Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - bur eller ei?


malc

Recommended Posts

Det går så fint med valpen nå, det må jeg bare få si. Glad og fornøyd og trygg - og ingen allergi på samboer! Hurra!

Vi har trent litt på å være alene, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg vil ha henne i bur eller løs. Hvordan har dere gjort det? jeg synes denne alenetreninga er litt vanskelig, jeg.

Valpen sover i bur på natta. HUn er ikke overlykkelig over å bli puttet i buret, men hun legger seg uten et pip og sover hele natta. På dagen sover hun på teppet sitt helst. Også når hun er med på jobb sover hun på teppet. Når jeg går ut av rommet bjeffer hun som regel med en gang. Hun bjeffer jo egentlig ganske mye generellt, sånn oppmerksomhetsbjeff og lekebjeff.

Men dette må vi jo øve på! Å være alene altså. Finnes sikkert mange emner om dette fra før, da får dere tilgi meg for å ha startet enda ett.

Erfaringer og råd noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steng av noen rom, rydd vekk alt som ikke kan oedelegges, og ha henne loes. Luft valpen godt foer du gaar slik at hun gjerne er litt trett, og sats paa at det gaar bra. :icon_redface: Ser ikke noen grunn til aa sperre en valp inne i bur naar hun aapenbart ikke liker det, ikke om natten heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg er noen proff på dette, men...

Synes at du skal ha henne løs om du har mulighet for det. Bare pass på å valpesikre. Ha gjerne buret åpent sånn at hun kan legge seg der om hun vil.

Vi gjorde det på den måten at vi begynte med treningen med en gang. Dvs, valpen ble igjen i rommet i 1-5 sek i begynnelsen, for så å forlenge tidene. Hvis han begynte å pipe, kortet jeg ned tiden. Jeg brukte veldig lang tid på trene, var oppe i 10 minutter etter en måned. Men når vi rundet den første timen gikk det så lett så. Nå er han alene lett i 6 timer, han er 6 mnd nå. Noen vil nok synes det er lenge - men for oss funker det, han er vant med det og mistrives nok heller ikke. Vi har heller ikke noe annet alternativ.

Vi lærte vår en kommando når han skulle være alene, "Kommer snart". Ofte kombinerte vi denne med en kong eller liknende som han kunne få jobbe med. Dette får han ennå i blant, spesielt om det er snakk om lengre tidsrom. Nå forstår han denne kommandoen, jeg ser helt tydelig at han da tenker "Nå er det bare å legge seg ned og slappe av." Når jeg kommer hjem er han alltid søvnig, strekker på seg, og jeg tror at han sover mesteparten av tiden han er alene.

Det er også smart å slite de ut fysisk og psykisk før man drar, da lærer de seg å automatisk å sove når de er alene. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri stengt min hund inne i bur hele dagen, min valp har hele yttergangen hvor hun har vann, seng, leker, tyggebein, og ingenting hun kan ødelegge, jeg har stengt forran skoene med kompostgrinder i tilfelle hun en dag skulle bli fristet.

Er mye bedre som de andre sier å rydde et rom hunden kan være i. Husk at et solstekende stengt rom blir tett så om mulig ha en ventil eller vindu på gløtt.

den voksne hunden ligger i stua hvor hun har sine ting og senga og vannskål.

Jeg ville ryddet rommet du kan bruke, ordnet til med vann og seng og leker og stengt igjen, vent til hun stopper å hyle og bjeffe, gå inn og ros og ååå flink hund, og bare utvid tiden du venter. enkelt og greit.

Om du overhodet ikke har et sted valpen kan være løs så er jo bur løsningen, men det er absolutt siste utvei i mitt hus. f.ex kan du stenge av deler av huset med kompostgrinder også, vi bruker jo det daglig så ikke de kan løpe og herje løs i "finstua".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kan ligge i gangen, der er det ingenting som kan ødelegges. Eller alt er jo relativt selvsag, men det er nå ganske safe. Det eneste aberet er at det er ganske lytt ut i trapperommet, og det er butikker i første etasje og folk blir kanskje irritert hvis hun skulle finne på å bjeffe. Det med buret tenkte jeg på siden hun roer seg så fort der (med en gang)når det er natt. Grunnen til at hun ligger i bur på natta er for at jeg skal høre henne hvis hun må ut. Men som regel må hun jo ikke det. Og for at hvis hun er løs så vil hun helst ligge ved senga, og vi vil ikke ha henne på soverommet. (allergi). Det er en stund til hun skal være hjemme alene sånn fast, og i starten blir det tre timer, ikke lenger. Men vi vil jo øve. Jeg leste nettopp at de fleste begynner for sent med alenetrening, nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med bur er folk veldig uenig om, her må dere ta en avgjørelse, men husk - alt med måte!

Vi har valpen løs om natten på et begrenset område, for da sover man (vel, stort sett ihvertfall) :icon_redface:

Når valen er alene er han i et stort bur, men da i korte perioder alt fra 2-4 timer. Før jeg går å jobb har han fått mat, tur, trent litt eller lekt og gått på do. I buret har han vannskål og noe å tygge på + soveplass.

Brukte ca 1 1/2 uke på tilvenning til bur og alenetrening, da kun korte perioder for å unngå at han skulle stresse eller bli urolig.

Den første uken vi hadde valpen var det kun korte alene økter, en tur i dusjen, ut i garasjen, til postkassen osv.

Andre uke jobbet vi litt hver dag med alenetrening, 10 min de første dagene så 25, deretter 45 økte litt etter litt. Jeg satt utenfor i solen med en bok å hørte at alt var stille. Passet på å ikke gå inn hvis det var lyd :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med bur er folk veldig uenig om, her må dere ta en avgjørelse, men husk - alt med måte!

Vi har valpen løs om natten på et begrenset område, for da sover man (vel, stort sett ihvertfall) :icon_redface:

Når valen er alene er han i et stort bur, men da i korte perioder alt fra 2-4 timer. Før jeg går å jobb har han fått mat, tur, trent litt eller lekt og gått på do. I buret har han vannskål og noe å tygge på + soveplass.

Brukte ca 1 1/2 uke på tilvenning til bur og alenetrening, da kun korte perioder for å unngå at han skulle stresse eller bli urolig.

Den første uken vi hadde valpen var det kun korte alene økter, en tur i dusjen, ut i garasjen, til postkassen osv.

Andre uke jobbet vi litt hver dag med alenetrening, 10 min de første dagene så 25, deretter 45 økte litt etter litt. Jeg satt utenfor i solen med en bok å hørte at alt var stille. Passet på å ikke gå inn hvis det var lyd :whistle:

En stor feil mange gjør er å la valpen ha for lite bur, ikke at jeg mener du gjør det mokken, men et tips til Malc, om du velger det. ha et bur hunden kan få snudd seg, strekket seg ut etc i. Ikke et trangt bur hvor man ligger krølla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snuppedyret mitt var i bur når hun var alene hjemme til hun var litt over ett år gammel. Uten bur ble hun svært oppfinnsom for å få tiden til å gå. (Noe min tidligere samboers stuebord ble bevis på :icon_redface: ) Etterhvert som hun ble eldre valgte jeg å teste om hun fortsatt var oppfinnsom når hun var alene hjemme, men med alderen kom også litt mer ro og siden den gang har hun vært løs inne når hun har vært alene.

Når det gjelder å bruke bur syns jeg de det gjelder må se ann hunden sin. Hva er tryggest og roligst for hunden? Stresser den mye når den er alene? Er den roligere når den er i bur? Prøver den å demontere huset eller lar den ting være i fred? Hvis hunden er rolig ser jeg ikke behovet for å bruke bur. Er den urolig og usikker er det kanskje lurt å la den være i buret. Et tips er å overvåke den med f.eks. webcamera for å se hva deres behov er. (Eller sette opp filmkamera som tar bilde f.eks. hvert 5 sekund eller noe sånt)

Lykke til med alene-trening uansett hva dere gjør! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo nevne at Amiga er av den oppfinnsomme typen som flytter en tung fortønne, løfter opp sluket og står og plasker med vann når hun var alene... :icon_redface:

Redningen var at hun alltid hadde tyggeben (oksepenis/muskel) som jeg vet ikke fliser og kan lage biter hun kan kvele seg på, også hadde hun noen bamser og leker som hun kunne herje med (ergo skinnez og ting som ikke gikk i stykker) og det holdt henne opptatt, de dagene vi glemte å legge ting ut i gangen ble hun oppfinnsom igjen. Nå er hun 7 mnd og mye roligere og har ikke samme behovet for å leke ramp :whistle:

Tyggeben/leker kan være lurt uansett om det er bur eller ei om det er over lengre tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener man bør se an individet, men jeg tipper at de fleste hunder liker buret om man gjør det riktig. Personlig bruker jeg alt fra lukket bur, åpent bur, lukket rom og fri tilgang til alt, mest for å variere. Det er vanskelig å argumentere mot at burbruk er det mest praktiske for folk flest, men det er ikke nødvendigvis praktisk å ha en hund. Uansett mener jeg det absolutt verste man kan gjøre er å tenke "jeg ville ikke likt å ligge i bur hver natt". Det er et typisk og idiotisk utsagn.

Når det gjelder alenetrening har jeg erfart at det funker desidert best om hunden faktisk er alene i hjemmet. For, og dette ble jeg gjort oppmerksom på av oppdretter, om valpen blir stengt inne på et rom samtidig som det er mennesker i huset/leiligheten så blir den utestengt fra flokken. Det er ikke alenetrening, det er isolering. Dette hater ihvertfall valpen min, og det er logisk. Men hvis jeg går ut av leiligheten, er det null stress. Jeg brukte tre uker på å lære valpen at jeg av og til må forlate ham, og tre uker til på å lære ham å være alene på dagtid. Det hadde kanskje tatt lengre tid om jeg hadde hatt en mindre selvstendig valp, vel og merke.

Et lite råd til å lære valpen å sove i bur om natta er å ha buret åpent ved siden av sengen. Valpen vil sannsynligvis legge seg der til slutt for å være nær flokken. Så lukker du døren når den ligger og sover. Det gjør jeg hver natt. Det er kanskje ikke så normalt (?) å sove 20 cm fra en hund når den egentlig kan sove på et annet rom, men jeg liker det.

Når det gjelder bur har jeg det største jeg fant og har eksperimentert med å plassere møblement som valpen fikk sansen for inni. Valpen likte for eksempel å sove under nattbordet, så jeg plasserte nattbordet inni buret. Han fikk også den ene dynen min, et teppe, en t-skjorte fra jobb og en sko. Jeg har også testet ut hvor mye eller lite buret bør dekkes til. Mørkt er tydeligvis digg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det buret vi har blir nok for lite om noen måneder, men jeg tenkte at da skulle hun ikke bruke bur mer. Det er jo ikke sikkert det går da, men det er i hvert fall planen. I dag la hun seg faktisk i buret frivillig i gangen, så helt fælt synes hun nok ikke det er. Det jeg egentlig tenker er at hun tror buret betyr sove og at det derfor er greit å ha henne der når vi ikke er hjemme, jeg vil nok aldri ha samvittighet til å la henne være alene en hel dag uansett, så fremst hun ikke takler det med glans. Ja, og kanskje hun aldri kommer til å takle det med glans siden jeg synes det er så vanskelig. Argh.

Men hun virker i hvert fall mye tryggere. Kan sove lenge i stua mens jeg ligger i badekaret foreksempel. Dørene er på gløtt, men jeg vet ikke hvor mye det har å si. Samme som på natta det, hun sover i buret i soveromsgangen, akkurat sånn at hun ser oss hvis hun vil, men planen er å flytte henne inn i en krok etterhvert. Altså en krok i gangen.

Og hun ligger jo lenge av gangen alene på kontoret når hun er med på jobb. Meeeen, når jeg tenker etter så ligger hun der roligere hvis hun ikke er i bur, sånn som hun har gjort de siste dagene. Men kanskje det har kommet i takt med at hun blir tryggere. Ikke vet jeg. Jeg babler og babler. Jeg ante ikke at jeg skulle lure på såååå masse når jeg omsider fikk valp, gitt! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg at jeg blir en smule lei av at folk på død og liv skal ha hund i bur. Hund er ikke burdyr.

Så her kommer et lite visdomsord: En hund trenger ikke bur.

Hverken om natta eller når den er alene hjemme.

Jeg synes synd på hunder som må være i bur i time etter time :icon_redface: Stakkars hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har vært "løse" fra starten av. De har har hatt stue, kjøkken og gang tilgjengelig (Norma hadde soverommet mitt i tillegg, da bodde vi et annet sted). Jeg ryddet bort eller skjermet alt som det var farlig/uheldig å ødelegge. Orry gnagde litt på en kommode og noen "trappegrinder", mens Norma tok et par sko og en genser. Det kan jeg leve med... Jeg ofrer heller det enn å stappe hunden i bur med lukket dør faktisk :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor feil mange gjør er å la valpen ha for lite bur, ikke at jeg mener du gjør det mokken, men et tips til Malc, om du velger det. ha et bur hunden kan få snudd seg, strekket seg ut etc i. Ikke et trangt bur hvor man ligger krølla.

Nei det var helt bevisst at jeg skrev stort bur :icon_redface:

Nå kjenner jeg at jeg blir en smule lei av at folk på død og liv skal ha hund i bur. Hund er ikke burdyr.

Så her kommer et lite visdomsord: En hund trenger ikke bur.

Hverken om natta eller når den er alene hjemme.

Jeg synes synd på hunder som må være i bur i time etter time :whistle: Stakkars hund.

Men nå var vel ikke dette en burdebatt tråd heller? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes tusenvis av innlegg for og imot å la en hund tilbringe større deler av sitt liv på en halv kvadratmeter. (bare søk her inne)

8 timer på natten vil si 30% (én tredjedel) av døgnet, ca 3000 timer i året.. Og dette på langt, LANGT mindre plass enn en rev eller mink som skal bli pelskåpe.

Greit? Nei, JEG synes ikke det. Andre gjør det og ser ingen dyreetiske eller moralske problemer med det..

Men ja, mange har sterke motforestillinger mot å gjøre hundene til burdyr som dels kan glemmes eller gjemmes bort i et bur når man ikke gidder å ha dem... I Sverige er det faktisk forbudt med en slik enorm burbruk som "bare om natten" er.. Det sier kanskje litt?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De revene jeg har sett hadde mye mindre plass enn valpen vår. I tillegg stod de jo rett på nettingen, valpen har jo et deilig saueskinn å rulle seg i.

Det er noe av poenget:

Revene kan ikke gå sin vei, det kan heller ikke hunden din om den vil det. Så joda er en aldri så liten sammenheng der.

Hunden kan ikke flytte seg om den synes at skinnet blir for varmt, den kan ikke flytte seg til ett mindre varmt sted. Og ikke si at hunden ikke flytter seg, vær så snill, det er tull, klart den flytter seg litt i løpet av dagen.

Hunden kan ikke flytte seg om den skulle være så uheldig å få diare

Hunden kan få panikk i buret og ødelegge seg selv.

La oss nå si at hunden din ligger i buret sitt om natten det er 8 timer og så plusser vi på 8 timer til, og vi er oppe 16 timer, og døgnet har 24 timer, hunden din er løs i 8 av døgnets timer den... Det burde om du skulle ha den i bur på noe tidspunkt være omvendt.

Jeg er ikke så voldsomt i mot burbruk, men alt med måte

Nei, la valpen være løs på dagtid. Jepp den vil finne på hyss, men da får du heller valpesikre rommet den skal være på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente det ikke så seriøst altså, jeg skjønner jo at de ikke kan flytte seg om de vil, men det er kanskje ikke så ille det da? Hunder må jo gjøre mye de ikke vil i løpet av et liv. De vil sikkert heller løpe løs enn å gå i bånde feks. Hvis de kunne velge.

Men man må jo passe på at det ikke er for varmt selvsagt. Eller kaldt. Men jeg tror nå de klarer å regulere det der litt også. Det er jo en hund. Den har sikkert noen funksjoner inntakt selv om vi har temmet den i tusenmilliardermillioner år.

Hvorfor er det ikke lov i Sverige? Hva slags argumenter bruker de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nå på min 5. hund som jeg har eneansvar for å oppdra, og ennå har jeg tilgode å føle behov for å bruke bur hjemme i huset. Når mine hunder har vært valper har de fått sove akkurat hvor de vil, det har variert litt mht om jeg har giddet å stå opp om natta for å lufte (det har stort sett blitt til IKKE LUFTE om natta, heller tørke tiss på morran), og alle valpene har vært rolige og ikke-destruktive nattestid. Om natta sover vi liksom, og det har iallefall alle valpene mine skjønt helt utmerket. Jeg har alltid døra til soverommet mitt åpen slik at valpen kan velge om den ligger hos meg (evt i senga), på gulvet på soverommet eller på stue eller kjøkken. Her er valgmulighetene store.

Jeg ser forøvrig stor forskjell på hvordan nattevanene til hundene har vært. De 4 første briardene mine har vært litt nattevandrere. De flyttet på seg relativt ofte, er oppe og drikker litt, legger seg litt på det kalde gulvet, så er det opp i sofaen, kanskje opp i senga mi om det er litt kaldt, eller i senga på kjøkkenet. Sistemann i hus har dog et helt annet mønster. Han ligger pal på gulvet på soverommet mitt. Han forsøker aldri å komme opp i senga, men er heller aldri ute av soverommet. Jeg mistenker at hans "rolige" sovestil kan være at han rett og slett passer litt på "sitt soveromsområde" på et vis. Det er i og for seg helt uproblematisk og hans valg. Om morran derimot, da er det tid for litt morgenkos i senga noen minutter før vi står opp.

Jeg har vært så heldig at jeg fått ha med valper på jobb de første mnd av deres liv, så jeg har ikke startet hjemme-alene-treningen før de er rundt 5-6 mnd faktisk (vel - de trenes jo litt når jeg lar de være hjemme når jeg drar en snartur på butikken, går for å hente posten etc, men ingen sånn bevisst alenehjemme-trening som jeg synes mange stresser så fælt med - jeg bare gjør dagligdagse ting helt uten oppstyr). Når valpen har blitt ca 5-6 mnd har jeg bare tatt sjansen på at joda, dette går sikkert bra - forlater hundene hjemme (jeg har vel stort sett alltid hatt to hunder) - og lar det stå til :wub:. Jeg har ikke vært flink til å rydde unna ting heller jeg, engang (men så har jeg ikke svindyrt innbo heller). Dette har til nå gått helt utmerket. Ingen valper har tygd på ting, ingen har skadet seg - og alt har gått fint.

De få tingene som har blitt ødelagt i løpet av en valpeperiode har skjedd når jeg har vært HJEMME (dvs sko som er gnagn litt på i kjedsomhet mens jeg har holdt på med mitt) :wub:.

Til nå tror jeg faktisk ikke jeg har hørt om valper som har skadet seg når de har vært hjemme alene i et hus - men jeg har hørt om 3 valper som har brukket bein/tær som følge av at de har vært i bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forskriften om hold av pelsdyr står det at en voksen rev skal ha et bur som er min. 70 (75 cm) høyt og ha en gulvflate på 0,8 kvadratmeter

Minste bredde: 100 cm, lengde; 75 cm.

Det største kommersielle hundeburet man kan kjøpe er 107 cm x 68 cm i gulvflate (allerede der for smått, altså), høyde 75 cm.

Man kan selvsagt spesialbestille bur som er større, men de færreste gjør nok det. Og hvis jeg kommer til en dyreforretning for å kjøpe "nattbur" til min boston terrier så kan jeg garantere at det er ikke et 107 cm bredt bur jeg blir anbefalt...

På en kennel vil en liten hund ha krav på ca en kvadratmeter gulvplass - en middelsstor (bearded collie-str.) ca 1,5 kv.meter.

T.S. har her altså et større bur enn dette, sauskinnsfell å ligge på (noe mine beardiser hadde virkelig mislikt - men bostonen elsket), og sammenligner det å ligge i bur som bare "nok en ting man må gjøre som hunden mislikt". Men dette med bur er da så lett å UNNGÅ - hvorfor ikke stryke det av listen av ting man MÅ gjøre med hunden den misliker??

Også kan man trene den så den er superlydig, så vil den også kunne få mer frihet enn andre. Jevnlig stelle den så man slipper "skippertak" som er mer ubehagelig enn litt av gangen.

Sørge for god fôring, mosjon, etc - så man kan unngå veterinærbesøk eller sykdom så godt det går.. etc

Det er myye man kan gjøre for å gjøre hundelivet så hyggelig som mulig - det å unngå overdrift av burbruk er en vesentlig del av det, synes jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...