Gå til innhold
Hundesonen.no

Pedigree Dogs Exposed


Artemis

Recommended Posts

Jemima Harrison, en av personene bak dokumentaren "Pedigree Dogs Exposed" har startet en blogg hvor hun skriver om helseproblemene hos ulike hunder. Filmer, bilder, fakta, nyheter, synspunkter. Oppdretteren til en av hundene mine tipset meg om denne siden, og jeg synes at det er mye interessant lesestoff her! Blant annet saa nevnes jo den engelske bulldogen som ble saa heftig diskutert her for kort tid siden.

Hva synes dere?

Pedigree Dogs Exposed - The Blog

"From the makers of Pedigree Dogs Exposed, the latest news and views regarding inherited disorders and conformation issues in purebred dogs."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig bra at hun retter fokuset mot dette problemet. Det er så trist å se hvor mange hunder som lider pga ekstrem avl, og så lenge folk fortsetter å kjøpe valper av 'slike' oppdrettere, vil problemet bare eskalere. Jeg håper inderlig at avlen på de mest utsatte rasene forandrer retning, og at det på sikt vil bli sunnere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant lesning! Det er utrolig trist å se hvilke individer som setter standarden for rasene. Og koker inni meg når jeg ser deler av standarden og så er det hunder som er overdrevet i eksteriøret som vinner. Herregud så sykt... Clumber Spaniel f.eks.. MYE finere og sunnere working-hunden enn showhunden ihvertfall.. :blink: Skjønner ikke at hunder som ikke følger standarden vinner jeg.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant! Var på et teorikurs hos en veterinærklinikk her om dagen, riktignok med en spesialist på hest, men mens hun fortalte om øyeskader hos hest (som har øyne som er utsatte for skader pga utstående plassering), dro hun også frem endel hunderaser med utstående øyne som hadde svært økt sjanse for skader på øynene. Går jo litt i samme gate. Interessant er det uansett å lære mer om slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, og jeg synes det er fint med mer fokus på ekstremavl, og hvordan raser har forandret seg.

Trist å se den fawn mopsen på det første bildet :D

Feite bikkjer er trist uansett om rasen er ekstremavlet eller ikke? :D

Veldig interessant lesning! Det er utrolig trist å se hvilke individer som setter standarden for rasene. Og koker inni meg når jeg ser deler av standarden og så er det hunder som er overdrevet i eksteriøret som vinner. Herregud så sykt... Clumber Spaniel f.eks.. MYE finere og sunnere working-hunden enn showhunden ihvertfall.. :ahappy: Skjønner ikke at hunder som ikke følger standarden vinner jeg.. :lol:

Beauty is in the eye of the beholder. Jeg er jevnt over uenig med deg, det er ytterst sjeldent at working hundene er penere enn showhundene, og det er ytterst sjeldent at working linjer er noe nærmere rasestandraden enn show linjer er. Working linjer er stort sett et resultat av ekstremavl det også, btw..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at det blir satt søkelys på problemer innen avl, selv om jeg fikk et inntrykk av at det var noget ensidig til tider, liksom utstillingsavl=dritt, workingavl=toppers! :ahappy:

Når det gjelder clumber, så har den engelske kennelklubben endret standarden noe etter dette programmet, både når det gjelder øyne, størrelse og bevegelser. Noe jeg selvsagt syns var knall, siden min hund gikk fra å være liten, til å bli akkurat midt på treet passe :lol:

Jeg var på Crufts i fjor, og ble vel ikke videre imponert over så mange av engelske hundene i rasen, heldigvis har vi jevnt over finere, sunnere hunder i Skandinavia. Her blandes det også inn noe working-clumber innimellom, og man har ikke disse mest ekstreme noen veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Hvis helseaspektet ikke blir tatt vare på vil også avl på brukegenskapene være ganske unyttig.. Ikke noen vits å ha viljen, hvis man verken har helsa, styrken eller standhaftighet til å greie jobben, liksom..

Synes dog det er et litt for billig poeng å vise en smellfeit hund og skylde på rasen eller oppdrettere av rasehunder...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo nesten kommentere springerne det snakkes om.. Der er det pelsen som er problemet (merkelig nok ikke noe annet, bortsett fra i kommentarene). Jeg er enig i at de fleste workingspringere har kortere, og derfor mer egnet pels til jakt, men pelsen på en "show"-type (showhunden som vises på bildet er ikke skikkelig showtype i mine øyne..) er da det aller minste problemet hunden har?! Den kan da klippes ned og bli like kort som en working sin, så jeg ser virkelig ikke det store problemet. En ting de glemmer å nevne så mye, er pelsens kvalitet; en working kan ha en rævva kvalitet på pelsen, som vil føre til at snø klabber, kvist fester seg, og at den blir flokete. En showtype kan ha god kvalitet på pelsen, og det er STOR forskjell på hvor mye som fester seg i den under praktisk bruk. Hvis dette er det eneste problemet til springeren, så burde det være en smal sak å avle bedre pelser....

Må også si at det provoserer meg at working alltid alltid skal bli trukket fram som den "sunne" varianten.. At det er den eneste som ville holdt mer enn èn dag i marka, osv. Er det noen som har sett på bygningen til en working, og blitt slått av hvor sunn den er? Det trenger den nemlig slett ikke være! Og det er kanskje ikke så rart, når man ser på hvor stor spredning det er i bygning; de kan være alt fra under 15 kg, til nærmere 30, noen ligner mer på en bred münsterländer mens andre ligner mer på "show-typen" eller en setter. Men jada - de er så sunne, og resultatet av en parring mellom ytterpunkter blir jo alltid bra.. *ironi* "Show-typen" har forsåvidt forskjellige varianter av seg den også, men de er i all hovedsak mer like enn workingtypen. Jeg skal heller ikke si at jeg er direkte imponert over det jeg har sett av workingtyper; og i all hovedsak virker det som om de tenker at jo mer stressa en hund er, desto mer "motor" har den. At den knapt kan styres til noe meningsfult, at den ikke eier konsentrasjon, at det lett tipper over, at den ikke er førerorientert og heller ikke lar seg kalle inn, at den har forsvars-issues mtp ting (apportering) - det hjelper ikke akkurat på mitt syn på working. Hadde en working vært slik det sies rasen skal være, hadde den vært veldig førerorientert, den hadde overhodet ikke stresset, den hadde apportert alt den fikk i munnen, og den hadde hatt god konsentrasjon. Når de i tillegg er bygd sånn at det ser ut som restedeler fra andre hunder, ja, da sier det seg selv at jeg synes det er bedre å ta utgangspunkt i den såkalte "show-typen" (eller dual purpose-typen som de gjerne kalles). Her er en skikkelig show type, btw:

grandma_rose.jpg

NÅ kan vi snakke om pels, forresten... Og dette er en tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippe

Herre min, for en pels!

Er veldig enig i det du sier, jeg har også sett min del av working-utgaver som i tillegg til ymse gemytt, også rent konstruksjonsmessig ikke ser ut til å ville holde som aktive jakthunder i mange år.

Når det gjelder det med pels på diverse spanielraser, syns jeg det er greit at noen roper ut et lite varsku om at det blir for mye. Ser det kanskje spesielt på cocker, det har blitt veldig mye pels opp gjennom åra, og så mye pels er liksom ikke forenlig med jakthund uansett kvalitet, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja og så er det jo igjen slik at hvis man nevner at workingversjonen på EN rase er finere så er jo alle workinghundene MYE bedre enn showhunden såklart...! :ahappy:

Det er mange showversjoner jeg synes er penere enn workinghunden. Siberian f.eks. Mye penere utseendemessig på show enn i workingversjonen. Synes jeg.

Men når det gjelder standarden f.eks på jakthunder da. Hvorfor i alle dager skal pelsen være så himla lang osv, når standarden skal vise en jakthund som helst skulle ha fungert ute i marka? HVOR har de det fra? Hvorfor må pelsen "lyve" om kroppen til hunden? Burde den ikke vise seg fra den mest funksjonelle siden i forhold til bruksområde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slevedyret (får ikke til å sitere): Helt enig; pelsmengde (og kvalitet) er noe spanieloppdrettere bør være obs på, og ja, hos cocker begynner det å bli ekstremt. Det er ikke langt igjen til amriss nå.. :ahappy:

Når det kommer til springer, skal vi ikke så mye lenger enn til Russland før vi ser hunder med ikke veldig ulik konstruksjon som her til lands, men med betydelig mindre pels.

40458_147366958615805_100000275049845_337736_6102270_n.jpg

Denne russiske championen ble BIR, og er av delvis engelske linjer (Mompesson). Mompesson og Trimere (den såkalte showspringeren i blogginnlegget), må kunne sies å være av de fremste engelske springer-oppdretterne i England, og nå snakker vi utstillingsmessig om ikke annet.

Her er forresten en datter av hunden i bloggen:

Nina-from-Lena-451x313.jpg

Ikke spesielt mye pels...

Men det er klart; en springer med flott pels ER penere å se på! Det betyr da ikke at pels er prioritet nr. 1, men jeg skjønner godt om dommere lar ser blende av en vakker pels.. Det kan man kanskje ikke si om denne dommeren! :lol:

NKK%20Stavanger%20(42).jpg

...selv om han har slike hunder hjemme:

mompesson_royal_destiny02.jpg

(Kennel Mompesson.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippetiklipp

Jah, spesielt den russiske ch. må da i hvert fall sies å ha moderat beheng!

Syns det er veldig greit at noen tar opp problemer med avl som sagt, men problemet med sånne blogger blir jo også at de ofte leter etter ekstremene på det man har bestemt seg for at man ikke liker, og setter det opp mot hyggelige, flotte bilder av det man liker... Bildet er som oftest litt mer nyansert enn som så...

Når det gjelder jakthunder og pels, syns jeg vel bare det er innmari synd at mange av rasene er delt i rene bruks- og showlinjer. Skulle da være mulig på de fleste av de å ha to tanker i hodet på en gang. Min egen rase har vel ca 5-600 fødte valper i verden i året, idiotisk da å dele den lille populasjonen igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg spesielt peiling på avl, men når man avler på bruksegenskaper, hvordan kan det være dårlig? For i mitt hode er ekstremavl på bruks litt det samme som toppidrett. Men hundene har kanskje ikke godt av å være veldig flinke til det de skal være flinke til?

Rasestandarder er skrevet av en grunn, det beskriver som oftest et eksteriør som under prøving og feiling har vist seg å være det eksteriøret som egner seg best for den oppgaven de er satt til å gjøre. Å avle seg bort fra den standarden, enten det er fordi at de vinner på show, eller fordi at man rett og slett ikke GIDDER å ta med i betraktningen at kroppsbygning har noe å si for hvordan hunden tåler og klarer å utføre en oppgave, er like feil - i mine øyne i hvertfall. Men klart - en ting mindre å ta med i betraktningen når man driver oppdrett, det gjør det å drive oppdrett enklere.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at bruksavla hunder er bedre mentalt enn showhunder, de har bare andre "utfordringer". Det er f.eks samme pokker om bikkja er skuddredd eller ikke, så lenge den gjeter. At de er skuddfaste og har et godt bitt, betyr ikke nødvendigvis at de har bedre avreagering eller er mer sosiale enn sine "pene" slektninger. Så jo, så avle "kun på bruksegenskaper", kan være akkurat like dårlig som å avle KUN på utseende - hvilket fører meg tilbake til mitt opprinnelige poeng, ekstremavl er ekstremavl, uansett hvilken retning man ekstremavler, og det er ikke sunt. En hund er litt mer enn bare et flashy utseende, og litt mer enn bare drifter..

Og jeg vil fortsatt aller helst ha en hund som både er flashy og har drifter.. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasestandarder er skrevet av en grunn, det beskriver som oftest et eksteriør som under prøving og feiling har vist seg å være det eksteriøret som egner seg best for den oppgaven de er satt til å gjøre.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at bruksavla hunder er bedre mentalt enn showhunder

Tar med den første setningen din jeg. Ikke for å diskutere med deg altså, for jeg er enig i at eksteriøret bør vises frem slik det egner seg best til å være mtp på hunden og dens oppgaver. Så hvorfor i alle dager har de langlang pels på mange jaktraser? Den er jo uten tvil upraktisk med lang pels når man jakter i skog og mark. Skjønner ikke det jeg.. Er det BARE fordi vi synes de er penest med lang pels? :aww:

Det mentale er viktig både på show og brukshunder. Skal ikke argumentere på det altså. Hvis hunden ikke fungerer mentalt sett så er det ikke en bra hund, uansett om den vinner ditten og datten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar med den første setningen din jeg. Ikke for å diskutere med deg altså, for jeg er enig i at eksteriøret bør vises frem slik det egner seg best til å være mtp på hunden og dens oppgaver. Så hvorfor i alle dager har de langlang pels på mange jaktraser? Den er jo uten tvil upraktisk med lang pels når man jakter i skog og mark. Skjønner ikke det jeg.. Er det BARE fordi vi synes de er penest med lang pels? :aww:

Nå er vel neppe PELS det største problemet en hund kan ha, den kan tross alt klippes ned, så hvorfor pelslengde er et issue i en diskusjon om hundeavl og helse, er litt over min fatteevne. Men jo, mye pels ser flashy ut, og flashy vinner på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...