Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Først av alt, jeg har snakket med klinikken. :getlost:

Operasjonssåret til Fyda blør. Klinikken sa i går at jeg ikke skulle bli bekymret med mindre det rant blod liksom, og jeg stoler på det. Alikevel slenger jeg med bilder så kan dere se selv hvor mye blod som var i bandasjen da jeg tok den av. Om det er noen som har litt dyreklinikk- eller egenerfaring så hadde det vært genialt om dere nevte noe om hvorvidt blodmengden er normal eller ikke.

Sist gang jeg kastrerte tispe så blødde ikke såret nemlig.

Det er sikkert ikke så mye blod som det ser ut til. Det dynka fint en vaskeklut, jeg vil tippe kanskje en halv desiliter eller noe? Og det er siden i går liksom, så det er ikke ille.

Klinikken sa at jeg skulle ta av bandasjen, rulle sammen et håndkle som en kompress og legge på. Hun mente at bodyen skulle holde håndkleet på plass. Det gjør det definitivt ikke, så vi har surret støttebandasje rundt, men jeg synes ikke det helt holder ting på plass det heller. Sånn sykehusteip sitter ikke fast i pelsen hennes.

Noen tips om hvordan jeg kan få festet håndkleet med litt press på såret?

Her ser dere pølen med blod som lå i bandasjen hun fikk på klinikken

5120582332_080409abd9.jpg

Nærbilde

5120583752_b90292d6df.jpg

Hun har også en væskefylt kul ved siden av såret, men den var litt vanskelig å ta bilde av

5120584812_396d8abf4c.jpg

Hunden er i fin form. Lå nettopp og tygde så ivrig på ebay-kongen som kom i posten i dag. Søte fine. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Jeg syns det var litt mye blod, men om hunden virker fin og normal uten å være febril, så er det nok ingen krise. Se det an og hold øye med tempen hennes fremover, pass på at hun får i seg nok væske. Jeg ville rullet sammen ett håndkle og lagt det som kompress med ett par bandasjer rundt kroppen om du har lange nok støttebandasjer eller fleecebandasjer (sånne til hest er fine)og body utenpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt mye i blod. Dina og blødde litt når hun ble kastrert, men lang ifra så mye som dette. Det som gjelder her er vel og få stoppet blødningen. Har du sånn selvheftende bandasje? Da kan du balle en vaskeklut eller et lite håndkle hardt sammen, legge selvheftende bandasje rundt hele hunden (altså, ikke hele men rundt magen) og eventuelt tape bandasjen i enden om den ikke sitter. Hvis hun fortsetter og blø like mye ville jeg nok dratt på klinikken med henne tror jeg.. Det som er positivt med at det blør litt er jo at såret renses da. Ville nok sett det an noen dager tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var litt mye blod, men ikke farlige mengder. Følg med på slimhinnene i tilfelle rottefelle, det finnes jo alltids mulighet for indre blødning og at det utenpå er toppen av isfjellet. Det er nok mer sannsynlig at det skyldes den fine formen og påfølgende bevegelse. Den væskefylte kulen er kanskje et hematom? Selvklebende "hestebandasjer" som Gråtass sier, er veldig elastiske og fine og kan surres rundt hele bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj. Jeg liker ikke helt at dere synes det var så mye altså. :getlost: Det må sies at det har jo ligget siden i går klokken tolv om det hjelper noe.

Hm, kanskje jeg skal sende bildene på mail til klinikken og høre hva de sier.

Jeg ville rullet sammen ett håndkle og lagt det som kompress med ett par bandasjer rundt kroppen om du har lange nok støttebandasjer eller fleecebandasjer (sånne til hest er fine)og body utenpå.

Jeg skjønner jeg forklarte klønete for det er akkurat det vi har gjort. Men støttebandasjen ruller seg sammen på midten om du skjønner, og får ikke til å legge press langs hele såret. Hun har ligget med det i litt over en time nå, så jeg skal straks se om det har blødd mye siden da.

Har du sånn selvheftende bandasje? Da kan du balle en vaskeklut eller et lite håndkle hardt sammen, legge selvheftende bandasje rundt hele hunden (altså, ikke hele men rundt magen) og eventuelt tape bandasjen i enden om den ikke sitter.

Som sagt, det er noe sånt jeg har gjort. Bare uten selvheftende bandasje. :heart:

Ja, det var litt mye blod, men ikke farlige mengder. Følg med på slimhinnene i tilfelle rottefelle, det finnes jo alltids mulighet for indre blødning og at det utenpå er toppen av isfjellet. Det er nok mer sannsynlig at det skyldes den fine formen og påfølgende bevegelse. Den væskefylte kulen er kanskje et hematom? Selvklebende "hestebandasjer" som Gråtass sier, er veldig elastiske og fine og kan surres rundt hele bikkja.

Tipper det er et hematom ja.

Tror kanskje at det er som du sier, mye knyttet til bevegelse og fin form. Jeg så ikke hvor ille det var før etter hun hadde vært ute på en liten dotur liksom, da var bandasjen helt fylt. Skal følge med på temp og allmenntilstand. Jeg tok fra henne den kongen også, hun blir gjerne litt ivrig på sånt.

Tusen takk for tips. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske at veterinæren sa til meg da Verita var under kniven, at det kunne komme noen dråper det første døgnet, men ble noe mer skulle jeg gjerne ta kontakt. Syntes det var mer enn "noen dråper" det der. Verita var i fin form og ville på tur osv etter under ett døgn så tror ikke bevegelse skal ha så mye å si for her var det knapt 2-3 dråper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kastrerte ene tispa mi så rant det blod fra hu, dyrlegen fikk litt panikk når jeg skulle løfte hu ut i bilen og det fossa blod ut. Det blødde ganske mye den neste dagen og, men så ga det seg heldigvis. Dyrlegen mente at det mest sannsynlig hadde samlet seg en liten pose med blod etter opreasjonen...

Hun måtte avlives et par mnd etter pga av komplikasjoner etter kastreringa :getlost: Jeg drar aldri til den dyrlegen igjen! Først så påstod dem at hu var bløder siden hu blødde så mye under og etter operasjonen. Dro da til en annen veterinær som konstaterte brokk og et h***** rot inni hu, tarmen hadde bla vokst inn i buken. Og hun hadde en pose på magen som fylte seg med sårvæske uansett hvor ofte vi tappa den.

Ikke meningen å skremme deg, men etter den opplevelsen så er jeg veldig obs på blod etter operasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det så ut som veldig mye blod jeg også :getlost:

Jeg hadde nok sett det an litt for å se om det hadde gitt seg, men hvis ikke hadde jeg dratt til dyrlegen og fått de til å åpne såret igjen for å lukke eventuelle blødninger. Opplevde det på klinikken også. Da måtte vi åpne en hund for å finne årsaken til blødeningen for så å stoppe det. Det burde jo stoppe snart hvis det var i går hun ble operert..

Håper det stopper da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å skremme deg, men etter den opplevelsen så er jeg veldig obs på blod etter operasjoner.

Nå vettaskremmer du meg! : :heart::getlost: Hvordan var allmenntilstanden på din hund da? Fyda er i veldig fin form, merker knapt at hun ble operert i går annet enn at hun ikke strekker seg eller rister seg.

Sånn så bandasjen ut etter et par timer. Dette er ikke mye blod sant? Og det blødde ikke i det hele tatt nå når jeg la på ny bandasje. Alt blodet rundt såret er gammelt. Det er bare den flekken på kluten som er ny.

5120885426_3435c2779b.jpg

Sånn ser såret ut.

5120882972_8bfd669768.jpg

Siden hun ikke blør lengre så kan jeg slappe av igjen ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kan nok slappe av :getlost: Sist Cita var under kniven blødde hun også fryktelig mye dagen etterpå. Jeg ringte veterinæren og fikk beskjed om å holde øye med det, og se om det ikke ga seg i løpet av dagen. Etter en halv dag ga det seg, og det ser det ut til at det har gjort hos dere også :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi var i fin form, bortsett fra at det tok litt tid før hu våkna (først ga dem hu for lite bedøvelse så hu våkna, så pøsa dem på for at hu ikke skulle våkne igjen)

Problemene meldte seg først en uke etter operasjonen da posen hennes begynte å fylles med sårvæske.

men det såret der så jo bra ut, men kanskje du skal gi hu litt rødt kjøtt siden hun har mistet såpass med blod?

Jeg hadde ihvertfall fulgt med som en hauk fremover :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme jobb pc vil ikke vise meg bildene dine, men jeg kan jo komme med min egen erfaring fra da Valpis fjernet puppen i høst.

Ca 2 1/2 time etter operasjonen flyttet hun på seg i sofa, og blodspruten sto oppetter veggen/sofaryggen, og hun hadde et hematom som var ca 10x10 cm. Rett tilbake til vet, de åpnet på nytt og fant en blodåre som lekket. Hun mistet ca 8 dl blod tilsammen hjemme og i hematomet, ekstra døsig av to sederinger og selvsagt øm i såret, men ellers fin form dagen derpå. Jeg hadde også store problemer med å få bandasje til å sitte på, da såret var akkurat der brystkassen hadde sitt høyeste/laveste punkt. Så jeg rullet sammen to vaskekluter, en på hver side av stingene, tok på en gammel singlet, og gaffatapet hunden! Dette lot jeg være på i tre dager, deretter brukte jeg bare kompresser og sportstape. (Og t-shirts over der igjen, mest fordi folk reagerte på at hun var bandasjert når vi viste oss ute... :getlost: ) Hun blødde endel, samt lekket gamle koagler, men så lenge hun var i form bekymret jeg meg ikke. Et av stingene røk også etter 5-6 dager, men det grodde fint for det, skylte med litt saltvann 2x for dagen for å stimulere groing (såret blir "irritert" og øker grohastigheten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste bildene du har tatt ser mer normale ut ja. Sånn var DIna og. Den lille "tutten" på enden av såret kom det litt blod fra henne også. Jeg tror ikke det er noen krise, for selve såret ser kjempefint ut. Det virker jo som det har roet seg masse bare iløpet av dagen :heart: God bedring Fyda :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, nå har hun begynt å blø igjen. :getlost: Hun har blødd gjennom bandasjen vi la i stad, og det er litt blod etter henne i biabeden.

Snakket med klinikken igjen og veterinæren virket ikke bekymret. Han forklarte hvordan det kan danne seg lommer med blod mellom lagene som er sydd og at det kan sive ut. Jeg skulle følge med slimhinnene hennes, og de har døgnåpen akuttelefon som jeg ikke skulle nøle med å ringe. Heller ring en gang for mye sa han, og det er jo godt å høre. Han sa også at det kunne blø litt i morgen uten at det trenger å være noe galt.

Hun skulle ha fri tilgang til vann (duh!), og han understreket at de har gode reserver når det kommer til blod. Noe jeg selvsagt vet.

Alt dette er helt ok det, om det bare ikke hadde vært min hund det var snakk om...

Ikke noe moro dette. F***. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...