Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du mister mat..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Spørs hvor han er i forhold til maten det...han bryr seg ikke om han er litt vekke og evt slapper av eller no. Er han rett ved siden av, har han lært seg å be om lov før han evt tar det..

-å be om lov = å se på meg med de støøørste bambiøynene...hehe.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

dæven da hadde je fått sjokk...

flinke jenta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Det var FLINK hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke ligger som et tent lys på plassen sin når jeg spiser.Han får stort sett alltid matrester etter at jeg har spist og de får han bare når han ligger stille på plassen sin :) Så hva enn som skjer ved bordet så rikker han seg ikke...Om jeg så hadde mistet en hel steik så hadde ikke han kommet bort tror jeg..(tror jeg...)

Men hvis jeg spiser et sted han ikke har senga si så tigger han.(noe han egentlig gjør når han ligger i senga si og sikler også,bare på en annen måte :wink: )Og uten å ha testet det er jeg rimelig sikker på at brødskiva aldri hadde truffet gulvet hvis jeg mistet den :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Hvaaa? Hvilken mat bit?

Her hjemme så tar matstøvsugeren vår ALT før vi ser det.En gang tok han toasten min.. #-o Åsså kjefta jeg på han og heiv den..Gikk og kasta den..Etter fem minuttr så kom han ut fra kjøkkenet med en STOR skalk... [-X

Han stjeler som bare det.Mister vi noe-så er han tvert på plass...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster ligger parat når vi spiser ( særlig når slipphendte meg spiser :oops: ) å så åler han seg bort å støvsuger vekk hver minste bit som har falt ned. Selv smuler har et kort liv på gulvet. Alt skal bort 8)

det og hørtes kjent ut... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Næ!?!?!? Helt utrolig :mrgreen: =D>

Her hadde den matibiten forsvunnet før den traff gulvet :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Det spørs..

Det er jo ikke all mat Diego vil ha, og tenke seg til å spise noe fra gulvet.

Fysj. Hehe. Neida, men det virker som han mener det noen ganger.

Men denne teorien måtte jeg teste ut.

Jeg stakk inn på kjøkkenet, hentet en pølsebit, også gikk jeg tilbake med Diego i hælene for han fant ut at jeg hadde en pølsebit.

Satt å småspiste litt på den (iallefall tror han det) også "mistet" jeg den på gulvet, først gikk Diego bort til den, lukta litt på den, tenkte seg nøye om.

Så så han opp på meg, ingen reaksjon fra meg.

Da satt han seg ned og prøvde å se på meg med bambi øyne.

Enda ingen reaksjon, altså ingen vær så god fra meg..

Så begynte jeg å skrive dette innlegget, da la han seg ned, og nå prøver han å stirre i senk pølsebiten.

MEN, så gikk han å satt på plass ved siden av meg, så da måtte jeg bare si vær så god til han. :)

Så nå vet dere hvordan Diego reagerer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...