Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 571
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Skrevet

Vel vi har trimmet kamera idag også.. og gått spor. Egentlig skulle det vært elg-fot-spor (vi er og henter føtter til nyslaktet elg og lager spor med dem, Strider skal kanskje bli ettersøkshund men å følge blod spor fra innkjøpt matblod eller ferskspor til en frisk og avslappet elg, er noe helt annet enn å skulle følge et skadet stresset dyr.. så disse ferske elgføttene med forhåpentligvis rester av stresshormoner mellom klovene, er det nærmeste vi kommer å lage et "reellt" spor) men vi var for tidlig ute for å få noen elgføtter fradagens jakt, så da ble det menneskespor isteden. Og menneskespor som ikke fikk ligge lenge nok..

Nå har vi 5 sporseler.. ingen passer spesielt godt.. den han har på seg her er vel den som passer best. Kelpier som ser så nydelige ut, passer jo ikke noen seler jo!

Vi begynner med litt posering for fotografen (gubben..) for å vise frem selen som ikke sitter så bra. Sjekk halen til Strider'n. Han er så på, vet at han skal spore og da er man bare sååå klar - så klar at halen fryses!

track_ready.jpg

Så er poseringen ferdig, og da kan man gå til sporoppsøk.. (eneste grunnen til å ha med dette bildet er at jeg synes Strider ser så søt ut der..)

off_to_track.jpg

Så er det å finne sporet da, egentlig før vi har startet.. (kort line enda, han har ikke fått beskjed om å søke enda men han tyvstarter)

track_here.jpg

Og SÅ er man på sporet.. og for en fart og drag der i førsten.. man holder igjen det man kan, korter inn linen og så får han mer line når han roer seg i sporet (etter ca 40-50 m idag). Tryna også idag jeg, ikke lett å stokke beina med det der trekkverket i full 4WD foran der.. Og så er jeg redd for at selen kveler han litt altså.. pokker at det ikke er mulig å finne noe som passer.Jaja, han går jo spor så det griner allikevel, men han går en del på overvær og jeg lurer på om det er fordi at selen strammer når han tar ned hode eller om det bare er fordi sporet ikke er gammelt nok..

tracking2.jpg

Idag var sporet ca 700 m, så ved sporslutt er det jo tid for belønning - den elskede tennisballen!

reward.jpg

Og hvorfor bildene blir så gigantiske er forbi min fatte-evne.. de er klippet og gjort veldig små egentlig..

  • Like 1
Skrevet

Flinke spore-Strider! :D

Foreløpig har jeg èn sporsele som begge mine bruker. Vi får se hvordan den passer når Dany er utvokst :P

Skrevet

Samme selen som jeg har brukt litt. Ikke fornøyd med den jeg heller.

Nå bruker jeg Ella sin trekkhund sele og den er super!

(Men Maria må svare på hva slags type det er. )

Gøy å se masse bilder! :D

Skrevet

Vi sliter med elgjakten her.. blir så mørke bilder for vi får ikke gått ut før sent på ettermiddagen når det begynner å mørkne. Men sånne smålige detaljer som "elendige mørke bilder" bryr jeg meg ikke om..

Idag har Strider gått "elg fot spor", istedenfor blodspor så legger vi spor med ferske elgføtter og Strider går disse sporene som bare det. Så veksler vi litt mellom elgfot-spor og menneskespor, vil gjerne han skal kunne beherske begge deler. Men idag var det ferske føtter å få (og det høres unektelig litt merkelig ut..). Elg-føtter er ganske kule å leke med da, fryktelig tunge og ikke i nærheten så moro som tennisball,men helt grei underholdning for en ung kelpie!

Liten kelpie - stor fot:

foot3.jpg

At det er tungt kan man se - sjekk hvordan han bruker ryggmusklene sine:

foot1.jpg

Men ikke så tungt at man ikke kan fyke avgårde med det, i håp om at vi løper etter..

foot2.jpg

Og så er jeg spent på om bildene blir like gigantiske denne gangen..

  • Like 2
Skrevet

Herlige Strider-gutten :wub: Og jeg blir like sjokkert hver gang over hvor små kelpier egentlig er, den elgfoten var jo abnormt stor i forhold til lille Strider :lol:

Skrevet

Vi sliter med elgjakten her.. blir så mørke bilder for vi får ikke gått ut før sent på ettermiddagen når det begynner å mørkne. Men sånne smålige detaljer som "elendige mørke bilder" bryr jeg meg ikke om..

Idag har Strider gått "elg fot spor", istedenfor blodspor så legger vi spor med ferske elgføtter og Strider går disse sporene som bare det. Så veksler vi litt mellom elgfot-spor og menneskespor, vil gjerne han skal kunne beherske begge deler. Men idag var det ferske føtter å få (og det høres unektelig litt merkelig ut..). Elg-føtter er ganske kule å leke med da, fryktelig tunge og ikke i nærheten så moro som tennisball,men helt grei underholdning for en ung kelpie!

Liten kelpie - stor fot:

foot3.jpg

At det er tungt kan man se - sjekk hvordan han bruker ryggmusklene sine:

foot1.jpg

Men ikke så tungt at man ikke kan fyke avgårde med det, i håp om at vi løper etter..

foot2.jpg

Og så er jeg spent på om bildene blir like gigantiske denne gangen..

Et stk happy Strider eller? :P

Skrevet

Herlige Strider-gutten :wub: Og jeg blir like sjokkert hver gang over hvor små kelpier egentlig er, den elgfoten var jo abnormt stor i forhold til lille Strider :lol:

:lol: Og det var foten til en kvige, ikke en okse! Er rart med kelpier, for har man ikke noe referanse å sammenlikne med, synes jeg kelpier ofte ser veldig store ut på bilder - sånn schäfer-størrelse ca. Men så er de ikke så store. Jeg synes dog at det er en ideell størrelse på en hund. Stor nok til å være med på alt man måtte ønske, men fortsatt med small-dog fordeler!

Et stk happy Strider eller? :P

Definitivt! Men han er alltid happy han, unntatt når man hiver han i dusjen eller skal klippe klør. Da er ikke lykken sååå stor, men du verden så lykkelig man er etterpå!

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia!

Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. :P Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig, glad og om seg - og så ser hun litt frekk ut også.. dette er uten tvil en liten lømmel!

Nedenfor er bilde Jeanette har tatt av henne på Helsinki flyplass (jeg har "lånt" bildet.. skulle gjerne lånt videoen fra flyplassen også men youtube er så sær på sånt.. eller jeg er dum på sånt, sannsynligvis det siste). Sykt skjønn, men et litt urovekkende glimt i øyet.. hun virker som en liten hurra-jente simpelthen:

post-574-0-05007400-1353101948_thumb.jpg

 

Jeg har etterhvert sett på Strider som en Emil i Lønneberget, masse hyss som egentlig ikke er ment som hyss men som bare blir sånn. I beste Astrid Lindgren-stil kunne det kanskje vært greit med en Annika til Striders Emil - men dette er nok en Pippi ja!

Det har vært en litt underlig reise å få tak i Shy.. og jeg har hatt bittelitt dårlig samvittighet men det er borte vekk nå siden Shy virker å være så bra..

Jeg har ergret meg grønn over at Jeanette ikke skal ha neste valpekull før 2015.. Man er jo blitt en kraftig bortskjemt valpekjøper, og sjekking av kelpiekull rundt omkring etc.. vel.. nei.. vi ville så gjerne ha en liten kelpiefrøken og nå er Strider gammel og "moden" (kremt.. mange måter å være moden på..men han er blitt så rolig i forhold til hva han var, nesten litt trist det) nok til at det kommer en valp. Strider har liksom frelst oss totalt og han blir så bortskjemt av å være alene-hund (men bevares, Strider er robust - han tåler det!) og det føles veldig stusselig at han skal være mutters alene de 2 dagene i uken vi begge er på jobb - og så hadde det vært moro med en hund til å holde på med!

Samtidig så var Jeanette interessert i tisper i 2 potensielle kull - og manglet en forvert/deleier.. så det passet liksom så bra. Men i det australske kullet ble det kun født en hann-valp så der blidde det ingen kelpie-frøken. Og her kommer min litt dårlige samvittighet inn - for her var det ikke snakk om "Jaja det var synd" og ferdig med det.. å nei, her ble det mer "OK, så røk den hva er neste på listen?" Og da kom alle disse planene merket med bokstav inn.. Jeanette søkte og søkte (enda det opprinnelig kun var 2 kull hun var interessert i..) Plan A, B, C, D, E, F.. tisper gikk tomme, det var akkurat en tispe for lite osv. Diskusjon av plan G var i full blomst da plutselig plan E kom rekende tilbake pga en avbestilling...Og plan E var Shy!

Nå håper jeg at Shy er en innmari slitsom liten sak sånn at Jeanette fortsatt synes hun er flott men allikevel blir litt lei henne.. Hun flytter til Strider og oss 29. november - men skal ha en gjesteopptreden her i skogen i d4ALL helgen. Det gleder jeg meg skrekkelig til.. er så nysgjerrig på den lille pirayaen der. Akkurat nå tror jeg at det blir til at man sitter og ser henført på at hun tisser og ødelegger time etter time for hun er så nydelig, like nydelig som Strider - eller kanskje ikke.. tenker det blir livat jeg, Strider er en leken sjel og det er nok den lille sorte dotten også!

Og ja - navnet Shy. Hun er oppkallt etter hovedpersonen i boken Red Country av Joe Abernathie. Joe Abernathie skrev en trilogi en gang hvor den første boken var utrolig bra og fengende - og deretter har jeg lest alle hans bøker i håp om at han skal finne tilbake til den fantastiske stilen i første bok. Det gjør han visst aldri - Red Country er i så måte ikke noen spesielt god bok - men hovedpersonen Shy er allikevel en dame man kan beundre. Og hun heter definitivt ikke Shy fordi hun er sky eller sjenert.. tvertimot.. her er det en direkte, røff dame som behandler menn som dritt når det passer henne, lar seg ikke plukke på nesa av noe, men er samtidig en varm person og modig og trofast! (Og litt sta.. men det synes jeg ikke Shy behøver å ta etter..)

  • Like 13
Skrevet

Koooselig og hun er så nyydelig og virker helt fantastisk! :wub: :wub: :wub:

(Lett å følge sonenreglene i denne tråden ja!)

Dere MÅ si fra om hun skal til mer sentrale strøk så man kan bli bitt litt i nesa!

Guest Belgerpia
Skrevet

Åååå jeg gleder meg allerede nå til odde betrakninger om livet med to kelpier og deres gjøren og laden... HERLIG!!!!

Velkommen til Norge Shy - du aner bare ikke hvor heldig du er :)

Skrevet

De er herlige :wub: med bittelille Shy :heart: .

Hun trenger nok helt klart å være litt sammen med de store gutta her også,det tror jeg :innocent::whistle: .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...