Gå til innhold
Hundesonen.no

Courtborne Hermes


Hermes
 Share

Recommended Posts

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I Bergen går det litt som det pleier. Helt ålreit. Vi har hatt noen dager med litt snø, og det har vi utnyttet. Her er noen bilder fra de siste par dagene: Fra dagens tur, med whippeten

Åh! Vi vil også på myndetur!

Ja, de har vokst litt fra og til disse to. En periode syns jeg de var veldig ulike, men det hadde nok mest med litt kjønnsforskjeller i puberteten, tror jeg Virker som de blir ganske like, hvis vi se

Han lever på tyggebein og griseører om dagen. Er blitt helt gal etter de, og må vel snart på "hardere" saker (griseørene går ned skremmende raskt). Skal komme i gang med litt spor i skogen også, og håper det kompenserer litt for mangel på løping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Det går veldig fint. Han halter ikke lenger, men er fortsatt noe ustø på foten (må trene opp muskulaturen igjen). Han får leke litt i hagen om vi får besøk, men det blir ikke lange turer eller hundetreff helt enda. Men vi er optimistiske, og tror han blir så god som ny :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Var en tur i formiddag. Hermes liker at det er blitt vår og finvær!

5684241349_070a396dfe_z.jpg

IMG_4064 by flickhermes, on Flickr

"Eh... skal vi ned her?"

5684810072_e267aaa9bf_z.jpg

IMG_4078 by flickhermes, on Flickr

"Se hva jeg fant! Jeg fant en ball - midt i skogen! Hurra!"

5684810868_2699a945c0_z.jpg

IMG_4085 by flickhermes, on Flickr

"Nå slækker vi i hagen... finn deg et bein, kompis, så slækker vi."

5684811810_9a4d6dfc7d_z.jpg

IMG_4095 by flickhermes, on Flickr

I morgen fyller han år. 1 år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflotte bilder av en nydelig hund! Likte spesielt godt bildet med kleptomanen i sengen. :lol:

Hehe, ja, han har sine sider. Heldigvis ødela han ikke ting han fant. Han bare samlet de sammen i sengen. Kjedsomheten har skylden, vil jeg tro :) Vi må låse dører og sette opp grinder, hvis ikke går han akkurat der han vil. Er ikke noe problem å åpne en lukket dør for denne karen.

Vi har måtte tenke litt på rutinene våre med å ha han alene hjemme mens vi er på jobb/skole, for han har vist tegn til at syns det er litt kjedelig å være alene. Det er nok mest alderen han er i nå, i tillegg til at han kanskje har blitt dullet litt ekstra med etter skaden og operasjonen. Ullsokker og armlener har fått smake hans sukk i ensomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd Kong-leker, fyllt med noe most og så fryst? Lekene strøs rundt på gulvet og i sengen hans når dere går hjemmefra. Snakker ikke bare om èn, men flere, hvor hunden bruker tid på hver og en av dem.

Dette fordrer selvsagt at hunden er litt glad i mat da, og/eller har en spesiell forkjærlighet for visse ting i matveien. Det brukes da i Kong lekene. Jeg moser tørrfôr og boksfôr i en grøt og stapper inni, pluss at jeg har kjøpt en tube lever-patè som sprøytes inni. De førstnevnte fryses, men ikke den leverpatè-greia.

Ellers må jeg tilstå at jeg har et ørlite godt øye til whippeter :wub: Vokste opp med en, som tilhørte bestevenninen min, og der var jeg så godt som daglig i mange, mange år. Det var en helt grå tispe, og hun var en skikkelig sofagris innendørs :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, vi kjører på med kong og leker. Han har ikke gjort noe slik før, det var noe som kom plutselig, så jeg tror det mest skyldes en liten "trassalder" i hans tidlige unghundperiode. Jeg tror vi får begynne å gi han en god morgentur også, før vi går ut. Det har vi ikke gjort før, siden han er et skikkelig sovedyr som helst ikke skal lee på en pote før klokken er nærmere 12-13 på dagen og solen har begynt å varme litt. Men vi finner nok ut av det.

Whippetene er ofte sofagriser :) Full fart ute, og fullstendig ro inne. Hermes har stort sett vært slik siden han var liten valp, selv om han en gang i blant kommer med leken sin og vil ha litt oppmerksomhet også når vi er inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hermes flyr igjen!

Den siste måneden har vi gradvis latt han få bevege seg mer, leke med hunder, gå fjellturer, og mye tur i skog og mark. Ingen halting lenger, men han har fortsatt litt muskel og kondisjon å ta igjen. Han skal få noen runder til med fysioterapi, og forhåpentligvis litt svømming. Og det blir mange fjellturer denne sommeren, så vi får en sprek hund som matcher temperamentet sitt.

I går gikk vi over Løvstakken, først fikk vi følge av flere whippeter, men kun Hermes og et par salukier tok hele turen over toppen. Helt oppe fant Hermes (nå 13 mnd.) og salukien Draco (snart 10 mnd.) seg fort til rette, og Hermes kunne igjen løpe med mynder - for første gang siden operasjonen. Fikk kjørt seg ganske bra, men foten er like hel, han er like hel, og alt ser veldig bra ut nå.

5803136847_a4ab7079b2.jpg

5803136971_3a066c9f21.jpg

5803692824_64d2ca3dfa.jpg

Vi traff på en chihuahua og et bustetroll på toppen av Løvstakken.

5803137101_b6c8eed074.jpg

5803693056_72c954666d.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine Hermes :) Gleder meg til å møte dere igjen!

Ja, det blir kjekt! Jeg regner med du gir lyd når du er i Bergen!

Han er så vakker! Elsker fargen hans, jeg vil ha en lik whippet :D

Hehe, fint å høre at han "faller i smak" :) Jeg tror ikke Hermes sine farger er de mest uvanlige, så det skal nok være mulig å få tak i noe lignende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har gjort Løvstakken våres egen de siste par ukene, med fem toppturer. Det er herlig å se Hermes kose seg oppover bakkene, han sprettet som en fjellgeit oppover, med meg på slep.

Det tas alltid litt bilder :)

5842447182_b386d001f8.jpg

5841900477_d3a3d3b89e.jpg

5842446828_7e001d5b67.jpg

5841900197_c16cd59cb3.jpg

De tre første bildene er fra Løvstakken, mens det siste er fra Damsgårdsfjellet, med utsikt over Krohnegården (og hjemmet vårt... vi bor i et av de utydelige husene oppetter fjellsiden bak der).

I helgen blir det tur på Arnanipa med et par andre whippeter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...