Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg klarer ikke mer...


Ann-C.

Recommended Posts

kloookt, "belgerpia" og enig er jeg til Dovre faller...

... det er jo dette vi lærer i forb med kennelopphold også...at det er hunden som skal (være motivert for) å "forlate" eieren og ikke omvendt,.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Ja jeg er helt enig, det var utrolig dumt gjort av meg.

Gjorde det mest av hensyn til mannen istedenfor å prioritere hunden.

At vi nå i ettertid har funnet flere småsår på hunden gjør ikke saken bedre og jeg har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg utsatte ham for.

Tror nok ikke det er verre enn at han kan ha kranglet litt med en annen hund, for det er ikke noe han har fått hverken før eller etter her hjemme.

Glad vi fikk han tilbake, så vi kan lete bedre.

Øvelse gjør mester, men fader, at det er mulig å feile så grundig fra starten av!

Men å påstå at man kjenner en hund etter under et døgn, det syns jeg ikke stemmer.

Man bør jo ha noen dager sammen før hunden slår seg helt til ro.

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare for å spørre...

Hvilke erfaringer har dere med FOD?

Er det et trygt sted å plassere hunden til omplassering?

Trudes hadde ikke plass og ikke Re hundehotell heller.

Da er det ikke så mange steder igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er helt enig, det var utrolig dumt gjort av meg.

Gjorde det mest av hensyn til mannen istedenfor å prioritere hunden.

At vi nå i ettertid har funnet flere småsår på hunden gjør ikke saken bedre og jeg har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg utsatte ham for.

Tror nok ikke det er verre enn at han kan ha kranglet litt med en annen hund, for det er ikke noe han har fått hverken før eller etter her hjemme.

Glad vi fikk han tilbake, så vi kan lete bedre.

Øvelse gjør mester, men fader, at det er mulig å feile så grundig fra starten av!

Men å påstå at man kjenner en hund etter under et døgn, det syns jeg ikke stemmer.

Man bør jo ha noen dager sammen før hunden slår seg helt til ro.

Eller?

som mange nevner, få personen til dere. La de komme på kaffebesøk, la hunden bli kjent med de. Gå tur sammen etc. Da er det lettere den dagen de tar med seg hunden enn at en vilt fremmed kommer. Og ja, det kan ta dager til uker før en hund slår seg til ro, igjen reflekterer mot tillliten den har mot menneskene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jo de som kjøpte ham her først, men vi gikk ikke noe tur.

Det er jo litt av problemet, jeg går ikke ut av huset hvis jeg ikke virkelig må.

Og iallfall ikke med fremmede eller alene.

Nei, dette er vanskelig og jeg vet ikke lenger opp og ned.

Har gått for langt på alle vis og jeg føler hunden er for stor utfordring for de aller fleste.

Som nevnt tidligere, hvorfor skal andre ville ha en hund jeg ikke klarer å ha?

Men skal ringe FOD etterpå, når de åpner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare for å spørre...

Hvilke erfaringer har dere med FOD?

Er det et trygt sted å plassere hunden til omplassering?

Trudes hadde ikke plass og ikke Re hundehotell heller.

Da er det ikke så mange steder igjen...

Enn "Solplassen", ved ski i Follo. Google den. De som bl.a. driver "aldershjem" for gamle hunder. Den kan jeg gå for, etter erfaring.

Fra Horten er det enkleste/korteste å ta ferga over og kjøre inn i Ski v vinterbro.

PS: og kjære vakre vene deg - nå SLUTTER du å ta inn over deg rådene du får. Etter mitt syn er du kjempemodig som søker hjelp, og en råtass til å ta til deg, endre og ordne opp! Jeg garanterer at de andre her synes det samme, ellers hadde folk ikke "spandert" rådene på deg. Du er med andre ord en "verdig trengende" i denne sammenhengen, hrrmmmmmmmikkeblileidegellersinnanådaaaaa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar til meg alt av råd jeg egentlig.

Ikke alt er gjennomførbart, men jeg kan ikke gi opp før hunden har det bra, selvom det blir mange tårer og vanskelige beslutninger.

Takk for tipset om solplassen.

Virket veldig fint, men tror ikke de vil ha ham.

"Dette er forbeholdt friske hunder uten en atferd som kan være vanskelig å håndtere."

Der forsvant muligheten hans...

Kan jo ikke bli sinna for tips og råd vettu trps. :lol:

Ett kvarter igjen før jeg kan ringe FOD!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar til meg alt av råd jeg egentlig.

Ikke alt er gjennomførbart, men jeg kan ikke gi opp før hunden har det bra, selvom det blir mange tårer og vanskelige beslutninger.

Takk for tipset om solplassen.

Virket veldig fint, men tror ikke de vil ha ham.

"Dette er forbeholdt friske hunder uten en atferd som kan være vanskelig å håndtere."

Der forsvant muligheten hans...

Kan jo ikke bli sinna for tips og råd vettu trps. :lol:

Ett kvarter igjen før jeg kan ringe FOD!

Skulle gjerne kommet innom idag men jeg er stuck uten bil,så kommer innom til uka, sånn OT :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset om solplassen.

Virket veldig fint, men tror ikke de vil ha ham.

"Dette er forbeholdt friske hunder uten en atferd som kan være vanskelig å håndtere."

Der forsvant muligheten hans...

Gi deg, a! :lol: Du, selv om du og hunden sliter så er den fremdeles frisk og det er mulig for andre å håndtere den. Selv om den f.eks har adferd som Ann-C sliter med og som er fryktelig vanskelig for Madam Mim å takle så kan sikkert "sonenmedlem bjartebjartesen" håndtere den lett med "ene hånda på ryggen" og trives med hunden.

Vi er alle forskjellige, både folk og bikkjer. Det gjelder bare å finne de to individene som passer til hverandre, tror jeg. :D

Senk skuldrene nå, dette ordnes - det er jeg helt sikker på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn positiv ting oppi alt stresset om dagen er iallfall at jeg har ganske god oversikt over omplasseringshjem på østlandet!

Noen som har vært borti SPCA Norge?

Og Bina's?

Og du har helt rett Madam Mim.

Han er jo en flott hund, som trenger den rette personen.

Noen av omplasseringshjemmene jeg har vært i kontakt med har anbefalt å avlive ham, fordi det er "for sent" å gjøre noe med.

Men hvordan kan da hunder i f eks USA (animal planet, here I come) som har blitt mishandlet og ødelagt år etter år bli fine familiehunder?

Ser vi bare det positive, og etter kort tid faller hundene tilbake til agressiviteten og må avlives?

Det nekter jeg å tro!

Har en dårlig dag idag, og klarer ikke stå opp, men med to hunder og en katt i senga kan jeg jo ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg faktisk er!

Jeg har ikke ødelagt hunden på den måten iallfall...

Vet ikke om det er en form for dominans jeg, men han ligger iallfall med hodet på puta til mannen.

Føler meg iallfall trygg på at jeg blir passet på.

Det er ikke bare for min skyld at han trenger et nytt hjem, det er fordi han fortjener så mye bedre og jeg er sikker på at den rette eieren finnes der ute.

Venter på svar fra Bina's idag og dersom de sier nei så har jeg skjemaet til FOD her, så jeg er ikke tom for alternativer ennå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vi fikk en kjøper.

Eldre mann som virket veldig seriøs og med masse erfaring.

La ikke skjul på at JEG ikke kan gå tur med ham, men at med MANNEN går han veldig fint.

De fikk ham i går i kveldingen og idag ringte personen og kjeftet meg huden full fordi jeg hadde løyet for ham og solgt en hund som er klin gæærn.

Han anklaget meg tilogmed for å ha solgt ham en uren bc!

Påsto at beina hans sto feil og han bærer halen for høyt.

Jeg sa ifra om den halen igår, for han har ekstrem selvtillit og bærer halen mer som en gris enn en hund.

Og vi sa veldig tydelig ifra at hunden trenger mye sosialisering og trening i å gå tur.

Det husket de tydeligvis ikke idag...

Mannen min har hentet ham nå og hunden kunne ikke komme fort nok inn i bilen.

Sitter bare og griner og hikster og vet ikke hva som er verst akkurat nå.

Å bli anklaget for å juge om noe jeg har vært planke ærlig om, eller at hunden er så ille at han ble sendt tilbake.

Æsjda, hørtes ikke noe gøy ut ;)

Noe lignenes skjedde når vi skulle omplassere Rottweileren, og disse folka hadde vært hos oss 2ganger, blitt med på tur osv. Etter noen dager ringte de å anklaget oss for å ha solgt dem en aggresiv hund og at vi hadde lurt dem. Og dette etter vi hadde fortalt om alle ting om han, vi hadde nevnet ALT, rett og slett for å unngå noe slikt. Men den dag idag lever han et kjempe flott hundeliv hos noen andre :drool: Så det ordner seg nok skal du se ;)

Èn positiv ting oppi alt stresset om dagen er iallfall at jeg har ganske god oversikt over omplasseringshjem på østlandet!

Noen som har vært borti SPCA Norge?

Og Bina's?

Og du har helt rett Madam Mim.

Han er jo en flott hund, som trenger den rette personen.

Noen av omplasseringshjemmene jeg har vært i kontakt med har anbefalt å avlive ham, fordi det er "for sent" å gjøre noe med.

Men hvordan kan da hunder i f eks USA (animal planet, here I come) som har blitt mishandlet og ødelagt år etter år bli fine familiehunder?

Ser vi bare det positive, og etter kort tid faller hundene tilbake til agressiviteten og må avlives?

Det nekter jeg å tro!

Har en dårlig dag idag, og klarer ikke stå opp, men med to hunder og en katt i senga kan jeg jo ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg faktisk er!

Jeg har ikke ødelagt hunden på den måten iallfall...

Vet ikke om det er en form for dominans jeg, men han ligger iallfall med hodet på puta til mannen.

Føler meg iallfall trygg på at jeg blir passet på.

Det er ikke bare for min skyld at han trenger et nytt hjem, det er fordi han fortjener så mye bedre og jeg er sikker på at den rette eieren finnes der ute.

Venter på svar fra Bina's idag og dersom de sier nei så har jeg skjemaet til FOD her, så jeg er ikke tom for alternativer ennå!

Verdens beste Border Collie jente (heelt objektivt selvsagt.. ) skulle egentlig også bli avliva, omplasseringshjem og dyrleger! anbefalte det.

Heldigvis klarte hun å klamre seg så fast til hjerte mitt at jeg fikk overta henne. Og hun er bare god og snill, ja, det krevdes mye jobbing, og med tanke på dette var min første egne hund, så har det godt kjempe fint. Mange synes det høres lettere ut å avlive, og ja, jeg er enig at det kan være den beste, men dog. siste utvei i ekstreme tilfeller.

Så, masse lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn positiv ting oppi alt stresset om dagen er iallfall at jeg har ganske god oversikt over omplasseringshjem på østlandet!

Noen som har vært borti SPCA Norge?

Og Bina's?

Og du har helt rett Madam Mim.

Han er jo en flott hund, som trenger den rette personen.

Noen av omplasseringshjemmene jeg har vært i kontakt med har anbefalt å avlive ham, fordi det er "for sent" å gjøre noe med.

Men hvordan kan da hunder i f eks USA (animal planet, here I come) som har blitt mishandlet og ødelagt år etter år bli fine familiehunder?

Ser vi bare det positive, og etter kort tid faller hundene tilbake til agressiviteten og må avlives?

Det nekter jeg å tro!

Har en dårlig dag idag, og klarer ikke stå opp, men med to hunder og en katt i senga kan jeg jo ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg faktisk er!

Jeg har ikke ødelagt hunden på den måten iallfall...

Vet ikke om det er en form for dominans jeg, men han ligger iallfall med hodet på puta til mannen.

Føler meg iallfall trygg på at jeg blir passet på.

Det er ikke bare for min skyld at han trenger et nytt hjem, det er fordi han fortjener så mye bedre og jeg er sikker på at den rette eieren finnes der ute.

Venter på svar fra Bina's idag og dersom de sier nei så har jeg skjemaet til FOD her, så jeg er ikke tom for alternativer ennå!

Jeg har også full tro på at han kan bli en flott hund i riktige hender, jeg kritiserer deg ikke, men det er ikke alltid hunden passer eieren, desverre. Mitt drømmeyrke er jo å rehabilitere og omplassere hunder så jeg har tro på de fleste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser ting litt lysere ut.

Fikk fylt ut skjemaet til FOD, venter på en endelig avgjørelse fra Bina's og har hatt en telefon nå.

Da er det bare å være tålmodig og bruke de rådene vi har fått.

Som å la de gå tur med ham før en evt avgjørelse for eksempel.

Anette, jeg skal holde deg oppdatert, ja det gjør jeg vel med dere alle, selvom jeg i prinsippet avsluttet tråden, ;)

Tar det ikke feil at han og jeg ikke passer sammen, det er jo ganske tydelig,. hehehe

Jeg tror du kommer til å fullføre den tanken du har jeg, for vet du er flink med hunder. Helt perfekt yrke å drømme om for deg!

Wigdis, litt teit sagt, men det er egentlig litt godt å vite det ikke bare er vi som fikk en sånn kjøper på hunden.

Og at det endte som solskinnshistorie for både rottis og bc.

Viser at jeg ikke tar helt feil med vår hund også, og jeg er ganske sikker på at den rette eieren vil dukke opp!

Har fått mange gode råd, både her inne, av omplasseringorganisasjoner som ikke har hatt plass til flere hunder og av privatpersoner ellers.

Takknemlig for alle sammen.

Ha en fin søndag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Er igrunn enig med deg, men tør ikke si det høyt... hehehe

Håper veldig at det skjer noe denne uken, bare å vente tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Synes man skal ha en god grunn for å avlive en hund jeg da. Har den vondt, enten det er fysisk eller mentalt, å det ikke er noe å gjøre, er det noe annet. Men synes det er altfor mange hunder som blir avliva før andre muligheter i det hele tatt blir tenkt på.

Edit, Mener ikke at jeg tror du er for å avlive hunder i hytt å pine. Men synes det er trist at det ofte er det første folk tenker på når hunden ikke er "perfekt". Å vet om flere flotte unghunder som har blitt avlivet når de kunne blitt kjempe hunder i riktig hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Nei, en død hund lider ikke, og det er nok trolig mange hunder som kanskje hadde hatt det like greit i hundehimmelen fremfor å være til pest og plage for samfunnet. Men - det betyr ikke at jeg mener at avliving i hytt og gevær, lett bør rettferdiggjøres av ovennevnte grunner. Jeg synes man bør tenke seg om en gang og to før man avliver hunder over en lav sko, for hvilke signaler sender man ut med denne bruk-og-kast-holdningen egentlig? Det er levende dyr det er snakk om, vi lever ikke i et u-land, og vi burde ha kommet et steg lenger enn å bare feie "problemer" under teppet. Hundene våre ba tross alt aldri om å bli født!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en død hund lider ikke, og det er nok trolig mange hunder som kanskje hadde hatt det like greit i hundehimmelen fremfor å være til pest og plage for samfunnet. Men - det betyr ikke at jeg mener at avliving i hytt og gevær, lett bør rettferdiggjøres av ovennevnte grunner. Jeg synes man bør tenke seg om en gang og to før man avliver hunder over en lav sko, for hvilke signaler sender man ut med denne bruk-og-kast-holdningen egentlig? Det er levende dyr det er snakk om, vi lever ikke i et u-land, og vi burde ha kommet et steg lenger enn å bare feie "problemer" under teppet. Hundene våre ba tross alt aldri om å bli født!

Det beste jeg har lest om saken på lenge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Jeg er veldig enig med deg. Etter noenogtjue år som hundeeier overtok vi en tispe på åtte måneder som var absolutt og helt spik spenna gæærn på alle tenkelige vis. I min naivitet trodde jeg at hun kunne fikses med en neve godbiter, det vi nå kaller rotrening og kjærlighet. Sånn i løpet av et par måneder, liksom. Fordi jeg er så jævli sta og fordi at min yngste datter etter hvert har utviklet et utrolig håndlag med hunden, lever hun enda og nå er hun fyllt seks. Men aldri i livet om jeg ville gjøre det om og aldri i livet om jeg ville anbefale noen andre å gjøre det samme. Vi elsker vår hund høyere enn vi kanskje ville elsket en hund som ikke hadde kostet så mye arbeid og frustrasjoner, men hun ville nok hatt bedre av å slippe mens hun enda var valp. Nå er hun jo for det meste en velfungerende, lykkeig, matstjeler av en hund, men veien hit var altfor lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg. Etter noenogtjue år som hundeeier overtok vi en tispe på åtte måneder som var absolutt og helt spik spenna gæærn på alle tenkelige vis. I min naivitet trodde jeg at hun kunne fikses med en neve godbiter, det vi nå kaller rotrening og kjærlighet. Sånn i løpet av et par måneder, liksom. Fordi jeg er så jævli sta og fordi at min yngste datter etter hvert har utviklet et utrolig håndlag med hunden, lever hun enda og nå er hun fyllt seks. Men aldri i livet om jeg ville gjøre det om og aldri i livet om jeg ville anbefale noen andre å gjøre det samme. Vi elsker vår hund høyere enn vi kanskje ville elsket en hund som ikke hadde kostet så mye arbeid og frustrasjoner, men hun ville nok hatt bedre av å slippe mens hun enda var valp. Nå er hun jo for det meste en velfungerende, lykkeig, matstjeler av en hund, men veien hit var altfor lang.

For all del. Men det er forskjell på hunder som blir for mye for eieren fordi man har tatt seg vann over hodet i et svakt øyeblikk, og hunder som blir for mye for eieren fordi det er en problemhund i utgangspunktet. Drittbikkjer trenger man ikke å ta vare på for min del, men jeg bare ser og hører og leser om friske, gode, snille hunder som absolutt kunne levd lange og lykkelig hundeliv, hadde de bare vært ØNSKET.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

ENDELIG!!

Han ble reddet i "tolvte time".

Bestilte time til avliving tilslutt, i ren desperasjon og fortvilelse.

Absolutt ikke den avslutningen jeg så for meg, men i mangel på andre alternativer ga jeg (vi) opp.

Men, så fikk jeg mail fra Sverige, fra en mann der som ønsket seg en hund med muligheter for gjeting.

Var veldig skeptisk til å begynne med, mtp mulig retur osv, sånn som sist.

Mannen ringte ham og snakket lenge med ham, forklarte situasjonen på alle vis og holdt ingenting skjult denne gangen heller.

Viste seg at han har hatt omplasseringshunder tidligere, med store problemer.

Den ene jobbet han intenst med i ett år før han innså at det ikke var håp for hunden.

Og håp tror jeg så absolutt det er for Mazik.

Så søndag kjører vi over grensa med ham, der vi skal møte den nye eieren.

Han får 60 mål å kose seg på, en hund å leke med og MASSE sau!

Ny eier har planer om å gå gjeterkurs med ham for å lære ham opp i det grunnleggende.

Og noe av det som for meg ble veldig viktig, i det øyeblikket han overtar hunden er den hans ansvar.

Han blir ikke sendt tilbake, og dersom han med tiden viser seg å være helt koko så tar ny eier seg av konsekvensene.

Vi ble enige om endelig overtakelsesdato igår, og måtte avlyse timen til avliving som skulle skje klokken sju samme kveld.

Jeg tror ikke han kan få det stort bedre enn dit han kommer nå, og jeg gleder meg til å kunne sove i trygg visshet om at han er et sted der han blir forstått og sett på som den han er, ikke som noe han blir forventet å være.

Det blir også veldig godt å ikke være så lei seg hele tiden, for jeg har stort sett grått hver eneste dag siden lenge før jeg startet denne tråden.

Fullstendig utslitt både fysisk og psykisk, noe som har gått utover alle rundt meg.

Jula har på en måte vært siste prioritering, men nå har jeg laget pepperkaker med ungene, skal sette sammen pepperkakekirken vi har laget, hengt opp hjerter i vinduene og de røde gardinene ligger klare til stryking.

Nå er det bare å sette seg ned med de resterende 54 julekortene som skal lages, noen for andre, men de fleste for meg selv.

Det ordner seg for snille jenter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei, en død hund lider ikke, og det er nok trolig mange hunder som kanskje hadde hatt det like greit i hundehimmelen fremfor å være til pest og plage for samfunnet. Men - det betyr ikke at jeg mener at avliving i hytt og gevær, lett bør rettferdiggjøres av ovennevnte grunner. Jeg synes man bør tenke seg om en gang og to før man avliver hunder over en lav sko, for hvilke signaler sender man ut med denne bruk-og-kast-holdningen egentlig? Det er levende dyr det er snakk om, vi lever ikke i et u-land, og vi burde ha kommet et steg lenger enn å bare feie "problemer" under teppet. Hundene våre ba tross alt aldri om å bli født!

For det første så er det vel ingen som snakker om at man avliver hunder over en lav sko. For det andre er det ganske provoserende å lese dette innlegget fra deg når det er bare et lite år siden du annonserte en hund til omplassering innen viss tid ellers ble den avlivet.. Men det var kanskje ikke bruk-og-kast for den hunden, bare alle andre?!

Forøvrig er det ganske frekt å sammenligne norges dyrehold med U-land, de fleste u-land har en langt mer human holdning til sine dyr enten det er kjæledyr eller produksjonsdyr enn I-landene.

Nei hundene ba aldri om å bli født, men er det da ikke vår fordømte plikt å påse at hunden har en god livskvalitet og ikke bare er i live?

For all del. Men det er forskjell på hunder som blir for mye for eieren fordi man har tatt seg vann over hodet i et svakt øyeblikk, og hunder som blir for mye for eieren fordi det er en problemhund i utgangspunktet. Drittbikkjer trenger man ikke å ta vare på for min del, men jeg bare ser og hører og leser om friske, gode, snille hunder som absolutt kunne levd lange og lykkelig hundeliv, hadde de bare vært ØNSKET.

Hvem er det som skal ta avgjørelsen om HVA som faktisk er en genetisk drittbikkje og HVEM som har skylden for at den har blitt en drittbikkje? For meg er det totalt irrelevant. Om eieren ikke ønsker å ha hunden sin lengre og vil avlive den så er det h*ns rett. Og jeg mener at man skal kunne utøve den retten uten å bli fordømt og avhøres av hverken veterinærer, hundeeiere eller tilfeldige forumdeltagere. Jeg personlig tror ikke det er mange som tar lett på det å avlive dyr, ihvertfall ikke hunder.

Hvis hunden ikke er ønsket så kan jeg fortsatt ikke se problemet med at den er død? Jeg ser langt flere problemer med hunder som på død og liv skal reddes uansett og som ender opp med å bli en kasteball i mange hjem hvor ingen faktisk tar ansvar for hundens livskvalitet.

*snipp lykkelig historie*

Så flott at det løste seg til det beste for både dere og hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...