 til våren, hun er litt stiv i bakparten om vinteren men har energi i mengder og lass.

Hun ble akutt grå i fjeset (utvidede hvite tegninger) når hun ble dagmamma for Embla i hundegården på dagtid. Så valpen gav henne grå hår.

Og frøkna tar seg nå mer til rette enn hun har gjort før, vi liker å kalle det gammel dame syndromet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasmus, forrige munsterlanderen vi hadde, ble 13 år og der er forventet levealder ca. 10-15 vil jeg tro.

Vi merket ikke stort på ham annet enn at han var litt rundere, altså at han hadde mistet den slanke kroppsformen, men det er trolig etter kastreringen.

Han løp rundt og koste seg siste sommeren, og dagen før han døde (av seg selv) i fanget til min bestemor, så løp han rundt og nøt siste stunden, skulle tro bikkja visste selv at han skulle dra den natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

23 år ? :blink:

Har bare møtt gordon setterer som har blitt rundt 13-15 år. Kanskje det faktisk er mulig ... eller ? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

Tviler sterkt på at mannen snakket sant... Da ville nok guinness rekordbok skrevet om han :blink: Verdens eldste nålevende hund er visst 23 år (fant etter et kjapt søk på google - veit ikke om det stemmer per dags dato...)

Kanskje den var 23 hundeår? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem sier hunden må være grå når den blir gammel? Den kan faktisk være det før den blir gammel også :blink: Fiona ved 4 årsalderen(se bort i fra bad hairday);

60408119.jpg

Nå er hun 5 år og er enda gråere over hele kroppen. Men vil ikke kalle hun gammel?

Joda, jeg vet at noen - både folk og hunder - blir grå før de regnes som gamle. Kjenner noen (en gutt) som ble grå som 16åring... Men jeg skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre. Og så skjønner jeg heller ikke hva bildet skal vise? Den hunden der er jo ikke grå; jeg ser fint lite grått på den jeg..? :whistle:

Edit: En annen ting er at noen hunder reagerer dårlig på maskinklipping, og pelsen blir rett og slett grå der den er klippet med maskin. Ser det tidvis med springere; de blir gjerne grå på ørene når de klippes med maskin. Går man over til å klippe med saks, får de tilbake fargen sin. Siden du har puddel kan jo det være relevant også tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...