Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som jokker - er det noe som bør avlæres?


Kitano

Recommended Posts

Valpen min har jokket fra uke 1 (dvs uke 9 for ham) og det er sannsynligvis fordi han er stressa eller gira hver eneste gang. Jeg har egentlig ikke reagert på det fordi jeg tror ikke det ligger noe bak det (han er bare 15 uker). Men bør jeg før som sist gjøre noe med det? Han prøver også å jokke på andre hunder av og til, men stort sett er det putene hans som får gjennomgå.

Jeg stiller spørsmålet delvis fordi han ble ganske kraftig jokket av en lekekamerat. Både foran og bak. Og det likte hverken han eller jeg. Så som Bibelen sier, bør jeg lære han og behandle andre som han selv vil bli behandlet? Og hvis ja, noen tips på gode metoder? Avledning er visstnok lite lurt i følge Canis-instruktøren på kurset vi går. Så hva da? Er mest interessant i metoder som kan klikkertrenes, derfor kan jeg ikke fysisk fjerne han fra situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke helt jeg skjønte det siste der? Hvorfor kan du ikke fysisk fjerne han selv om du klikkertrener? Hvis han jokker på en annen hund, eller omvendt, ville jeg tatt han ned og i bånd en liten stund, før han evt fikk ny sjanse. (Men nå vet jeg ikke hvorfor du ikke kan gjøre det enda da :lol: )

Eller ikke utsatt han for den situasjonen han er i når det oppstår, da det ofte er et symptom på stress. (Noe du forsåvidt sa selv også, men er det ute på hundetreff o.l kan dere jo bare gå...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En (min) valp klarer fint å bli litt stressa av og til, uansett hvor han er. De fleste gangene det oppstår er på kveldene og morgenene, gjerne etter å ha sovet, tisset og spist. Da smeller det litt.

Angående å fjerne fra situasjonen så går det selvsagt an å kombinere dette med klikkertrening, men det er fortsatt ikke helt i tråd med klikkerånden. For å parafrasere instruktøren fra Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som su selv sier, (valpe)jokking er en overslagshandling pga stress, og dermed må du få ned stresset. Stress bygger seg opp over tid, og bruker hele 72 timer på å gå ned til nullpunktet igjen. Så jokkinga du ser idag, kan være utløst av en dråpe, mens glasset egentlig ble fyllt i går. Derfor må man se på de siste dagene hver gang valpen jokker, hva har bygget seg opp? Om det skjer hver dag, ja da bør du gjøre absolutt ingenting i tre dager, for å få stresset helt ned igjen. Ingen trening, ingen turer i byen/parker, ingen leking med deg eller hunder, men bare ro. Snuse etter godbiter/mat på gulvet er ok, om hunden ikke blir for gira av dette. Deretter er det viktig å observere, når avreagerer valpen fort, og når tar det lengre tid? Da kan du lettere forhindre overslagshandlinger igjen.

Og hvorfor skal du ikke avlede jokking? Poenget er jo at hunden koker over, og da må man roe den ned. Om den lar seg avlede er det en god ting, sresset har ikke nådd toppen, den er fortsatt oppmerksom på ting rundt seg/deg. Om den ikke lar seg avlede har det gått for langt, og jeg hadde glatt løftet valpen vekk og tvangsroet den (holdes inntil meg og klø/stryke på brystkassen).

Om valpen din blir jokket på, så fjerner du den som jokker, om eier ikke gjør det selv. Og gå derfra. Den andre er allerede for høy, og du skal ikke utsette din for unødvendige ubehagelige ting, det bygger bare på hans eget stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fikk jeg en liten "aha". I går hadde jeg besøk nesten hele dagen og det er ikke helt vanlig her. Han fikk nesten konstant oppmerksomhet av oss og jeg merket at det bygget seg opp. Så fikk han ikke like mye tur som han pleier (han får mye tur). Så det du sier i første avsnitt er veldig logisk.

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En (min) valp klarer fint å bli litt stressa av og til, uansett hvor han er. De fleste gangene det oppstår er på kveldene og morgenene, gjerne etter å ha sovet, tisset og spist. Da smeller det litt.

Angående å fjerne fra situasjonen så går det selvsagt an å kombinere dette med klikkertrening, men det er fortsatt ikke helt i tråd med klikkerånden. For å parafrasere instruktøren fra Canis.

Jepp til det øverste, det er helt normalt. Men stress som viser seg i jokking, er som regel litt for mye av det gode.

Og det var egentlig nettopp det jeg lurte på; hvorfor er det ikke i tråd med klikkerånden? Jeg klikkertrener selv, men har ikke hørt det før - kanskje jeg kan lære noe nytt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel fordi klikkertrening utelukkende skal legge opp til at atferd skal tilbys av hunden og hvis man gjør ting som å fjerne en hund fra en situasjon man ønsker å avlære, så vil aldri hunden unngå å gjøre den på eget initiativ (sjansen er ihvertfall mindre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

hehe.. Så om din hund leker med min hund, og hun tar han for den riinga, så vil du ikke blande deg inn fordi du har jo tross alt godtatt at de leker sammen? Da får du ha lykke til med å oppdra en trygg og grei hund som stoler på deg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

Hvis en annen hund er en plage mot ens egen hund ser jeg ingen poeng med å la den fortsette med det? Jeg har bedt mange fjerne hundene sine/fjernet hunden selv dersom eier ikke har giddet. Jokking er en uting og jeg tolerer ikke at andre lar hundene sine jokke på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Så om din hund leker med min hund, og hun tar han for den riinga, så vil du ikke blande deg inn fordi du har jo tross alt godtatt at de leker sammen? Da får du ha lykke til med å oppdra en trygg og grei hund som stoler på deg :lol:

Hvis våre hunder leker, min hund jokker og din hund setter ham på plass, ser jeg ikke problemet med det nei.

Spydighetene kan du spare deg for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis våre hunder leker, min hund jokker og din hund setter ham på plass, ser jeg ikke problemet med det nei.

Og hva eksakt tror du hundene lærer av det? :lol:

Spydighetene kan du spare deg for :)

Det var ikke spydig ment ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fikk jeg en liten "aha". I går hadde jeg besøk nesten hele dagen og det er ikke helt vanlig her. Han fikk nesten konstant oppmerksomhet av oss og jeg merket at det bygget seg opp. Så fikk han ikke like mye tur som han pleier (han får mye tur). Så det du sier i første avsnitt er veldig logisk.

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

Aha`er er flotte :lol:

Greit nok at den andre eieren ikke skulle tatt valpen din i nakkeskinnet, men når du selv ikke fjernet den, gjorde hun rett i å ikke utsette SIN hund for stress. Det å leke sammen er ok, men å påføre andre hunder stress "med vilje" er ikke ok. Så du må lære deg å se når det begynner å koke for din slik at du kan forhindre jokking, eller fjerne ham SELV straks han begynner å jokke. Snakk med instruktøren din om brannslukking, for det er nemlig det dette er, å slukke en "brann" i hjerne på hunden.

Jeg opplevde at Valpis jokket for aller første gang i forrige uke, og hun er 2 1/2, ble så paff at jeg gapa først, før jeg raskt var der og ba henne komme, klar til å ta tak i halsbåndet og fjerne henne om hun ikke lydde. Hun var lav nok til å høre etter, og jeg skjønte jo etterpå hva som hadde bygget seg opp. Men hun har alltid reagert med å klenge på MEG før, så det var ganske rart å se henne ri på kompisen sin som bare er halvparten så stor. Skulle hatt kamera da, ja :) Men til neste tur vet jeg at jeg må observere litt nøyere, og passe på at hun ikke får bygge opp stress på forhånd, slik at vi unngår dette igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å be en hundeeier fjerne hunden sin er steg 1, synes jeg. Folk flest gjør erfaringsmessig det da. Det hadde jeg selvsagt gjort hvis noen hadde spurt meg om det, men noen foretrekker tydeligvis å skyte først før de spør. At noen liker å misforstå at det faktisk er dette som er poenget mitt, er helt greit det og.

Brannslukking ble for øvrig nevnt, men det kan jeg ikke så mye om. Notert.

Finnes det (hann)hunder som aldri jokker forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevnte aldri noe om at hun fjernet valpen din uten videre, så jeg må innrømme at jeg tok det for gitt at du ignorerte oppførselen hans/den andre eierens signaler... Sorry!

Amstaffen min jokket ALDRI. Ikke som valp engang. Han var inntakt til han var 3 år gml. Gammelhunden til besteforeldrene mine jokket heller aldri, hverken som alene hund eller som flokkhund (opptil 8 hunder, begge kjønn). Jeg kjenner flere voksne hanner som ikke har jokket etter at valpestadiet var overstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å be en hundeeier fjerne hunden sin er steg 1, synes jeg. Folk flest gjør erfaringsmessig det da. Det hadde jeg selvsagt gjort hvis noen hadde spurt meg om det, men noen foretrekker tydeligvis å skyte først før de spør. At noen liker å misforstå at det faktisk er dette som er poenget mitt, er helt greit det og.

Sorry, men du er skrekkelig hårsår. Når du skriver noe sånt som dette:

Avledning er visstnok lite lurt i følge Canis-instruktøren på kurset vi går. Så hva da? Er mest interessant i metoder som kan klikkertrenes, derfor kan jeg ikke fysisk fjerne han fra situasjonen.

Dvs at du ikke KAN fjerne hunden fysisk fra situasjonen, i tillegg til at du mener at en annen hundeeier bør finne seg i at din valp rir på dennes hund fordi h*n har godtatt at de leker sammen, så blir det vanskelig å gå ut fra at det er bare å be deg om å fjerne valpen din, så gjør du det. Du har jo allerede skrevet at du ikke kan fjerne han fra situasjonen, og har du ikke en innkalling som overstyrer riinga, så er du nesten nødt til å fjerne han fysisk.. Det er ikke nødvendigvis det samme som å ta han i nakkeskinnet.

Brannslukking ble for øvrig nevnt, men det kan jeg ikke så mye om. Notert.

Så vidt meg bekjent, så er brannslukking å fjerne å fjerne bikkja fra situasjonen.

Finnes det (hann)hunder som aldri jokker forresten?

Ja. De kalles veloppdragne (ja, nå var jeg sarkastisk :lol: ).

Uavhengig av treningsmetode syns jeg at det lureste er å gå inn og avslutte lek FØR hundene er så stresset at det skjer noe, det være seg riing eller andre ting. Trene ro sammen med andre hunder er langt mer produktivt enn at de får leke og herje som de selv vil (og nei, før du går i forsvar igjen - jeg sa IKKE at du gjør det), særlig med en hund som har lett for å ri på andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chinesen min vhadde lysst til å bli en manisk jukker på alt av hanner,og en del tisper(om de ikke sa ifra)

Han kutta det ut ganske kjappt pga at jeg var konsekvent.

Husker på flere chinestreff når min var liten valp og ikke noe jokkete enda at en annen chinese var helt sinnsykt vill og manisk og jokka rundt på de andre hundene hele tiden,det var helt ekstremt og eier gjorde ingenting fordi det hjalp ikke,da det ikke var blitt "kvalt ved fødselen".

Når min begynte så tok jeg tak i det momentant,jeg gikk bort og regelrett dytta han noenlunde hardt av mens jeg sa nei...

Om han var på avstand og prøvde seg så gikk jeg alltid etter ham og fikk bøyd meg kjappt og kosta han bestemt av mens jeg understreket NEI.

Bare etter få ganger ,og nå trenger jeg bare si navnet hans surt om jeg ser at han tenker på det,så blir han sånn"lalala,jeg hadde ikke tenkt" og så glemmer han det fort...

Så han ble ingen manisk jokker i den forstand selv om det ligger i han ,the little bastard! :-P

Personlig synes jeg ikke det er noe mer irriterende enn en manisk jokker,og man må slå ned på det fort og effektivt og alltid vise hunden at man "kommer for den" uansett.

Altså ikke kommer og banker,men kommer fysisk og skufler vekk med makt.Tviler på det nytter å stå å si nei nei nei..en hund dør ikke av at man er fysisk og viser den at nei så **** kom deg vekk.Min hund er psykisk sterk og en veldig pågående hund.En hund som er pågående OG en jokker må man da for alt i verden kunne dytte vekk såpass at den skjønner...

Jeg har aldri hatt og kommer aldri til å ha dårlig samvittighet for å ha dytta min hund vekk med en ganske bastant holdning...Det må da være grenser for dikkedull!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midas har etterhvert som han blir mer hormonell begynt å jokke litt på andre hunder. Både tisper og hanner (han er 7mnd). Og for å unngå at han en dag skal få juling av en annen hund for sin uhøflige oppførsel, tar jeg ansvar for å lære han at det ikke er lov.

I følge klikkerprinsippet (som jeg har forstått det) så skal man overse uønsket atferd, og belønne atferd som en ønsker mer av. Du kan nok overse jokkingen så mye du vil, men jeg tviler på at valpen din bryr seg om det, siden den mest sannsynlig er veldig opptatt av nettopp å jokke.

Jeg er langt ifra noen voldsom hundeeier, og vil ikke oppfordre til å være brå med valpen. Det jeg tror er lurt er at du tar han vekk fra situasjonen. Jokking=null lek. Hvis du lar han holde på, så vil det jo bare forsterke seg selv. Jeg tar Midas vekk fra situasjonen når han jokker. I dag så møtte vi ei tispe som vi gikk på valpekurs sammen med. I starten ville han jokke på henne. Jeg sa nei, og tok han vekk, holdt han og lot han gå når han ikke var så fokusert. Da han fortsatte å jokke etter en stund sa jeg NEI! og dro han vekk fra tispa ved å ta tak i halsbåndet. Jeg holdt han igjen, til han roet seg, og så lot jeg han leke med henne. Da oppførte han seg. Jeg ville nok ikke gjort det sånn om han var valp på 15 uker, men jeg mener at nå må han skjønne at nei er nei, og avbryte atferd når jeg sier nei. Det har han lært seg, så da kan jeg i de fleste tilfeller forvente at han hører når jeg sier nei.

Poenget mitt er vel at jeg tror denne atferden er såpass selvforsterkende at om du lar han holde på, vil han bare blir værre. Jeg tror ikke valpen din kommer til å ta noen som helst skade av at du tar han vekk fra situasjonen og går når han begynner å jokke. Den vil heller ikke bli mindre klikkertrenbar ( det er vel ikke et ord...) om du fjerner han fra situasjonen. Hvis han er veldig gira på å jokke på de putene, tror jeg at jeg ville fjernet de en periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

Da Ekko og Zuma sprang og herja sammen (begge voksne hunder), så skulle jeg da bare godta at Ekko jokka på Zuma? No way! Hverken jeg eller eieren var interessert i at han skulle få oppføre seg på grisegutt-måten og fjærnet han, var eieren nærmest så gjorde hun det og var jeg nærmest så gjorde jeg det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avledning er visstnok lite lurt i følge Canis-instruktøren på kurset vi går. Så hva da? Er mest interessant i metoder som kan klikkertrenes, derfor kan jeg ikke fysisk fjerne han fra situasjonen.

Da tror jeg enten du - eller både du og Canisinstruktøren - har misforstått grunnleggende prinsipper.

Ut fra det du skriver her - og i enkelte andre tråder - så tror jeg DU må begynne å stresse ned tilværelsen med valp i huset. Det er ikke rakettforskning å oppdra valp, selv om det føles sånn noen ganger. Kanskje skal du redusere på lek med andre hunder, kun gå tur i bånd sammen med voksne hunder (jeg vil tro du skaper deg et problem selv etterhvert dersom valpen får leke for mye - den får forventninger om at det skal lekes titt og ofte og stresser seg etterhvert opp bare han ser en annen hund), og kanskje skal du gå litt færre og kortere turer. Jeg vet ikke hvor lange turer dere går nå, men det kan virke som om det blir i overkant for valpen. Jeg er FOR å gå tur med valper, jeg, men det kan også bli for mye/for ofte.

Selvsagt skal du fjerne valpen umiddelbart dersom den begynner å jokke på andre hunder eller gjenstander. Jokking er et uting og det er DIN oppgave å se til at dette ikke skjer. Ved minste antydning til jokking, ta valpen vekk. Jokking er etter min mening ganske selvforsterkende, og det vil neppe bli noe bedre om han får holde på som han vil iallefall.

Sett grenser for valpen allerede nå (nei, det handler ikke om sleng og deng, det handler om å fjerne valpen fra situasjonen) - og hundeholdet blir straks mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående å fjerne fra situasjonen så går det selvsagt an å kombinere dette med klikkertrening, men det er fortsatt ikke helt i tråd med klikkerånden. For å parafrasere instruktøren fra Canis.

Jeg har gått en del kurs hos Canis, og jeg har aldri hørt noe sånt. Man står ikke og ser på at hunden går på kjøkkenbordet, og man overser ikke valpen om den jukker på deg. Valpen min (16 uker) jukker innimellom, men ikke spesielt ofte. Det jeg gjør er å be om oppmerksomhet, og når hun da slutter og tar kontakt belønner jeg henne. Fungerer veldig fint for oss. :) Jeg får henne til å slutte med en gang, hun får ikke forsterket seg selv, hun velger selv å avslutte handlingen, og siden hun sjeldnere og sjeldnere prøver seg regner jeg med at det fungerer.

Edit: Og for å legge til; slutter hun ikke når jeg ber henne om det fjerner jeg henne.

Poenget mitt er vel at jeg tror denne atferden er såpass selvforsterkende at om du lar han holde på, vil han bare blir værre.

Samme tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min (boværende hos mor) jokket ikke da han var yngre, er nå 6 år. Ikke før nå de siste årene begynner han å jokker mye, mye på visse hunder... Han er en rolig hund som egentlig synes at det å rusle for seg selv er ja, kjekkere enn å sprelle rundt med andre hunder. Andre hunder er kjekke for så og så lenge, etter det må det komme nye eller så bryr han seg ikke om dem lengre.

Altså, han jokket aldri før, han var ikke en dominant hund, heller det motsatte, etter at flere hunder har jokket på ham, viser han den samme atferden på andre hunder.

Jeg kommer til å korrigere så mye jeg kan med den andre hunden våres at dette IKKE er lov. Det er utrolig slitsomt å slippe den andre hunden med andre hunder, jeg synes det ikke er greit at en hund jokker gang på gang på gang, på en hund som gjerne ikke har interrese i å heve seg i rangstigen. Man sier jo at joda hundene ordner opp selv. Det er helt ok på en hund som tar tak i den som jokker, da gir den andre hunden seg som oftest, men ikke alltid der heller.

Så nei, jokking er ikke lov. Prøver dem seg noen få ganger ok, forsetter hunden vil jeg ikke nøle med å si at eieren må være så snill å ta kontroll på hunden sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunden min (boværende hos mor) jokket ikke da han var yngre, er nå 6 år. Ikke før nå de siste årene begynner han å jokker mye, mye på visse hunder... Han er en rolig hund som egentlig synes at det å rusle for seg selv er ja, kjekkere enn å sprelle rundt med andre hunder. Andre hunder er kjekke for så og så lenge, etter det må det komme nye eller så bryr han seg ikke om dem lengre.

Altså, han jokket aldri før, han var ikke en dominant hund, heller det motsatte, etter at flere hunder har jokket på ham, viser han den samme atferden på andre hunder.

Jeg kommer til å korrigere så mye jeg kan med den andre hunden våres at dette IKKE er lov. Det er utrolig slitsomt å slippe den andre hunden med andre hunder, jeg synes det ikke er greit at en hund jokker gang på gang på gang, på en hund som gjerne ikke har interrese i å heve seg i rangstigen. Man sier jo at joda hundene ordner opp selv. Det er helt ok på en hund som tar tak i den som jokker, da gir den andre hunden seg som oftest, men ikke alltid der heller.

Så nei, jokking er ikke lov. Prøver dem seg noen få ganger ok, forsetter hunden vil jeg ikke nøle med å si at eieren må være så snill å ta kontroll på hunden sin..

Hvis du lar hunden jokke noen få ganger, og plutselig finner du ut at det ikke er greit likevel, blir det veldig ufoutsigbart for hunden.. Tror det er bedre å være konsekvent, hver eneste gang gi beskjed til hunden om at jukking ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er egentlig enig, nå var jeg kanskje litt for "snill" i stad :) Nei men hvis han får til å jokke, feks hvis jeg står utenfor rekkevide så håper jeg at den andre hunder gir beskjed. At han ikke kommer unnagjort med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel fordi klikkertrening utelukkende skal legge opp til at atferd skal tilbys av hunden og hvis man gjør ting som å fjerne en hund fra en situasjon man ønsker å avlære, så vil aldri hunden unngå å gjøre den på eget initiativ (sjansen er ihvertfall mindre).

Jeg er med på første delen av setningen, men derimot har jeg alltid tenkt på det å fjerne hunden, ta timeout o.l er ganske i klikkerånden, da fremfor straff feks. Det er nytt for meg at / hvis noen klikkertrenere mener hunden skal klare å slutte med uønsked aderd nærmest av seg selv. Hva skal man som trener gjøre da? Stå klar til å belønne minste tegn til at hunden er iferd med å slutte, med noe som er svært selvforsterkende? Det kan jo være greit i enkelte situasjoner, men ikke mens hunden plager en annen hund!

Er du uheldig så finner ikke denne hunden som 'ofres' i treningen av din valp seg i behandlinga og svarer tilbake noe som kan gjøre valpen din utrygg igjen.

Tror nok det er det 2ne mener med kommentaren nedenfor også. Det er din oppgave å oppdra valpen til å bli en høflig 'hundemedborger' i samfunnet.

hehe.. Så om din hund leker med min hund, og hun tar han for den riinga, så vil du ikke blande deg inn fordi du har jo tross alt godtatt at de leker sammen? Da får du ha lykke til med å oppdra en trygg og grei hund som stoler på deg :)

Hvis valpen din hadde a) jokket på min b) løpt han ned bevisst (mer enn en gang) c) drevet med intens og ivrik slikking e.l over lengre tid, og ignorert valpen min sine signaler / forsøk på å få din valp til å slutte - og du ikke hadde grepet inn, hadde jeg som den eieren du nevnte grepet inn. Jeg kunne også funnet på å ta din valp i nakkeskinnet om det var det jeg tilfeldigvis fikk tak i.

Slik oppførsel skal ikke valpen min bli utsatt for, nettopp for at han igjen også skal bli en hyggelig hundemedborger...

Hvis våre hunder leker, min hund jokker og din hund setter ham på plass, ser jeg ikke problemet med det nei.

Dette kan av og til være effektivt hvis du møter på rett hund med helt rett timing og klar beskjed., som stopper like raskt igjen.

Men du kan like gjerne møte på hunden som (kanskje ikke ble passet på slik min hund blir i eksempelet over) ikke har noe lunte igjen, men smeller valpen din i bakken til den hyler - og likevel fortsetter... Da får du en redd valp, evt en valp som bare blir mer stresset ved neste hundemøte og som dermed bare jukker mer.

Finnes det (hann)hunder som aldri jokker forresten?

De fleste hannhunder jukker ikke. De som har lettest for å gjøre der er stressede, usikre hunder, hunder med hormoner som koker over og valper / unghunder som enda ikke har lært at det ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...