Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Først av alt, jeg har snakket med klinikken. :getlost:

Operasjonssåret til Fyda blør. Klinikken sa i går at jeg ikke skulle bli bekymret med mindre det rant blod liksom, og jeg stoler på det. Alikevel slenger jeg med bilder så kan dere se selv hvor mye blod som var i bandasjen da jeg tok den av. Om det er noen som har litt dyreklinikk- eller egenerfaring så hadde det vært genialt om dere nevte noe om hvorvidt blodmengden er normal eller ikke.

Sist gang jeg kastrerte tispe så blødde ikke såret nemlig.

Det er sikkert ikke så mye blod som det ser ut til. Det dynka fint en vaskeklut, jeg vil tippe kanskje en halv desiliter eller noe? Og det er siden i går liksom, så det er ikke ille.

Klinikken sa at jeg skulle ta av bandasjen, rulle sammen et håndkle som en kompress og legge på. Hun mente at bodyen skulle holde håndkleet på plass. Det gjør det definitivt ikke, så vi har surret støttebandasje rundt, men jeg synes ikke det helt holder ting på plass det heller. Sånn sykehusteip sitter ikke fast i pelsen hennes.

Noen tips om hvordan jeg kan få festet håndkleet med litt press på såret?

Her ser dere pølen med blod som lå i bandasjen hun fikk på klinikken

5120582332_080409abd9.jpg

Nærbilde

5120583752_b90292d6df.jpg

Hun har også en væskefylt kul ved siden av såret, men den var litt vanskelig å ta bilde av

5120584812_396d8abf4c.jpg

Hunden er i fin form. Lå nettopp og tygde så ivrig på ebay-kongen som kom i posten i dag. Søte fine. :heart:

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg syns det var litt mye blod, men om hunden virker fin og normal uten å være febril, så er det nok ingen krise. Se det an og hold øye med tempen hennes fremover, pass på at hun får i seg nok væske. Jeg ville rullet sammen ett håndkle og lagt det som kompress med ett par bandasjer rundt kroppen om du har lange nok støttebandasjer eller fleecebandasjer (sånne til hest er fine)og body utenpå.

Skrevet

Jeg synes nå det der var MASSE blod, og ferskt og ja.. om det ikke har rent bra hvordan havnet alt der... :getlost:

Men jeg er ingen ekspert, men jeg hadde dratt til dyrlegen gitt, synes det var litt vel mye blod jeg :heart:

Skrevet

Jeg synes det var litt mye i blod. Dina og blødde litt når hun ble kastrert, men lang ifra så mye som dette. Det som gjelder her er vel og få stoppet blødningen. Har du sånn selvheftende bandasje? Da kan du balle en vaskeklut eller et lite håndkle hardt sammen, legge selvheftende bandasje rundt hele hunden (altså, ikke hele men rundt magen) og eventuelt tape bandasjen i enden om den ikke sitter. Hvis hun fortsetter og blø like mye ville jeg nok dratt på klinikken med henne tror jeg.. Det som er positivt med at det blør litt er jo at såret renses da. Ville nok sett det an noen dager tror jeg.

Skrevet

Ja, det var litt mye blod, men ikke farlige mengder. Følg med på slimhinnene i tilfelle rottefelle, det finnes jo alltids mulighet for indre blødning og at det utenpå er toppen av isfjellet. Det er nok mer sannsynlig at det skyldes den fine formen og påfølgende bevegelse. Den væskefylte kulen er kanskje et hematom? Selvklebende "hestebandasjer" som Gråtass sier, er veldig elastiske og fine og kan surres rundt hele bikkja.

Skrevet

Usj. Jeg liker ikke helt at dere synes det var så mye altså. :getlost: Det må sies at det har jo ligget siden i går klokken tolv om det hjelper noe.

Hm, kanskje jeg skal sende bildene på mail til klinikken og høre hva de sier.

Jeg ville rullet sammen ett håndkle og lagt det som kompress med ett par bandasjer rundt kroppen om du har lange nok støttebandasjer eller fleecebandasjer (sånne til hest er fine)og body utenpå.

Jeg skjønner jeg forklarte klønete for det er akkurat det vi har gjort. Men støttebandasjen ruller seg sammen på midten om du skjønner, og får ikke til å legge press langs hele såret. Hun har ligget med det i litt over en time nå, så jeg skal straks se om det har blødd mye siden da.

Har du sånn selvheftende bandasje? Da kan du balle en vaskeklut eller et lite håndkle hardt sammen, legge selvheftende bandasje rundt hele hunden (altså, ikke hele men rundt magen) og eventuelt tape bandasjen i enden om den ikke sitter.

Som sagt, det er noe sånt jeg har gjort. Bare uten selvheftende bandasje. :heart:

Ja, det var litt mye blod, men ikke farlige mengder. Følg med på slimhinnene i tilfelle rottefelle, det finnes jo alltids mulighet for indre blødning og at det utenpå er toppen av isfjellet. Det er nok mer sannsynlig at det skyldes den fine formen og påfølgende bevegelse. Den væskefylte kulen er kanskje et hematom? Selvklebende "hestebandasjer" som Gråtass sier, er veldig elastiske og fine og kan surres rundt hele bikkja.

Tipper det er et hematom ja.

Tror kanskje at det er som du sier, mye knyttet til bevegelse og fin form. Jeg så ikke hvor ille det var før etter hun hadde vært ute på en liten dotur liksom, da var bandasjen helt fylt. Skal følge med på temp og allmenntilstand. Jeg tok fra henne den kongen også, hun blir gjerne litt ivrig på sånt.

Tusen takk for tips. :lol:

Skrevet

Blodpøl :getlost:

Nei, men altså, vi steriliserte en tispe for 4 uker siden, der blødde ikke såret i det hele tatt, tror nok jeg ville tatt meg en tur så vet'n fikk sett på det :heart: Vanskelig for dem å svare over telefon.

Lykke til, fiiine Fyda :lol:

Skrevet

Mener å huske at veterinæren sa til meg da Verita var under kniven, at det kunne komme noen dråper det første døgnet, men ble noe mer skulle jeg gjerne ta kontakt. Syntes det var mer enn "noen dråper" det der. Verita var i fin form og ville på tur osv etter under ett døgn så tror ikke bevegelse skal ha så mye å si for her var det knapt 2-3 dråper.

Skrevet

Når jeg kastrerte ene tispa mi så rant det blod fra hu, dyrlegen fikk litt panikk når jeg skulle løfte hu ut i bilen og det fossa blod ut. Det blødde ganske mye den neste dagen og, men så ga det seg heldigvis. Dyrlegen mente at det mest sannsynlig hadde samlet seg en liten pose med blod etter opreasjonen...

Hun måtte avlives et par mnd etter pga av komplikasjoner etter kastreringa :getlost: Jeg drar aldri til den dyrlegen igjen! Først så påstod dem at hu var bløder siden hu blødde så mye under og etter operasjonen. Dro da til en annen veterinær som konstaterte brokk og et h***** rot inni hu, tarmen hadde bla vokst inn i buken. Og hun hadde en pose på magen som fylte seg med sårvæske uansett hvor ofte vi tappa den.

Ikke meningen å skremme deg, men etter den opplevelsen så er jeg veldig obs på blod etter operasjoner.

Skrevet

Synes det så ut som veldig mye blod jeg også :getlost:

Jeg hadde nok sett det an litt for å se om det hadde gitt seg, men hvis ikke hadde jeg dratt til dyrlegen og fått de til å åpne såret igjen for å lukke eventuelle blødninger. Opplevde det på klinikken også. Da måtte vi åpne en hund for å finne årsaken til blødeningen for så å stoppe det. Det burde jo stoppe snart hvis det var i går hun ble operert..

Håper det stopper da!

Skrevet

Ikke meningen å skremme deg, men etter den opplevelsen så er jeg veldig obs på blod etter operasjoner.

Nå vettaskremmer du meg! : :heart::getlost: Hvordan var allmenntilstanden på din hund da? Fyda er i veldig fin form, merker knapt at hun ble operert i går annet enn at hun ikke strekker seg eller rister seg.

Sånn så bandasjen ut etter et par timer. Dette er ikke mye blod sant? Og det blødde ikke i det hele tatt nå når jeg la på ny bandasje. Alt blodet rundt såret er gammelt. Det er bare den flekken på kluten som er ny.

5120885426_3435c2779b.jpg

Sånn ser såret ut.

5120882972_8bfd669768.jpg

Siden hun ikke blør lengre så kan jeg slappe av igjen ikke sant?

Skrevet

Ja, du kan nok slappe av :getlost: Sist Cita var under kniven blødde hun også fryktelig mye dagen etterpå. Jeg ringte veterinæren og fikk beskjed om å holde øye med det, og se om det ikke ga seg i løpet av dagen. Etter en halv dag ga det seg, og det ser det ut til at det har gjort hos dere også :heart:

Skrevet

Tispa mi var i fin form, bortsett fra at det tok litt tid før hu våkna (først ga dem hu for lite bedøvelse så hu våkna, så pøsa dem på for at hu ikke skulle våkne igjen)

Problemene meldte seg først en uke etter operasjonen da posen hennes begynte å fylles med sårvæske.

men det såret der så jo bra ut, men kanskje du skal gi hu litt rødt kjøtt siden hun har mistet såpass med blod?

Jeg hadde ihvertfall fulgt med som en hauk fremover :getlost:

Skrevet

Dumme jobb pc vil ikke vise meg bildene dine, men jeg kan jo komme med min egen erfaring fra da Valpis fjernet puppen i høst.

Ca 2 1/2 time etter operasjonen flyttet hun på seg i sofa, og blodspruten sto oppetter veggen/sofaryggen, og hun hadde et hematom som var ca 10x10 cm. Rett tilbake til vet, de åpnet på nytt og fant en blodåre som lekket. Hun mistet ca 8 dl blod tilsammen hjemme og i hematomet, ekstra døsig av to sederinger og selvsagt øm i såret, men ellers fin form dagen derpå. Jeg hadde også store problemer med å få bandasje til å sitte på, da såret var akkurat der brystkassen hadde sitt høyeste/laveste punkt. Så jeg rullet sammen to vaskekluter, en på hver side av stingene, tok på en gammel singlet, og gaffatapet hunden! Dette lot jeg være på i tre dager, deretter brukte jeg bare kompresser og sportstape. (Og t-shirts over der igjen, mest fordi folk reagerte på at hun var bandasjert når vi viste oss ute... :getlost: ) Hun blødde endel, samt lekket gamle koagler, men så lenge hun var i form bekymret jeg meg ikke. Et av stingene røk også etter 5-6 dager, men det grodde fint for det, skylte med litt saltvann 2x for dagen for å stimulere groing (såret blir "irritert" og øker grohastigheten).

Skrevet

De siste bildene du har tatt ser mer normale ut ja. Sånn var DIna og. Den lille "tutten" på enden av såret kom det litt blod fra henne også. Jeg tror ikke det er noen krise, for selve såret ser kjempefint ut. Det virker jo som det har roet seg masse bare iløpet av dagen :heart: God bedring Fyda :getlost:

Skrevet

Usj, nå har hun begynt å blø igjen. :getlost: Hun har blødd gjennom bandasjen vi la i stad, og det er litt blod etter henne i biabeden.

Snakket med klinikken igjen og veterinæren virket ikke bekymret. Han forklarte hvordan det kan danne seg lommer med blod mellom lagene som er sydd og at det kan sive ut. Jeg skulle følge med slimhinnene hennes, og de har døgnåpen akuttelefon som jeg ikke skulle nøle med å ringe. Heller ring en gang for mye sa han, og det er jo godt å høre. Han sa også at det kunne blø litt i morgen uten at det trenger å være noe galt.

Hun skulle ha fri tilgang til vann (duh!), og han understreket at de har gode reserver når det kommer til blod. Noe jeg selvsagt vet.

Alt dette er helt ok det, om det bare ikke hadde vært min hund det var snakk om...

Ikke noe moro dette. F***. :heart:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...