Gå til innhold
Hundesonen.no

Når merket du at hunden din begynte å bli gammel?


Huldra

Recommended Posts

Til dere som har eller har hatt hunder med litt god alder; når begynte dere å merke at hunden deres begynte å bli gammel? Og hva la du merke til?

Vil gjerne vite hvor gammel hunden var, rase, og forventet levealder for rasen. Eventuelle tips - utover bra mosjon og god fôring - for å holde en hund "evig ung" tas også gjerne imot! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet egentlig ikke hva jeg har "gjort riktig" med Baghera, men han er ihvertfall sprek som en fisk, og han blir 10 år i april. Det er ikke normalen på bullmastiff, for å si det sånn! Han har begynt å gjøre mer f*enskap, det startet vel omtrent da han var rundt åtte, da begynte han å stjele ting fra bordet (han gjør det bare når jeg ikke er hjemme nå, men første gangen han gjorde det var det en bolle, rett foran trynet på meg :lol: ). Han "hører dårligere". Dvs, han hører ikke "kom" lenger (men han stikker heller aldri av, han bare står der og glor), men han hører helt fint "mat" og "godbit". Denne vinteren har jeg merka at han sliter mer i kulda også, så jeg skal få fiksa noen potesokker til han. Nå halter han hvis vi går for langt (jeg antar det er på grunn av kulda, for jeg stoppa han en dag og holdt poten i hendene, og da gikk han normalt igjen etterpå), så vi går bare korte rusleturer rundt nabolaget frem til potesokkene er i orden. Han får for det meste styre mosjoneringa selv, da. Nemi må tilpasse seg hans tempo, heller enn at han må tilpasse seg hennes. Han må få betydelig mindre mat nå enn da jeg fikk han, nå får han vel rundt 300-400g mindre mat om dagen enn det han fikk før, for at han ikke skal legge på seg.

Jeg er ikke helt klok på gjennomsnittsalderen til bullmastiff, noen steder står det mellom 6-8, andre steder mellom 8-10. Jeg pleier å si 6-10 selv, jeg da. Foreløpig er han ni år, snart ti, og jeg håper (og tror, siden han er i så fin form) at jeg får beholde han i mange år til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sheltien jeg hadde før ble 13 år gammel. Jeg merket at han ble mer trøtt, orket ikke like lange turer og ville bare sove og slappe av. Han ble også mindre leken. :lol:

Forventet levealderen er ca. 12 - 14 år.

Jeg brukte alltid å mate den med Royal Canin, jeg trente den fysisk og physisk. Var ellers en utrolig snill og så en frisk og glad hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at vi merket alderen paa gordonsetteren da hun passerte 12 aar. Da slet hun litt i bratte oppoverbakker i dyp sne og naar hun skulle hoppe opp paa stoerre ting/opp skraaninger. Pluss at synet ble daarligere. Det var dog ikke noe problem for henne aa vaere med paa dagsturer i fjellet og paa ski da hun naermet seg 13 aar heller. Husker at vi gikk en lang tur med over 1000 meter stigning kort tid foer hun skulle fylt 13, saa hun var jo i ganske god form fremdeles. Dessverre ble hun paakjoert en maaned foer hun fylte 13, saa hvor gammel hun ville blitt aner jeg jo ikke.

Forrige irsksetter doede dessverre braatt da han var 10 aar, og han hadde ikke begynt aa bli gammel eller hva jeg naa skal si. Vi merket ikke noe paa oppfoerselen hans og utholdenheten i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Sheltien min ble ikke så grå håret, men litt ble han og da var han ca. mellom 9 år eller noe lignende. Var ikke så mye annerledes med utseende .

EDIT: Bytter ut hun med han. Blandet med min sheltie jeg har nå, som er en hun. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubbelille var 10-11 år når han begynte å bli en gammel hund. Han ble aldri grå, men det kan jo ha noe med tegningene hans å gjøre:

MinneTommy.jpg

På disse bildene er han vel rundt 11, tror jeg? Fortsatt i fin form da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min ble ikke så grå håret, men litt ble hun og da var hun ca. mellom 9 år eller noe lignende. Var ikke så mye annerledes med utseende .

Den første labradoren vår ble nesten 15 år, før han sovnet stille inn i kurven sin. Fra han var 13, var han tydelig gammel. Stiv i rygg og bein, dårligere syn og hørsel. men humør og matlyst var på topp til the bitter end. Den eldte vi har nå, går på 12. året. Ingenting i veien med sansene, men hun er blitt litt stiv. Ellers feiler hun ingenting, er med på gode turer hver dag, og er ganske ung og leken av sinn.

Hundene mine holdes passe slanke, de får god mosjon, og får anledning til å bruke hode og nese. tror det hjelper til å holde dem spreke og oppgående, selv i høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bogar manglet noen uke på å bli 11 år, og jeg merket ikke så voldsomt til alderen hans egentlig. Han ble vel grå i 7-8 års alderen, men det var gentlig ganske lite, bare litt på haka. Han sov litt mer og var litt mer glad i varme, men ellers hang han med på alt av turer og treninger fram til han døde. Selv siste dagen han levde, gallopperte han rundt, selv om han ikke hadde helt balanse til det.

Nirm er nå straks 9 år, og han har blitt veldig grå i ansiktet og vært det noen år nå. Han har blitt litt mer frossen i det siste, og vinterne er hardere for han. Men det ordnes med godt med klær og sokker på. Nå er jo ikke 9 år noen alder på en border collie, men han har tross alt ikke vært frisk hele livet sitt.

Vida er 6.5, og mener det er i månder til tider. Likevel har det kommet ganske mye grått rundt nesa hennes, og det har det vært en stund og nå. Så noen hunder blir grå ganske unge, mens andre blir lite grå. Akkurat slik som mennesker.

Siden jeg har hatt få gamle hunder, så har jeg ikke noen god oppskrift på hva jeg har gjort for at de skal bli gamle. Men mosjon både fysisk og psykisk, god mat og generell god livskvalitet har jeg nå trua på da. Og krysse fingre for at de ikke får alvorlige sykdommer i tidlig alder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi er straks 8 år, og har allerede begynt å få litt hvite hår i ansiktet. Ellers merker jeg ikke så mye på madammen, men hun har jo ikke ungdommelige raptusser lenger- selvom hun fint kan leke! Basenjien har lav gjennomsnittsalder grunnet påkjørsler og avlivninger, men de som blir gamle blir gjerne 11-15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka blir 9år i mars og hun er faktisk sprekere enn noen gang, kan ha noe med at vi har flyttet til et hus som har bare skog rundt seg som vi tomler rundt i.

Har fått kommentarer om at hun ser MYYE yngre ut når jeg sier hun snart er 9år, sikkert fordi hun er såpass aktiv og lite grå, hun litt hvitere på haken (men der har hun også hvite tegninger, er bare jeg som ser at tegningene begynner å bli større :) )

Chicka har middels hd på høyre hofte med forkalkninger og forkalkninger i venstre kne, men hun følger unge hunder på tur og er veldig aktiv, hun får jevnlig behandling hos kiropraktor, også får hun fysioterapi behandling av meg, om sommeren passer jeg på at hun får svømt mye ute.

Hun har dekken på seg ute når det regner og er kaldt.

Det eneste jeg på en måte merker at hun har blitt eldre på er at hun snorker høyere og har enda sterkere meninger om ting og tang (hvor vi skal gå tur, at vi MÅ innom stallen først før vi går på tur osv) :blink::whistle:

Hun er blanding så jeg vet ikke gjennomsnittsalderen, men håper den er 50år! :):wave::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Hvem sier hunden må være grå når den blir gammel? Den kan faktisk være det før den blir gammel også :whistle: Fiona ved 4 årsalderen(se bort i fra bad hairday);

60408119.jpg

Nå er hun 5 år og er enda gråere over hele kroppen. Men vil ikke kalle hun gammel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ita var en dalmatiner, forventet levealder 10-12 år i gjennomsnitt.

Var sterkt overvektig en periode i livet sitt, og når hun var sju år fikk vi endelig rettet på dette. Jeg klarte å slanke henne 16 kg, men så kom slitasjeskadene pga overvekten. Hun hadde store forkalkninger i høyre kne, spondylose i L7-S1 samt i nakke - overgang rygg. Rtg bildene hennes så så dårlig ut at hun fikk kun kort tid igjen å leve.

Men med hjelp av J/D- foret fra Hill's, samt Rimadyl holdt hun koken i fem år til. I sommer ble hun avlivet 12 år gammel.

Vi trodde ikke hun var grå i det hele tatt vi, før vi begynte og studere bilder av henne fra da hun var ung. Da la vi merke til at hun hadde myyye mindre sorte tegninger i ansiktet som eldre enn unghund.

Ita som unghund:

n533231430_74877_2485.jpg

Ita 12 år:

67541_444718476385_538656385_5854506_3121789_n.jpg

*snufse* :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie blir 8 i januar, og hun har begynt å bli grå rundt øynene det siste året. Hun fryser mer merker jeg, men ellers vet hun ikke selv at hun snart begynner å bli middelaldrende, og jeg har ikke tenkt å fortelle det til henne :whistle: 8 år er jo egentlig ingen alder, men jeg kommer til å sette henne på seniorfor etterhvert, og jeg passer på at hun ikke blir kald, da hun blir lettere stiv enn før. Wn ting jeg har merket er at hun brått har blitt mye frekkere :blink: Hun som aldri har stjålet noe fra bordet har nå de siste ukene stjålet opptil flere ganger. Når jeg kommer tilbake ligger hun i sofaen med halen krøllet over snuten, og ser veeeldig uskyldig ut. "who? me?" Hun er nå søt da :wave:

Gamlemor Tara døde noen uker før hun ble 11, men hun var "gammel" i mange år. Det kom av forkalkninger i hoftepartiet (etter beinbrudd som grodde veldig skjevt). Hun var blir og glad til det siste, men hun slet en del om vinteren når det var kaldt (giktisk) Hun stjal også som en ravn de siste årene. Hun greide ikke hoppe opp i sofa og stoler (når vi var der) men om vi glemte oss bort og forlot mat på bordet, så var den borte når vi kom tilbake, gitt. Og hunden sov søtt og uskyldig under bordet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella, labrador ble 12 og et halvt år. Da begynte bakbena hennes å svikte så hun fikk slippe. Men leken, glad og enorm matlyst (såklart) helt til det siste, men tydelig at hun var sliten. Hun hadde vært stiv en stund, begynte å merke alderen rundt 10 års alder. Grå i barten ble hun allerede som 7-8åring men hun ble aldri noe mer grå enn akkurat rundt munnen, og det siste året ca var pelsen matt og tørr. Hun hadde allergi mesteparten av livet og gikk på spesialfor. Hun var tjukk som en ball enda hun kun fikk spesialfor pga kortison mot allergien.

Forventet levealder på labber er vel 10-12 år.

Her er bilde fra et par dager før hun ble avlivet, da fikk hun bade og kose seg. *savne*

post-5055-12913959030207_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfølgingsspørsmål: når begynte de å bli grå? Og merket dere noe på utseendet ellers til hunden?

Foxi begynte i 5 års alderen, nå som 7 er hun helt grå rundt snuta. Hun er mye tregere, kan sove hele dagen, gidder ikke løpe så mye etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiehunden blir 9 til våren, hun er litt stiv i bakparten om vinteren men har energi i mengder og lass.

Hun ble akutt grå i fjeset (utvidede hvite tegninger) når hun ble dagmamma for Embla i hundegården på dagtid. Så valpen gav henne grå hår.

Og frøkna tar seg nå mer til rette enn hun har gjort før, vi liker å kalle det gammel dame syndromet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasmus, forrige munsterlanderen vi hadde, ble 13 år og der er forventet levealder ca. 10-15 vil jeg tro.

Vi merket ikke stort på ham annet enn at han var litt rundere, altså at han hadde mistet den slanke kroppsformen, men det er trolig etter kastreringen.

Han løp rundt og koste seg siste sommeren, og dagen før han døde (av seg selv) i fanget til min bestemor, så løp han rundt og nøt siste stunden, skulle tro bikkja visste selv at han skulle dra den natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

23 år ? :blink:

Har bare møtt gordon setterer som har blitt rundt 13-15 år. Kanskje det faktisk er mulig ... eller ? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

Tviler sterkt på at mannen snakket sant... Da ville nok guinness rekordbok skrevet om han :blink: Verdens eldste nålevende hund er visst 23 år (fant etter et kjapt søk på google - veit ikke om det stemmer per dags dato...)

Kanskje den var 23 hundeår? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem sier hunden må være grå når den blir gammel? Den kan faktisk være det før den blir gammel også :blink: Fiona ved 4 årsalderen(se bort i fra bad hairday);

60408119.jpg

Nå er hun 5 år og er enda gråere over hele kroppen. Men vil ikke kalle hun gammel?

Joda, jeg vet at noen - både folk og hunder - blir grå før de regnes som gamle. Kjenner noen (en gutt) som ble grå som 16åring... Men jeg skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre. Og så skjønner jeg heller ikke hva bildet skal vise? Den hunden der er jo ikke grå; jeg ser fint lite grått på den jeg..? :whistle:

Edit: En annen ting er at noen hunder reagerer dårlig på maskinklipping, og pelsen blir rett og slett grå der den er klippet med maskin. Ser det tidvis med springere; de blir gjerne grå på ørene når de klippes med maskin. Går man over til å klippe med saks, får de tilbake fargen sin. Siden du har puddel kan jo det være relevant også tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...