Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære hundene å slappe av/roe ned sammen


simira

Recommended Posts

Skrevet

Ikke helt uforutsette "problemer" kanskje, med å få en valp i hus... Men dere som har to, hvordan lærer dere hundene å slappe av sammen?

Hvis vi nå trenger å roe ned hundene, så må vi i 90% av tilfellene skille dem fysisk med bur, grind eller dør. For en av oss alene har det vist seg vanskelig/umulig å roe begge samtidig, så lenge de er i samme rom. Greier man å legge ned/roe den ene, så skal den andre bortpå og erte. Spesielt uoppdragen har ikke Odin vært før, men de siste ukene har han glemt hva det betyr å legge seg (når han får beskjed).

Er begge hundene slitne så kan de begge sove på stua, på hvert sitt sted, men ikke hvis en av dem vil leke. Tyggeting varer kanskje en liten stund, men Odin er som oftest ferdig lenge før Kovu, og vil ha Kovu sin også... ellers er ikke tyggeting interessant nok.

Regner med at det går seg til, men er det noen som har noen erfaringer å komme med?

Skrevet

Da jeg fikk Nitro som valp og jeg hadde Hera fortsatt, satt hun ganske klare regler selv og ville helst ikke ha noe med han å gjøre, så derfor ble det en avstand mellom dem naturlig. Da var valpen mer opptatt av å leke med sine leker istedet. Men har man er hund som lar valpen holde på på seg selv, vil nok valpen henge mer på den andre hunden. Spesiellt hvis den eldre hunden ikke er flink å si ifra, eller er ekstremt tålmodig. Da er det opp til oss eiere å bestemme at nok er nok. Nitro selv nå, snart 2 år, er veldig klengete på Chanti og skal bite og legge seg oppå henne hele tiden. Spesiellt når han har så mye energi i seg, og vi ikke har vært på lange turer etc. Da blir han ekstra plagsom. Da må jeg til tider gå fysisk inn å ta tak i han og si nok er nok og legge han på plassen sin. (eller i værste fall flytte han lengere vekk) De kan jo få tilbakefall de eldre, med å bli mer ulydige pga dette, men da gjelder det bare å være mer bestemt og ha mer klare regler.

En valp må jo lære dette med sin plass og sånn og det tar litt tid, så et bur kan være en mulighet. Eller en grind rett og slett. Sett valpen der hvis den blir litt overgira på den andre hunden. La den eldre hunden få en pause. Så bruk tiden mer utendørs og aktivisere hunden og valpen ute, slik at det naturlig blir ro i stuen. Valper har jo mer energi enn voksne, så de må nok oftere ha mer tid for seg selv og sine leker i en grind feks.

Og som du sier, så vil det nok gå seg til ganske greit med tiden.

Skrevet

Da min første hund var 7 måneder, fikk jeg broren hennes i hus for et par måneder. Rimelig fort forsto jeg at totalforbud mot leking inne var en nødvendighet. Egentlig mest fordi jeg bodde i en treroms fra femtitallet med pappvegger og sure naboer, men også for å få fred innendørs. I grunnen hadde jeg ingen formening om at det var hundene som trengte ro, men jeg. Hundene hadde èn felles hundeseng (skumgummimadrass fra en avdød køyeseng) og ble igrunnen stoppet med "nei" og mild fysisk inngripen når leken gikk lengre enn til smågnaging på ører og slikt. Gikk greit, det. Bur, splitting av hunder, der den ene blir stengt inne på et annet rom, eller binding, ble aldri brukt.

Skrevet

Da min første hund var 7 måneder, fikk jeg broren hennes i hus for et par måneder. Rimelig fort forsto jeg at totalforbud mot leking inne var en nødvendighet. Egentlig mest fordi jeg bodde i en treroms fra femtitallet med pappvegger og sure naboer, men også for å få fred innendørs. I grunnen hadde jeg ingen formening om at det var hundene som trengte ro, men jeg. Hundene hadde èn felles hundeseng (skumgummimadrass fra en avdød køyeseng) og ble igrunnen stoppet med "nei" og mild fysisk inngripen når leken gikk lengre enn til smågnaging på ører og slikt. Gikk greit, det. Bur, splitting av hunder, der den ene blir stengt inne på et annet rom, eller binding, ble aldri brukt.

"Nei" holder dessverre ikke her. Ikke fysisk inngripen heller.

Odin er ikke alltid like flink til å si "nok er nok", dessverre. Vi bruker bur, men målsetningen er jo å kunne roe ned begge uten å skille dem. fysisk. Legger vi Kovu ned på hundesengen nå, så kommer Odin og legger poten på hodet hans, og så er det i gang. Selv når vi får lagt begge ned på hundesengen så er det liksom småpirking for å få i gang lek, fra minst en av dem.

Akkurat nå har Kovu vært ute på besøk og er sliten, og Odin var ikke keen på lek, så nå sover de 2m fra hverandre (Odin i det åpne buret sitt, og Kovu på den ene hundesengen). :icon_confused:

Skrevet

Hvis Odin ikke bryr seg om ordet nei er det kanskje litt vanskelig, men det vi gjorde var bare å si nei når leken ble for voldsom. Hvis de ikke hørte da, stilte jeg meg i mellom de og gikk mot den ene slik at den rygget unna. Begynte en av de og gå mot den andre som lå og slappet av, sa jeg nei med engang jeg så hun/han rørte seg i retning av den andre, og da stoppet h*n. Som regel var det jo Bali som ikke klarte å dy seg, Elias visste jo at nei var nei, og han sluttet som regel alltid når vi sa nei, men litt verre med Bali. Nå idag får de fortsatt lov å leke inne, men blir det for voldsomt, holder deg å bare si nei, og de slutter.

(Edit: ble visst litt mange nei dette her :icon_confused: )

Skrevet

Bindetrening for begge? Da er de i samme rom, med dere, men kan ikke komme til hverandre.

Haha. Odin tygger over båndet på null sekunder, og Kovu kommer antageligvis til å starte full slosskamp med seg selv, båndet og det han evt. er bundet i (jeg kan ikke komme på hva det skulle være å binde ham i som er sterkt nok heller, jeg nekter å risikere pianoet mitt på de tennene!).

Nei, det funker som nevnt å ha en av dem i bur, da i samme rom, men det er jo et mål å slippe det da.

Skrevet

Haha. Odin tygger over båndet på null sekunder, og Kovu kommer antageligvis til å starte full slosskamp med seg selv, båndet og det han evt. er bundet i (jeg kan ikke komme på hva det skulle være å binde ham i som er sterkt nok heller, jeg nekter å risikere pianoet mitt på de tennene!).

Nei, det funker som nevnt å ha en av dem i bur, da i samme rom, men det er jo et mål å slippe det da.

Kjetting!

Og det at Kovu starter en kamp med seg selv får være så, han vil lære etterhvert at det ikke nytter. De roer seg jo i bur, fordi de vet de ikke kommer seg ut? Samme med bindetrening, de lærer at de ikke kommer seg løs. Og du kan feste kjettingen i dørkarmen, listverk osv, må ikke være bundet I noe. Skruehull er lette å sparkle og male over når bindebehovet er over.

Ellers må du/dere sitte som fysiske skiller mellom hundene inntil de roer seg ned, og da blir det påan igjen når dere flytter dere.. Med bindetrenig kan dere skille hundene, lære de å ligge på plass OG ignorere uønsket oppførsel på èn gang, rene kinderegget, jo :icon_confused:

Skrevet

Jeg ser ikke helt fordelen med bindetrening framfor bur. den eneste forskjellen er at når de er bundet er det mye annet de kan ta ut frustrasjon på... Nei, vi har ingen trygge steder i stua å binde en valp, uten å kneble ham. Vi kan så klart hive ut sofaen, men vi er såppas bedagelige og "problemet" såppas levelig at jeg tror vi dropper det. :icon_confused:

Skrevet

Vi har litt av det samme her. De har nå bodd sammen i over et halvt år. Mye felles oplevelser som kurs og trening og skogs turer. Mulig de ville ha ligget sammen å hvilt slik mine gjør nå om de hadde vert med på tur i skogen sammen med mine i dag. Men om man er syk og slapp er det spesielt irriterende, når de holder på å leke. Valper trenger også mye søvn, da må man vel bare skille dem:-) Det gjorde jeg også i dag tidelig for å få sove litt lengre denne søndags morgenen.

Skrevet

Jeg skiller mine jeg. Latskapen lenge leve. :ahappy: Dvs Lupin og Kahlo kan jeg får rolige med å be kahlo legge seg i stolen og holde lupin opptatt med ting. Kahlo og Kasko kan jeg holde i ro med å be dem være i ro, men Kasko og Lupin går ikke, og alle tre er umulig. :P Gutta får faktisk leke endel sammen inne, siden de er gjenvstore og kasko har så innmari glede av det. De slukner på hver sin plass etterhvert. Er ikke så god batterikapasitet i den valpen her. :P

Skrevet

Jeg skiller mine jeg. Latskapen lenge leve. :ahappy: Dvs Lupin og Kahlo kan jeg får rolige med å be kahlo legge seg i stolen og holde lupin opptatt med ting. Kahlo og Kasko kan jeg holde i ro med å be dem være i ro, men Kasko og Lupin går ikke, og alle tre er umulig. :P Gutta får faktisk leke endel sammen inne, siden de er gjenvstore og kasko har så innmari glede av det. De slukner på hver sin plass etterhvert. Er ikke så god batterikapasitet i den valpen her. :P

Huh, har du fått en til? Nå har jeg gått glipp av noe her ser jeg...

Skrevet

Huh, har du fått en til? Nå har jeg gått glipp av noe her ser jeg...

Nja, han er ikke min, ikke enda hvertfall. Han er vel egentlig på avlastning her. :ahappy:

Skrevet

Nja, han er ikke min, ikke enda hvertfall. Han er vel egentlig på avlastning her. :ahappy:

Du får jaggu legge ut en tråd med info og bilde til oss uinvidde! Imens bestikker jeg rynkedyret med en oksemuskel for å ligge stille litt...

Skrevet

Her går det i grunnen ganske naturlig av seg. Vi har jo 5 oppe per idag + en besøkshund, aldri særlig bråk, og et "nei" er nok til at leken blir avsluttet. Nå lar jeg dem herje så lenge de slutter når jeg ber dem om det, den dagen de ikke gjør det blir det totalt forbud mot leking inne. Men jeg ser ikke helt hvorfor man med kun 2 hunder skal være nødt til å bruke bur/forskjellige rom... Det handler om klare grenser, å sette foten ned å si at "nok er nok", men klart om den eldste ikke kan det så blir saken litt værre.

Skrevet

Det er jo nettopp det jeg spør om, hvordan utfører folk i praksis "nok er nok"? Jeg tror antall hunder er langt mindre relevant enn alder og oppdragelse på hundene. Det sier seg selv at med mange hunder i hus må man ha en viss struktur, og de hundene som er vant til, og kanskje aldri har levd utenfor denne strukturen, har neppe noe stort problem med det.

Skrevet

Tipper det går seg til litt etterhvert. Valper er hypre, og har man da en voksen hund som er vant til å være enebarn så er det klart at det er fort gjort at den "glemmer" hvordan det egentlig var man skulle oppføre seg inne. Mine tidligere hunder har det hvertfall gått seg til. Ser jo tilogmed på Kahlo og Kasko at det har gått seg til, der har ikke problemet vært lek men at Kasko blir sur når han er trøtt og syns at Kahlo er ekkel da.

Skrevet

Jeg har AKKURAT samme problemet. Eldstemann har ingen grenser, om han er sliten og valpen klar for lek så ser du på hele han at han ikke vil, halen henger og han prøver så godt han kan å ignorere piarajaen. Så jeg skiller også. Valpen er nå 5 mnd, men var værst rett etter han kom i hus. Eldstemann fikk sår på innsidene av begge øreflippene etter pirajatennerne, som han klødde opp med en gang det begynte å gro. Så de ble jo ganske store. Men jeg ser at det blir bedre og bedre her, iallefall nå når jeg føler at jeg kan stille mer krav til valpen enn jeg kunne når han var 9 uker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...