Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva om noen stjeler hunden?


Poter

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Jeg tør ikke binde hunden min utenfor noe som helst offentlig sted. Nå er det dessuten ikke lov, men jeg gjorde det ikke før det heller.

Joda. Den skal bare ikke være i veien for ferdsel eller rett ved inn-/utgang, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på om at jeg hadde bundet Bell utenfor butikken eller hatt henne i bilen så hadde hun vært borte ganske raskt. Men så bor jeg på Møhlenpris også da. Det kryr av narkomane, og samtlige av dem har "spøkt" med at de godt kan ta henne med seg. Dessuten har andre i nabolaget med hund advart meg mot å la henne stå uten oppsyn pga at det er vanlig med hundetyveri her. Ekkelt å tenke på. Er faktisk redd for at noen skal slå meg ned eller bare ta hunden fysisk i fra meg. Gudenevet at det er mange mennesker her som ikke er frisk i hodet eller for ruset til å tenke klart. Jaja :lol: Heldigvis sjelden at sånt skjer om man er obs på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jammen glad jeg er en såpass enkel sjel at jeg slipper å gå rundt å bekymre meg over alt og ingenting jeg... :lol::):D

Og jeg skulle ønske jeg hadde et så ukomplisert liv at det var min største bekymring at noen kan komme til å bryte seg inn i hus eller bil for å ta hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så får jeg bare kjøpe meg en bodyguard til Eine. En eller annen mastiff :D Noen som har en mannevond å gi bort? :)

Jeg har en selskapssyk en som syns det er ufattelig dårlig gjort at han må være på innsiden av bilen mens andre har det gøy på utsiden. Han høres ikke særlig skummel ut, men lyden på'n er såpass slitsom at det nok kun er ytterst (p)syke mennesker som hadde kunnet få for seg at det hadde vært et ålreit dyr å ta med seg hjem. Det er bare så vidt jeg orker å ta ham med meg hjem selv, i blant :lol: Så han kan med (min) fordel lånes bort som bodyguard :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre at det ikke bare er jeg som bekymrer meg for slikt... hundegalskapen, altså :D

Hvordan låser du burdørene? Vet ikke helt hvordan jeg kan få låst variekenneldøra... hmm... Han blir å få et stålbur etter hvert og da er det enklere å låse med en hengelås f.eks. Selve buret er godt stroppet fast, så det skal litt til å få det med seg. Men jeg tenker hvorfor ta buret, når man bare kan åpne døren og slippe ut en lykkelig labbis?

Forresten lurt å rygge inntil en vegg! Nå har vi tre dører på vår varebil, så det vil kreve litt logistikk å få til det :)

Jeg har mulighet for hengelås på mine bur. Det er ikke store låsen, men det må jo litt tid til å få den opp (i tillegg til at du må bryte opp bilen, få av alarmen, få den vekk fra veggen og få opp bakluka :lol: ).

Denne hysterien min går vel nesten under fobi egentlig. Jeg antar at sannsyneligheten for at det skjer, er ekstremt mye mindre, men jeg slapper mer av når jeg gjør det på den måten. Får være glad for at jeg har et så ukomplisert liv at det kan være min største bekymring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en selskapssyk en som syns det er ufattelig dårlig gjort at han må være på innsiden av bilen mens andre har det gøy på utsiden. Han høres ikke særlig skummel ut, men lyden på'n er såpass slitsom at det nok kun er ytterst (p)syke mennesker som hadde kunnet få for seg at det hadde vært et ålreit dyr å ta med seg hjem. Det er bare så vidt jeg orker å ta ham med meg hjem selv, i blant :lol: Så han kan med (min) fordel lånes bort som bodyguard :D

Vi har en deal :)

Jeg har mulighet for hengelås på mine bur. Det er ikke store låsen, men det må jo litt tid til å få den opp (i tillegg til at du må bryte opp bilen, få av alarmen, få den vekk fra veggen og få opp bakluka :D ).

Denne hysterien min går vel nesten under fobi egentlig. Jeg antar at sannsyneligheten for at det skjer, er ekstremt mye mindre, men jeg slapper mer av når jeg gjør det på den måten. Får være glad for at jeg har et så ukomplisert liv at det kan være min største bekymring...

Ja, det er utrolig godt at dette er min største bekymring i livet!

Synes det er en logisk tankegang du har. Vegger, alarm, lås, lås... *planlegge det samme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg er veldig redd for at han blir stjålet nei... kanskje fordi jeg bor i en del av Oslo hvor 90% av befolkningen er livredd bikkjer og går over til motsatt side av veien. Er nesten sånn at _bilen_ er tryggere med bikkja i, enn uten, for da lar de bilen være i fred. :lol:

Er i grunn ganske så festlig å gå tur seint på kvelden... svære guttegjenger som henger rundt her sprer seg kjapt når jeg kommer gående med bikkja. :)

Kunne dog ikke falt meg inn å binde han utenfor butikken, men det er ikke fordi jeg er redd noen skal stjele han, men fordi det er fare for at noen vil plage han.

Har mer enn en gang måttet si klart fra til unger på 10-12 år at det ikke akkurat er smart å sykle rett bort til en hund i bånd, eller løpe rett mot en for å hilse på osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres grusomt slitsomt ut å bekymre seg såååå mye over en sånn ting.

Jeg binder ikke hundene utenfor butikken, aldri gjort det,

Og lar de ikke være ute i hagen om jeg drar bort.

Og er hundene i bilen, er bilen låst.

Har vi luftekroken på og åpning på vinduene, da er buret låst.

Men der stopper det liksom.

Føreste bilferien med Lexusen tenkte jeg en del på dette.

Ikke at hundene skulle bli stjålet, men at en så dyr bil ville være attraktiv å stjele og da ville jo hundene være ille ute i bagasjerommet liksom.

Men faktum er jo at de aller fleste nyere biler, i alle fall litt oppi prisklassene, er nesten umulig å stjele med alarm, rattlås osv.

Og om man skal bekymre seg for sånt, så er jo faktisk bilferie nesten umulig, samt at hverdagen med hund blir langt mer masete om man faktisk ikke kan stikke inn på nærbutikken uten å ha hjertet i halsen, eller kljøre ekstra tur.

Så da bruker vi heller energien på å parkere slik at hundene ikke sitter i sola, og tenker sikker het sånn sett, enn hvor og hvordan vi må parkere i forhold til tyveri av hundene i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg må ærlig talt innrømme at jeg lar bikkja stå utenfor butikken både i bil (helt åpen bakluke), og en sjelden gang bundet til en lyktestolpe på baksiden av butikken/gjemt unna (bare ved småkjøp)

Krysser fingrene for at potensielle tyver ikke vil ha pelstryne hjem med seg da det bare er å følge pelsdottene langs veien så finner man fort ut hvor hun er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg må ærlig talt innrømme at jeg lar bikkja stå utenfor butikken både i bil (helt åpen bakluke), og en sjelden gang bundet til en lyktestolpe på baksiden av butikken/gjemt unna (bare ved småkjøp)

Krysser fingrene for at potensielle tyver ikke vil ha pelstryne hjem med seg da det bare er å følge pelsdottene langs veien så finner man fort ut hvor hun er :lol:

Noen tok jo Foxi ved Jon bye andersen reefer:P Tenk deg corgilusa da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er livredd for at de skal bli stjelt. Jeg tør nesten ikke gå fra de i bilen på sentrale områder. Og jeg har skikkelig noja for at noen skal knuse ruta og ta de. Jeg går ALDRI fra de utenfor butikk. Jeg er redd for å feste de i hengerfestet, og glemme de og kjøre med de hengende bak. Det er faktisk noe jeg har skikkelig angst for.... Jeg må ofte stoppe og se om de henger der, enda jeg aldri fester de i hengefestet...

Jeg har også angst for at huset skal brenne med de hjemme alene.. Uff jeg er så redd for hundene mine... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender jeg tenker på det noen ganger, men ikke noen bevist tanke. Har hundene i bilen når jeg trener, er på butikken, møter etc

Er vel egentlig mer redd for at det skal brenne hjemme mens jeg er på jobb. Nå er de løse i huset, men likevel.

Det jeg er aller mest redd for er at de skal bli borte i skogen. Nå har jeg hunder som går mer utenfor stien enn på, så ikke så lett å vite hvor de er alltid. Om de er borte lengre enn normalt blir jeg litt små stressa. Redd for at de skal jage vilt og ikke finne tilbake, at noen skal ta de med seg, påkjørt osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer litt an på hvilken rase man har jeg. Noen raser er jo mer populære og "in" i tiden enn andre. Hører "alt for ofte" om staffer som blir stjålet :icon_confused: Derfor er jeg redd for at Aïda skal bli stjålet! Men jeg går jo ikke og bekymrer meg grønn, ser meg over skulderen osv, jeg tar bare forhåndsregler i hverdagen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender tanken streifer meg og jeg blir "redd" der og da, men det er ikke noe jeg tenker mye på. Jeg binder til og med hundene utenfor nær-butikken her også, men så bor jeg ikke i noen stor by og nabolaget her er veldig OK. Det er alltid folk utenfor butikken, og jeg tror det skal litt til for at noen skal føle seg så tøff i trynet at de går bort til min hund og tar den med seg foran andre mennesker. Jeg handler aldri mer enn 1-3 ting når jeg har hunden bundet utenfor da, og stresser som en gal for å bli rask inne i butikken, men det er ikke fordi jeg tror noen skal stjele henne.. Er mer redd for at hun skal bli plaget, at det skal komme andre folk med sine hunder å gå bort til henne osv. Da får jeg angst for at jeg ikke er der sammen med henne, i tilfelle hun "trenger" meg :icon_confused:

Emma binder jeg aldri alene utenfor butikk, rett og slett fordi hun er så lita, og "farene" er så mye større. Det er garantert 100 ganger enklere å stjele en Emma enn en My, og om det kommer folk med andre hunder og de er aggressive og slipper løs, så er Emma død på 1 sekund pga størrelsen hennes..

Nå høres det jo nesten ut som om jeg driter i hva som skjer med My, men det er jo ikke greia i det hele tatt. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel større sannsynelighet for at hunden blir plaga, enn at den blir stjålet sånn sett. Jeg har plukket unger ut av vinduene på bilen min, mens foreldrene står og ser på. Det er helt OK og bruke andres biler som klatrestativ for å styre med en hund nemlig.

Jeg binder ikke hunder utenfor butikk heller, det er lenge siden jeg gjorde det sist, og lenge før loven kom. Etter å ha opplevd at tre unger kasta flasker på Bogar en gang, så sluttet jeg med det. Og foreldrene? De ble forbanna for at jeg stoppet ungene med dette. De måtte nemlig få lov til å kaste flasker på hunden om de ville...

Men slike småting som at man tenker på hvor man parkerer, blir en vanesak. Jeg er ikke så hysterisk i Sarpsborg eksempel. Det er mest Oslo, og ble vel litt verre da jeg fant en typen hengende rundt bilen min her på Mortensrud. Og med tanke på hva slags hunder han selv hadde i bilen, så er jeg så fordomsfull at jeg "lar ikke tvilen gå tiltalte til gode", og startet med å rygge inntil vegger da her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som om noen synes det er helt på jordet at vi bekymrer oss litt over slikt jeg? Det er da ikke så rart synes jeg egentlig :icon_confused:

"glad jeg har viktigere ting å tenke på enn å bekymre meg over slikt" osv (nei ingen som har skrevet akkurat det)... ja så fint for deg da.

(Nå siktet jeg ikke til deg Ingvild, selv om innlegget mitt kom rett etter ditt :icon_redface: )

Ingen som har sagt noe om at dette er den største og eneste bekymringen i livet liksom, og folk her har jo et liv ved siden av å være redd for at hunden skal bli stjålet... nei merker jeg ble litt provosert jeg, sikkert bare meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ihvertfall en venninne som låser bilen nå, og ikke lar den stå med nøkkelen i tenninga og chihuahuaen sin i forsetet.

Etter at jeg skremte henne, ved at jeg tilfeldigvis så dette (uten at hun visste at jeg gikk på tur forbi den lille butikken) og flyttet bilen! Altså jeg ropte på henne etter at hun hadde sett ut av butikken 1-ETT sekund :icon_confused:

Selv låser jeg døren, og om jeg må, så har jeg vinduet åpent, men da er jeg ikke på steder hvor jeg ikke føler meg trygg. Jeg er ærlig talt mer redd for at de skal ta iPoden min, for det er faktisk sannsynlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...