Velge hund etter utseende eller egenskaper?

[KristinR]

I en annen tråd ble det snakk om dette å velge hund etter utseende og at det er så fy fy. Da skriver Siri noe jeg faktisk må signere, at selvsagt har utseende noe å si.

Jeg hadde aldri i verden valgt meg saluki om jeg kun skulle valgt rase etter egenskaper. Skal ikke påstå at det gikk kun på utseende men det var ikke langt unna iallefall. Jeg viste at jeg ville klare å takle myndens egenskaper og dermed kjøpte jeg det. Selv om egenskapene ikke er bare "my cup of tea" for å være ærlig. Så lenge man ikke velger en særs spesiell rase mtp egenskaper og behov så vil de fleste takle mange raser tenker jeg.

Så lenge man er villig til å gi hunden en time+ med fysisk mosjon i tillegg til noen mentale utfordringer så er det jammen mange raser man kan velge blant. Det er ikke slik at det kun er en håndfull raser som passer de kriteriene.

Jeg er sikker på at min hverdag med hund er slik at jeg kunne hatt raser fra de fleste grupper og gitt de et helt greit liv.

[Anita F]

Jeg valgte rase kun på utseende for 13 år siden, og valgte likedan for snart to år siden også..

Jeg hadde aldri sett en dalmatiner levende før jeg bestemte meg for at det var den jeg ville ha. Hadde jeg hatt internett og diverse forum den gang da hadde jeg nok aldri turdt og kjøpe en så aktiv rase, men det gikk kjempebra ( nå skal det sies at vi ønsket oss en aktiv hund, da vi begge var/er veldig glade i friluftsliv og turer ).

Så her gikk det kun på utseendet og ingenting annet.. *sukk*

[:)Kine]

Så lenge man er villig til å gi hunden en time+ med fysisk mosjon i tillegg til noen mentale utfordringer så er det jammen mange raser man kan velge blant. Det er ikke slik at det kun er en håndfull raser som passer de kriteriene.

Jeg er sikker på at min hverdag med hund er slik at jeg kunne hatt raser fra de fleste grupper og gitt de et helt greit liv.

Nei, jeg er jo enig med deg.. Når det er mange raser som kunne hatt det bra med meg, så velger jeg den rasen som tiltaler meg mest.

Men jeg tror det viktigste er å ikke tenke på utseendet først. Det er feil å kjøre seg "fast" med en gang. Det viktigste er å se på hva slags hundehold man vil ha, og så heller velge etter utseendet derfra. Jeg syns jo ungarsk vizsla ( i likhet med mange andre jakthunder) er de vakreste hundene. Men jeg kommer aldri til å få meg det..

Det er viktig å ikke avskrive en rase pga utseendet for tidlig.. Det er mange raser som er vakrere i virkligheten. Og som man forelsker seg i når man blir kjent med de.. Jeg syntes/trodde lenge de fleste myndene var pinglete, redde og absolutt ikke noe for meg! Men nå kunne jeg godt tenkt meg de fleste av myndene.

Men jeg mener det er særlig viktig for de som kjøper sin første hund at man poengterer at det er egenskapene man skal leve med. Utseendet har jo ikke så mye å si i hverdagen.

[Siri]

Men jeg tror det viktigste er å ikke tenke på utseendet først. Det er feil å kjøre seg "fast" med en gang. Det viktigste er å se på hva slags hundehold man vil ha, og så heller velge etter utseendet derfra.

Jeg gjorde stikk motsatt, jeg. Jeg så et par individer av rasen og syntes de så dritkule ut - sjekket ut oppdretter som hadde valper - og vips var man eier av en briard . Hva som bodde i rasen, nei det ante jeg ikke egentlig, men jeg tilpasset mitt hundehold til rasen jeg fikk i hus, og det har da gått strålende det. Det er liksom ikke verre enn det.

Som jeg skrev i den andre tråden så kunne jeg ikke orket å bo med en hund jeg ikke likte utseendet på, såpass shallow er jeg faktisk.

[SiriEveline]

Utseende kan selvfølgelig ha noe å si, men det er sikkert noen som velger rase kun utifra egenskaper.

Personlig har jeg lagt utseende litt til side når jeg har kikket på raser, for å velge ut de som passer best til min bruk. Deretter har jeg prøvd å bli kjent med individer og sett hvem jeg liker utseende og væremåten på best.

Jeg likte ikke korthårscollien i starten, det var veldig uvant å se på en hund som jeg vanligvis ser med masse pels. Nå syntes jeg de er kjempevakre, og venter på å få en i hus.

Kanskje det har litt å si hva slags hundehold man har? De som har hunden mer for kos og hobby, bryr seg mer om utseende, også fordi de velger raser de kan takle, selvom egenskapene ikke er som skapt for dem. Mens de som driver aktivt med diverse hundesporter kanskje setter egenskapene litt høyere enn de andre?

En av favorittrasene mine utseendemessig er vorsteh, men grunnen til at jeg ikke kan skaffe meg det nå, er jo rett og slett egenskapene som kræsjer med mine muligheter akkurat nå.

[Margrete]

Jeg gjorde stikk motsatt, jeg. Jeg så et par individer av rasen og syntes de så dritkule ut - sjekket ut oppdretter som hadde valper - og vips var man eier av en briard . Hva som bodde i rasen, nei det ante jeg ikke egentlig, men jeg tilpasset mitt hundehold til rasen jeg fikk i hus, og det har da gått strålende det. Det er liksom ikke verre enn det.

Jeg er der nå jeg Når det gjelder det ene valget har jeg nå greie på bittelit, det andre mulige valget har jeg ikke en dritt peil på, annet enn att de ser kjempetøffe ut. Den tredje rasen jeg lukter på kjenner jeg relativt godt. Nå tenker jeg langt frem i tid altså, men å tenke langt frem i tid er da slettes ikke forbeholdt oppdrettere hihi. Artimannen skal få være alenehund til han blir voksen han (hvilket føles som kan ta veldig mange år)

Ups postet for tidlig.

Artimannen ble jo også tildels valgt ut i fra utseende. Ja det var størst fokus på egenskapene, men jeg liker faktisk utseende bedre på show enn på de grå.

[mokken]

For min del ble egenskaper satt høyeste denne gangen også.

Skulle jeg gått for utsenede så burde jeg valgt terv eller malle, muligens strihår vorsteh

Men om jeg overhode ikke hadde likt utsende på bikkjen, kelpier er riktignok litt rare synes jeg, så hadde jeg gjerne brukt lengre tid på leite etter flere alternativer.

[Guest Jonna]

Ja takk begge deler!

Jeg syns selv min egen rase var veldig-veldig kjedelig, egentlig litt småstygg når jeg fant bilder på nett for noen år tilbake. Men jeg ble overtalt til å titte alikavel. Den har jo flere ting utseende messig som jeg liker. Jeg liker best stå ører, vil ikke ha krøllhale så jeg titter inn i rompehullet og jeg liker best å se på hunder med kortpels så jeg kan se musklene.

Men jeg dro nå og falt totalt for egenskapene og galskapet.

Jeg syns fortsatt ikke min egen rase er en "vakker" rase, men jeg elsker totalen.

Om jeg skulle hatt meg en "ren" utstillingshund så hadde jeg antagelivis hatt andre krav til egenskaper enn på AK. Og da hadde faktisk utseende spilt en mye større rolle.

[Djervekvinnen]

Jeg har alltid hatt ganske innsnevret smak på hva jeg liker på hunder. Utseendet er helt klart veldig viktig for meg, og det er få hunder jeg kunne ha tenkt meg i det hele store. Jeg har alltid likt det litt spesielle.

Jeg var jo helt stupforelsket i dobermann helt siden første gang jeg så en. Men jeg fikk ikke møtt så mange i virkeligheten, og alle de jeg snakket med på telefon etc. fortalte veldig mye fint om rasen. Jeg gikk kun etter utseendet på denne vil jeg si. Og selvsagt følte jeg også at dette kunne jeg også klare og var forberedt. Det ble mye hund på meg, men jeg er ikke en av dem som gir opp så lett og er man med på leken, må man tåle steken. Så derfor omstilte jeg meg selv etter hunden.

Jeg valgte å få ny dobber pga jeg ville bli mer kjent med rasen (enn kun ett individ), og med tanke på at jeg hadde endel mer kunnskap enn helt i begynnelsen. Men nå innser man at denne type hund fortsatt er for mye hund etter min smak. En slik type hund passer ikke meg rett og slett. De vil alltid være verdens nydeligste, men ikke noe for meg. Er veldig greit å ha funnet det ut nå.

Greyhound var jeg litt usikker på, men alikvel følte jeg en tiltrekkning. Utseendet var egentlig litt bob-bob, og jeg hadde jo aldri sett en i virkeligheten. Da jeg første gang så en i real life ble jeg betatt. For noen flotte vesner! ! Da jeg fikk en selv, ser jeg at med tiden blir rasen bare vakrere og vakrere jo mer man studerer dem og trekkene deres og ser hvordan de ter seg. Og de helt utrolige bevegelsene og imponerende farten. Og den snille væremåten og fine kontaktet gjør at jeg virkelig har falt for den.

Så ja, utseendet er for meg viktig, men etter erfaringene med dobermann gjør at jeg også er mer bevisst på egenskaper også. Jeg vil ikke få meg en vakker rase uansett hvordan den er.

[Marianne&Java]

Det er klart at utseende har noe å si. For min del er ikke det noe særlig problem siden jeg syns de aller fleste raser er vakre Men jeg kan velge bort raser som er veldig vanlige, pga at jeg syns det er litt kjedelig å ha samme rase som alle naboene...

Det er da massevis av raser å velge mellom og for min del klarer jeg fint å finne en rase jeg liker utseende på, egenskaper og som ikke er altfor vanlige!

Men det er klart, hadde det bare vært f.eks. golden jeg likte egenskapene til så hadde jeg selvfølgelig valgt det selvom det er en "kjedelig" rase utseendemessig!

[Bananen]

Jeg valgte ikke flatten på grunn av utseendet, men hva som bor inni. Jeg synes jo egentlig flatten har et ganske "kjedelig" utseendet (evt. det var vel før jeg fikk min egen). Men etterhvert som jeg har blitt kjent, er de nå ganske så sjarmerende med sin lange kropp og rare hode.

[MegaMarie]

Jeg valgte papillon "bare" pga utseende. Jeg hadde sett et par stykk og syntes de var kjempe vakre. Vi hadde en papillon i nabolaget som gikk løs på luftetur rundt i nabolaget alene og jeg syns dette var kjempe stilig. Jeg hadde heldigvis mamma i ryggen, så jeg hadde nok ikke fått en rase jeg ikke hadde taklet.

Når jeg ser på raser nå så ser jeg både på utseende og egenskaper, men egenskapene blir nok satt mest pris på. Det er ikke så mange raser jeg syns er "stygg", og de fleste rasene jeg syns er virkelig ekle, de kan man ikke bruke til mitt bruk uansett

[Gjest]

Trenger alt å være så svart / hvitt som det forespeiles her?

Min uttalelse gikk til en 16 år gammel jente som hadde tydelige preferanser når det kom til utseendet på sine hundeønsker. Hun var kanskje ikke klar over det selv, tanken var god, men vilja var ikke helt der, og så videre. Poenget mitt med en slik uttalelse er å sikre framtiden til eier og hund på best mulig måte.

For det første er det én ting å velge på bakgrunn av utseendet hvis man velger en hunderase som passer i de fleste hjem. Det finnes fallgruver her også, velger man en mops og vokser opp til å elske snørekjøring så har du gjort feil valg, velger du grand danois og skal flytte i fellesboskap når du skal studere KAN det skape problemer - men velger du en mellomstor allrounder som Retriever (Golden og Labrador, samt en del andre raser som Eurasier - selv om de etter min mening ikke kan måle seg med allsidigheten av en Retriever) har du iallefall et særs bredt grunnlag for all selvutvikling, interesseskifte, flytting, miljøskifter og så videre.

Det nevnes her at folk har valgt Schäfer og Briard på bakgrunn av utseende - og det er jo flott siden dere er voksne damer med et hjem og jobb. Dere har friheten til å kunne gjøre slikt, som Siri skrev tilpasset hun livet sitt etter hunden. Det er da slettes ikke alle som har mulighet eller kapasitet til det. Jeg vil ikke si at man har friheten til å velge raser med høyt/krevende aktivitetsnivå når man er i tenåringsfasen av livet. Selvfølgelig varierer også dette, for noen spesielt interesserte tenåringer passer det sikkert flott med slike raser - men generelt sett, spredt ut over Norges befolkning - vil jeg si at det er et dårlig valg å velge en hunderase med krevende aktivitetsnivå på bakgrunn av utseendet. Poenget er nemlig at oddsen for å ende opp med en hund som ikke matcher ens hverdag, er stor. Merk at jeg ikke sier at det ikke går an, men at det er et dårlig valg.

Det er forskjell å velge Saluki på utseendet, mot å velge en Malinois på utseendet. Det er forskjell å velge en Cavalier på utseendet mot å velge en Border Collie, en Australian Shepherd, en Schäfer - fordi alle har egenskaper som KREVER arbeid, de har egenskaper som kan føre til fallgruver - da spesielt senere i livet (f.eks vokt - i en situasjon hvor en skal gå på universitetet og bikkja gauler i hybelleiligheten, vips er en kastet ut). Det kan selvfølgelig også gå bra, men hvis man er så opptatt av utseende at man velger rasen på utseendet og ikke på egenskapene, da er det jo klart at oddsen for krasj er stor.

[Tonje]

Sier som JeanetteH; Ja takk begge deler! Egenskapene ER viktigst,men jeg kjøper ikke en hund jeg synes er mindre pen å se på heller.

[Flyfilla]

Jeg velger og etter utseendet, og ikke bare "innhold". F eks vil jeg ikke eie en briard, eller annet med mye pels og barter.

MEN, jeg mener det er forskjell på folk.

Har man eid mange hunder, og har årevis erfaring i hvor mye tid man bruker, og kjenner de forskjellige rasene på godt, og ikke minst vondt, så er det "lov".

Skal man ha sin første hund, og har litt naive tanker om hvordan en hund faktisk kan bli, og da i tillegg begrensa ressurser (Begrensa er alder, penger, kanskje mange barn), i forhold til noen som bor alene og kan bruke hele livet på bikkja, bør man velge noe mer safe.

Noen mennesker kan tilpasse seg en rase, mens andre må ha en hund som kan tilpasse seg dem

[SusanneL]

Jeg er overbevist om at de aller, aller fleste kjøper hund basert hovedsakelig pga utseende, da også inkl. størrelse, krav om stell/mosjon. De færreste av oss har vel hunder hjemme man finner estetisk stygge BARE fordi de har et så enestående tiltrekkende temperament eller arbeidsegenskaper??

Det finnes mange hundre raser, også innenfor hver rase finnes det forskjellige typer temperament OG utseende/type. Man bør være veeeldig dårlig på å lete om man ikke skulle greie å finne seg en (man i tillegg kan forme til en) god livskamerat, liksom...

Selvsagt gikk det feil med dama på rundt 90 år gammel (uten ben, i 2-3 etasje i en blokk) som skaffet seg en bearded collievalp.. Og jada, mange er nok frustrerte over at de har kjøpt seg "feil" hund i forhold til sin livsstil.

Men utseende er nok uansett det første punktet man ser på når man velger rase, og hvis man er litt "fornuftig" i sitt hundekjøp, sjekker man bruksegenskaper/temperament etterpå for å se om det er noe man vil ha. Forhåpentligvis lar man det sistnevnte veie tyngst når man til slutt velger rase.

Susanne

[potifa]

Hvis jeg skulle valgt hund etter utseende hadde jeg endt opp med polarhunder eller gjeterhunder.- Noe som ikke passer til mitt hundehold.

Oppvokst med golden og de er helt greie de, men en smule kjedelige og manglet for meg X-faktoren.

Da jeg kikket på alternative raser måtte jeg virkelig legge frem hva jeg ønsket i en hund og hva jeg kunne tilby, og da passet det dessverre ikke med de rasene jeg synes er vakrest. Selvsagt kan man være heldig med individet og noen lar seg formes mer enn andre, men i det generelle.

Jeg er glad i retriever holdningen og egenskapene, men ville ha mer enn golden.

Begynte å se på flat og synes ingenting om dem utseendemessig, men de appellerte med egenskapene. Etterhvert som jeg hilste på eksemplarer av rasen, oppdrettere, valper osv så ble utseende finere og finere.

Jeg synes selvsagt min flat er finest av alle og det blir ikke den siste i hus, men skulle jeg valgt kun etter utseende hadde det absolutt ikke blitt en flat.

[Caroline]

Ja takk begge deler!

Amen! Det er faktisk så mange raser jeg liker utseendemessig at jeg enkelt og greit velger mellom de jeg synes er vakre, og velger de som da har de egenskapene jeg ønsker i tillegg. Jeg har fått i pose og sekk med de to rasene jeg har hjemme pr. idag

[machte]

Jeg ser først på utseende, så på egenskaper. Hadde aldri kunne valgt en hund jeg ikke overhodet likte utseendet på(er et par av dem), så da er jeg så overfladisk at jeg sier ja til utseende! Egenskaper er selvsagt viktig, men det står som nr. 2. Men når sant skal sies, så hadde jeg ikke valgt en reinspikka brukshund bare fordi jeg likte utseende, der ville det ringt en bjelle.

[mathilde&divo]

Utseendet har veldig lite å si for meg, bortsett fra at jeg liker stående ører, og litt pels å ta i. Mentale egenskaper er uansett 1. pri. Det hjelper lite at hunden er pen dersom man stadig irriterer seg over det som bor i den.

[Benedicte]

Det kommer helt an på hva jeg skal ha hunden til.

Denne gangen var mine krav til bruksegenskaper så store at jeg ikke kunne la utseende bety noe overhodet. I starten måtte jeg bruke lang tid for å klare å like utseendet på rasen, men etterhvert som jeg ble bedre kjent med den (og fikk min egen) blir de penere og penere i mine øyne. Jeg kommer til aldri til å se på en AK og tenke WOW, men det er ikke så viktig denne gangen heller

Min neste hund om mange, mange år vil bli en maskothund og eneste krav til egenskaper er at den skal være snill og enkel å ha med å gjøre. Da er det mye større rom for å finne en hund som passer meg utseendemessig også, så selvfølgelig skal jeg benytte meg av det!

[Nirm]

Selv om arbeidsegenskapene står i fokus her i huset, så har utseende mye å si også. Særlig med tanke på pelslengde, siden jeg ikke er så ekstremt ivrig på pelsstell. Jeg må uansett like hunden jeg ser på, så for min del er det aldri aktuelt med en langhåret schäferhund, en fra showlinjer eller en som er ekstremt blass i fargen, jeg liker ikke utseende på noen av de tre nevnte. Hva som er pent i utstillingsringen, bryr jeg meg ikke så mye om da... Det er en bonus om de får mer enn en blå en.

Jeg synes ikke de ekstremt blasse bruksschäferne er pene overhode, og det er fult mulig å finne en som ikke er det og som passer til mine krav. Så hvorfor skal jeg ikke velge hund fra et mer pigmentert kull og som har en normal pels? De fleste er jo godt pigmentert, så det er jo ikke et ekstremt problem sånn sett...

De aller fleste kjøper nok hund etter utseende, særlig den første gangen. Og de aller fleste av oss klarer å tilpasse hundelivet vårt etter hva vi valgte også.

[Lola Pagola]

Jeg valgte rase kun på utseende for 13 år siden, og valgte likedan for snart to år siden også..

Jeg hadde aldri sett en dalmatiner levende før jeg bestemte meg for at det var den jeg ville ha. Hadde jeg hatt internett og diverse forum den gang da hadde jeg nok aldri turdt og kjøpe en så aktiv rase, men det gikk kjempebra ( nå skal det sies at vi ønsket oss en aktiv hund, da vi begge var/er veldig glade i friluftsliv og turer ).

Så her gikk det kun på utseendet og ingenting annet.. *sukk*

Samme her. Bortsett fra at jeg leste på forum og diverse, og fikk advarsler på pm og mye negativt på det. Men ble heldigvis ikke skremt, og jeg kunne ikke gjort et bedre valg. Jeg fikk hunden som sto øverst på listen utseendemessig, og jammen meg fikk jeg ikke ALT jeg ønsket innvendig av egenskaper, gemytt, personlighet osv. Jeg er nok litt blind på egen hund, men jeg er virkelig 200% fornøyd, jeg har fått alt jeg har drømt om i en hund, og så mye mer.

Jeg er nok der at jeg alltid kommer til å ha fokus på utseendet, men jeg velger og bort mange hunder jeg synes er rålekre pga at jeg nå vet at de ikke vil passe meg. Kanskje kommer jeg alltid til å ha dalmatiner, jeg har fått i pose og sekk det jeg ønsker meg av en hund, så da blir det skummelt å bytte og. Er nok litt kresen og, synes det er mange raser som er kjempevakre, men bare noen få som ligger på toppen og tiltaler meg på alle områder. Og disse rasene tror jeg heldigvis passer meg bruksmessig og.

Sendte noen mail til et par oppdrettere i norge og danmark som hadde kull, vips var det en i danmark som hadde det jeg ville ha (var helt bestemt på sortprikket gutt), og vips var jeg fersk dalmatinereier.

[Raksha]

Som mange har sagt før, så er det såpass mange raser å velge mellom, og såpass mange raser med så like egenskaper at man faktisk kan følge preferanser på utseende ganske mye. Jeg har riesen, jeg kunne antakeligvis trivdes likegodt med schäfer, hoffe, briard, bouvier osv. Men jeg foretrekker riesen av diverse grunner, pelsen, størrelsen, utseende og at den for meg har "det lille ekstra" som jeg ikke kan sette fingern på.

[simira]

Det er forskjell på å velge kun etter utseende, og å bry seg om utseende. Jeg bryr meg definitvit om utseende, men det er mange vakre hunder jeg aldri kommer til å kunne ha, på grunn av bruksegenskapene.

Jeg tror ikke "hvem som helst" kan komme unna med å velge hund kun etter utseende heller. Man kan være heldig å få en hund som passer det man ønsker å gjøre sammen med hunden, og man kan få en hund man ikke har noen forutsetninger for å ha. Der spiller såklart også ting inn, som evne og mulighet til å tilpasse seg selv og livet sitt, og tilegne seg nødvendig informasjon.