Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt valp


SaraS

  

20 stemmer

  1. 1.

    • JA
      13
    • NEI
      7


Recommended Posts

Skrevet

Selma har en innbilt valp nå. En stygg rottebamse som jeg kjøpte på trippelutstillingen. Hun vil ikke gå ut på tur eller være for lenge borte fra den. Hun steller og vasker ørene på den ( :P ). Og hun er i det hele tatt ganske komisk, men bør jeg ta dette litt seriøst? Bør jeg ta rotta fra henne? Jeg leser forskjellige ting på nett og føler at dette er noe jeg kan lite om.

Hun har hatt en innbiltvalp før også, men da var hun ikke like opptatt av den som nå. Da var "valpen" både drakampleke og valp om hverandre ;) . Nå merker jeg at hun er litt mer seriøs. I skrivende stund ligger hun i en kurv på soverommet med rottevalpen godt plassert mot magen. Hun pleier til vanlig å ville være sammen meg på stua, men nå har hun tydeligvis valpekasse på soverommet.

valpen002.jpg

Så erfarne kloke hundesonenfolket, help?

Skrevet

Har opplevd det samme med vår andre hund. Selv om det kan være vanskelig så ville jeg tatt den fra henne. Vår var helt fra seg når vi gjorde det, og det var mer enn en gang hvor vi holdt på å gi etter når hun gikk rundt og kalte på "valpen" sin. Men det gikk heldigvis over med tiden.

Bare husk å faktisk kvitte deg med leken. Vi glemte det så når hunden snublet over samme leken to år senere var det på an igjen ;)

Skrevet

Jeg har overhodet ingen erfaring, men har lest at om man lar den beholde valpen, så kan hunden utvikle melkeproduksjon (om hun ikke har det alt) og brystbetennelse (siden ingen patter). Pluss at det såklart oppmuntrer og nok forlenger det som jo egentlig er en plage.

Skrevet

Jeg lot Milla få ha valpen sin, jeg.. En stygg lang grønn gummikrokodille (dårligste jeg noensinne har oppdrettet!)

Den "lever" fortsatt i beste velgående, og Milla har aldri brydd seg om den igjen. Men hun var litt sånn: ute av syne = ute av sinn, så når hun ikke fant den umiddelbart så kunne hun til nøds ta med seg en av de andre lekene, men var ikke sååå opptatt av de, da.

Det holdt på et par/tre uker, og så var hun seg selv igjen. Det plaget ikke meg noe, og hun så da ut å være fornøyd med ordningen hun også...

Susanne

Skrevet

Jeg har latt henne bare beholde de andre gangene, fordi det har aldri plaget meg i hverdagen... Forrige gang derimot fikk jeg en kattunge på 6 uker akkurat når hun begynte det inbildte dillene hennes, så endte med at kattungen pattet på henne osv, så hun var "heldig" den gangen og fikk en levende valp! ;):P

Skrevet

Kahlo vekket meg kl3 om natta med en av valpene i kjeften og sa at det var min tur å passe bebisene - da forsvant de gitt. Jeg hadde nok tatt den fra henne.

Skrevet

Dina har fått beholde valpen sin når hun har vært innbilt. Det er et par dager hvor hun syns det er viktig at den er med på soverommet når vi legger oss, ut i stua igjen når vi står opp, og at den må sjekkes når vi kommer hjem fra tur, og så er det over. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe med det så sant det ikke blir et stort problem - og nei, det har ikke eksalert på noen måte for henne selv om hun får ha "valpen" sin.

Skrevet

Mine tisper har ikke hatt liksom valper, eller hatt antydning til det, men det begge har hatt en god del jur og melkeporduksjon. Min forrige tispe ble ikke veldig endret, bortsett fra gemyttet at hun ble mer usikker og utagerende.

Tispa jeg har nå har mye jur og melk og blir tykkere og dorsk/lat. Bruker liksom all energien på å produsere melk. Jeg har ikke bamser eller pipedyr til hundene heller, tror jeg ville ha fjernet dette hvis det hvis hunden ble veldig opptatt av det og overdriver, og heller økt på aktivitetsnivået for å tappe hunden mer.

Skrevet

Takk for svar.

Jeg tror jeg venter og ser hvordan dette utvikler seg. Nå har hun ikke sett til "valpen" (...eller skal jeg si valpene, dukket plutselig opp en kaninbamse også i "valpekassa" ;) ) siden i sekstiden i kveld. Så da velger jeg å bare se det litt ann.

Skrevet

Min erfaring er at de går fortere lei av "valpen" om de får beholde den, enn om man gjemmer den/kaster den. Da blir det ofte mer hysteri rundt det og hunden blir mer opptatt av den en om hun bare får styre litt selv.

Skrevet

Så lenge ikke tispen begynner å beskytte "valpen" e.l. ovenfor de på 2 eller 4 ben så ser jeg ikke noe problem med å la tispen beholde den "valpen".

Skrevet

Min erfaring er at de går fortere lei av "valpen" om de får beholde den, enn om man gjemmer den/kaster den. Da blir det ofte mer hysteri rundt det og hunden blir mer opptatt av den en om hun bare får styre litt selv.

Det er min erfaring også. Da blir den ikke så viktig, rett og slett..

Skrevet

Forrige hunden min fikk beholde de hun også.Var ikke så besatt og gikk ganske fort over.Eneste en gang jeg lot hun ta med den stygge plast pipe skoa på tur.Hun mistet den i elva!Ble en smule krise da gitt!Hehe

Hun jeg har nå har aldri tatt til seg noe får kun endel melk hun.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Forrige gang derimot fikk jeg en kattunge på 6 uker akkurat når hun begynte det inbildte dillene hennes, så endte med at kattungen pattet på henne osv, så hun var "heldig" den gangen og fikk en levende valp! ;) ;)

Hehe.. Bra timing! ;)

Kahlo vekket meg kl3 om natta med en av valpene i kjeften og sa at det var min tur å passe bebisene - da forsvant de gitt.

Hahahaha! Så komisk! Jeg lo høyt når jeg leste dette! Genialt! ;)

Skrevet

Laika hadde nen kanin hun, som hun passet på og vasket hver gang dne var ute av buret. Da vi måtte avlive kaninen pga aggresjon (mot alle andre en laika) og dårlige knær var det krise i heimen. Ifølge sambo hadde hun lalgt seg inni buret til Hvit (kaninen) og pepet i flere timer...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...