Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Først av alt, jeg har snakket med klinikken. :getlost:

Operasjonssåret til Fyda blør. Klinikken sa i går at jeg ikke skulle bli bekymret med mindre det rant blod liksom, og jeg stoler på det. Alikevel slenger jeg med bilder så kan dere se selv hvor mye blod som var i bandasjen da jeg tok den av. Om det er noen som har litt dyreklinikk- eller egenerfaring så hadde det vært genialt om dere nevte noe om hvorvidt blodmengden er normal eller ikke.

Sist gang jeg kastrerte tispe så blødde ikke såret nemlig.

Det er sikkert ikke så mye blod som det ser ut til. Det dynka fint en vaskeklut, jeg vil tippe kanskje en halv desiliter eller noe? Og det er siden i går liksom, så det er ikke ille.

Klinikken sa at jeg skulle ta av bandasjen, rulle sammen et håndkle som en kompress og legge på. Hun mente at bodyen skulle holde håndkleet på plass. Det gjør det definitivt ikke, så vi har surret støttebandasje rundt, men jeg synes ikke det helt holder ting på plass det heller. Sånn sykehusteip sitter ikke fast i pelsen hennes.

Noen tips om hvordan jeg kan få festet håndkleet med litt press på såret?

Her ser dere pølen med blod som lå i bandasjen hun fikk på klinikken

5120582332_080409abd9.jpg

Nærbilde

5120583752_b90292d6df.jpg

Hun har også en væskefylt kul ved siden av såret, men den var litt vanskelig å ta bilde av

5120584812_396d8abf4c.jpg

Hunden er i fin form. Lå nettopp og tygde så ivrig på ebay-kongen som kom i posten i dag. Søte fine. :heart:

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg syns det var litt mye blod, men om hunden virker fin og normal uten å være febril, så er det nok ingen krise. Se det an og hold øye med tempen hennes fremover, pass på at hun får i seg nok væske. Jeg ville rullet sammen ett håndkle og lagt det som kompress med ett par bandasjer rundt kroppen om du har lange nok støttebandasjer eller fleecebandasjer (sånne til hest er fine)og body utenpå.

Skrevet

Jeg synes nå det der var MASSE blod, og ferskt og ja.. om det ikke har rent bra hvordan havnet alt der... :getlost:

Men jeg er ingen ekspert, men jeg hadde dratt til dyrlegen gitt, synes det var litt vel mye blod jeg :heart:

Skrevet

Jeg synes det var litt mye i blod. Dina og blødde litt når hun ble kastrert, men lang ifra så mye som dette. Det som gjelder her er vel og få stoppet blødningen. Har du sånn selvheftende bandasje? Da kan du balle en vaskeklut eller et lite håndkle hardt sammen, legge selvheftende bandasje rundt hele hunden (altså, ikke hele men rundt magen) og eventuelt tape bandasjen i enden om den ikke sitter. Hvis hun fortsetter og blø like mye ville jeg nok dratt på klinikken med henne tror jeg.. Det som er positivt med at det blør litt er jo at såret renses da. Ville nok sett det an noen dager tror jeg.

Skrevet

Ja, det var litt mye blod, men ikke farlige mengder. Følg med på slimhinnene i tilfelle rottefelle, det finnes jo alltids mulighet for indre blødning og at det utenpå er toppen av isfjellet. Det er nok mer sannsynlig at det skyldes den fine formen og påfølgende bevegelse. Den væskefylte kulen er kanskje et hematom? Selvklebende "hestebandasjer" som Gråtass sier, er veldig elastiske og fine og kan surres rundt hele bikkja.

Skrevet

Usj. Jeg liker ikke helt at dere synes det var så mye altså. :getlost: Det må sies at det har jo ligget siden i går klokken tolv om det hjelper noe.

Hm, kanskje jeg skal sende bildene på mail til klinikken og høre hva de sier.

Jeg ville rullet sammen ett håndkle og lagt det som kompress med ett par bandasjer rundt kroppen om du har lange nok støttebandasjer eller fleecebandasjer (sånne til hest er fine)og body utenpå.

Jeg skjønner jeg forklarte klønete for det er akkurat det vi har gjort. Men støttebandasjen ruller seg sammen på midten om du skjønner, og får ikke til å legge press langs hele såret. Hun har ligget med det i litt over en time nå, så jeg skal straks se om det har blødd mye siden da.

Har du sånn selvheftende bandasje? Da kan du balle en vaskeklut eller et lite håndkle hardt sammen, legge selvheftende bandasje rundt hele hunden (altså, ikke hele men rundt magen) og eventuelt tape bandasjen i enden om den ikke sitter.

Som sagt, det er noe sånt jeg har gjort. Bare uten selvheftende bandasje. :heart:

Ja, det var litt mye blod, men ikke farlige mengder. Følg med på slimhinnene i tilfelle rottefelle, det finnes jo alltids mulighet for indre blødning og at det utenpå er toppen av isfjellet. Det er nok mer sannsynlig at det skyldes den fine formen og påfølgende bevegelse. Den væskefylte kulen er kanskje et hematom? Selvklebende "hestebandasjer" som Gråtass sier, er veldig elastiske og fine og kan surres rundt hele bikkja.

Tipper det er et hematom ja.

Tror kanskje at det er som du sier, mye knyttet til bevegelse og fin form. Jeg så ikke hvor ille det var før etter hun hadde vært ute på en liten dotur liksom, da var bandasjen helt fylt. Skal følge med på temp og allmenntilstand. Jeg tok fra henne den kongen også, hun blir gjerne litt ivrig på sånt.

Tusen takk for tips. :lol:

Skrevet

Blodpøl :getlost:

Nei, men altså, vi steriliserte en tispe for 4 uker siden, der blødde ikke såret i det hele tatt, tror nok jeg ville tatt meg en tur så vet'n fikk sett på det :heart: Vanskelig for dem å svare over telefon.

Lykke til, fiiine Fyda :lol:

Skrevet

Mener å huske at veterinæren sa til meg da Verita var under kniven, at det kunne komme noen dråper det første døgnet, men ble noe mer skulle jeg gjerne ta kontakt. Syntes det var mer enn "noen dråper" det der. Verita var i fin form og ville på tur osv etter under ett døgn så tror ikke bevegelse skal ha så mye å si for her var det knapt 2-3 dråper.

Skrevet

Når jeg kastrerte ene tispa mi så rant det blod fra hu, dyrlegen fikk litt panikk når jeg skulle løfte hu ut i bilen og det fossa blod ut. Det blødde ganske mye den neste dagen og, men så ga det seg heldigvis. Dyrlegen mente at det mest sannsynlig hadde samlet seg en liten pose med blod etter opreasjonen...

Hun måtte avlives et par mnd etter pga av komplikasjoner etter kastreringa :getlost: Jeg drar aldri til den dyrlegen igjen! Først så påstod dem at hu var bløder siden hu blødde så mye under og etter operasjonen. Dro da til en annen veterinær som konstaterte brokk og et h***** rot inni hu, tarmen hadde bla vokst inn i buken. Og hun hadde en pose på magen som fylte seg med sårvæske uansett hvor ofte vi tappa den.

Ikke meningen å skremme deg, men etter den opplevelsen så er jeg veldig obs på blod etter operasjoner.

Skrevet

Synes det så ut som veldig mye blod jeg også :getlost:

Jeg hadde nok sett det an litt for å se om det hadde gitt seg, men hvis ikke hadde jeg dratt til dyrlegen og fått de til å åpne såret igjen for å lukke eventuelle blødninger. Opplevde det på klinikken også. Da måtte vi åpne en hund for å finne årsaken til blødeningen for så å stoppe det. Det burde jo stoppe snart hvis det var i går hun ble operert..

Håper det stopper da!

Skrevet

Ikke meningen å skremme deg, men etter den opplevelsen så er jeg veldig obs på blod etter operasjoner.

Nå vettaskremmer du meg! : :heart::getlost: Hvordan var allmenntilstanden på din hund da? Fyda er i veldig fin form, merker knapt at hun ble operert i går annet enn at hun ikke strekker seg eller rister seg.

Sånn så bandasjen ut etter et par timer. Dette er ikke mye blod sant? Og det blødde ikke i det hele tatt nå når jeg la på ny bandasje. Alt blodet rundt såret er gammelt. Det er bare den flekken på kluten som er ny.

5120885426_3435c2779b.jpg

Sånn ser såret ut.

5120882972_8bfd669768.jpg

Siden hun ikke blør lengre så kan jeg slappe av igjen ikke sant?

Skrevet

Ja, du kan nok slappe av :getlost: Sist Cita var under kniven blødde hun også fryktelig mye dagen etterpå. Jeg ringte veterinæren og fikk beskjed om å holde øye med det, og se om det ikke ga seg i løpet av dagen. Etter en halv dag ga det seg, og det ser det ut til at det har gjort hos dere også :heart:

Skrevet

Tispa mi var i fin form, bortsett fra at det tok litt tid før hu våkna (først ga dem hu for lite bedøvelse så hu våkna, så pøsa dem på for at hu ikke skulle våkne igjen)

Problemene meldte seg først en uke etter operasjonen da posen hennes begynte å fylles med sårvæske.

men det såret der så jo bra ut, men kanskje du skal gi hu litt rødt kjøtt siden hun har mistet såpass med blod?

Jeg hadde ihvertfall fulgt med som en hauk fremover :getlost:

Skrevet

Dumme jobb pc vil ikke vise meg bildene dine, men jeg kan jo komme med min egen erfaring fra da Valpis fjernet puppen i høst.

Ca 2 1/2 time etter operasjonen flyttet hun på seg i sofa, og blodspruten sto oppetter veggen/sofaryggen, og hun hadde et hematom som var ca 10x10 cm. Rett tilbake til vet, de åpnet på nytt og fant en blodåre som lekket. Hun mistet ca 8 dl blod tilsammen hjemme og i hematomet, ekstra døsig av to sederinger og selvsagt øm i såret, men ellers fin form dagen derpå. Jeg hadde også store problemer med å få bandasje til å sitte på, da såret var akkurat der brystkassen hadde sitt høyeste/laveste punkt. Så jeg rullet sammen to vaskekluter, en på hver side av stingene, tok på en gammel singlet, og gaffatapet hunden! Dette lot jeg være på i tre dager, deretter brukte jeg bare kompresser og sportstape. (Og t-shirts over der igjen, mest fordi folk reagerte på at hun var bandasjert når vi viste oss ute... :getlost: ) Hun blødde endel, samt lekket gamle koagler, men så lenge hun var i form bekymret jeg meg ikke. Et av stingene røk også etter 5-6 dager, men det grodde fint for det, skylte med litt saltvann 2x for dagen for å stimulere groing (såret blir "irritert" og øker grohastigheten).

Skrevet

De siste bildene du har tatt ser mer normale ut ja. Sånn var DIna og. Den lille "tutten" på enden av såret kom det litt blod fra henne også. Jeg tror ikke det er noen krise, for selve såret ser kjempefint ut. Det virker jo som det har roet seg masse bare iløpet av dagen :heart: God bedring Fyda :getlost:

Skrevet

Usj, nå har hun begynt å blø igjen. :getlost: Hun har blødd gjennom bandasjen vi la i stad, og det er litt blod etter henne i biabeden.

Snakket med klinikken igjen og veterinæren virket ikke bekymret. Han forklarte hvordan det kan danne seg lommer med blod mellom lagene som er sydd og at det kan sive ut. Jeg skulle følge med slimhinnene hennes, og de har døgnåpen akuttelefon som jeg ikke skulle nøle med å ringe. Heller ring en gang for mye sa han, og det er jo godt å høre. Han sa også at det kunne blø litt i morgen uten at det trenger å være noe galt.

Hun skulle ha fri tilgang til vann (duh!), og han understreket at de har gode reserver når det kommer til blod. Noe jeg selvsagt vet.

Alt dette er helt ok det, om det bare ikke hadde vært min hund det var snakk om...

Ikke noe moro dette. F***. :heart:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...