Gå til innhold
Hundesonen.no

Blanding av rottweiler, terv, amstaff og berner sennen


trulte

Recommended Posts

Noen bekjente av familien har skaffet seg hund, og nå er de redd for å få problemer når hunden blir voksen.

Er visst MANGE som har "dømt" blandingen nord og ned etter at de har fått høre hva valpen er blanding av, og flere har sagt at de må legge opp treningen etter hvilke raser som er i den.

De spurte om jeg hadde noen tips, men jeg kan ikke nok om rasene til at jeg syns jeg kan uttale meg om noe annet enn vanlig valpeoppdragelse.

Valpen er blanding av Rottweiler, Tervuren, Am.staff og Berner Sennen. Jeg har ikke truffet valpen selv, eierne syns det går bra, men de blir bekymra når folk rundt dem skremmer dem med at det blir en umulig hund...

Noe dere ville passet ekstra godt på? Andre ting å tenke på/være obs på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det første de må gjøre er i hvertfall å slutte og si at det er Am staff i blandingen, ellers risiskerer de at hunden blir avlivet. Det er eiers ansvar at det ikke er ulovlige raser i en hund. Det har de og hvis noen vil være kjipe så får de et problem. Enkelt og greit. Hvis de ikke har fått valpen enda, bør de avstå fra den så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo bli en krevende hund mtp blandingene. Men det kan også bli en super hund.

Jeg skjønner godt at de blir skeptiske når de får høre masse negative ting om rasene som er innblandet. Men hvem har sagt negative ting da? Venner som ikke kan hund selv eller folk som faktisk vet litt om hund og som ikke bare får med seg det værste fra nyheterne liksom?

Man mister jo motet og ser for seg det verste når man blir fortalt bare negative ting. Og dette er jo med på å demotivere eierne og kanskje til og med gå utover oppdragelse og trening med valpen. Jeg tror at hvis man bekymrer seg og tenker negative tanker så vil det skape problemer i hundeholdet. Det beste de kan gjøre er å begynne hundeholdet som normalt og se an hunden ellers. Slik at de får et pekepinn på hvilken retning valpen vokser i. :ahappy:

Edit: Jeg tenkte ikke over amstaffen engang jeg, så ja! Ikke fortell det til noen... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvis de ikke har noe erfaring med hund og/eller er veldig innstilt på å jobbe mye med denne hunden, så ville jeg kvittet meg med den først som sist. Dette er en god håndfull krevende raser med instinkter som kan bli vanskelige å håndtere om de slår ut/behandles feil.

De bør nok sette seg godt inn i rasene som er innblandet, og gjerne lære mer om hvordan man bør håndtere vaktinstinkt for at det ikke skal komme ut av kontroll. At de bør jobbe mye med hverdagslydigheten var kanskje implisitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg sa til dem var at de måtte slutte å si at det var amstaff i den, så det har de fått beskjed om.

De mente forøvrig at vetrinæren kunne skrive en attest på han. Sa at det ikke ville hjelpe, med mindre vet gikk med på å skrive noe annet enn sannheten, noe jeg tviler på er så lett akkurat..)

De har henta valpen, og kommer ikke til å levere den tilbake (hvem ville vel gjordt det etter over 1mnd med valpen hjemme? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er blandingsforholdene egentlig?

Ikke sikker, men trooor farfar er: Berner/Terv, farmor: Terv, morfar: Amstaff, og mormor :Rottweiler

(Blir prosentene sånn da: 25% rottis, 25% amstaff, 37,5% terv, og 12,5 % berner? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden trenger da ikke bli så umulig. Tre av rasene er i utgangspunktet helt greie hunder som pleier fungere fint i en (oppegående) familie.

Ingen rasetrekk som trenger kræsje.

Er det en hannvalp, kan man jo konsentrere seg litt ekstra om å sosialisere hunden, og være litt obs i verste puberteten.

I Tervuren er det dessverre noen nervøse individer. Hunden blir stor, så ett evt problem kan jo da være at man får en nervøs hund med litt for mye vakt. Men Berner og Am Staff er jo raser uten for mye vokting (nesten fraværende i mange Am Staffer), og en normal Rottis er jo heller ikke blant verstingene.

Tror ikke en slik hund vil gi de alt for store overraskelsene, bare den sosilaiseres, miljøtrenes og læres litt basic lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uh... når har jeg ikke erfaring med rasene selv, men både rottis og berner er da vakthunder. Vaktinstinktet er noe av det man "advares" mot, evt. oppfordres til å være oppmerksom på og jobbe med når man får rottweiler.

Så kommer det an på hvor mye gjeting det er i terven. Det kan slå ganske dårlig ut, kombinert med vokting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottis og Berner er vakthunder, men ikke verstingene. Som f eks flere av de store vokterhundene. Og blander man to hunder, får ikke avkommet mer vokt. Forstevnte hunder er greie i hverdagen, om man er litt klar over det.

Uansett, skjønner ikke hvorfor man skal skremme folk som har kjøpt seg en valp?

Forventer man at folk da heller skal dra å avlive valpen?

Omplassere den går jo ikke, ingen erfarne hundefolk pleier gidde å ta en liten blandingsvalp for å ha den som familiehund.

Bedre å oppmuntre mennesker til å gå kurs, fra valpen er liten, og gjennom puberteten. Og be de se litt på de forskjellige rasene, så de kanskje kan få en viss formening om hvordan hunden kan komme til å oppføre seg, og reagere i forskjelllige situasjoner.

Har de flaks får de lærevilligheten til terv, Staffens evne til å like alle, og aktivitetsnivået til de større rasene. Lite sannsynlig, men det er bedre å glede seg over valpen, enn å gå å vente på at den skal bli gæærn :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...