Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du mister mat..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Spørs hvor han er i forhold til maten det...han bryr seg ikke om han er litt vekke og evt slapper av eller no. Er han rett ved siden av, har han lært seg å be om lov før han evt tar det..

-å be om lov = å se på meg med de støøørste bambiøynene...hehe.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

dæven da hadde je fått sjokk...

flinke jenta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Det var FLINK hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke ligger som et tent lys på plassen sin når jeg spiser.Han får stort sett alltid matrester etter at jeg har spist og de får han bare når han ligger stille på plassen sin :) Så hva enn som skjer ved bordet så rikker han seg ikke...Om jeg så hadde mistet en hel steik så hadde ikke han kommet bort tror jeg..(tror jeg...)

Men hvis jeg spiser et sted han ikke har senga si så tigger han.(noe han egentlig gjør når han ligger i senga si og sikler også,bare på en annen måte :wink: )Og uten å ha testet det er jeg rimelig sikker på at brødskiva aldri hadde truffet gulvet hvis jeg mistet den :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Hvaaa? Hvilken mat bit?

Her hjemme så tar matstøvsugeren vår ALT før vi ser det.En gang tok han toasten min.. #-o Åsså kjefta jeg på han og heiv den..Gikk og kasta den..Etter fem minuttr så kom han ut fra kjøkkenet med en STOR skalk... [-X

Han stjeler som bare det.Mister vi noe-så er han tvert på plass...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster ligger parat når vi spiser ( særlig når slipphendte meg spiser :oops: ) å så åler han seg bort å støvsuger vekk hver minste bit som har falt ned. Selv smuler har et kort liv på gulvet. Alt skal bort 8)

det og hørtes kjent ut... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Næ!?!?!? Helt utrolig :mrgreen: =D>

Her hadde den matibiten forsvunnet før den traff gulvet :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Det spørs..

Det er jo ikke all mat Diego vil ha, og tenke seg til å spise noe fra gulvet.

Fysj. Hehe. Neida, men det virker som han mener det noen ganger.

Men denne teorien måtte jeg teste ut.

Jeg stakk inn på kjøkkenet, hentet en pølsebit, også gikk jeg tilbake med Diego i hælene for han fant ut at jeg hadde en pølsebit.

Satt å småspiste litt på den (iallefall tror han det) også "mistet" jeg den på gulvet, først gikk Diego bort til den, lukta litt på den, tenkte seg nøye om.

Så så han opp på meg, ingen reaksjon fra meg.

Da satt han seg ned og prøvde å se på meg med bambi øyne.

Enda ingen reaksjon, altså ingen vær så god fra meg..

Så begynte jeg å skrive dette innlegget, da la han seg ned, og nå prøver han å stirre i senk pølsebiten.

MEN, så gikk han å satt på plass ved siden av meg, så da måtte jeg bare si vær så god til han. :)

Så nå vet dere hvordan Diego reagerer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...