Gå til innhold
Hundesonen.no

Renatur


Gjest

Recommended Posts

Det ble egentlig flaut få bilder, men jeg skylder på at det var altfor kaldt til å knipse :D

Har et par filmer og som jeg kanskje får lagt ut etterhvert. Tenker at jeg uansett kan bruke denne tråden flere ganger ved neste besøk :D

Det første som skjedde var at jeg måtte kjempe meg forbi 'vakthunden' som ville koose :D :D for å prøve å komme bort til hesten min som jeg har savnet slik! Det ble ikke bilde av det, men Bestas brydde seg ikke noe særlig om å se meg igjen. Han hadde jo nettopp fått mat :P

Jeg tar det som et veldig godt tegn, hadde nok blitt noe mer bekymra om han kom vrinskende i galopp :D

Etter det fikk jo hundene komme ut å hilse.

Balrog kom ut av bilen med eiermine, så Lupin fant det best å hilse litt fra høyden:

33647_493910326398_679816398_7579936_6473_n.jpg

Høy haleføring selv forbi skummel snuser... man later bare som man ikke ser den:

72457_493911831398_679816398_7579973_4309098_n.jpg

Tre sonenhunder...

74027_493911871398_679816398_7579974_7099014_n.jpg

Hovedpersonen selv med Øivind. (Er jo aller mest pga han vi kommer :D )

69445_493911906398_679816398_7579976_88909_n.jpg

73113_493911966398_679816398_7579978_1485015_n.jpg

...sååå godt å se han igjen :D

Jeg fikk sett over høvene til hestene, så fikk vi hilst på katter (NYDELIGE) og tatt en tur i skogen med Ellie og hestene. Helt nydelig turterreng som gjorde at jeg fikk lyst å komme tilbake å ri masse :P Med andre ord mangler det endel bilder av dette. Lady fine damen mangler også :P

Balrog hilser på høner for første gang:

74004_493912051398_679816398_7579981_287323_n.jpg

67488_493912086398_679816398_7579983_3566371_n.jpg

71576_493912151398_679816398_7579985_4712723_n.jpg

...det var jo bare kjempemorsomt :D

Finn kelpien :D

74561_493912311398_679816398_7579986_2274745_n.jpg

Bestas trives helt klart godt i flokken sin :D

69395_493912376398_679816398_7579989_8350477_n.jpg

73628_493912651398_679816398_7579991_5795912_n.jpg

Det var alt for nå.. Men jeg er bare nødt til å komme snart igjen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hester uten og ri? :ahappy:

Herremin, ridding er jo knallartig! :)

Sorry, men jeg blir litt irritert av at du ler av det uten å tenke på at det kanskje ligger mer bak enn det du vet.

Dessuten må man ikke ri for å kunne kose seg med hest :)

Vet du ikke mente det vondt, men likevel... (og beklager at jeg svarer på dine vegne Rak.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjempefine bilder, så ut som et spennende besøk!

Har aldri før sett en snuser med så mye pels :D Det var stilig :D

Snusern har en plan om å bli briard. ;) (eventuelt har en lat eier som ikke vil klippe henne ned før snøen kommer. :P )

Har du hester uten og ri? :P

Herremin, ridding er jo knallartig! :)

Yep - tipper jeg koser meg minst like mye med hestene "mine" som dere som rir. Og tipper hestene mine har et like bra liv som dem som blir ridd på gjevnlig.

Men ja, jeg rir lite. Hender jeg moter meg opp til å ri litt, men det er ikke så ofte - og årsaken er en stygg ulykke for noen år tilbake. Så jeg rir ikke om jeg føler at ikke alt klaffer. Sikkert pinglete, men syns det er bedre å være overforsiktig enn å ende opp på sykehus igjen. Ikke sikkert jeg er like heldig neste gang. På lørdag følte jeg at det var tryggest å holde seg på bakken, så da gjorde jeg det og vi fikk en kjempefin tur med hestene likevel. :ahappy:

Sorry, men jeg blir litt irritert av at du ler av det uten å tenke på at det kanskje ligger mer bak enn det du vet.

Dessuten må man ikke ri for å kunne kose seg med hest :P

Vet du ikke mente det vondt, men likevel... (og beklager at jeg svarer på dine vegne Rak.)

Helt i orden! :P Veldig glad noen skjønner at det er kos med hest uten å nødvendigvis måtte ri så mye. Og det passer jo hestene våre helt ypperlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefine bilder! Bestas er skjønn!

Men det var sannelig resten av 'dyrehagen' også!

Jeg har også hest uten å ri, og jeg har ingen grunn til å la være heller :) Jeg bare koser meg med hesten min, og så rir jeg om det faller seg inn sånn :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så utrolig koselig ut! Jeg og vil bo slik som Raksha! :)

Jeg syns det virker kjempe koselig å ha hest bare for å ha hest :) Ikke tenke på å trene den til konkurranser, eller måtte ri den jevlig hele tiden. Jeg syns den beste delen med hest er selve hesten, ikke det å ri :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselige bilder :ahappy: Jeg vil også besøke Raksha!

Jeg vil også på besøk :)

Tidligere elsket jeg å ri, og hadde hest på halvfôr. Men også jeg var ute for en ulykke og ble jeg mye mer forsiktig med det, men kjenner at jeg savner det skikkelig noen ganger. Savner spesielt selve hesteholdet, og jeg er sikker på at Raksha sine hester har det bedre enn de fleste!

Nydelige bilder forresten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare koselig med besøk, så bare å komme. :ahappy: Men må advare om at det er galehus her, alltid. *fnis* Blir det med 3 hunder, 13 katter, 6 høns, 2 hester, et ukjent antall mus og et surrehue delux som liksom skal holde orden på alt dette. :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snusern har en plan om å bli briard. ;) (eventuelt har en lat eier som ikke vil klippe henne ned før snøen kommer. :D )

Yep - tipper jeg koser meg minst like mye med hestene "mine" som dere som rir. Og tipper hestene mine har et like bra liv som dem som blir ridd på gjevnlig.

Men ja, jeg rir lite. Hender jeg moter meg opp til å ri litt, men det er ikke så ofte - og årsaken er en stygg ulykke for noen år tilbake. Så jeg rir ikke om jeg føler at ikke alt klaffer. Sikkert pinglete, men syns det er bedre å være overforsiktig enn å ende opp på sykehus igjen. Ikke sikkert jeg er like heldig neste gang. På lørdag følte jeg at det var tryggest å holde seg på bakken, så da gjorde jeg det og vi fikk en kjempefin tur med hestene likevel. :ahappy:

Helt i orden! :P Veldig glad noen skjønner at det er kos med hest uten å nødvendigvis måtte ri så mye. Og det passer jo hestene våre helt ypperlig. :)

Jeg vil også på besøk :P

Tidligere elsket jeg å ri, og hadde hest på halvfôr. Men også jeg var ute for en ulykke og ble jeg mye mer forsiktig med det, men kjenner at jeg savner det skikkelig noen ganger. Savner spesielt selve hesteholdet, og jeg er sikker på at Raksha sine hester har det bedre enn de fleste!

Nydelige bilder forresten :)

Dere er ikke alene, jeg falt av og holdt på å brekke nakken og knuste ridehjelm og fikk 8 brodder i ryggen så joda, jeg vil veldig gjerne ri, men de få gangen jeg tar motet til meg er jeg fryktelig redd og balansen er helt ødelagt etter nakken fikk smellen :P

Er noe med å komme seg rett opp igjen men går ikke når ambulansen henter deg liksom :D

Fine dyrene da :P

Kanskje jeg får stoppe på vei til Trondheim og la Amiga snuse på høns neste Trondheimstur :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å komme innom dere som kjører forbi, bare gi meg et hint først. :ahappy:

Men gleder meg veldig til Marie kommer tilbake, lærer masse om høver av henne og koselig med selskap på tur, selv om jeg ikke turte å ri denne gangen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine bilder av fine dyrene :icon_redface: Hestene ser så harmonisk og lykkelige ut atte. Det var vel ikke hestene som oppfant det med ridning var det vel? Hestene er egentlig ikke skapt for å bære rytter, så de har det nok minst like bra om de ikke blir ridd..

Håper jeg kan bli med en gang og besøke Bestas og gjengen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige bilder - fine hestene! De har det nok helt suverent tenker jeg :aww: Ridning er risikofylt, og det blir bare farligere dersom man rir når man ikke føler seg trygg og avslappet i kroppen. Dessuten er det superkoselig å holde på med hest fra bakken også=) Jeg har også en hest som ikke blir ridd (det er pga alder da), men jeg koser meg like mye med å longere eller tømmekjøre henne som å ri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...