Valp som jokker - er det noe som bør avlæres?

[Kitano]

Valpen min har jokket fra uke 1 (dvs uke 9 for ham) og det er sannsynligvis fordi han er stressa eller gira hver eneste gang. Jeg har egentlig ikke reagert på det fordi jeg tror ikke det ligger noe bak det (han er bare 15 uker). Men bør jeg før som sist gjøre noe med det? Han prøver også å jokke på andre hunder av og til, men stort sett er det putene hans som får gjennomgå.

Jeg stiller spørsmålet delvis fordi han ble ganske kraftig jokket av en lekekamerat. Både foran og bak. Og det likte hverken han eller jeg. Så som Bibelen sier, bør jeg lære han og behandle andre som han selv vil bli behandlet? Og hvis ja, noen tips på gode metoder? Avledning er visstnok lite lurt i følge Canis-instruktøren på kurset vi går. Så hva da? Er mest interessant i metoder som kan klikkertrenes, derfor kan jeg ikke fysisk fjerne han fra situasjonen.

[Gjest]

Tror ikke helt jeg skjønte det siste der? Hvorfor kan du ikke fysisk fjerne han selv om du klikkertrener? Hvis han jokker på en annen hund, eller omvendt, ville jeg tatt han ned og i bånd en liten stund, før han evt fikk ny sjanse. (Men nå vet jeg ikke hvorfor du ikke kan gjøre det enda da )

Eller ikke utsatt han for den situasjonen han er i når det oppstår, da det ofte er et symptom på stress. (Noe du forsåvidt sa selv også, men er det ute på hundetreff o.l kan dere jo bare gå...)

[Kitano]

En (min) valp klarer fint å bli litt stressa av og til, uansett hvor han er. De fleste gangene det oppstår er på kveldene og morgenene, gjerne etter å ha sovet, tisset og spist. Da smeller det litt.

Angående å fjerne fra situasjonen så går det selvsagt an å kombinere dette med klikkertrening, men det er fortsatt ikke helt i tråd med klikkerånden. For å parafrasere instruktøren fra Canis.

[tulip]

Som su selv sier, (valpe)jokking er en overslagshandling pga stress, og dermed må du få ned stresset. Stress bygger seg opp over tid, og bruker hele 72 timer på å gå ned til nullpunktet igjen. Så jokkinga du ser idag, kan være utløst av en dråpe, mens glasset egentlig ble fyllt i går. Derfor må man se på de siste dagene hver gang valpen jokker, hva har bygget seg opp? Om det skjer hver dag, ja da bør du gjøre absolutt ingenting i tre dager, for å få stresset helt ned igjen. Ingen trening, ingen turer i byen/parker, ingen leking med deg eller hunder, men bare ro. Snuse etter godbiter/mat på gulvet er ok, om hunden ikke blir for gira av dette. Deretter er det viktig å observere, når avreagerer valpen fort, og når tar det lengre tid? Da kan du lettere forhindre overslagshandlinger igjen.

Og hvorfor skal du ikke avlede jokking? Poenget er jo at hunden koker over, og da må man roe den ned. Om den lar seg avlede er det en god ting, sresset har ikke nådd toppen, den er fortsatt oppmerksom på ting rundt seg/deg. Om den ikke lar seg avlede har det gått for langt, og jeg hadde glatt løftet valpen vekk og tvangsroet den (holdes inntil meg og klø/stryke på brystkassen).

Om valpen din blir jokket på, så fjerner du den som jokker, om eier ikke gjør det selv. Og gå derfra. Den andre er allerede for høy, og du skal ikke utsette din for unødvendige ubehagelige ting, det bygger bare på hans eget stress.

[Kitano]

Der fikk jeg en liten "aha". I går hadde jeg besøk nesten hele dagen og det er ikke helt vanlig her. Han fikk nesten konstant oppmerksomhet av oss og jeg merket at det bygget seg opp. Så fikk han ikke like mye tur som han pleier (han får mye tur). Så det du sier i første avsnitt er veldig logisk.

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

[Gjest]

En (min) valp klarer fint å bli litt stressa av og til, uansett hvor han er. De fleste gangene det oppstår er på kveldene og morgenene, gjerne etter å ha sovet, tisset og spist. Da smeller det litt.

Angående å fjerne fra situasjonen så går det selvsagt an å kombinere dette med klikkertrening, men det er fortsatt ikke helt i tråd med klikkerånden. For å parafrasere instruktøren fra Canis.

Jepp til det øverste, det er helt normalt. Men stress som viser seg i jokking, er som regel litt for mye av det gode.

Og det var egentlig nettopp det jeg lurte på; hvorfor er det ikke i tråd med klikkerånden? Jeg klikkertrener selv, men har ikke hørt det før - kanskje jeg kan lære noe nytt

[Kitano]

Det er vel fordi klikkertrening utelukkende skal legge opp til at atferd skal tilbys av hunden og hvis man gjør ting som å fjerne en hund fra en situasjon man ønsker å avlære, så vil aldri hunden unngå å gjøre den på eget initiativ (sjansen er ihvertfall mindre).

[Guest 2ne]

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

hehe.. Så om din hund leker med min hund, og hun tar han for den riinga, så vil du ikke blande deg inn fordi du har jo tross alt godtatt at de leker sammen? Da får du ha lykke til med å oppdra en trygg og grei hund som stoler på deg

[meika]

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

Hvis en annen hund er en plage mot ens egen hund ser jeg ingen poeng med å la den fortsette med det? Jeg har bedt mange fjerne hundene sine/fjernet hunden selv dersom eier ikke har giddet. Jokking er en uting og jeg tolerer ikke at andre lar hundene sine jokke på min hund.

[Kitano]

hehe.. Så om din hund leker med min hund, og hun tar han for den riinga, så vil du ikke blande deg inn fordi du har jo tross alt godtatt at de leker sammen? Da får du ha lykke til med å oppdra en trygg og grei hund som stoler på deg

Hvis våre hunder leker, min hund jokker og din hund setter ham på plass, ser jeg ikke problemet med det nei.

Spydighetene kan du spare deg for

[Guest 2ne]

Hvis våre hunder leker, min hund jokker og din hund setter ham på plass, ser jeg ikke problemet med det nei.

Og hva eksakt tror du hundene lærer av det?

Spydighetene kan du spare deg for

Det var ikke spydig ment

[tulip]

Der fikk jeg en liten "aha". I går hadde jeg besøk nesten hele dagen og det er ikke helt vanlig her. Han fikk nesten konstant oppmerksomhet av oss og jeg merket at det bygget seg opp. Så fikk han ikke like mye tur som han pleier (han får mye tur). Så det du sier i første avsnitt er veldig logisk.

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

Aha`er er flotte

Greit nok at den andre eieren ikke skulle tatt valpen din i nakkeskinnet, men når du selv ikke fjernet den, gjorde hun rett i å ikke utsette SIN hund for stress. Det å leke sammen er ok, men å påføre andre hunder stress "med vilje" er ikke ok. Så du må lære deg å se når det begynner å koke for din slik at du kan forhindre jokking, eller fjerne ham SELV straks han begynner å jokke. Snakk med instruktøren din om brannslukking, for det er nemlig det dette er, å slukke en "brann" i hjerne på hunden.

Jeg opplevde at Valpis jokket for aller første gang i forrige uke, og hun er 2 1/2, ble så paff at jeg gapa først, før jeg raskt var der og ba henne komme, klar til å ta tak i halsbåndet og fjerne henne om hun ikke lydde. Hun var lav nok til å høre etter, og jeg skjønte jo etterpå hva som hadde bygget seg opp. Men hun har alltid reagert med å klenge på MEG før, så det var ganske rart å se henne ri på kompisen sin som bare er halvparten så stor. Skulle hatt kamera da, ja Men til neste tur vet jeg at jeg må observere litt nøyere, og passe på at hun ikke får bygge opp stress på forhånd, slik at vi unngår dette igjen.

[Kitano]

Å be en hundeeier fjerne hunden sin er steg 1, synes jeg. Folk flest gjør erfaringsmessig det da. Det hadde jeg selvsagt gjort hvis noen hadde spurt meg om det, men noen foretrekker tydeligvis å skyte først før de spør. At noen liker å misforstå at det faktisk er dette som er poenget mitt, er helt greit det og.

Brannslukking ble for øvrig nevnt, men det kan jeg ikke så mye om. Notert.

Finnes det (hann)hunder som aldri jokker forresten?

[tulip]

Du nevnte aldri noe om at hun fjernet valpen din uten videre, så jeg må innrømme at jeg tok det for gitt at du ignorerte oppførselen hans/den andre eierens signaler... Sorry!

Amstaffen min jokket ALDRI. Ikke som valp engang. Han var inntakt til han var 3 år gml. Gammelhunden til besteforeldrene mine jokket heller aldri, hverken som alene hund eller som flokkhund (opptil 8 hunder, begge kjønn). Jeg kjenner flere voksne hanner som ikke har jokket etter at valpestadiet var overstått.

[Guest 2ne]

Å be en hundeeier fjerne hunden sin er steg 1, synes jeg. Folk flest gjør erfaringsmessig det da. Det hadde jeg selvsagt gjort hvis noen hadde spurt meg om det, men noen foretrekker tydeligvis å skyte først før de spør. At noen liker å misforstå at det faktisk er dette som er poenget mitt, er helt greit det og.

Sorry, men du er skrekkelig hårsår. Når du skriver noe sånt som dette:

Avledning er visstnok lite lurt i følge Canis-instruktøren på kurset vi går. Så hva da? Er mest interessant i metoder som kan klikkertrenes, derfor kan jeg ikke fysisk fjerne han fra situasjonen.

Dvs at du ikke KAN fjerne hunden fysisk fra situasjonen, i tillegg til at du mener at en annen hundeeier bør finne seg i at din valp rir på dennes hund fordi h*n har godtatt at de leker sammen, så blir det vanskelig å gå ut fra at det er bare å be deg om å fjerne valpen din, så gjør du det. Du har jo allerede skrevet at du ikke kan fjerne han fra situasjonen, og har du ikke en innkalling som overstyrer riinga, så er du nesten nødt til å fjerne han fysisk.. Det er ikke nødvendigvis det samme som å ta han i nakkeskinnet.

Brannslukking ble for øvrig nevnt, men det kan jeg ikke så mye om. Notert.

Så vidt meg bekjent, så er brannslukking å fjerne å fjerne bikkja fra situasjonen.

Finnes det (hann)hunder som aldri jokker forresten?

Ja. De kalles veloppdragne (ja, nå var jeg sarkastisk ).

Uavhengig av treningsmetode syns jeg at det lureste er å gå inn og avslutte lek FØR hundene er så stresset at det skjer noe, det være seg riing eller andre ting. Trene ro sammen med andre hunder er langt mer produktivt enn at de får leke og herje som de selv vil (og nei, før du går i forsvar igjen - jeg sa IKKE at du gjør det), særlig med en hund som har lett for å ri på andre.

[Kitano]

Jeg er ikke hårsår, jeg er bare forvirret. Det er en grunn til at jeg går kurs, spør jevnlig her inne OG prøver meg frem med valpen som må tåle at jeg tester mye rart

Jeg er en veldig fersk hundeeier ser du.

[Inustaff]

Chinesen min vhadde lysst til å bli en manisk jukker på alt av hanner,og en del tisper(om de ikke sa ifra)

Han kutta det ut ganske kjappt pga at jeg var konsekvent.

Husker på flere chinestreff når min var liten valp og ikke noe jokkete enda at en annen chinese var helt sinnsykt vill og manisk og jokka rundt på de andre hundene hele tiden,det var helt ekstremt og eier gjorde ingenting fordi det hjalp ikke,da det ikke var blitt "kvalt ved fødselen".

Når min begynte så tok jeg tak i det momentant,jeg gikk bort og regelrett dytta han noenlunde hardt av mens jeg sa nei...

Om han var på avstand og prøvde seg så gikk jeg alltid etter ham og fikk bøyd meg kjappt og kosta han bestemt av mens jeg understreket NEI.

Bare etter få ganger ,og nå trenger jeg bare si navnet hans surt om jeg ser at han tenker på det,så blir han sånn"lalala,jeg hadde ikke tenkt" og så glemmer han det fort...

Så han ble ingen manisk jokker i den forstand selv om det ligger i han ,the little bastard! :-P

Personlig synes jeg ikke det er noe mer irriterende enn en manisk jokker,og man må slå ned på det fort og effektivt og alltid vise hunden at man "kommer for den" uansett.

Altså ikke kommer og banker,men kommer fysisk og skufler vekk med makt.Tviler på det nytter å stå å si nei nei nei..en hund dør ikke av at man er fysisk og viser den at nei så **** kom deg vekk.Min hund er psykisk sterk og en veldig pågående hund.En hund som er pågående OG en jokker må man da for alt i verden kunne dytte vekk såpass at den skjønner...

Jeg har aldri hatt og kommer aldri til å ha dårlig samvittighet for å ha dytta min hund vekk med en ganske bastant holdning...Det må da være grenser for dikkedull!

[Midas]

Midas har etterhvert som han blir mer hormonell begynt å jokke litt på andre hunder. Både tisper og hanner (han er 7mnd). Og for å unngå at han en dag skal få juling av en annen hund for sin uhøflige oppførsel, tar jeg ansvar for å lære han at det ikke er lov.

I følge klikkerprinsippet (som jeg har forstått det) så skal man overse uønsket atferd, og belønne atferd som en ønsker mer av. Du kan nok overse jokkingen så mye du vil, men jeg tviler på at valpen din bryr seg om det, siden den mest sannsynlig er veldig opptatt av nettopp å jokke.

Jeg er langt ifra noen voldsom hundeeier, og vil ikke oppfordre til å være brå med valpen. Det jeg tror er lurt er at du tar han vekk fra situasjonen. Jokking=null lek. Hvis du lar han holde på, så vil det jo bare forsterke seg selv. Jeg tar Midas vekk fra situasjonen når han jokker. I dag så møtte vi ei tispe som vi gikk på valpekurs sammen med. I starten ville han jokke på henne. Jeg sa nei, og tok han vekk, holdt han og lot han gå når han ikke var så fokusert. Da han fortsatte å jokke etter en stund sa jeg NEI! og dro han vekk fra tispa ved å ta tak i halsbåndet. Jeg holdt han igjen, til han roet seg, og så lot jeg han leke med henne. Da oppførte han seg. Jeg ville nok ikke gjort det sånn om han var valp på 15 uker, men jeg mener at nå må han skjønne at nei er nei, og avbryte atferd når jeg sier nei. Det har han lært seg, så da kan jeg i de fleste tilfeller forvente at han hører når jeg sier nei.

Poenget mitt er vel at jeg tror denne atferden er såpass selvforsterkende at om du lar han holde på, vil han bare blir værre. Jeg tror ikke valpen din kommer til å ta noen som helst skade av at du tar han vekk fra situasjonen og går når han begynner å jokke. Den vil heller ikke bli mindre klikkertrenbar ( det er vel ikke et ord...) om du fjerner han fra situasjonen. Hvis han er veldig gira på å jokke på de putene, tror jeg at jeg ville fjernet de en periode.

[Guest Dratini]

Angående det med å fjerne en annen hund, så vet jeg ikke om jeg er enig. Opplevde at en hundeeier fjernet hunden min (ved å ta tak i nakken, ikke minst) da han begynte å jokke. Slik jeg ser det hadde hun ingen rett til det ettersom hun hadde godtatt at de lekte sammen OG at det tydelig ikke er slik at valpen min som da var 13 uker prøver å "dominere og underkaste" en voksen hund. Vet ikke hva folk flest mener om å fjerne andres hunder, men jeg er nok i mot det foreløpig.

Da Ekko og Zuma sprang og herja sammen (begge voksne hunder), så skulle jeg da bare godta at Ekko jokka på Zuma? No way! Hverken jeg eller eieren var interessert i at han skulle få oppføre seg på grisegutt-måten og fjærnet han, var eieren nærmest så gjorde hun det og var jeg nærmest så gjorde jeg det

[Siri]

Avledning er visstnok lite lurt i følge Canis-instruktøren på kurset vi går. Så hva da? Er mest interessant i metoder som kan klikkertrenes, derfor kan jeg ikke fysisk fjerne han fra situasjonen.

Da tror jeg enten du - eller både du og Canisinstruktøren - har misforstått grunnleggende prinsipper.

Ut fra det du skriver her - og i enkelte andre tråder - så tror jeg DU må begynne å stresse ned tilværelsen med valp i huset. Det er ikke rakettforskning å oppdra valp, selv om det føles sånn noen ganger. Kanskje skal du redusere på lek med andre hunder, kun gå tur i bånd sammen med voksne hunder (jeg vil tro du skaper deg et problem selv etterhvert dersom valpen får leke for mye - den får forventninger om at det skal lekes titt og ofte og stresser seg etterhvert opp bare han ser en annen hund), og kanskje skal du gå litt færre og kortere turer. Jeg vet ikke hvor lange turer dere går nå, men det kan virke som om det blir i overkant for valpen. Jeg er FOR å gå tur med valper, jeg, men det kan også bli for mye/for ofte.

Selvsagt skal du fjerne valpen umiddelbart dersom den begynner å jokke på andre hunder eller gjenstander. Jokking er et uting og det er DIN oppgave å se til at dette ikke skjer. Ved minste antydning til jokking, ta valpen vekk. Jokking er etter min mening ganske selvforsterkende, og det vil neppe bli noe bedre om han får holde på som han vil iallefall.

Sett grenser for valpen allerede nå (nei, det handler ikke om sleng og deng, det handler om å fjerne valpen fra situasjonen) - og hundeholdet blir straks mye enklere.

[Whoopsis]

Angående å fjerne fra situasjonen så går det selvsagt an å kombinere dette med klikkertrening, men det er fortsatt ikke helt i tråd med klikkerånden. For å parafrasere instruktøren fra Canis.

Jeg har gått en del kurs hos Canis, og jeg har aldri hørt noe sånt. Man står ikke og ser på at hunden går på kjøkkenbordet, og man overser ikke valpen om den jukker på deg. Valpen min (16 uker) jukker innimellom, men ikke spesielt ofte. Det jeg gjør er å be om oppmerksomhet, og når hun da slutter og tar kontakt belønner jeg henne. Fungerer veldig fint for oss. Jeg får henne til å slutte med en gang, hun får ikke forsterket seg selv, hun velger selv å avslutte handlingen, og siden hun sjeldnere og sjeldnere prøver seg regner jeg med at det fungerer.

Edit: Og for å legge til; slutter hun ikke når jeg ber henne om det fjerner jeg henne.

Poenget mitt er vel at jeg tror denne atferden er såpass selvforsterkende at om du lar han holde på, vil han bare blir værre.

Samme tenker jeg.

[K9Rex]

Den ene hunden min (boværende hos mor) jokket ikke da han var yngre, er nå 6 år. Ikke før nå de siste årene begynner han å jokker mye, mye på visse hunder... Han er en rolig hund som egentlig synes at det å rusle for seg selv er ja, kjekkere enn å sprelle rundt med andre hunder. Andre hunder er kjekke for så og så lenge, etter det må det komme nye eller så bryr han seg ikke om dem lengre.

Altså, han jokket aldri før, han var ikke en dominant hund, heller det motsatte, etter at flere hunder har jokket på ham, viser han den samme atferden på andre hunder.

Jeg kommer til å korrigere så mye jeg kan med den andre hunden våres at dette IKKE er lov. Det er utrolig slitsomt å slippe den andre hunden med andre hunder, jeg synes det ikke er greit at en hund jokker gang på gang på gang, på en hund som gjerne ikke har interrese i å heve seg i rangstigen. Man sier jo at joda hundene ordner opp selv. Det er helt ok på en hund som tar tak i den som jokker, da gir den andre hunden seg som oftest, men ikke alltid der heller.

Så nei, jokking er ikke lov. Prøver dem seg noen få ganger ok, forsetter hunden vil jeg ikke nøle med å si at eieren må være så snill å ta kontroll på hunden sin..

[Midas]

Den ene hunden min (boværende hos mor) jokket ikke da han var yngre, er nå 6 år. Ikke før nå de siste årene begynner han å jokker mye, mye på visse hunder... Han er en rolig hund som egentlig synes at det å rusle for seg selv er ja, kjekkere enn å sprelle rundt med andre hunder. Andre hunder er kjekke for så og så lenge, etter det må det komme nye eller så bryr han seg ikke om dem lengre.

Altså, han jokket aldri før, han var ikke en dominant hund, heller det motsatte, etter at flere hunder har jokket på ham, viser han den samme atferden på andre hunder.

Jeg kommer til å korrigere så mye jeg kan med den andre hunden våres at dette IKKE er lov. Det er utrolig slitsomt å slippe den andre hunden med andre hunder, jeg synes det ikke er greit at en hund jokker gang på gang på gang, på en hund som gjerne ikke har interrese i å heve seg i rangstigen. Man sier jo at joda hundene ordner opp selv. Det er helt ok på en hund som tar tak i den som jokker, da gir den andre hunden seg som oftest, men ikke alltid der heller.

Så nei, jokking er ikke lov. Prøver dem seg noen få ganger ok, forsetter hunden vil jeg ikke nøle med å si at eieren må være så snill å ta kontroll på hunden sin..

Hvis du lar hunden jokke noen få ganger, og plutselig finner du ut at det ikke er greit likevel, blir det veldig ufoutsigbart for hunden.. Tror det er bedre å være konsekvent, hver eneste gang gi beskjed til hunden om at jukking ikke er lov.

[K9Rex]

Ja er egentlig enig, nå var jeg kanskje litt for "snill" i stad Nei men hvis han får til å jokke, feks hvis jeg står utenfor rekkevide så håper jeg at den andre hunder gir beskjed. At han ikke kommer unnagjort med det.

[Gjest]

Det er vel fordi klikkertrening utelukkende skal legge opp til at atferd skal tilbys av hunden og hvis man gjør ting som å fjerne en hund fra en situasjon man ønsker å avlære, så vil aldri hunden unngå å gjøre den på eget initiativ (sjansen er ihvertfall mindre).

Jeg er med på første delen av setningen, men derimot har jeg alltid tenkt på det å fjerne hunden, ta timeout o.l er ganske i klikkerånden, da fremfor straff feks. Det er nytt for meg at / hvis noen klikkertrenere mener hunden skal klare å slutte med uønsked aderd nærmest av seg selv. Hva skal man som trener gjøre da? Stå klar til å belønne minste tegn til at hunden er iferd med å slutte, med noe som er svært selvforsterkende? Det kan jo være greit i enkelte situasjoner, men ikke mens hunden plager en annen hund!

Er du uheldig så finner ikke denne hunden som 'ofres' i treningen av din valp seg i behandlinga og svarer tilbake noe som kan gjøre valpen din utrygg igjen.

Tror nok det er det 2ne mener med kommentaren nedenfor også. Det er din oppgave å oppdra valpen til å bli en høflig 'hundemedborger' i samfunnet.

hehe.. Så om din hund leker med min hund, og hun tar han for den riinga, så vil du ikke blande deg inn fordi du har jo tross alt godtatt at de leker sammen? Da får du ha lykke til med å oppdra en trygg og grei hund som stoler på deg

Hvis valpen din hadde a) jokket på min b) løpt han ned bevisst (mer enn en gang) c) drevet med intens og ivrik slikking e.l over lengre tid, og ignorert valpen min sine signaler / forsøk på å få din valp til å slutte - og du ikke hadde grepet inn, hadde jeg som den eieren du nevnte grepet inn. Jeg kunne også funnet på å ta din valp i nakkeskinnet om det var det jeg tilfeldigvis fikk tak i.

Slik oppførsel skal ikke valpen min bli utsatt for, nettopp for at han igjen også skal bli en hyggelig hundemedborger...

Hvis våre hunder leker, min hund jokker og din hund setter ham på plass, ser jeg ikke problemet med det nei.

Dette kan av og til være effektivt hvis du møter på rett hund med helt rett timing og klar beskjed., som stopper like raskt igjen.

Men du kan like gjerne møte på hunden som (kanskje ikke ble passet på slik min hund blir i eksempelet over) ikke har noe lunte igjen, men smeller valpen din i bakken til den hyler - og likevel fortsetter... Da får du en redd valp, evt en valp som bare blir mer stresset ved neste hundemøte og som dermed bare jukker mer.

Finnes det (hann)hunder som aldri jokker forresten?

De fleste hannhunder jukker ikke. De som har lettest for å gjøre der er stressede, usikre hunder, hunder med hormoner som koker over og valper / unghunder som enda ikke har lært at det ikke er lov.