Gå til innhold
Hundesonen.no

Even og Enya feirer 12 årsdagen sammen


SFX

Recommended Posts

Skrevet

16. oktober fylte E-kullet vårt 12 år - jeg er ganske imponert over at to av seks valper kunne bli så gamle, det er gamle hunder uansett rase. Med stolthet presenterer jeg Latruda's Enya og N.Uch. Latruda's Even Long Shots Make It:

0001.jpg

Stolt oppdretter med to tolvåringer.

0006.jpg

Vakre Enya!

0009.jpg

Vakre Even.

0016.jpg

Søster og bror.

0024.jpg

0025.jpg

Enya med sine pakker.

0029.jpg

Kake må en selvfølgelig ha!

Flere bilder på hjemmesiden - gratulerer med dagen, Even og Enya!

Skrevet

Gratulerer så mye til begge to! Imponerende alder, og de bærer da de 12 årene med stil :lol:

Utrolig koselige bilder altså, det er noe veldig sjarmerende med eldre hunder :) Ekstra hyggelig at dere fikk med Enya på bildene også!

Skrevet

Gratulerer med vel overstått! Jeg synes også de bærer alderen sin veldig godt. De så ikke en dag over tre ut! :lol: Fine hunder :)

Skrevet

Det er noe med disse gamlingene altså! :)

Så gøy å få tatt noen bilder av de sammen og at de fikk feire sammen også da :)

Hipp hipp hurra!

Skrevet

Hipp hurra og vel overstått!

Kan jeg spørre om de andre i kullet også ble over gjennomsnittet i alder? Jeg vet jo hvor vondt det er for det at du ikke får brukt Even i avl..

Skrevet

Hipp hurra og vel overstått!

Kan jeg spørre om de andre i kullet også ble over gjennomsnittet i alder? Jeg vet jo hvor vondt det er for det at du ikke får brukt Even i avl..

Selvfølgelig kan du spørre om det!

Hvis en tar utgangspunkt i levealdersundersøkelsen, som slo fast at rasen blir cirka 5.5 år i snitt, så ble alle i kullet betydelig eldre. Nå er denne undersøkelsen statistisk svak, fordi en har tatt med valper som vimser ut i gata, hunder på 14 måneder som avlives fordi de er "aggressive" og andre årsaker som ikke har med helse å gjøre. Skal en fokusere på levealder som et tema i avlen, må en jo se på dødsårsak og sykdommer. Påkjørsel eller "allergi" hos eier er ikke arvelig. Så reelt sett har vi en høyere snittalder, men vi ser jo også at rasen har en krisefase mellom fem og syv år, hvor mange faller av på grunn av diverse alvorlige sykdommer. Passerer de syv år, virker det som om de kan nå en grei alder - men 12 er fremdeles steingammelt på berner!

Anyway, den yngste i kullet ble syv år og åtte måneder gammel, på grunn av kreft. Den neste døde ni år og to måneder gammel, på grunn av beinkreft. Den neste døde ni år og fire måneder gammel, på grunn av beinkreft. Den fjerde fikk slippe ti og et halvt år gammel, på grunn av redusert allmenntilstand etter tre drypp.

Som kull er det veldig, veldig god alder, og er jo også en av årsakene til at jeg i senere tid har hatt lyst til å bruke Even. Han var uaktuell som ung pga sykdom hos søsken, men når jeg ser hvor gamle kullet ble, skulle jeg gjerne ha tatt den sjansen på ett kull. Sykdom er i alle kull, levealder er noe vi vil jobbe for å forbedre. Så i dag prioriterer jeg annerledes enn vi gjorde da han var ung - men i dag vet vi også mer.

Skrevet

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

Skrevet

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

En skulle hatt krystallkule av og til...

Eller bare brukt døde hannhunder i avl, tappe alle bare sånn for sikkerhets skyld når de er unge. :) Vi har for eksempel i raseklubben snakket om å gi dispensasjon fra avlsreglene for hannhunder som når åtte år, for å kunne avle på gamle hanner og prioritere bevist levealder. Men det er jo ikke alle hanner på den alderen som orker en parring eller har sædkvalitet. Så det er vanskelig. En vet ikke hva som skjer med unge hunder, og gamle hunder kan være for sent. Selvfølgelig må en kartlegge stamtavlene bakover også på levealder - men det er på en måte vanskelig å kreve at forfedre skal ha levd lenge, når det er NÅ vi satser på levealder. Men selvfølgelig, de har da blitt gamle før også, så en må bare lete.

Jeg er i hvert fall stolt over at X'ens mor herjer i veteranringen nå, snart ti år gammel - plasserer seg i beste tispeklasse, og klarer å løpe fra alle miniatyrene og hevde seg i BIS-veteranfinalene. Så vidt jeg vet, lever hennes mor enda også. Om X'en kan arve det, skal ikke jeg klage!

Ellers tusen takk til alle sammen for fine kommentarer på "valpene"! :)

stine.jpg

Her er meg med de fire gutta i kullet, litt usikker, men de er nok tre-fire uker her. Øverst til venstre er Even. Ved siden av er Elmer (Latruda's Eros), og ja - han var kraftig feiltegnet. Nederst til venstre er Bamse, som også var rikelig tegnet (Latruda's Emilio) og ved siden av er broren Eros (Latruda's Enrico) - om jeg ikke tar helt feil.

Skrevet

Gratulerer med dagen (som var) til de to flotte veteranene! Måtte de enda ha noen riktig gode år igjen! :)

Jeg ser hva du mener ang levealdersundersøkelser, for det samme gjelder jo GD. Krisen kommer rundt 5-7 år (magedreining, hjertesvikt), så (ben)kreft rundt 9, og de som ikke får det blir rundt 10-12, tispene vanligvis eldre enn hannene.

Men ser jo at hele E-kullet her hadde en flott levealder :) og det hadde definitivt vært en pluss å ta med i avlen, levealder er jo en av grunnene til at mange gir opp/ikke tør ha de største rasene..

Ja, for meg er det iallefall slik. Jeg klarer nok ikke å holde fingrene fra GD-fatet i fremtiden, men merker at den lave gjennomsnittsalderen plager meg veldig.. :/

Skrevet

Det er ike noen barnebarn/oldebarn du ev kunne brukt på X`en, siden hun tydeligvis også bærer på fine aldersgener? Eller fjernere slektninger fra hannen dere brukte til E-kullet? Du har vel leita med lukt og lupe tenker jeg.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...