Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Skrevet

Jeg ser lett forskjell jeg!

Er bare å se på sele/halsbånd det. :whistle::innocent:

Kjempeflotte hunder og bilder! :) Er enig med Djervekvinnen at det er noe spesielt med å se flere hunder av samme rase!

  • Like 1
Skrevet

Så fine! Klarer du å skille dem fra hverandre? :P Man ser det vel kanskje på det hvite. Ingenting er som en gjeng av samme rase! :)

Hehe, vi ser det på ansiktet og uttrykket først og fremst, eller kanskje egentlig hele hundene, fordi vi jo kjenner dem. Jeg kan plukke ut mine to sine romper i en flokk på 20, liksom. :P I tillegg har de forskjellig farge, Aiko har feks mange svarte hår på ryggen og nakken, og er større enn de to andre, har tjukkere og rundere båret hale, større ører, smiler konstant osv. Imouto er den minste, har rødest pels, tettest krølla hale, minst ansikt osv. Kiyomi har mest hvitt (urajiro), har åpen hale og overhodet ingen svarte hår i den, er lettest i kroppen og har minst/kortest pels.

Jeg ser lett forskjell jeg!

Er bare å se på sele/halsbånd det. :whistle::innocent:

Kjempeflotte hunder og bilder! :) Er enig med Djervekvinnen at det er noe spesielt med å se flere hunder av samme rase!

Jeg føler meg litt som en villkvinne der jeg løper rundt med to eller tre shibaer løse i flokk rundt meg, det føles veldig bra og sterkt, hehe. :)

  • 4 months later...
Skrevet

Siden sist har Imouto fått to cert i utstillingsringen til, ett lite norsk, og ett svensk. Det betyr at hun har to svenske og ett norsk cert i en alder av 15 mnd. Aiko har blitt kastrert, og har med det gått helt i barndommen. Hun er helt mongo om dagen, på en skjønn måte, hehe. Hopper og spretter, skal leke hele tida, og klarer ikke å jobbe om det så sto om livet. Imouto vil feks gjerne være en flink trekkhund, men det er bittelitt vanskelig med en storesøster som tar løvesprang og hekter seg fast i nakken hennes med jevne mellomrom, som nekter å trekke, men vil heller danse rundt beina til mamsen så jeg snubler eller løpe i en helt annen retning. :rolleyes2: Aiko er også pensjonert som lydighetshund på ubestemt tid, inntil hun kanskje roer seg ned litt. At hun ikke er så interessert i jobbe med meg når vi konkurrerer er en ting, at hun så gjerne vil leke at hun hauser opp alle andre på konkurranser er IKKE greit...

Imouto er fortsatt verdens lykkeligste hund, og har god grunn til det, nå som hun er frirøntga i alle fire hjørnene. :D Begge to liker å lage gurgle- og grevlinglyder, også gjerne idet de møter hunder, så det er prosjektet vi jobber med nå om dagen. Ikke alle skjønner at kun er pga begeistring. ;)

Vi har hatt en helt fantastisk høst og vinter så langt, med lange og tunge turer hver uke. Aiko er min trofaste følgesvenn og viker ikke fra min side, mens Imouto er som en vind i skogen og gir meg gåsehud der jeg ser henne forsere steinrøyser, hoppe over elver og stupe ned daksider så bratte at Aiko og jeg må klatre sakte.

Aiko har reid opp senga helt på egenhånd:

30122011571_1.jpg

Knertis er glad i snø:

09012012580_1.jpg

Viktig å spare på plassen!

26122011568_1.jpg

DSC_6429.jpgDSC_6430.jpgDSC_6442.jpgDSC_6447.jpg

"Hva vi driver med? Ikkeno, vel!"

DSC_6456.jpg

  • Like 4
Skrevet

Vakre hunder, det er det ikke tvil om. Men det vakreste er hvor herlig du beskriver jentene dine. Man trenger ikke være einstein for å skjønne at de har en mams som elsker dem svææært høyt. :D

  • Like 1
Skrevet

To vakre shiba jenter <3 Gleder meg til å komme på besøk å hilse på de igjen :D

Vi gleder oss også! :)

Vakre hunder, det er det ikke tvil om. Men det vakreste er hvor herlig du beskriver jentene dine. Man trenger ikke være einstein for å skjønne at de har en mams som elsker dem svææært høyt. :D

Takk, Maria, det var utrolig fint sagt. :flowers:
Skrevet

De er så vakre. Håper virkelig jeg kan få det samme når jeg en gang skaffer meg en shiba til.. de sover jo oppå hverandre jo. Jeg må ut av denne tråden før jeg smelter helt :P

Skrevet

De er så vakre. Håper virkelig jeg kan få det samme når jeg en gang skaffer meg en shiba til.. de sover jo oppå hverandre jo. Jeg må ut av denne tråden før jeg smelter helt :P

Det er utrolig rørende å se hvordan de er mot hverandre. :wub:
Skrevet

For en herlig oppdatering! :wub:

Der stod det jo også litt om hvordan det går med Aiko, noe jeg har lurt på. :)

Skrevet

Så herlige hunder du har :) Og det ser ut som de har et skikkelig bra bånd med hverandre også, kan ligge oppå hverandre og kose seg! Håper det blir slik her i huset også når nestemann kommer ;)

Skrevet

Helt utrolig nydelige :wub:

Takk! :flowers:

De er så vakre at det gjør litt vondt :wub:

Ja, jeg er egentlig ikke noen svulstig person, men det kommer veldig naturlig å bruke store ord for å beskrive de to der, :P

Så herlige hunder du har :) Og det ser ut som de har et skikkelig bra bånd med hverandre også, kan ligge oppå hverandre og kose seg! Håper det blir slik her i huset også når nestemann kommer ;)

Aiko er pådriveren for det å være nær. Hun vasker Imouto nøye hver morgen og kveld, til Imoutos store frustrasjon til tider. Knertis er nemlig mest opptatt av å være nær menneskene sine, men utstår storesøsters uforbeholdne kjærlighet. :wub:
Skrevet

I dag har vi vært på lydighetstrening i Drammen. Jeg har ikke trent med Aiko siden det siste stuntet hennes på konkurranse i Tønsberg, så jeg var litt spent.

Tannvisning: Kjempebra som vanlig.

Fellesdekk: Reiser seg for første gang i hele sitt liv! Vi trenger IKKE flere gøyale ting hun kan drive med i en lp-ring! :frantics: Gudskjelov blei hun stående helt i ro inntil jeg fikk henta henne, og det så faktisk ikke ut som hun helt skjønte at hun gjorde noe dumt, for hun blei skikkelig paff da jeg stoppa henne og ba henne legge seg igjen. Kanskje hun har glemt at hun skal bli liggende når hun får beskjed? :icon_confused:

Lineføring: Kjempebra! For første gang så jeg ikke på henne, men jeg la merke til at hun gikk og så opp på meg! :banana: Selvsagt henger hun litt etter her og der, og tar veeeldig lange svinger, men hun setter seg på holdter og gjør så godt hun kan. :wub:

Dekk fra holdt: Her var det veldig vanskelig å få henne til å konsentrere seg før vi begynte, og jeg måtte hale og dra i henne for at hun i det hele tatt skulle klare å sette seg ved siden av meg, for noe på bakken lukta helt himmelsk. I tillegg blei øvelsen bare tull, og jeg var på vei ut av ringen med henne idet de andre overbeviste meg om at jeg skulle fortsette med belønning.

Og deretter kunne Aiko alt, henne, med unntak av at hun løp utenfor hinderet første gangen. (Men da hadde hun alt hoppa det perfekt under oppvarminga). :)

Vi skal fortsette å trene, for hun er så søt og glad og leken om dagen, og kanskje vi etterhvert kan få jobba inn arbeidsglede nok og at det at jeg tuller og dytter i henne er belønning nok til at vi kan starte igjen. Om noen år. :P

Skrevet

Så flinke der er å trene! Og selv om Aiko noen ganger finner på å gjøre andre ting i LP-ringen, så er det ingen tvil om at hun er helt skjønn når hun ført vill være med på treningen :D

  • Like 1
Skrevet

Utrolig trivelig tråd å lese! Har akkurat fått min første shiba selv, på 13 uker, og synes det er veldig ålreit å kunne se hvordan andre har hatt det med valpene sine. Koselig, jeg er spent på videre oppdateringer :)

  • Like 1
Skrevet

Utrolig trivelig tråd å lese! Har akkurat fått min første shiba selv, på 13 uker, og synes det er veldig ålreit å kunne se hvordan andre har hatt det med valpene sine. Koselig, jeg er spent på videre oppdateringer :)

Åh, så hyggelig, du må jo lage tråd! Du må bare ta kontakt om du trenger litt tips og råd utover hva oppdretter bidrar med, og så er det litt nyttig lesestoff på hjemmesiden min også.

Aiko er en veldig, veldig rar hund med et stort spekter. :P I går var vi på Sinsen dyreklinikk for å ta rabiesvaksine. Der var det mange hyggelige mennesker jentene kunne kose på, så begge satte seg godt inntil dem som gikk ned i knestående (bokstavelig talt) og koste seg vilt fordi det var så mye folk der som selvsagt bare var til stede for å kose med dem! :heart: "Åh, nå fikk jeg lyst på shiba!" hørte jeg folk sukke henrykt, og da blir jeg både stolt og skeptisk, hehe.

Etter en udramatisk vaksinasjonsrunde uten hyling, men med masse sussing på dyrlegen, gikk vi hjemover fra Nydalen. Der var det skrekkelig mange hunder ute, men vi trener på passering uten "inviterende" lyder, så det gjør forsåvidt ingenting. Selvsagt er det noen som mener at det er helt kurant å stille seg midt i veien med hunden først, sånn at Aiko får kommet med et par gloser dersom det er ei tispe. Dette gjentok seg et par ganger uten øvrig dramatikk, men jeg blir litt flau likevel. At det ikke bare går an å passere uten å MÅTTE si noe, liksom. :rolleyes2: Imouto lar seg gudskjelov ikke affektere, men er fin og glad. Nede ved en foss møtte vi en liten cocker-gutt som Imouto fikk løpe litt med, og Aiko ville også gjerne være med, men pga faren for at det kunne komme en snerten og frekk byhundtispe gående løs forbi, tok jeg ikke sjansen. Det kom også en samojed som lekte en stund. Vi gikk videre, og nede ved ei bru møtte vi en stor og hårete hund som MÅTTE mase, enda Aiko var veldig tydelig på at hun egentlig var på gå-pent-forbi-trening. Han kom med tydelige lekeinvitter, og da kapitulerte jeg og slapp begge mine så de fikk løpt litt alle tre. Og det var jo akkurat det Aiko hadde ment hele tida, hehe. Løpe fort fort er veldig viktig nemlig. :aww: Så la jeg merke til at schäferen som sto der var Anka fra bronsemerkekurset, som Aiko ikke fikk hilse noe særlig på i fjor, for det var akkurat i den perioden hvor hun bestemte seg for å være streng med yngre tisper. Men hva gjorde hun da hun så Anka? Joda, logra så hun nesten knakk i to (dere med shiba kan jo tenke dere åssen det så ut :lol: ), la seg pent ned for å bli inspisert, og hoppa opp i lekestilling, SÅ blid! Rare, rare hunden. Vi fortsatte turen sammen, og de gikk og småsussa og lekehoppa sammen alle tre hele veien. :wub:

Ikke misforstå, jeg kan fint gå tur med andre tisper uten problemer, det er bare det at Aiko må snakke i så voldsomt store bokstaver hvis hun ikke vil ha dem oppi trynet at det høres ganske dramatisk ut. Og fordi hun er en utrolig snill og skjønn hund, jobber jeg for å dempe dette trekket, og måten å gjøre dette, er å ikke sette henne i situasjoner hvor hun føler at det er viktig å bruke kjeft. Etter at hun har blitt kastrert har hun gudskjelov gått tilbake til å være helt normalt tispete, hehe, og vi har ikke hatt noen kjipe opplevelser. I tillegg blir hun helt overlykkelig når hun ser hunder hun har møtt en eller to ganger før, uavhengig av om det er tispe eller hannhund, og etter opplevelsen med Anka begynner jeg faktisk å tru på at hun er oppriktig begeistra for gjensynet, hehe. Skjønneste trollbolla mi.

To slitne frøkner etter lang tur og mange hunder:

24012012592_1.jpg

Skrevet

En shiba som er så glad at den nesten knekker på midten er noe av det beste i hele verden <3

Vegard har flere ganger etter at han fikk hilse på etter botaniskhage-turen fortalt meg hvor fine hunder du har.. "endelig" noe vi er enige i :P

  • Like 1
Skrevet

En shiba som er så glad at den nesten knekker på midten er noe av det beste i hele verden <3

Vegard har flere ganger etter at han fikk hilse på etter botaniskhage-turen fortalt meg hvor fine hunder du har.. "endelig" noe vi er enige i :P

Så utrolig hyggelig! :flowers: Ja, de er nok helt oppriktig verdens beste og kuleste shibatisper. :lol:
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...