Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg klarer ikke mer...


Ann-C.

Recommended Posts

kloookt, "belgerpia" og enig er jeg til Dovre faller...

... det er jo dette vi lærer i forb med kennelopphold også...at det er hunden som skal (være motivert for) å "forlate" eieren og ikke omvendt,.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Ja jeg er helt enig, det var utrolig dumt gjort av meg.

Gjorde det mest av hensyn til mannen istedenfor å prioritere hunden.

At vi nå i ettertid har funnet flere småsår på hunden gjør ikke saken bedre og jeg har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg utsatte ham for.

Tror nok ikke det er verre enn at han kan ha kranglet litt med en annen hund, for det er ikke noe han har fått hverken før eller etter her hjemme.

Glad vi fikk han tilbake, så vi kan lete bedre.

Øvelse gjør mester, men fader, at det er mulig å feile så grundig fra starten av!

Men å påstå at man kjenner en hund etter under et døgn, det syns jeg ikke stemmer.

Man bør jo ha noen dager sammen før hunden slår seg helt til ro.

Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare for å spørre...

Hvilke erfaringer har dere med FOD?

Er det et trygt sted å plassere hunden til omplassering?

Trudes hadde ikke plass og ikke Re hundehotell heller.

Da er det ikke så mange steder igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er helt enig, det var utrolig dumt gjort av meg.

Gjorde det mest av hensyn til mannen istedenfor å prioritere hunden.

At vi nå i ettertid har funnet flere småsår på hunden gjør ikke saken bedre og jeg har utrolig dårlig samvittighet for hva jeg utsatte ham for.

Tror nok ikke det er verre enn at han kan ha kranglet litt med en annen hund, for det er ikke noe han har fått hverken før eller etter her hjemme.

Glad vi fikk han tilbake, så vi kan lete bedre.

Øvelse gjør mester, men fader, at det er mulig å feile så grundig fra starten av!

Men å påstå at man kjenner en hund etter under et døgn, det syns jeg ikke stemmer.

Man bør jo ha noen dager sammen før hunden slår seg helt til ro.

Eller?

som mange nevner, få personen til dere. La de komme på kaffebesøk, la hunden bli kjent med de. Gå tur sammen etc. Da er det lettere den dagen de tar med seg hunden enn at en vilt fremmed kommer. Og ja, det kan ta dager til uker før en hund slår seg til ro, igjen reflekterer mot tillliten den har mot menneskene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jo de som kjøpte ham her først, men vi gikk ikke noe tur.

Det er jo litt av problemet, jeg går ikke ut av huset hvis jeg ikke virkelig må.

Og iallfall ikke med fremmede eller alene.

Nei, dette er vanskelig og jeg vet ikke lenger opp og ned.

Har gått for langt på alle vis og jeg føler hunden er for stor utfordring for de aller fleste.

Som nevnt tidligere, hvorfor skal andre ville ha en hund jeg ikke klarer å ha?

Men skal ringe FOD etterpå, når de åpner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bare for å spørre...

Hvilke erfaringer har dere med FOD?

Er det et trygt sted å plassere hunden til omplassering?

Trudes hadde ikke plass og ikke Re hundehotell heller.

Da er det ikke så mange steder igjen...

Enn "Solplassen", ved ski i Follo. Google den. De som bl.a. driver "aldershjem" for gamle hunder. Den kan jeg gå for, etter erfaring.

Fra Horten er det enkleste/korteste å ta ferga over og kjøre inn i Ski v vinterbro.

PS: og kjære vakre vene deg - nå SLUTTER du å ta inn over deg rådene du får. Etter mitt syn er du kjempemodig som søker hjelp, og en råtass til å ta til deg, endre og ordne opp! Jeg garanterer at de andre her synes det samme, ellers hadde folk ikke "spandert" rådene på deg. Du er med andre ord en "verdig trengende" i denne sammenhengen, hrrmmmmmmmikkeblileidegellersinnanådaaaaa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar til meg alt av råd jeg egentlig.

Ikke alt er gjennomførbart, men jeg kan ikke gi opp før hunden har det bra, selvom det blir mange tårer og vanskelige beslutninger.

Takk for tipset om solplassen.

Virket veldig fint, men tror ikke de vil ha ham.

"Dette er forbeholdt friske hunder uten en atferd som kan være vanskelig å håndtere."

Der forsvant muligheten hans...

Kan jo ikke bli sinna for tips og råd vettu trps. :lol:

Ett kvarter igjen før jeg kan ringe FOD!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar til meg alt av råd jeg egentlig.

Ikke alt er gjennomførbart, men jeg kan ikke gi opp før hunden har det bra, selvom det blir mange tårer og vanskelige beslutninger.

Takk for tipset om solplassen.

Virket veldig fint, men tror ikke de vil ha ham.

"Dette er forbeholdt friske hunder uten en atferd som kan være vanskelig å håndtere."

Der forsvant muligheten hans...

Kan jo ikke bli sinna for tips og råd vettu trps. :lol:

Ett kvarter igjen før jeg kan ringe FOD!

Skulle gjerne kommet innom idag men jeg er stuck uten bil,så kommer innom til uka, sånn OT :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tipset om solplassen.

Virket veldig fint, men tror ikke de vil ha ham.

"Dette er forbeholdt friske hunder uten en atferd som kan være vanskelig å håndtere."

Der forsvant muligheten hans...

Gi deg, a! :lol: Du, selv om du og hunden sliter så er den fremdeles frisk og det er mulig for andre å håndtere den. Selv om den f.eks har adferd som Ann-C sliter med og som er fryktelig vanskelig for Madam Mim å takle så kan sikkert "sonenmedlem bjartebjartesen" håndtere den lett med "ene hånda på ryggen" og trives med hunden.

Vi er alle forskjellige, både folk og bikkjer. Det gjelder bare å finne de to individene som passer til hverandre, tror jeg. :D

Senk skuldrene nå, dette ordnes - det er jeg helt sikker på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn positiv ting oppi alt stresset om dagen er iallfall at jeg har ganske god oversikt over omplasseringshjem på østlandet!

Noen som har vært borti SPCA Norge?

Og Bina's?

Og du har helt rett Madam Mim.

Han er jo en flott hund, som trenger den rette personen.

Noen av omplasseringshjemmene jeg har vært i kontakt med har anbefalt å avlive ham, fordi det er "for sent" å gjøre noe med.

Men hvordan kan da hunder i f eks USA (animal planet, here I come) som har blitt mishandlet og ødelagt år etter år bli fine familiehunder?

Ser vi bare det positive, og etter kort tid faller hundene tilbake til agressiviteten og må avlives?

Det nekter jeg å tro!

Har en dårlig dag idag, og klarer ikke stå opp, men med to hunder og en katt i senga kan jeg jo ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg faktisk er!

Jeg har ikke ødelagt hunden på den måten iallfall...

Vet ikke om det er en form for dominans jeg, men han ligger iallfall med hodet på puta til mannen.

Føler meg iallfall trygg på at jeg blir passet på.

Det er ikke bare for min skyld at han trenger et nytt hjem, det er fordi han fortjener så mye bedre og jeg er sikker på at den rette eieren finnes der ute.

Venter på svar fra Bina's idag og dersom de sier nei så har jeg skjemaet til FOD her, så jeg er ikke tom for alternativer ennå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vi fikk en kjøper.

Eldre mann som virket veldig seriøs og med masse erfaring.

La ikke skjul på at JEG ikke kan gå tur med ham, men at med MANNEN går han veldig fint.

De fikk ham i går i kveldingen og idag ringte personen og kjeftet meg huden full fordi jeg hadde løyet for ham og solgt en hund som er klin gæærn.

Han anklaget meg tilogmed for å ha solgt ham en uren bc!

Påsto at beina hans sto feil og han bærer halen for høyt.

Jeg sa ifra om den halen igår, for han har ekstrem selvtillit og bærer halen mer som en gris enn en hund.

Og vi sa veldig tydelig ifra at hunden trenger mye sosialisering og trening i å gå tur.

Det husket de tydeligvis ikke idag...

Mannen min har hentet ham nå og hunden kunne ikke komme fort nok inn i bilen.

Sitter bare og griner og hikster og vet ikke hva som er verst akkurat nå.

Å bli anklaget for å juge om noe jeg har vært planke ærlig om, eller at hunden er så ille at han ble sendt tilbake.

Æsjda, hørtes ikke noe gøy ut ;)

Noe lignenes skjedde når vi skulle omplassere Rottweileren, og disse folka hadde vært hos oss 2ganger, blitt med på tur osv. Etter noen dager ringte de å anklaget oss for å ha solgt dem en aggresiv hund og at vi hadde lurt dem. Og dette etter vi hadde fortalt om alle ting om han, vi hadde nevnet ALT, rett og slett for å unngå noe slikt. Men den dag idag lever han et kjempe flott hundeliv hos noen andre :drool: Så det ordner seg nok skal du se ;)

Èn positiv ting oppi alt stresset om dagen er iallfall at jeg har ganske god oversikt over omplasseringshjem på østlandet!

Noen som har vært borti SPCA Norge?

Og Bina's?

Og du har helt rett Madam Mim.

Han er jo en flott hund, som trenger den rette personen.

Noen av omplasseringshjemmene jeg har vært i kontakt med har anbefalt å avlive ham, fordi det er "for sent" å gjøre noe med.

Men hvordan kan da hunder i f eks USA (animal planet, here I come) som har blitt mishandlet og ødelagt år etter år bli fine familiehunder?

Ser vi bare det positive, og etter kort tid faller hundene tilbake til agressiviteten og må avlives?

Det nekter jeg å tro!

Har en dårlig dag idag, og klarer ikke stå opp, men med to hunder og en katt i senga kan jeg jo ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg faktisk er!

Jeg har ikke ødelagt hunden på den måten iallfall...

Vet ikke om det er en form for dominans jeg, men han ligger iallfall med hodet på puta til mannen.

Føler meg iallfall trygg på at jeg blir passet på.

Det er ikke bare for min skyld at han trenger et nytt hjem, det er fordi han fortjener så mye bedre og jeg er sikker på at den rette eieren finnes der ute.

Venter på svar fra Bina's idag og dersom de sier nei så har jeg skjemaet til FOD her, så jeg er ikke tom for alternativer ennå!

Verdens beste Border Collie jente (heelt objektivt selvsagt.. ) skulle egentlig også bli avliva, omplasseringshjem og dyrleger! anbefalte det.

Heldigvis klarte hun å klamre seg så fast til hjerte mitt at jeg fikk overta henne. Og hun er bare god og snill, ja, det krevdes mye jobbing, og med tanke på dette var min første egne hund, så har det godt kjempe fint. Mange synes det høres lettere ut å avlive, og ja, jeg er enig at det kan være den beste, men dog. siste utvei i ekstreme tilfeller.

Så, masse lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn positiv ting oppi alt stresset om dagen er iallfall at jeg har ganske god oversikt over omplasseringshjem på østlandet!

Noen som har vært borti SPCA Norge?

Og Bina's?

Og du har helt rett Madam Mim.

Han er jo en flott hund, som trenger den rette personen.

Noen av omplasseringshjemmene jeg har vært i kontakt med har anbefalt å avlive ham, fordi det er "for sent" å gjøre noe med.

Men hvordan kan da hunder i f eks USA (animal planet, here I come) som har blitt mishandlet og ødelagt år etter år bli fine familiehunder?

Ser vi bare det positive, og etter kort tid faller hundene tilbake til agressiviteten og må avlives?

Det nekter jeg å tro!

Har en dårlig dag idag, og klarer ikke stå opp, men med to hunder og en katt i senga kan jeg jo ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg faktisk er!

Jeg har ikke ødelagt hunden på den måten iallfall...

Vet ikke om det er en form for dominans jeg, men han ligger iallfall med hodet på puta til mannen.

Føler meg iallfall trygg på at jeg blir passet på.

Det er ikke bare for min skyld at han trenger et nytt hjem, det er fordi han fortjener så mye bedre og jeg er sikker på at den rette eieren finnes der ute.

Venter på svar fra Bina's idag og dersom de sier nei så har jeg skjemaet til FOD her, så jeg er ikke tom for alternativer ennå!

Jeg har også full tro på at han kan bli en flott hund i riktige hender, jeg kritiserer deg ikke, men det er ikke alltid hunden passer eieren, desverre. Mitt drømmeyrke er jo å rehabilitere og omplassere hunder så jeg har tro på de fleste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ser ting litt lysere ut.

Fikk fylt ut skjemaet til FOD, venter på en endelig avgjørelse fra Bina's og har hatt en telefon nå.

Da er det bare å være tålmodig og bruke de rådene vi har fått.

Som å la de gå tur med ham før en evt avgjørelse for eksempel.

Anette, jeg skal holde deg oppdatert, ja det gjør jeg vel med dere alle, selvom jeg i prinsippet avsluttet tråden, ;)

Tar det ikke feil at han og jeg ikke passer sammen, det er jo ganske tydelig,. hehehe

Jeg tror du kommer til å fullføre den tanken du har jeg, for vet du er flink med hunder. Helt perfekt yrke å drømme om for deg!

Wigdis, litt teit sagt, men det er egentlig litt godt å vite det ikke bare er vi som fikk en sånn kjøper på hunden.

Og at det endte som solskinnshistorie for både rottis og bc.

Viser at jeg ikke tar helt feil med vår hund også, og jeg er ganske sikker på at den rette eieren vil dukke opp!

Har fått mange gode råd, både her inne, av omplasseringorganisasjoner som ikke har hatt plass til flere hunder og av privatpersoner ellers.

Takknemlig for alle sammen.

Ha en fin søndag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Er igrunn enig med deg, men tør ikke si det høyt... hehehe

Håper veldig at det skjer noe denne uken, bare å vente tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Synes man skal ha en god grunn for å avlive en hund jeg da. Har den vondt, enten det er fysisk eller mentalt, å det ikke er noe å gjøre, er det noe annet. Men synes det er altfor mange hunder som blir avliva før andre muligheter i det hele tatt blir tenkt på.

Edit, Mener ikke at jeg tror du er for å avlive hunder i hytt å pine. Men synes det er trist at det ofte er det første folk tenker på når hunden ikke er "perfekt". Å vet om flere flotte unghunder som har blitt avlivet når de kunne blitt kjempe hunder i riktig hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Nei, en død hund lider ikke, og det er nok trolig mange hunder som kanskje hadde hatt det like greit i hundehimmelen fremfor å være til pest og plage for samfunnet. Men - det betyr ikke at jeg mener at avliving i hytt og gevær, lett bør rettferdiggjøres av ovennevnte grunner. Jeg synes man bør tenke seg om en gang og to før man avliver hunder over en lav sko, for hvilke signaler sender man ut med denne bruk-og-kast-holdningen egentlig? Det er levende dyr det er snakk om, vi lever ikke i et u-land, og vi burde ha kommet et steg lenger enn å bare feie "problemer" under teppet. Hundene våre ba tross alt aldri om å bli født!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en død hund lider ikke, og det er nok trolig mange hunder som kanskje hadde hatt det like greit i hundehimmelen fremfor å være til pest og plage for samfunnet. Men - det betyr ikke at jeg mener at avliving i hytt og gevær, lett bør rettferdiggjøres av ovennevnte grunner. Jeg synes man bør tenke seg om en gang og to før man avliver hunder over en lav sko, for hvilke signaler sender man ut med denne bruk-og-kast-holdningen egentlig? Det er levende dyr det er snakk om, vi lever ikke i et u-land, og vi burde ha kommet et steg lenger enn å bare feie "problemer" under teppet. Hundene våre ba tross alt aldri om å bli født!

Det beste jeg har lest om saken på lenge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kynisk og dum, men jeg skjønner ikke problemet med å avlive hunder som ikke fungerer i hverdagen jeg da.. En død hund har det ikke vondt og vil heller ikke skade noen.

Nå sier jeg ikke at Ann-C sin hund bør avlives for det aner jeg ingenting om. Men at man kategorisk mener at avliving av hunder er krise, det skjønner jeg ikke.

Jeg er veldig enig med deg. Etter noenogtjue år som hundeeier overtok vi en tispe på åtte måneder som var absolutt og helt spik spenna gæærn på alle tenkelige vis. I min naivitet trodde jeg at hun kunne fikses med en neve godbiter, det vi nå kaller rotrening og kjærlighet. Sånn i løpet av et par måneder, liksom. Fordi jeg er så jævli sta og fordi at min yngste datter etter hvert har utviklet et utrolig håndlag med hunden, lever hun enda og nå er hun fyllt seks. Men aldri i livet om jeg ville gjøre det om og aldri i livet om jeg ville anbefale noen andre å gjøre det samme. Vi elsker vår hund høyere enn vi kanskje ville elsket en hund som ikke hadde kostet så mye arbeid og frustrasjoner, men hun ville nok hatt bedre av å slippe mens hun enda var valp. Nå er hun jo for det meste en velfungerende, lykkeig, matstjeler av en hund, men veien hit var altfor lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg. Etter noenogtjue år som hundeeier overtok vi en tispe på åtte måneder som var absolutt og helt spik spenna gæærn på alle tenkelige vis. I min naivitet trodde jeg at hun kunne fikses med en neve godbiter, det vi nå kaller rotrening og kjærlighet. Sånn i løpet av et par måneder, liksom. Fordi jeg er så jævli sta og fordi at min yngste datter etter hvert har utviklet et utrolig håndlag med hunden, lever hun enda og nå er hun fyllt seks. Men aldri i livet om jeg ville gjøre det om og aldri i livet om jeg ville anbefale noen andre å gjøre det samme. Vi elsker vår hund høyere enn vi kanskje ville elsket en hund som ikke hadde kostet så mye arbeid og frustrasjoner, men hun ville nok hatt bedre av å slippe mens hun enda var valp. Nå er hun jo for det meste en velfungerende, lykkeig, matstjeler av en hund, men veien hit var altfor lang.

For all del. Men det er forskjell på hunder som blir for mye for eieren fordi man har tatt seg vann over hodet i et svakt øyeblikk, og hunder som blir for mye for eieren fordi det er en problemhund i utgangspunktet. Drittbikkjer trenger man ikke å ta vare på for min del, men jeg bare ser og hører og leser om friske, gode, snille hunder som absolutt kunne levd lange og lykkelig hundeliv, hadde de bare vært ØNSKET.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

ENDELIG!!

Han ble reddet i "tolvte time".

Bestilte time til avliving tilslutt, i ren desperasjon og fortvilelse.

Absolutt ikke den avslutningen jeg så for meg, men i mangel på andre alternativer ga jeg (vi) opp.

Men, så fikk jeg mail fra Sverige, fra en mann der som ønsket seg en hund med muligheter for gjeting.

Var veldig skeptisk til å begynne med, mtp mulig retur osv, sånn som sist.

Mannen ringte ham og snakket lenge med ham, forklarte situasjonen på alle vis og holdt ingenting skjult denne gangen heller.

Viste seg at han har hatt omplasseringshunder tidligere, med store problemer.

Den ene jobbet han intenst med i ett år før han innså at det ikke var håp for hunden.

Og håp tror jeg så absolutt det er for Mazik.

Så søndag kjører vi over grensa med ham, der vi skal møte den nye eieren.

Han får 60 mål å kose seg på, en hund å leke med og MASSE sau!

Ny eier har planer om å gå gjeterkurs med ham for å lære ham opp i det grunnleggende.

Og noe av det som for meg ble veldig viktig, i det øyeblikket han overtar hunden er den hans ansvar.

Han blir ikke sendt tilbake, og dersom han med tiden viser seg å være helt koko så tar ny eier seg av konsekvensene.

Vi ble enige om endelig overtakelsesdato igår, og måtte avlyse timen til avliving som skulle skje klokken sju samme kveld.

Jeg tror ikke han kan få det stort bedre enn dit han kommer nå, og jeg gleder meg til å kunne sove i trygg visshet om at han er et sted der han blir forstått og sett på som den han er, ikke som noe han blir forventet å være.

Det blir også veldig godt å ikke være så lei seg hele tiden, for jeg har stort sett grått hver eneste dag siden lenge før jeg startet denne tråden.

Fullstendig utslitt både fysisk og psykisk, noe som har gått utover alle rundt meg.

Jula har på en måte vært siste prioritering, men nå har jeg laget pepperkaker med ungene, skal sette sammen pepperkakekirken vi har laget, hengt opp hjerter i vinduene og de røde gardinene ligger klare til stryking.

Nå er det bare å sette seg ned med de resterende 54 julekortene som skal lages, noen for andre, men de fleste for meg selv.

Det ordner seg for snille jenter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei, en død hund lider ikke, og det er nok trolig mange hunder som kanskje hadde hatt det like greit i hundehimmelen fremfor å være til pest og plage for samfunnet. Men - det betyr ikke at jeg mener at avliving i hytt og gevær, lett bør rettferdiggjøres av ovennevnte grunner. Jeg synes man bør tenke seg om en gang og to før man avliver hunder over en lav sko, for hvilke signaler sender man ut med denne bruk-og-kast-holdningen egentlig? Det er levende dyr det er snakk om, vi lever ikke i et u-land, og vi burde ha kommet et steg lenger enn å bare feie "problemer" under teppet. Hundene våre ba tross alt aldri om å bli født!

For det første så er det vel ingen som snakker om at man avliver hunder over en lav sko. For det andre er det ganske provoserende å lese dette innlegget fra deg når det er bare et lite år siden du annonserte en hund til omplassering innen viss tid ellers ble den avlivet.. Men det var kanskje ikke bruk-og-kast for den hunden, bare alle andre?!

Forøvrig er det ganske frekt å sammenligne norges dyrehold med U-land, de fleste u-land har en langt mer human holdning til sine dyr enten det er kjæledyr eller produksjonsdyr enn I-landene.

Nei hundene ba aldri om å bli født, men er det da ikke vår fordømte plikt å påse at hunden har en god livskvalitet og ikke bare er i live?

For all del. Men det er forskjell på hunder som blir for mye for eieren fordi man har tatt seg vann over hodet i et svakt øyeblikk, og hunder som blir for mye for eieren fordi det er en problemhund i utgangspunktet. Drittbikkjer trenger man ikke å ta vare på for min del, men jeg bare ser og hører og leser om friske, gode, snille hunder som absolutt kunne levd lange og lykkelig hundeliv, hadde de bare vært ØNSKET.

Hvem er det som skal ta avgjørelsen om HVA som faktisk er en genetisk drittbikkje og HVEM som har skylden for at den har blitt en drittbikkje? For meg er det totalt irrelevant. Om eieren ikke ønsker å ha hunden sin lengre og vil avlive den så er det h*ns rett. Og jeg mener at man skal kunne utøve den retten uten å bli fordømt og avhøres av hverken veterinærer, hundeeiere eller tilfeldige forumdeltagere. Jeg personlig tror ikke det er mange som tar lett på det å avlive dyr, ihvertfall ikke hunder.

Hvis hunden ikke er ønsket så kan jeg fortsatt ikke se problemet med at den er død? Jeg ser langt flere problemer med hunder som på død og liv skal reddes uansett og som ender opp med å bli en kasteball i mange hjem hvor ingen faktisk tar ansvar for hundens livskvalitet.

*snipp lykkelig historie*

Så flott at det løste seg til det beste for både dere og hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...