Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du mister mat..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Spørs hvor han er i forhold til maten det...han bryr seg ikke om han er litt vekke og evt slapper av eller no. Er han rett ved siden av, har han lært seg å be om lov før han evt tar det..

-å be om lov = å se på meg med de støøørste bambiøynene...hehe.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

dæven da hadde je fått sjokk...

flinke jenta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Det var FLINK hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke ligger som et tent lys på plassen sin når jeg spiser.Han får stort sett alltid matrester etter at jeg har spist og de får han bare når han ligger stille på plassen sin :) Så hva enn som skjer ved bordet så rikker han seg ikke...Om jeg så hadde mistet en hel steik så hadde ikke han kommet bort tror jeg..(tror jeg...)

Men hvis jeg spiser et sted han ikke har senga si så tigger han.(noe han egentlig gjør når han ligger i senga si og sikler også,bare på en annen måte :wink: )Og uten å ha testet det er jeg rimelig sikker på at brødskiva aldri hadde truffet gulvet hvis jeg mistet den :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Hvaaa? Hvilken mat bit?

Her hjemme så tar matstøvsugeren vår ALT før vi ser det.En gang tok han toasten min.. #-o Åsså kjefta jeg på han og heiv den..Gikk og kasta den..Etter fem minuttr så kom han ut fra kjøkkenet med en STOR skalk... [-X

Han stjeler som bare det.Mister vi noe-så er han tvert på plass...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster ligger parat når vi spiser ( særlig når slipphendte meg spiser :oops: ) å så åler han seg bort å støvsuger vekk hver minste bit som har falt ned. Selv smuler har et kort liv på gulvet. Alt skal bort 8)

det og hørtes kjent ut... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Næ!?!?!? Helt utrolig :mrgreen: =D>

Her hadde den matibiten forsvunnet før den traff gulvet :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Det spørs..

Det er jo ikke all mat Diego vil ha, og tenke seg til å spise noe fra gulvet.

Fysj. Hehe. Neida, men det virker som han mener det noen ganger.

Men denne teorien måtte jeg teste ut.

Jeg stakk inn på kjøkkenet, hentet en pølsebit, også gikk jeg tilbake med Diego i hælene for han fant ut at jeg hadde en pølsebit.

Satt å småspiste litt på den (iallefall tror han det) også "mistet" jeg den på gulvet, først gikk Diego bort til den, lukta litt på den, tenkte seg nøye om.

Så så han opp på meg, ingen reaksjon fra meg.

Da satt han seg ned og prøvde å se på meg med bambi øyne.

Enda ingen reaksjon, altså ingen vær så god fra meg..

Så begynte jeg å skrive dette innlegget, da la han seg ned, og nå prøver han å stirre i senk pølsebiten.

MEN, så gikk han å satt på plass ved siden av meg, så da måtte jeg bare si vær så god til han. :)

Så nå vet dere hvordan Diego reagerer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...