Gå til innhold
Hundesonen.no

Even og Enya feirer 12 årsdagen sammen


SFX

Recommended Posts

16. oktober fylte E-kullet vårt 12 år - jeg er ganske imponert over at to av seks valper kunne bli så gamle, det er gamle hunder uansett rase. Med stolthet presenterer jeg Latruda's Enya og N.Uch. Latruda's Even Long Shots Make It:

0001.jpg

Stolt oppdretter med to tolvåringer.

0006.jpg

Vakre Enya!

0009.jpg

Vakre Even.

0016.jpg

Søster og bror.

0024.jpg

0025.jpg

Enya med sine pakker.

0029.jpg

Kake må en selvfølgelig ha!

Flere bilder på hjemmesiden - gratulerer med dagen, Even og Enya!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye til begge to! Imponerende alder, og de bærer da de 12 årene med stil :lol:

Utrolig koselige bilder altså, det er noe veldig sjarmerende med eldre hunder :) Ekstra hyggelig at dere fikk med Enya på bildene også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hurra og vel overstått!

Kan jeg spørre om de andre i kullet også ble over gjennomsnittet i alder? Jeg vet jo hvor vondt det er for det at du ikke får brukt Even i avl..

Selvfølgelig kan du spørre om det!

Hvis en tar utgangspunkt i levealdersundersøkelsen, som slo fast at rasen blir cirka 5.5 år i snitt, så ble alle i kullet betydelig eldre. Nå er denne undersøkelsen statistisk svak, fordi en har tatt med valper som vimser ut i gata, hunder på 14 måneder som avlives fordi de er "aggressive" og andre årsaker som ikke har med helse å gjøre. Skal en fokusere på levealder som et tema i avlen, må en jo se på dødsårsak og sykdommer. Påkjørsel eller "allergi" hos eier er ikke arvelig. Så reelt sett har vi en høyere snittalder, men vi ser jo også at rasen har en krisefase mellom fem og syv år, hvor mange faller av på grunn av diverse alvorlige sykdommer. Passerer de syv år, virker det som om de kan nå en grei alder - men 12 er fremdeles steingammelt på berner!

Anyway, den yngste i kullet ble syv år og åtte måneder gammel, på grunn av kreft. Den neste døde ni år og to måneder gammel, på grunn av beinkreft. Den neste døde ni år og fire måneder gammel, på grunn av beinkreft. Den fjerde fikk slippe ti og et halvt år gammel, på grunn av redusert allmenntilstand etter tre drypp.

Som kull er det veldig, veldig god alder, og er jo også en av årsakene til at jeg i senere tid har hatt lyst til å bruke Even. Han var uaktuell som ung pga sykdom hos søsken, men når jeg ser hvor gamle kullet ble, skulle jeg gjerne ha tatt den sjansen på ett kull. Sykdom er i alle kull, levealder er noe vi vil jobbe for å forbedre. Så i dag prioriterer jeg annerledes enn vi gjorde da han var ung - men i dag vet vi også mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

En skulle hatt krystallkule av og til...

Eller bare brukt døde hannhunder i avl, tappe alle bare sånn for sikkerhets skyld når de er unge. :) Vi har for eksempel i raseklubben snakket om å gi dispensasjon fra avlsreglene for hannhunder som når åtte år, for å kunne avle på gamle hanner og prioritere bevist levealder. Men det er jo ikke alle hanner på den alderen som orker en parring eller har sædkvalitet. Så det er vanskelig. En vet ikke hva som skjer med unge hunder, og gamle hunder kan være for sent. Selvfølgelig må en kartlegge stamtavlene bakover også på levealder - men det er på en måte vanskelig å kreve at forfedre skal ha levd lenge, når det er NÅ vi satser på levealder. Men selvfølgelig, de har da blitt gamle før også, så en må bare lete.

Jeg er i hvert fall stolt over at X'ens mor herjer i veteranringen nå, snart ti år gammel - plasserer seg i beste tispeklasse, og klarer å løpe fra alle miniatyrene og hevde seg i BIS-veteranfinalene. Så vidt jeg vet, lever hennes mor enda også. Om X'en kan arve det, skal ikke jeg klage!

Ellers tusen takk til alle sammen for fine kommentarer på "valpene"! :)

stine.jpg

Her er meg med de fire gutta i kullet, litt usikker, men de er nok tre-fire uker her. Øverst til venstre er Even. Ved siden av er Elmer (Latruda's Eros), og ja - han var kraftig feiltegnet. Nederst til venstre er Bamse, som også var rikelig tegnet (Latruda's Emilio) og ved siden av er broren Eros (Latruda's Enrico) - om jeg ikke tar helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med dagen (som var) til de to flotte veteranene! Måtte de enda ha noen riktig gode år igjen! :)

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

Ja, for meg er det iallefall slik. Jeg klarer nok ikke å holde fingrene fra GD-fatet i fremtiden, men merker at den lave gjennomsnittsalderen plager meg veldig.. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ike noen barnebarn/oldebarn du ev kunne brukt på X`en, siden hun tydeligvis også bærer på fine aldersgener? Eller fjernere slektninger fra hannen dere brukte til E-kullet? Du har vel leita med lukt og lupe tenker jeg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...