Gå til innhold
Hundesonen.no

Når merket du at hunden din begynte å bli gammel?


Huldra

Recommended Posts

Til dere som har eller har hatt hunder med litt god alder; når begynte dere å merke at hunden deres begynte å bli gammel? Og hva la du merke til?

Vil gjerne vite hvor gammel hunden var, rase, og forventet levealder for rasen. Eventuelle tips - utover bra mosjon og god fôring - for å holde en hund "evig ung" tas også gjerne imot! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet egentlig ikke hva jeg har "gjort riktig" med Baghera, men han er ihvertfall sprek som en fisk, og han blir 10 år i april. Det er ikke normalen på bullmastiff, for å si det sånn! Han har begynt å gjøre mer f*enskap, det startet vel omtrent da han var rundt åtte, da begynte han å stjele ting fra bordet (han gjør det bare når jeg ikke er hjemme nå, men første gangen han gjorde det var det en bolle, rett foran trynet på meg :lol: ). Han "hører dårligere". Dvs, han hører ikke "kom" lenger (men han stikker heller aldri av, han bare står der og glor), men han hører helt fint "mat" og "godbit". Denne vinteren har jeg merka at han sliter mer i kulda også, så jeg skal få fiksa noen potesokker til han. Nå halter han hvis vi går for langt (jeg antar det er på grunn av kulda, for jeg stoppa han en dag og holdt poten i hendene, og da gikk han normalt igjen etterpå), så vi går bare korte rusleturer rundt nabolaget frem til potesokkene er i orden. Han får for det meste styre mosjoneringa selv, da. Nemi må tilpasse seg hans tempo, heller enn at han må tilpasse seg hennes. Han må få betydelig mindre mat nå enn da jeg fikk han, nå får han vel rundt 300-400g mindre mat om dagen enn det han fikk før, for at han ikke skal legge på seg.

Jeg er ikke helt klok på gjennomsnittsalderen til bullmastiff, noen steder står det mellom 6-8, andre steder mellom 8-10. Jeg pleier å si 6-10 selv, jeg da. Foreløpig er han ni år, snart ti, og jeg håper (og tror, siden han er i så fin form) at jeg får beholde han i mange år til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sheltien jeg hadde før ble 13 år gammel. Jeg merket at han ble mer trøtt, orket ikke like lange turer og ville bare sove og slappe av. Han ble også mindre leken. :lol:

Forventet levealderen er ca. 12 - 14 år.

Jeg brukte alltid å mate den med Royal Canin, jeg trente den fysisk og physisk. Var ellers en utrolig snill og så en frisk og glad hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at vi merket alderen paa gordonsetteren da hun passerte 12 aar. Da slet hun litt i bratte oppoverbakker i dyp sne og naar hun skulle hoppe opp paa stoerre ting/opp skraaninger. Pluss at synet ble daarligere. Det var dog ikke noe problem for henne aa vaere med paa dagsturer i fjellet og paa ski da hun naermet seg 13 aar heller. Husker at vi gikk en lang tur med over 1000 meter stigning kort tid foer hun skulle fylt 13, saa hun var jo i ganske god form fremdeles. Dessverre ble hun paakjoert en maaned foer hun fylte 13, saa hvor gammel hun ville blitt aner jeg jo ikke.

Forrige irsksetter doede dessverre braatt da han var 10 aar, og han hadde ikke begynt aa bli gammel eller hva jeg naa skal si. Vi merket ikke noe paa oppfoerselen hans og utholdenheten i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Sheltien min ble ikke så grå håret, men litt ble han og da var han ca. mellom 9 år eller noe lignende. Var ikke så mye annerledes med utseende .

EDIT: Bytter ut hun med han. Blandet med min sheltie jeg har nå, som er en hun. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubbelille var 10-11 år når han begynte å bli en gammel hund. Han ble aldri grå, men det kan jo ha noe med tegningene hans å gjøre:

MinneTommy.jpg

På disse bildene er han vel rundt 11, tror jeg? Fortsatt i fin form da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min ble ikke så grå håret, men litt ble hun og da var hun ca. mellom 9 år eller noe lignende. Var ikke så mye annerledes med utseende .

Den første labradoren vår ble nesten 15 år, før han sovnet stille inn i kurven sin. Fra han var 13, var han tydelig gammel. Stiv i rygg og bein, dårligere syn og hørsel. men humør og matlyst var på topp til the bitter end. Den eldte vi har nå, går på 12. året. Ingenting i veien med sansene, men hun er blitt litt stiv. Ellers feiler hun ingenting, er med på gode turer hver dag, og er ganske ung og leken av sinn.

Hundene mine holdes passe slanke, de får god mosjon, og får anledning til å bruke hode og nese. tror det hjelper til å holde dem spreke og oppgående, selv i høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar manglet noen uke på å bli 11 år, og jeg merket ikke så voldsomt til alderen hans egentlig. Han ble vel grå i 7-8 års alderen, men det var gentlig ganske lite, bare litt på haka. Han sov litt mer og var litt mer glad i varme, men ellers hang han med på alt av turer og treninger fram til han døde. Selv siste dagen han levde, gallopperte han rundt, selv om han ikke hadde helt balanse til det.

Nirm er nå straks 9 år, og han har blitt veldig grå i ansiktet og vært det noen år nå. Han har blitt litt mer frossen i det siste, og vinterne er hardere for han. Men det ordnes med godt med klær og sokker på. Nå er jo ikke 9 år noen alder på en border collie, men han har tross alt ikke vært frisk hele livet sitt.

Vida er 6.5, og mener det er i månder til tider. Likevel har det kommet ganske mye grått rundt nesa hennes, og det har det vært en stund og nå. Så noen hunder blir grå ganske unge, mens andre blir lite grå. Akkurat slik som mennesker.

Siden jeg har hatt få gamle hunder, så har jeg ikke noen god oppskrift på hva jeg har gjort for at de skal bli gamle. Men mosjon både fysisk og psykisk, god mat og generell god livskvalitet har jeg nå trua på da. Og krysse fingre for at de ikke får alvorlige sykdommer i tidlig alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi er straks 8 år, og har allerede begynt å få litt hvite hår i ansiktet. Ellers merker jeg ikke så mye på madammen, men hun har jo ikke ungdommelige raptusser lenger- selvom hun fint kan leke! Basenjien har lav gjennomsnittsalder grunnet påkjørsler og avlivninger, men de som blir gamle blir gjerne 11-15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka blir 9år i mars og hun er faktisk sprekere enn noen gang, kan ha noe med at vi har flyttet til et hus som har bare skog rundt seg som vi tomler rundt i.

Har fått kommentarer om at hun ser MYYE yngre ut når jeg sier hun snart er 9år, sikkert fordi hun er såpass aktiv og lite grå, hun litt hvitere på haken (men der har hun også hvite tegninger, er bare jeg som ser at tegningene begynner å bli større :) )

Chicka har middels hd på høyre hofte med forkalkninger og forkalkninger i venstre kne, men hun følger unge hunder på tur og er veldig aktiv, hun får jevnlig behandling hos kiropraktor, også får hun fysioterapi behandling av meg, om sommeren passer jeg på at hun får svømt mye ute.

Hun har dekken på seg ute når det regner og er kaldt.

Det eneste jeg på en måte merker at hun har blitt eldre på er at hun snorker høyere og har enda sterkere meninger om ting og tang (hvor vi skal gå tur, at vi MÅ innom stallen først før vi går på tur osv) :blink::whistle:

Hun er blanding så jeg vet ikke gjennomsnittsalderen, men håper den er 50år! :):wave::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Hvem sier hunden må være grå når den blir gammel? Den kan faktisk være det før den blir gammel også :whistle: Fiona ved 4 årsalderen(se bort i fra bad hairday);

60408119.jpg

Nå er hun 5 år og er enda gråere over hele kroppen. Men vil ikke kalle hun gammel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ita var en dalmatiner, forventet levealder 10-12 år i gjennomsnitt.

Var sterkt overvektig en periode i livet sitt, og når hun var sju år fikk vi endelig rettet på dette. Jeg klarte å slanke henne 16 kg, men så kom slitasjeskadene pga overvekten. Hun hadde store forkalkninger i høyre kne, spondylose i L7-S1 samt i nakke - overgang rygg. Rtg bildene hennes så så dårlig ut at hun fikk kun kort tid igjen å leve.

Men med hjelp av J/D- foret fra Hill's, samt Rimadyl holdt hun koken i fem år til. I sommer ble hun avlivet 12 år gammel.

Vi trodde ikke hun var grå i det hele tatt vi, før vi begynte og studere bilder av henne fra da hun var ung. Da la vi merke til at hun hadde myyye mindre sorte tegninger i ansiktet som eldre enn unghund.

Ita som unghund:

n533231430_74877_2485.jpg

Ita 12 år:

67541_444718476385_538656385_5854506_3121789_n.jpg

*snufse* :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie blir 8 i januar, og hun har begynt å bli grå rundt øynene det siste året. Hun fryser mer merker jeg, men ellers vet hun ikke selv at hun snart begynner å bli middelaldrende, og jeg har ikke tenkt å fortelle det til henne :whistle: 8 år er jo egentlig ingen alder, men jeg kommer til å sette henne på seniorfor etterhvert, og jeg passer på at hun ikke blir kald, da hun blir lettere stiv enn før. Wn ting jeg har merket er at hun brått har blitt mye frekkere :blink: Hun som aldri har stjålet noe fra bordet har nå de siste ukene stjålet opptil flere ganger. Når jeg kommer tilbake ligger hun i sofaen med halen krøllet over snuten, og ser veeeldig uskyldig ut. "who? me?" Hun er nå søt da :wave:

Gamlemor Tara døde noen uker før hun ble 11, men hun var "gammel" i mange år. Det kom av forkalkninger i hoftepartiet (etter beinbrudd som grodde veldig skjevt). Hun var blir og glad til det siste, men hun slet en del om vinteren når det var kaldt (giktisk) Hun stjal også som en ravn de siste årene. Hun greide ikke hoppe opp i sofa og stoler (når vi var der) men om vi glemte oss bort og forlot mat på bordet, så var den borte når vi kom tilbake, gitt. Og hunden sov søtt og uskyldig under bordet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella, labrador ble 12 og et halvt år. Da begynte bakbena hennes å svikte så hun fikk slippe. Men leken, glad og enorm matlyst (såklart) helt til det siste, men tydelig at hun var sliten. Hun hadde vært stiv en stund, begynte å merke alderen rundt 10 års alder. Grå i barten ble hun allerede som 7-8åring men hun ble aldri noe mer grå enn akkurat rundt munnen, og det siste året ca var pelsen matt og tørr. Hun hadde allergi mesteparten av livet og gikk på spesialfor. Hun var tjukk som en ball enda hun kun fikk spesialfor pga kortison mot allergien.

Forventet levealder på labber er vel 10-12 år.

Her er bilde fra et par dager før hun ble avlivet, da fikk hun bade og kose seg. *savne*

post-5055-12913959030207_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Foxi begynte i 5 års alderen, nå som 7 er hun helt grå rundt snuta. Hun er mye tregere, kan sove hele dagen, gidder ikke løpe så mye etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiehunden blir 9 til våren, hun er litt stiv i bakparten om vinteren men har energi i mengder og lass.

Hun ble akutt grå i fjeset (utvidede hvite tegninger) når hun ble dagmamma for Embla i hundegården på dagtid. Så valpen gav henne grå hår.

Og frøkna tar seg nå mer til rette enn hun har gjort før, vi liker å kalle det gammel dame syndromet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasmus, forrige munsterlanderen vi hadde, ble 13 år og der er forventet levealder ca. 10-15 vil jeg tro.

Vi merket ikke stort på ham annet enn at han var litt rundere, altså at han hadde mistet den slanke kroppsformen, men det er trolig etter kastreringen.

Han løp rundt og koste seg siste sommeren, og dagen før han døde (av seg selv) i fanget til min bestemor, så løp han rundt og nøt siste stunden, skulle tro bikkja visste selv at han skulle dra den natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

23 år ? :blink:

Har bare møtt gordon setterer som har blitt rundt 13-15 år. Kanskje det faktisk er mulig ... eller ? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

Tviler sterkt på at mannen snakket sant... Da ville nok guinness rekordbok skrevet om han :blink: Verdens eldste nålevende hund er visst 23 år (fant etter et kjapt søk på google - veit ikke om det stemmer per dags dato...)

Kanskje den var 23 hundeår? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem sier hunden må være grå når den blir gammel? Den kan faktisk være det før den blir gammel også :blink: Fiona ved 4 årsalderen(se bort i fra bad hairday);

60408119.jpg

Nå er hun 5 år og er enda gråere over hele kroppen. Men vil ikke kalle hun gammel?

Joda, jeg vet at noen - både folk og hunder - blir grå før de regnes som gamle. Kjenner noen (en gutt) som ble grå som 16åring... Men jeg skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre. Og så skjønner jeg heller ikke hva bildet skal vise? Den hunden der er jo ikke grå; jeg ser fint lite grått på den jeg..? :whistle:

Edit: En annen ting er at noen hunder reagerer dårlig på maskinklipping, og pelsen blir rett og slett grå der den er klippet med maskin. Ser det tidvis med springere; de blir gjerne grå på ørene når de klippes med maskin. Går man over til å klippe med saks, får de tilbake fargen sin. Siden du har puddel kan jo det være relevant også tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...