Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du mister mat..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Spørs hvor han er i forhold til maten det...han bryr seg ikke om han er litt vekke og evt slapper av eller no. Er han rett ved siden av, har han lært seg å be om lov før han evt tar det..

-å be om lov = å se på meg med de støøørste bambiøynene...hehe.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

dæven da hadde je fått sjokk...

flinke jenta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Det var FLINK hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke ligger som et tent lys på plassen sin når jeg spiser.Han får stort sett alltid matrester etter at jeg har spist og de får han bare når han ligger stille på plassen sin :) Så hva enn som skjer ved bordet så rikker han seg ikke...Om jeg så hadde mistet en hel steik så hadde ikke han kommet bort tror jeg..(tror jeg...)

Men hvis jeg spiser et sted han ikke har senga si så tigger han.(noe han egentlig gjør når han ligger i senga si og sikler også,bare på en annen måte :wink: )Og uten å ha testet det er jeg rimelig sikker på at brødskiva aldri hadde truffet gulvet hvis jeg mistet den :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Hvaaa? Hvilken mat bit?

Her hjemme så tar matstøvsugeren vår ALT før vi ser det.En gang tok han toasten min.. #-o Åsså kjefta jeg på han og heiv den..Gikk og kasta den..Etter fem minuttr så kom han ut fra kjøkkenet med en STOR skalk... [-X

Han stjeler som bare det.Mister vi noe-så er han tvert på plass...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster ligger parat når vi spiser ( særlig når slipphendte meg spiser :oops: ) å så åler han seg bort å støvsuger vekk hver minste bit som har falt ned. Selv smuler har et kort liv på gulvet. Alt skal bort 8)

det og hørtes kjent ut... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Næ!?!?!? Helt utrolig :mrgreen: =D>

Her hadde den matibiten forsvunnet før den traff gulvet :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Det spørs..

Det er jo ikke all mat Diego vil ha, og tenke seg til å spise noe fra gulvet.

Fysj. Hehe. Neida, men det virker som han mener det noen ganger.

Men denne teorien måtte jeg teste ut.

Jeg stakk inn på kjøkkenet, hentet en pølsebit, også gikk jeg tilbake med Diego i hælene for han fant ut at jeg hadde en pølsebit.

Satt å småspiste litt på den (iallefall tror han det) også "mistet" jeg den på gulvet, først gikk Diego bort til den, lukta litt på den, tenkte seg nøye om.

Så så han opp på meg, ingen reaksjon fra meg.

Da satt han seg ned og prøvde å se på meg med bambi øyne.

Enda ingen reaksjon, altså ingen vær så god fra meg..

Så begynte jeg å skrive dette innlegget, da la han seg ned, og nå prøver han å stirre i senk pølsebiten.

MEN, så gikk han å satt på plass ved siden av meg, så da måtte jeg bare si vær så god til han. :)

Så nå vet dere hvordan Diego reagerer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...