Gå til innhold
Hundesonen.no

Even og Enya feirer 12 årsdagen sammen


SFX

Recommended Posts

Skrevet

16. oktober fylte E-kullet vårt 12 år - jeg er ganske imponert over at to av seks valper kunne bli så gamle, det er gamle hunder uansett rase. Med stolthet presenterer jeg Latruda's Enya og N.Uch. Latruda's Even Long Shots Make It:

0001.jpg

Stolt oppdretter med to tolvåringer.

0006.jpg

Vakre Enya!

0009.jpg

Vakre Even.

0016.jpg

Søster og bror.

0024.jpg

0025.jpg

Enya med sine pakker.

0029.jpg

Kake må en selvfølgelig ha!

Flere bilder på hjemmesiden - gratulerer med dagen, Even og Enya!

Skrevet

Gratulerer så mye til begge to! Imponerende alder, og de bærer da de 12 årene med stil :lol:

Utrolig koselige bilder altså, det er noe veldig sjarmerende med eldre hunder :) Ekstra hyggelig at dere fikk med Enya på bildene også!

Skrevet

Gratulerer med vel overstått! Jeg synes også de bærer alderen sin veldig godt. De så ikke en dag over tre ut! :lol: Fine hunder :)

Skrevet

Det er noe med disse gamlingene altså! :)

Så gøy å få tatt noen bilder av de sammen og at de fikk feire sammen også da :)

Hipp hipp hurra!

Skrevet

Hipp hurra og vel overstått!

Kan jeg spørre om de andre i kullet også ble over gjennomsnittet i alder? Jeg vet jo hvor vondt det er for det at du ikke får brukt Even i avl..

Skrevet

Hipp hurra og vel overstått!

Kan jeg spørre om de andre i kullet også ble over gjennomsnittet i alder? Jeg vet jo hvor vondt det er for det at du ikke får brukt Even i avl..

Selvfølgelig kan du spørre om det!

Hvis en tar utgangspunkt i levealdersundersøkelsen, som slo fast at rasen blir cirka 5.5 år i snitt, så ble alle i kullet betydelig eldre. Nå er denne undersøkelsen statistisk svak, fordi en har tatt med valper som vimser ut i gata, hunder på 14 måneder som avlives fordi de er "aggressive" og andre årsaker som ikke har med helse å gjøre. Skal en fokusere på levealder som et tema i avlen, må en jo se på dødsårsak og sykdommer. Påkjørsel eller "allergi" hos eier er ikke arvelig. Så reelt sett har vi en høyere snittalder, men vi ser jo også at rasen har en krisefase mellom fem og syv år, hvor mange faller av på grunn av diverse alvorlige sykdommer. Passerer de syv år, virker det som om de kan nå en grei alder - men 12 er fremdeles steingammelt på berner!

Anyway, den yngste i kullet ble syv år og åtte måneder gammel, på grunn av kreft. Den neste døde ni år og to måneder gammel, på grunn av beinkreft. Den neste døde ni år og fire måneder gammel, på grunn av beinkreft. Den fjerde fikk slippe ti og et halvt år gammel, på grunn av redusert allmenntilstand etter tre drypp.

Som kull er det veldig, veldig god alder, og er jo også en av årsakene til at jeg i senere tid har hatt lyst til å bruke Even. Han var uaktuell som ung pga sykdom hos søsken, men når jeg ser hvor gamle kullet ble, skulle jeg gjerne ha tatt den sjansen på ett kull. Sykdom er i alle kull, levealder er noe vi vil jobbe for å forbedre. Så i dag prioriterer jeg annerledes enn vi gjorde da han var ung - men i dag vet vi også mer.

Skrevet

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

Skrevet

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

En skulle hatt krystallkule av og til...

Eller bare brukt døde hannhunder i avl, tappe alle bare sånn for sikkerhets skyld når de er unge. :) Vi har for eksempel i raseklubben snakket om å gi dispensasjon fra avlsreglene for hannhunder som når åtte år, for å kunne avle på gamle hanner og prioritere bevist levealder. Men det er jo ikke alle hanner på den alderen som orker en parring eller har sædkvalitet. Så det er vanskelig. En vet ikke hva som skjer med unge hunder, og gamle hunder kan være for sent. Selvfølgelig må en kartlegge stamtavlene bakover også på levealder - men det er på en måte vanskelig å kreve at forfedre skal ha levd lenge, når det er NÅ vi satser på levealder. Men selvfølgelig, de har da blitt gamle før også, så en må bare lete.

Jeg er i hvert fall stolt over at X'ens mor herjer i veteranringen nå, snart ti år gammel - plasserer seg i beste tispeklasse, og klarer å løpe fra alle miniatyrene og hevde seg i BIS-veteranfinalene. Så vidt jeg vet, lever hennes mor enda også. Om X'en kan arve det, skal ikke jeg klage!

Ellers tusen takk til alle sammen for fine kommentarer på "valpene"! :)

stine.jpg

Her er meg med de fire gutta i kullet, litt usikker, men de er nok tre-fire uker her. Øverst til venstre er Even. Ved siden av er Elmer (Latruda's Eros), og ja - han var kraftig feiltegnet. Nederst til venstre er Bamse, som også var rikelig tegnet (Latruda's Emilio) og ved siden av er broren Eros (Latruda's Enrico) - om jeg ikke tar helt feil.

Skrevet

Gratulerer med dagen (som var) til de to flotte veteranene! Måtte de enda ha noen riktig gode år igjen! :)

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

Ja, for meg er det iallefall slik. Jeg klarer nok ikke å holde fingrene fra GD-fatet i fremtiden, men merker at den lave gjennomsnittsalderen plager meg veldig.. :/

Skrevet

Det er ike noen barnebarn/oldebarn du ev kunne brukt på X`en, siden hun tydeligvis også bærer på fine aldersgener? Eller fjernere slektninger fra hannen dere brukte til E-kullet? Du har vel leita med lukt og lupe tenker jeg.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...