Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære hundene å slappe av/roe ned sammen


simira

Recommended Posts

Ikke helt uforutsette "problemer" kanskje, med å få en valp i hus... Men dere som har to, hvordan lærer dere hundene å slappe av sammen?

Hvis vi nå trenger å roe ned hundene, så må vi i 90% av tilfellene skille dem fysisk med bur, grind eller dør. For en av oss alene har det vist seg vanskelig/umulig å roe begge samtidig, så lenge de er i samme rom. Greier man å legge ned/roe den ene, så skal den andre bortpå og erte. Spesielt uoppdragen har ikke Odin vært før, men de siste ukene har han glemt hva det betyr å legge seg (når han får beskjed).

Er begge hundene slitne så kan de begge sove på stua, på hvert sitt sted, men ikke hvis en av dem vil leke. Tyggeting varer kanskje en liten stund, men Odin er som oftest ferdig lenge før Kovu, og vil ha Kovu sin også... ellers er ikke tyggeting interessant nok.

Regner med at det går seg til, men er det noen som har noen erfaringer å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Nitro som valp og jeg hadde Hera fortsatt, satt hun ganske klare regler selv og ville helst ikke ha noe med han å gjøre, så derfor ble det en avstand mellom dem naturlig. Da var valpen mer opptatt av å leke med sine leker istedet. Men har man er hund som lar valpen holde på på seg selv, vil nok valpen henge mer på den andre hunden. Spesiellt hvis den eldre hunden ikke er flink å si ifra, eller er ekstremt tålmodig. Da er det opp til oss eiere å bestemme at nok er nok. Nitro selv nå, snart 2 år, er veldig klengete på Chanti og skal bite og legge seg oppå henne hele tiden. Spesiellt når han har så mye energi i seg, og vi ikke har vært på lange turer etc. Da blir han ekstra plagsom. Da må jeg til tider gå fysisk inn å ta tak i han og si nok er nok og legge han på plassen sin. (eller i værste fall flytte han lengere vekk) De kan jo få tilbakefall de eldre, med å bli mer ulydige pga dette, men da gjelder det bare å være mer bestemt og ha mer klare regler.

En valp må jo lære dette med sin plass og sånn og det tar litt tid, så et bur kan være en mulighet. Eller en grind rett og slett. Sett valpen der hvis den blir litt overgira på den andre hunden. La den eldre hunden få en pause. Så bruk tiden mer utendørs og aktivisere hunden og valpen ute, slik at det naturlig blir ro i stuen. Valper har jo mer energi enn voksne, så de må nok oftere ha mer tid for seg selv og sine leker i en grind feks.

Og som du sier, så vil det nok gå seg til ganske greit med tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min første hund var 7 måneder, fikk jeg broren hennes i hus for et par måneder. Rimelig fort forsto jeg at totalforbud mot leking inne var en nødvendighet. Egentlig mest fordi jeg bodde i en treroms fra femtitallet med pappvegger og sure naboer, men også for å få fred innendørs. I grunnen hadde jeg ingen formening om at det var hundene som trengte ro, men jeg. Hundene hadde èn felles hundeseng (skumgummimadrass fra en avdød køyeseng) og ble igrunnen stoppet med "nei" og mild fysisk inngripen når leken gikk lengre enn til smågnaging på ører og slikt. Gikk greit, det. Bur, splitting av hunder, der den ene blir stengt inne på et annet rom, eller binding, ble aldri brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min første hund var 7 måneder, fikk jeg broren hennes i hus for et par måneder. Rimelig fort forsto jeg at totalforbud mot leking inne var en nødvendighet. Egentlig mest fordi jeg bodde i en treroms fra femtitallet med pappvegger og sure naboer, men også for å få fred innendørs. I grunnen hadde jeg ingen formening om at det var hundene som trengte ro, men jeg. Hundene hadde èn felles hundeseng (skumgummimadrass fra en avdød køyeseng) og ble igrunnen stoppet med "nei" og mild fysisk inngripen når leken gikk lengre enn til smågnaging på ører og slikt. Gikk greit, det. Bur, splitting av hunder, der den ene blir stengt inne på et annet rom, eller binding, ble aldri brukt.

"Nei" holder dessverre ikke her. Ikke fysisk inngripen heller.

Odin er ikke alltid like flink til å si "nok er nok", dessverre. Vi bruker bur, men målsetningen er jo å kunne roe ned begge uten å skille dem. fysisk. Legger vi Kovu ned på hundesengen nå, så kommer Odin og legger poten på hodet hans, og så er det i gang. Selv når vi får lagt begge ned på hundesengen så er det liksom småpirking for å få i gang lek, fra minst en av dem.

Akkurat nå har Kovu vært ute på besøk og er sliten, og Odin var ikke keen på lek, så nå sover de 2m fra hverandre (Odin i det åpne buret sitt, og Kovu på den ene hundesengen). :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Odin ikke bryr seg om ordet nei er det kanskje litt vanskelig, men det vi gjorde var bare å si nei når leken ble for voldsom. Hvis de ikke hørte da, stilte jeg meg i mellom de og gikk mot den ene slik at den rygget unna. Begynte en av de og gå mot den andre som lå og slappet av, sa jeg nei med engang jeg så hun/han rørte seg i retning av den andre, og da stoppet h*n. Som regel var det jo Bali som ikke klarte å dy seg, Elias visste jo at nei var nei, og han sluttet som regel alltid når vi sa nei, men litt verre med Bali. Nå idag får de fortsatt lov å leke inne, men blir det for voldsomt, holder deg å bare si nei, og de slutter.

(Edit: ble visst litt mange nei dette her :icon_confused: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bindetrening for begge? Da er de i samme rom, med dere, men kan ikke komme til hverandre.

Haha. Odin tygger over båndet på null sekunder, og Kovu kommer antageligvis til å starte full slosskamp med seg selv, båndet og det han evt. er bundet i (jeg kan ikke komme på hva det skulle være å binde ham i som er sterkt nok heller, jeg nekter å risikere pianoet mitt på de tennene!).

Nei, det funker som nevnt å ha en av dem i bur, da i samme rom, men det er jo et mål å slippe det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Odin tygger over båndet på null sekunder, og Kovu kommer antageligvis til å starte full slosskamp med seg selv, båndet og det han evt. er bundet i (jeg kan ikke komme på hva det skulle være å binde ham i som er sterkt nok heller, jeg nekter å risikere pianoet mitt på de tennene!).

Nei, det funker som nevnt å ha en av dem i bur, da i samme rom, men det er jo et mål å slippe det da.

Kjetting!

Og det at Kovu starter en kamp med seg selv får være så, han vil lære etterhvert at det ikke nytter. De roer seg jo i bur, fordi de vet de ikke kommer seg ut? Samme med bindetrening, de lærer at de ikke kommer seg løs. Og du kan feste kjettingen i dørkarmen, listverk osv, må ikke være bundet I noe. Skruehull er lette å sparkle og male over når bindebehovet er over.

Ellers må du/dere sitte som fysiske skiller mellom hundene inntil de roer seg ned, og da blir det påan igjen når dere flytter dere.. Med bindetrenig kan dere skille hundene, lære de å ligge på plass OG ignorere uønsket oppførsel på èn gang, rene kinderegget, jo :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt fordelen med bindetrening framfor bur. den eneste forskjellen er at når de er bundet er det mye annet de kan ta ut frustrasjon på... Nei, vi har ingen trygge steder i stua å binde en valp, uten å kneble ham. Vi kan så klart hive ut sofaen, men vi er såppas bedagelige og "problemet" såppas levelig at jeg tror vi dropper det. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har litt av det samme her. De har nå bodd sammen i over et halvt år. Mye felles oplevelser som kurs og trening og skogs turer. Mulig de ville ha ligget sammen å hvilt slik mine gjør nå om de hadde vert med på tur i skogen sammen med mine i dag. Men om man er syk og slapp er det spesielt irriterende, når de holder på å leke. Valper trenger også mye søvn, da må man vel bare skille dem:-) Det gjorde jeg også i dag tidelig for å få sove litt lengre denne søndags morgenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skiller mine jeg. Latskapen lenge leve. :ahappy: Dvs Lupin og Kahlo kan jeg får rolige med å be kahlo legge seg i stolen og holde lupin opptatt med ting. Kahlo og Kasko kan jeg holde i ro med å be dem være i ro, men Kasko og Lupin går ikke, og alle tre er umulig. :P Gutta får faktisk leke endel sammen inne, siden de er gjenvstore og kasko har så innmari glede av det. De slukner på hver sin plass etterhvert. Er ikke så god batterikapasitet i den valpen her. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skiller mine jeg. Latskapen lenge leve. :ahappy: Dvs Lupin og Kahlo kan jeg får rolige med å be kahlo legge seg i stolen og holde lupin opptatt med ting. Kahlo og Kasko kan jeg holde i ro med å be dem være i ro, men Kasko og Lupin går ikke, og alle tre er umulig. :P Gutta får faktisk leke endel sammen inne, siden de er gjenvstore og kasko har så innmari glede av det. De slukner på hver sin plass etterhvert. Er ikke så god batterikapasitet i den valpen her. :P

Huh, har du fått en til? Nå har jeg gått glipp av noe her ser jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i grunnen ganske naturlig av seg. Vi har jo 5 oppe per idag + en besøkshund, aldri særlig bråk, og et "nei" er nok til at leken blir avsluttet. Nå lar jeg dem herje så lenge de slutter når jeg ber dem om det, den dagen de ikke gjør det blir det totalt forbud mot leking inne. Men jeg ser ikke helt hvorfor man med kun 2 hunder skal være nødt til å bruke bur/forskjellige rom... Det handler om klare grenser, å sette foten ned å si at "nok er nok", men klart om den eldste ikke kan det så blir saken litt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp det jeg spør om, hvordan utfører folk i praksis "nok er nok"? Jeg tror antall hunder er langt mindre relevant enn alder og oppdragelse på hundene. Det sier seg selv at med mange hunder i hus må man ha en viss struktur, og de hundene som er vant til, og kanskje aldri har levd utenfor denne strukturen, har neppe noe stort problem med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det går seg til litt etterhvert. Valper er hypre, og har man da en voksen hund som er vant til å være enebarn så er det klart at det er fort gjort at den "glemmer" hvordan det egentlig var man skulle oppføre seg inne. Mine tidligere hunder har det hvertfall gått seg til. Ser jo tilogmed på Kahlo og Kasko at det har gått seg til, der har ikke problemet vært lek men at Kasko blir sur når han er trøtt og syns at Kahlo er ekkel da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har AKKURAT samme problemet. Eldstemann har ingen grenser, om han er sliten og valpen klar for lek så ser du på hele han at han ikke vil, halen henger og han prøver så godt han kan å ignorere piarajaen. Så jeg skiller også. Valpen er nå 5 mnd, men var værst rett etter han kom i hus. Eldstemann fikk sår på innsidene av begge øreflippene etter pirajatennerne, som han klødde opp med en gang det begynte å gro. Så de ble jo ganske store. Men jeg ser at det blir bedre og bedre her, iallefall nå når jeg føler at jeg kan stille mer krav til valpen enn jeg kunne når han var 9 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...