Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Så fine! Klarer du å skille dem fra hverandre? :P Man ser det vel kanskje på det hvite. Ingenting er som en gjeng av samme rase! :)

Hehe, vi ser det på ansiktet og uttrykket først og fremst, eller kanskje egentlig hele hundene, fordi vi jo kjenner dem. Jeg kan plukke ut mine to sine romper i en flokk på 20, liksom. :P I tillegg har de forskjellig farge, Aiko har feks mange svarte hår på ryggen og nakken, og er større enn de to andre, har tjukkere og rundere båret hale, større ører, smiler konstant osv. Imouto er den minste, har rødest pels, tettest krølla hale, minst ansikt osv. Kiyomi har mest hvitt (urajiro), har åpen hale og overhodet ingen svarte hår i den, er lettest i kroppen og har minst/kortest pels.

Jeg ser lett forskjell jeg!

Er bare å se på sele/halsbånd det. :whistle::innocent:

Kjempeflotte hunder og bilder! :) Er enig med Djervekvinnen at det er noe spesielt med å se flere hunder av samme rase!

Jeg føler meg litt som en villkvinne der jeg løper rundt med to eller tre shibaer løse i flokk rundt meg, det føles veldig bra og sterkt, hehe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Siden sist har Imouto fått to cert i utstillingsringen til, ett lite norsk, og ett svensk. Det betyr at hun har to svenske og ett norsk cert i en alder av 15 mnd. Aiko har blitt kastrert, og har med det gått helt i barndommen. Hun er helt mongo om dagen, på en skjønn måte, hehe. Hopper og spretter, skal leke hele tida, og klarer ikke å jobbe om det så sto om livet. Imouto vil feks gjerne være en flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig med en storesøster som tar løvesprang og hekter seg fast i nakken hennes med jevne mellomrom, som nekter å trekke, men vil heller danse rundt beina til mamsen så jeg snubler eller løpe i en helt annen retning. :rolleyes2: Aiko er også pensjonert som lydighetshund på ubestemt tid, inntil hun kanskje roer seg ned litt. At hun ikke er så interessert i jobbe med meg når vi konkurrerer er en ting, at hun så gjerne vil leke at hun hauser opp alle andre på konkurranser er IKKE greit...

Imouto er fortsatt verdens lykkeligste hund, og har god grunn til det, nå som hun er frirøntga i alle fire hjørnene. :D Begge to liker å lage gurgle- og grevlinglyder, også gjerne idet de møter hunder, så det er prosjektet vi jobber med nå om dagen. Ikke alle skjønner at kun er pga begeistring. ;)

Vi har hatt en helt fantastisk høst og vinter så langt, med lange og tunge turer hver uke. Aiko er min trofaste følgesvenn og viker ikke fra min side, mens Imouto er som en vind i skogen og gir meg gåsehud der jeg ser henne forsere steinrøyser, hoppe over elver og stupe ned daksider så bratte at Aiko og jeg må klatre sakte.

Aiko har reid opp senga helt på egenhånd:

30122011571_1.jpg

Knertis er glad i snø:

09012012580_1.jpg

Viktig å spare på plassen!

26122011568_1.jpg

DSC_6429.jpgDSC_6430.jpgDSC_6442.jpgDSC_6447.jpg

"Hva vi driver med? Ikkeno, vel!"

DSC_6456.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To vakre shiba jenter <3 Gleder meg til å komme på besøk å hilse på de igjen :D

Vi gleder oss også! :)

Vakre hunder, det er det ikke tvil om. Men det vakreste er hvor herlig du beskriver jentene dine. Man trenger ikke være einstein for å skjønne at de har en mams som elsker dem svææært høyt. :D

Takk, Maria, det var utrolig fint sagt. :flowers:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt utrolig nydelige :wub:

Takk! :flowers:

De er så vakre at det gjør litt vondt :wub:

Ja, jeg er egentlig ikke noen svulstig person, men det kommer veldig naturlig å bruke store ord for å beskrive de to der, :P

Så herlige hunder du har :) Og det ser ut som de har et skikkelig bra bånd med hverandre også, kan ligge oppå hverandre og kose seg! Håper det blir slik her i huset også når nestemann kommer ;)

Aiko er pådriveren for det å være nær. Hun vasker Imouto nøye hver morgen og kveld, til Imoutos store frustrasjon til tider. Knertis er nemlig mest opptatt av å være nær menneskene sine, men utstår storesøsters uforbeholdne kjærlighet. :wub:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi vært på lydighetstrening i Drammen. Jeg har ikke trent med Aiko siden det siste stuntet hennes på konkurranse i Tønsberg, så jeg var litt spent.

Tannvisning: Kjempebra som vanlig.

Fellesdekk: Reiser seg for første gang i hele sitt liv! Vi trenger IKKE flere gøyale ting hun kan drive med i en lp-ring! :frantics: Gudskjelov blei hun stående helt i ro inntil jeg fikk henta henne, og det så faktisk ikke ut som hun helt skjønte at hun gjorde noe dumt, for hun blei skikkelig paff da jeg stoppa henne og ba henne legge seg igjen. Kanskje hun har glemt at hun skal bli liggende når hun får beskjed? :icon_confused:

Lineføring: Kjempebra! For første gang så jeg ikke på henne, men jeg la merke til at hun gikk og så opp på meg! :banana: Selvsagt henger hun litt etter her og der, og tar veeeldig lange svinger, men hun setter seg på holdter og gjør så godt hun kan. :wub:

Dekk fra holdt: Her var det veldig vanskelig å få henne til å konsentrere seg før vi begynte, og jeg måtte hale og dra i henne for at hun i det hele tatt skulle klare å sette seg ved siden av meg, for noe på bakken lukta helt himmelsk. I tillegg blei øvelsen bare tull, og jeg var på vei ut av ringen med henne idet de andre overbeviste meg om at jeg skulle fortsette med belønning.

Og deretter kunne Aiko alt, henne, med unntak av at hun løp utenfor hinderet første gangen. (Men da hadde hun alt hoppa det perfekt under oppvarminga). :)

Vi skal fortsette å trene, for hun er så søt og glad og leken om dagen, og kanskje vi etterhvert kan få jobba inn arbeidsglede nok og at det at jeg tuller og dytter i henne er belønning nok til at vi kan starte igjen. Om noen år. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trivelig tråd å lese! Har akkurat fått min første shiba selv, på 13 uker, og synes det er veldig ålreit å kunne se hvordan andre har hatt det med valpene sine. Koselig, jeg er spent på videre oppdateringer :)

Åh, så hyggelig, du må jo lage tråd! Du må bare ta kontakt om du trenger litt tips og råd utover hva oppdretter bidrar med, og så er det litt nyttig lesestoff på hjemmesiden min også.

Aiko er en veldig, veldig rar hund med et stort spekter. :P I går var vi på Sinsen dyreklinikk for å ta rabiesvaksine. Der var det mange hyggelige mennesker jentene kunne kose på, så begge satte seg godt inntil dem som gikk ned i knestående (bokstavelig talt) og koste seg vilt fordi det var så mye folk der som selvsagt bare var til stede for å kose med dem! :heart: "Åh, nå fikk jeg lyst på shiba!" hørte jeg folk sukke henrykt, og da blir jeg både stolt og skeptisk, hehe.

Etter en udramatisk vaksinasjonsrunde uten hyling, men med masse sussing på dyrlegen, gikk vi hjemover fra Nydalen. Der var det skrekkelig mange hunder ute, men vi trener på passering uten "inviterende" lyder, så det gjør forsåvidt ingenting. Selvsagt er det noen som mener at det er helt kurant å stille seg midt i veien med hunden først, sånn at Aiko får kommet med et par gloser dersom det er ei tispe. Dette gjentok seg et par ganger uten øvrig dramatikk, men jeg blir litt flau likevel. At det ikke bare går an å passere uten å MÅTTE si noe, liksom. :rolleyes2: Imouto lar seg gudskjelov ikke affektere, men er fin og glad. Nede ved en foss møtte vi en liten cocker-gutt som Imouto fikk løpe litt med, og Aiko ville også gjerne være med, men pga faren for at det kunne komme en snerten og frekk byhundtispe gående løs forbi, tok jeg ikke sjansen. Det kom også en samojed som lekte en stund. Vi gikk videre, og nede ved ei bru møtte vi en stor og hårete hund som MÅTTE mase, enda Aiko var veldig tydelig på at hun egentlig var på gå-pent-forbi-trening. Han kom med tydelige lekeinvitter, og da kapitulerte jeg og slapp begge mine så de fikk løpt litt alle tre. Og det var jo akkurat det Aiko hadde ment hele tida, hehe. Løpe fort fort er veldig viktig nemlig. :aww: Så la jeg merke til at schäferen som sto der var Anka fra bronsemerkekurset, som Aiko ikke fikk hilse noe særlig på i fjor, for det var akkurat i den perioden hvor hun bestemte seg for å være streng med yngre tisper. Men hva gjorde hun da hun så Anka? Joda, logra så hun nesten knakk i to (dere med shiba kan jo tenke dere åssen det så ut :lol: ), la seg pent ned for å bli inspisert, og hoppa opp i lekestilling, SÅ blid! Rare, rare hunden. Vi fortsatte turen sammen, og de gikk og småsussa og lekehoppa sammen alle tre hele veien. :wub:

Ikke misforstå, jeg kan fint gå tur med andre tisper uten problemer, det er bare det at Aiko må snakke i så voldsomt store bokstaver hvis hun ikke vil ha dem oppi trynet at det høres ganske dramatisk ut. Og fordi hun er en utrolig snill og skjønn hund, jobber jeg for å dempe dette trekket, og måten å gjøre dette, er å ikke sette henne i situasjoner hvor hun føler at det er viktig å bruke kjeft. Etter at hun har blitt kastrert har hun gudskjelov gått tilbake til å være helt normalt tispete, hehe, og vi har ikke hatt noen kjipe opplevelser. I tillegg blir hun helt overlykkelig når hun ser hunder hun har møtt en eller to ganger før, uavhengig av om det er tispe eller hannhund, og etter opplevelsen med Anka begynner jeg faktisk å tru på at hun er oppriktig begeistra for gjensynet, hehe. Skjønneste trollbolla mi.

To slitne frøkner etter lang tur og mange hunder:

24012012592_1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En shiba som er så glad at den nesten knekker på midten er noe av det beste i hele verden <3

Vegard har flere ganger etter at han fikk hilse på etter botaniskhage-turen fortalt meg hvor fine hunder du har.. "endelig" noe vi er enige i :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En shiba som er så glad at den nesten knekker på midten er noe av det beste i hele verden <3

Vegard har flere ganger etter at han fikk hilse på etter botaniskhage-turen fortalt meg hvor fine hunder du har.. "endelig" noe vi er enige i :P

Så utrolig hyggelig! :flowers: Ja, de er nok helt oppriktig verdens beste og kuleste shibatisper. :lol:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...