Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Først av alt, jeg har snakket med klinikken. :getlost:

Operasjonssåret til Fyda blør. Klinikken sa i går at jeg ikke skulle bli bekymret med mindre det rant blod liksom, og jeg stoler på det. Alikevel slenger jeg med bilder så kan dere se selv hvor mye blod som var i bandasjen da jeg tok den av. Om det er noen som har litt dyreklinikk- eller egenerfaring så hadde det vært genialt om dere nevte noe om hvorvidt blodmengden er normal eller ikke.

Sist gang jeg kastrerte tispe så blødde ikke såret nemlig.

Det er sikkert ikke så mye blod som det ser ut til. Det dynka fint en vaskeklut, jeg vil tippe kanskje en halv desiliter eller noe? Og det er siden i går liksom, så det er ikke ille.

Klinikken sa at jeg skulle ta av bandasjen, rulle sammen et håndkle som en kompress og legge på. Hun mente at bodyen skulle holde håndkleet på plass. Det gjør det definitivt ikke, så vi har surret støttebandasje rundt, men jeg synes ikke det helt holder ting på plass det heller. Sånn sykehusteip sitter ikke fast i pelsen hennes.

Noen tips om hvordan jeg kan få festet håndkleet med litt press på såret?

Her ser dere pølen med blod som lå i bandasjen hun fikk på klinikken

5120582332_080409abd9.jpg

Nærbilde

5120583752_b90292d6df.jpg

Hun har også en væskefylt kul ved siden av såret, men den var litt vanskelig å ta bilde av

5120584812_396d8abf4c.jpg

Hunden er i fin form. Lå nettopp og tygde så ivrig på ebay-kongen som kom i posten i dag. Søte fine. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Jeg syns det var litt mye blod, men om hunden virker fin og normal uten å være febril, så er det nok ingen krise. Se det an og hold øye med tempen hennes fremover, pass på at hun får i seg nok væske. Jeg ville rullet sammen ett håndkle og lagt det som kompress med ett par bandasjer rundt kroppen om du har lange nok støttebandasjer eller fleecebandasjer (sånne til hest er fine)og body utenpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt mye i blod. Dina og blødde litt når hun ble kastrert, men lang ifra så mye som dette. Det som gjelder her er vel og få stoppet blødningen. Har du sånn selvheftende bandasje? Da kan du balle en vaskeklut eller et lite håndkle hardt sammen, legge selvheftende bandasje rundt hele hunden (altså, ikke hele men rundt magen) og eventuelt tape bandasjen i enden om den ikke sitter. Hvis hun fortsetter og blø like mye ville jeg nok dratt på klinikken med henne tror jeg.. Det som er positivt med at det blør litt er jo at såret renses da. Ville nok sett det an noen dager tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var litt mye blod, men ikke farlige mengder. Følg med på slimhinnene i tilfelle rottefelle, det finnes jo alltids mulighet for indre blødning og at det utenpå er toppen av isfjellet. Det er nok mer sannsynlig at det skyldes den fine formen og påfølgende bevegelse. Den væskefylte kulen er kanskje et hematom? Selvklebende "hestebandasjer" som Gråtass sier, er veldig elastiske og fine og kan surres rundt hele bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj. Jeg liker ikke helt at dere synes det var så mye altså. :getlost: Det må sies at det har jo ligget siden i går klokken tolv om det hjelper noe.

Hm, kanskje jeg skal sende bildene på mail til klinikken og høre hva de sier.

Jeg ville rullet sammen ett håndkle og lagt det som kompress med ett par bandasjer rundt kroppen om du har lange nok støttebandasjer eller fleecebandasjer (sånne til hest er fine)og body utenpå.

Jeg skjønner jeg forklarte klønete for det er akkurat det vi har gjort. Men støttebandasjen ruller seg sammen på midten om du skjønner, og får ikke til å legge press langs hele såret. Hun har ligget med det i litt over en time nå, så jeg skal straks se om det har blødd mye siden da.

Har du sånn selvheftende bandasje? Da kan du balle en vaskeklut eller et lite håndkle hardt sammen, legge selvheftende bandasje rundt hele hunden (altså, ikke hele men rundt magen) og eventuelt tape bandasjen i enden om den ikke sitter.

Som sagt, det er noe sånt jeg har gjort. Bare uten selvheftende bandasje. :heart:

Ja, det var litt mye blod, men ikke farlige mengder. Følg med på slimhinnene i tilfelle rottefelle, det finnes jo alltids mulighet for indre blødning og at det utenpå er toppen av isfjellet. Det er nok mer sannsynlig at det skyldes den fine formen og påfølgende bevegelse. Den væskefylte kulen er kanskje et hematom? Selvklebende "hestebandasjer" som Gråtass sier, er veldig elastiske og fine og kan surres rundt hele bikkja.

Tipper det er et hematom ja.

Tror kanskje at det er som du sier, mye knyttet til bevegelse og fin form. Jeg så ikke hvor ille det var før etter hun hadde vært ute på en liten dotur liksom, da var bandasjen helt fylt. Skal følge med på temp og allmenntilstand. Jeg tok fra henne den kongen også, hun blir gjerne litt ivrig på sånt.

Tusen takk for tips. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å huske at veterinæren sa til meg da Verita var under kniven, at det kunne komme noen dråper det første døgnet, men ble noe mer skulle jeg gjerne ta kontakt. Syntes det var mer enn "noen dråper" det der. Verita var i fin form og ville på tur osv etter under ett døgn så tror ikke bevegelse skal ha så mye å si for her var det knapt 2-3 dråper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kastrerte ene tispa mi så rant det blod fra hu, dyrlegen fikk litt panikk når jeg skulle løfte hu ut i bilen og det fossa blod ut. Det blødde ganske mye den neste dagen og, men så ga det seg heldigvis. Dyrlegen mente at det mest sannsynlig hadde samlet seg en liten pose med blod etter opreasjonen...

Hun måtte avlives et par mnd etter pga av komplikasjoner etter kastreringa :getlost: Jeg drar aldri til den dyrlegen igjen! Først så påstod dem at hu var bløder siden hu blødde så mye under og etter operasjonen. Dro da til en annen veterinær som konstaterte brokk og et h***** rot inni hu, tarmen hadde bla vokst inn i buken. Og hun hadde en pose på magen som fylte seg med sårvæske uansett hvor ofte vi tappa den.

Ikke meningen å skremme deg, men etter den opplevelsen så er jeg veldig obs på blod etter operasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det så ut som veldig mye blod jeg også :getlost:

Jeg hadde nok sett det an litt for å se om det hadde gitt seg, men hvis ikke hadde jeg dratt til dyrlegen og fått de til å åpne såret igjen for å lukke eventuelle blødninger. Opplevde det på klinikken også. Da måtte vi åpne en hund for å finne årsaken til blødeningen for så å stoppe det. Det burde jo stoppe snart hvis det var i går hun ble operert..

Håper det stopper da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningen å skremme deg, men etter den opplevelsen så er jeg veldig obs på blod etter operasjoner.

Nå vettaskremmer du meg! : :heart::getlost: Hvordan var allmenntilstanden på din hund da? Fyda er i veldig fin form, merker knapt at hun ble operert i går annet enn at hun ikke strekker seg eller rister seg.

Sånn så bandasjen ut etter et par timer. Dette er ikke mye blod sant? Og det blødde ikke i det hele tatt nå når jeg la på ny bandasje. Alt blodet rundt såret er gammelt. Det er bare den flekken på kluten som er ny.

5120885426_3435c2779b.jpg

Sånn ser såret ut.

5120882972_8bfd669768.jpg

Siden hun ikke blør lengre så kan jeg slappe av igjen ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kan nok slappe av :getlost: Sist Cita var under kniven blødde hun også fryktelig mye dagen etterpå. Jeg ringte veterinæren og fikk beskjed om å holde øye med det, og se om det ikke ga seg i løpet av dagen. Etter en halv dag ga det seg, og det ser det ut til at det har gjort hos dere også :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi var i fin form, bortsett fra at det tok litt tid før hu våkna (først ga dem hu for lite bedøvelse så hu våkna, så pøsa dem på for at hu ikke skulle våkne igjen)

Problemene meldte seg først en uke etter operasjonen da posen hennes begynte å fylles med sårvæske.

men det såret der så jo bra ut, men kanskje du skal gi hu litt rødt kjøtt siden hun har mistet såpass med blod?

Jeg hadde ihvertfall fulgt med som en hauk fremover :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme jobb pc vil ikke vise meg bildene dine, men jeg kan jo komme med min egen erfaring fra da Valpis fjernet puppen i høst.

Ca 2 1/2 time etter operasjonen flyttet hun på seg i sofa, og blodspruten sto oppetter veggen/sofaryggen, og hun hadde et hematom som var ca 10x10 cm. Rett tilbake til vet, de åpnet på nytt og fant en blodåre som lekket. Hun mistet ca 8 dl blod tilsammen hjemme og i hematomet, ekstra døsig av to sederinger og selvsagt øm i såret, men ellers fin form dagen derpå. Jeg hadde også store problemer med å få bandasje til å sitte på, da såret var akkurat der brystkassen hadde sitt høyeste/laveste punkt. Så jeg rullet sammen to vaskekluter, en på hver side av stingene, tok på en gammel singlet, og gaffatapet hunden! Dette lot jeg være på i tre dager, deretter brukte jeg bare kompresser og sportstape. (Og t-shirts over der igjen, mest fordi folk reagerte på at hun var bandasjert når vi viste oss ute... :getlost: ) Hun blødde endel, samt lekket gamle koagler, men så lenge hun var i form bekymret jeg meg ikke. Et av stingene røk også etter 5-6 dager, men det grodde fint for det, skylte med litt saltvann 2x for dagen for å stimulere groing (såret blir "irritert" og øker grohastigheten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste bildene du har tatt ser mer normale ut ja. Sånn var DIna og. Den lille "tutten" på enden av såret kom det litt blod fra henne også. Jeg tror ikke det er noen krise, for selve såret ser kjempefint ut. Det virker jo som det har roet seg masse bare iløpet av dagen :heart: God bedring Fyda :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, nå har hun begynt å blø igjen. :getlost: Hun har blødd gjennom bandasjen vi la i stad, og det er litt blod etter henne i biabeden.

Snakket med klinikken igjen og veterinæren virket ikke bekymret. Han forklarte hvordan det kan danne seg lommer med blod mellom lagene som er sydd og at det kan sive ut. Jeg skulle følge med slimhinnene hennes, og de har døgnåpen akuttelefon som jeg ikke skulle nøle med å ringe. Heller ring en gang for mye sa han, og det er jo godt å høre. Han sa også at det kunne blø litt i morgen uten at det trenger å være noe galt.

Hun skulle ha fri tilgang til vann (duh!), og han understreket at de har gode reserver når det kommer til blod. Noe jeg selvsagt vet.

Alt dette er helt ok det, om det bare ikke hadde vært min hund det var snakk om...

Ikke noe moro dette. F***. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...