Gå til innhold
Hundesonen.no

Når merket du at hunden din begynte å bli gammel?


Huldra

Recommended Posts

Til dere som har eller har hatt hunder med litt god alder; når begynte dere å merke at hunden deres begynte å bli gammel? Og hva la du merke til?

Vil gjerne vite hvor gammel hunden var, rase, og forventet levealder for rasen. Eventuelle tips - utover bra mosjon og god fôring - for å holde en hund "evig ung" tas også gjerne imot! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet egentlig ikke hva jeg har "gjort riktig" med Baghera, men han er ihvertfall sprek som en fisk, og han blir 10 år i april. Det er ikke normalen på bullmastiff, for å si det sånn! Han har begynt å gjøre mer f*enskap, det startet vel omtrent da han var rundt åtte, da begynte han å stjele ting fra bordet (han gjør det bare når jeg ikke er hjemme nå, men første gangen han gjorde det var det en bolle, rett foran trynet på meg :lol: ). Han "hører dårligere". Dvs, han hører ikke "kom" lenger (men han stikker heller aldri av, han bare står der og glor), men han hører helt fint "mat" og "godbit". Denne vinteren har jeg merka at han sliter mer i kulda også, så jeg skal få fiksa noen potesokker til han. Nå halter han hvis vi går for langt (jeg antar det er på grunn av kulda, for jeg stoppa han en dag og holdt poten i hendene, og da gikk han normalt igjen etterpå), så vi går bare korte rusleturer rundt nabolaget frem til potesokkene er i orden. Han får for det meste styre mosjoneringa selv, da. Nemi må tilpasse seg hans tempo, heller enn at han må tilpasse seg hennes. Han må få betydelig mindre mat nå enn da jeg fikk han, nå får han vel rundt 300-400g mindre mat om dagen enn det han fikk før, for at han ikke skal legge på seg.

Jeg er ikke helt klok på gjennomsnittsalderen til bullmastiff, noen steder står det mellom 6-8, andre steder mellom 8-10. Jeg pleier å si 6-10 selv, jeg da. Foreløpig er han ni år, snart ti, og jeg håper (og tror, siden han er i så fin form) at jeg får beholde han i mange år til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sheltien jeg hadde før ble 13 år gammel. Jeg merket at han ble mer trøtt, orket ikke like lange turer og ville bare sove og slappe av. Han ble også mindre leken. :lol:

Forventet levealderen er ca. 12 - 14 år.

Jeg brukte alltid å mate den med Royal Canin, jeg trente den fysisk og physisk. Var ellers en utrolig snill og så en frisk og glad hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at vi merket alderen paa gordonsetteren da hun passerte 12 aar. Da slet hun litt i bratte oppoverbakker i dyp sne og naar hun skulle hoppe opp paa stoerre ting/opp skraaninger. Pluss at synet ble daarligere. Det var dog ikke noe problem for henne aa vaere med paa dagsturer i fjellet og paa ski da hun naermet seg 13 aar heller. Husker at vi gikk en lang tur med over 1000 meter stigning kort tid foer hun skulle fylt 13, saa hun var jo i ganske god form fremdeles. Dessverre ble hun paakjoert en maaned foer hun fylte 13, saa hvor gammel hun ville blitt aner jeg jo ikke.

Forrige irsksetter doede dessverre braatt da han var 10 aar, og han hadde ikke begynt aa bli gammel eller hva jeg naa skal si. Vi merket ikke noe paa oppfoerselen hans og utholdenheten i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Sheltien min ble ikke så grå håret, men litt ble han og da var han ca. mellom 9 år eller noe lignende. Var ikke så mye annerledes med utseende .

EDIT: Bytter ut hun med han. Blandet med min sheltie jeg har nå, som er en hun. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubbelille var 10-11 år når han begynte å bli en gammel hund. Han ble aldri grå, men det kan jo ha noe med tegningene hans å gjøre:

MinneTommy.jpg

På disse bildene er han vel rundt 11, tror jeg? Fortsatt i fin form da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min ble ikke så grå håret, men litt ble hun og da var hun ca. mellom 9 år eller noe lignende. Var ikke så mye annerledes med utseende .

Den første labradoren vår ble nesten 15 år, før han sovnet stille inn i kurven sin. Fra han var 13, var han tydelig gammel. Stiv i rygg og bein, dårligere syn og hørsel. men humør og matlyst var på topp til the bitter end. Den eldte vi har nå, går på 12. året. Ingenting i veien med sansene, men hun er blitt litt stiv. Ellers feiler hun ingenting, er med på gode turer hver dag, og er ganske ung og leken av sinn.

Hundene mine holdes passe slanke, de får god mosjon, og får anledning til å bruke hode og nese. tror det hjelper til å holde dem spreke og oppgående, selv i høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar manglet noen uke på å bli 11 år, og jeg merket ikke så voldsomt til alderen hans egentlig. Han ble vel grå i 7-8 års alderen, men det var gentlig ganske lite, bare litt på haka. Han sov litt mer og var litt mer glad i varme, men ellers hang han med på alt av turer og treninger fram til han døde. Selv siste dagen han levde, gallopperte han rundt, selv om han ikke hadde helt balanse til det.

Nirm er nå straks 9 år, og han har blitt veldig grå i ansiktet og vært det noen år nå. Han har blitt litt mer frossen i det siste, og vinterne er hardere for han. Men det ordnes med godt med klær og sokker på. Nå er jo ikke 9 år noen alder på en border collie, men han har tross alt ikke vært frisk hele livet sitt.

Vida er 6.5, og mener det er i månder til tider. Likevel har det kommet ganske mye grått rundt nesa hennes, og det har det vært en stund og nå. Så noen hunder blir grå ganske unge, mens andre blir lite grå. Akkurat slik som mennesker.

Siden jeg har hatt få gamle hunder, så har jeg ikke noen god oppskrift på hva jeg har gjort for at de skal bli gamle. Men mosjon både fysisk og psykisk, god mat og generell god livskvalitet har jeg nå trua på da. Og krysse fingre for at de ikke får alvorlige sykdommer i tidlig alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi er straks 8 år, og har allerede begynt å få litt hvite hår i ansiktet. Ellers merker jeg ikke så mye på madammen, men hun har jo ikke ungdommelige raptusser lenger- selvom hun fint kan leke! Basenjien har lav gjennomsnittsalder grunnet påkjørsler og avlivninger, men de som blir gamle blir gjerne 11-15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka blir 9år i mars og hun er faktisk sprekere enn noen gang, kan ha noe med at vi har flyttet til et hus som har bare skog rundt seg som vi tomler rundt i.

Har fått kommentarer om at hun ser MYYE yngre ut når jeg sier hun snart er 9år, sikkert fordi hun er såpass aktiv og lite grå, hun litt hvitere på haken (men der har hun også hvite tegninger, er bare jeg som ser at tegningene begynner å bli større :) )

Chicka har middels hd på høyre hofte med forkalkninger og forkalkninger i venstre kne, men hun følger unge hunder på tur og er veldig aktiv, hun får jevnlig behandling hos kiropraktor, også får hun fysioterapi behandling av meg, om sommeren passer jeg på at hun får svømt mye ute.

Hun har dekken på seg ute når det regner og er kaldt.

Det eneste jeg på en måte merker at hun har blitt eldre på er at hun snorker høyere og har enda sterkere meninger om ting og tang (hvor vi skal gå tur, at vi MÅ innom stallen først før vi går på tur osv) :blink::whistle:

Hun er blanding så jeg vet ikke gjennomsnittsalderen, men håper den er 50år! :):wave::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Hvem sier hunden må være grå når den blir gammel? Den kan faktisk være det før den blir gammel også :whistle: Fiona ved 4 årsalderen(se bort i fra bad hairday);

60408119.jpg

Nå er hun 5 år og er enda gråere over hele kroppen. Men vil ikke kalle hun gammel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ita var en dalmatiner, forventet levealder 10-12 år i gjennomsnitt.

Var sterkt overvektig en periode i livet sitt, og når hun var sju år fikk vi endelig rettet på dette. Jeg klarte å slanke henne 16 kg, men så kom slitasjeskadene pga overvekten. Hun hadde store forkalkninger i høyre kne, spondylose i L7-S1 samt i nakke - overgang rygg. Rtg bildene hennes så så dårlig ut at hun fikk kun kort tid igjen å leve.

Men med hjelp av J/D- foret fra Hill's, samt Rimadyl holdt hun koken i fem år til. I sommer ble hun avlivet 12 år gammel.

Vi trodde ikke hun var grå i det hele tatt vi, før vi begynte og studere bilder av henne fra da hun var ung. Da la vi merke til at hun hadde myyye mindre sorte tegninger i ansiktet som eldre enn unghund.

Ita som unghund:

n533231430_74877_2485.jpg

Ita 12 år:

67541_444718476385_538656385_5854506_3121789_n.jpg

*snufse* :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie blir 8 i januar, og hun har begynt å bli grå rundt øynene det siste året. Hun fryser mer merker jeg, men ellers vet hun ikke selv at hun snart begynner å bli middelaldrende, og jeg har ikke tenkt å fortelle det til henne :whistle: 8 år er jo egentlig ingen alder, men jeg kommer til å sette henne på seniorfor etterhvert, og jeg passer på at hun ikke blir kald, da hun blir lettere stiv enn før. Wn ting jeg har merket er at hun brått har blitt mye frekkere :blink: Hun som aldri har stjålet noe fra bordet har nå de siste ukene stjålet opptil flere ganger. Når jeg kommer tilbake ligger hun i sofaen med halen krøllet over snuten, og ser veeeldig uskyldig ut. "who? me?" Hun er nå søt da :wave:

Gamlemor Tara døde noen uker før hun ble 11, men hun var "gammel" i mange år. Det kom av forkalkninger i hoftepartiet (etter beinbrudd som grodde veldig skjevt). Hun var blir og glad til det siste, men hun slet en del om vinteren når det var kaldt (giktisk) Hun stjal også som en ravn de siste årene. Hun greide ikke hoppe opp i sofa og stoler (når vi var der) men om vi glemte oss bort og forlot mat på bordet, så var den borte når vi kom tilbake, gitt. Og hunden sov søtt og uskyldig under bordet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella, labrador ble 12 og et halvt år. Da begynte bakbena hennes å svikte så hun fikk slippe. Men leken, glad og enorm matlyst (såklart) helt til det siste, men tydelig at hun var sliten. Hun hadde vært stiv en stund, begynte å merke alderen rundt 10 års alder. Grå i barten ble hun allerede som 7-8åring men hun ble aldri noe mer grå enn akkurat rundt munnen, og det siste året ca var pelsen matt og tørr. Hun hadde allergi mesteparten av livet og gikk på spesialfor. Hun var tjukk som en ball enda hun kun fikk spesialfor pga kortison mot allergien.

Forventet levealder på labber er vel 10-12 år.

Her er bilde fra et par dager før hun ble avlivet, da fikk hun bade og kose seg. *savne*

post-5055-12913959030207_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Foxi begynte i 5 års alderen, nå som 7 er hun helt grå rundt snuta. Hun er mye tregere, kan sove hele dagen, gidder ikke løpe så mye etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiehunden blir 9 til våren, hun er litt stiv i bakparten om vinteren men har energi i mengder og lass.

Hun ble akutt grå i fjeset (utvidede hvite tegninger) når hun ble dagmamma for Embla i hundegården på dagtid. Så valpen gav henne grå hår.

Og frøkna tar seg nå mer til rette enn hun har gjort før, vi liker å kalle det gammel dame syndromet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasmus, forrige munsterlanderen vi hadde, ble 13 år og der er forventet levealder ca. 10-15 vil jeg tro.

Vi merket ikke stort på ham annet enn at han var litt rundere, altså at han hadde mistet den slanke kroppsformen, men det er trolig etter kastreringen.

Han løp rundt og koste seg siste sommeren, og dagen før han døde (av seg selv) i fanget til min bestemor, så løp han rundt og nøt siste stunden, skulle tro bikkja visste selv at han skulle dra den natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

23 år ? :blink:

Har bare møtt gordon setterer som har blitt rundt 13-15 år. Kanskje det faktisk er mulig ... eller ? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

Tviler sterkt på at mannen snakket sant... Da ville nok guinness rekordbok skrevet om han :blink: Verdens eldste nålevende hund er visst 23 år (fant etter et kjapt søk på google - veit ikke om det stemmer per dags dato...)

Kanskje den var 23 hundeår? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem sier hunden må være grå når den blir gammel? Den kan faktisk være det før den blir gammel også :blink: Fiona ved 4 årsalderen(se bort i fra bad hairday);

60408119.jpg

Nå er hun 5 år og er enda gråere over hele kroppen. Men vil ikke kalle hun gammel?

Joda, jeg vet at noen - både folk og hunder - blir grå før de regnes som gamle. Kjenner noen (en gutt) som ble grå som 16åring... Men jeg skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre. Og så skjønner jeg heller ikke hva bildet skal vise? Den hunden der er jo ikke grå; jeg ser fint lite grått på den jeg..? :whistle:

Edit: En annen ting er at noen hunder reagerer dårlig på maskinklipping, og pelsen blir rett og slett grå der den er klippet med maskin. Ser det tidvis med springere; de blir gjerne grå på ørene når de klippes med maskin. Går man over til å klippe med saks, får de tilbake fargen sin. Siden du har puddel kan jo det være relevant også tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...