Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor var du da?


Nirm

  

69 stemmer

  1. 1. Husker du hva du gjorde 11/9?

    • Ja
      59
    • Nei
      10


Recommended Posts

Jeg husker jeg satt i bilen til pappa på vei hjem fra byen da vi hørte det på radioen. Jeg kommer ALDRI til å glemme akkurat det øyeblikket. Kom hjem å slo på TVen for å følge med. Det var jo noe av det tragiske i vår tid og kommer nok til å huske det. Utrolig trist å se. Jeg ser fremdeles på dokumentarer om denne hendelsen fordi jeg ikke helt vet hvem som stod bak.. Så det interesserer meg å prøve å finne ut "sannheten". Mye mystiskt ved det..

Rip til de som omkom og tanker til de gjenlatte..

Jeg anbefaler de som er interessert i hendelsen å se denne filmen:The Falling Man . Ikke noe humbug der, bare en veldig bra dokumentar som tar for seg alle de modige menn og kvinner. Og spesielt ett bilde som ble tatt under hendelsen. Jeg får tårer i øynene av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hjemme, og mamma ropte meg ned fra rommet. Så litt på nede, og så klarte jeg ikke å være sammen med de andre, så gikk opp på rommet igjen og så på tven der. Visste vel egentlig ikke engang hva jeg skulle tenke eller føle, jeg var bare nummen. Da gikk jeg vel i... niende klasse? Eller tiende. Ungdomsskolen iallefall, og jeg bodde i Hamar.

Mange tanker til de etterlatte, det er de som lider per i dag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kommet tidlig hjem fra ungdomsskolen og skrudde på tv'en hjemme da jeg kom hjem og så om det med en gang. Er ganske sikker på at jeg så fly to kræsje, men kan ikke være 100% sikker på om det var live. Men husker jeg satt å så på det en stund før mamma kom hjem fra jobb, jeg hadde ringt og fortalt henne om det. Når tårnene begynte å rase var mamma på kjøkkenet, jeg ropte "De faller! De faller!" og hun kom løpende ut for å se. Helt sinnsykt å se det på direkten og vite at her måtte det dø flere tusen mennesker. En utrolig spesiell og guffen følelse vil alltid følge med den dagen. Husker jeg hadde en liten tv på rommet mitt hvor jeg pleide å følge med på de ekstra nyhetssendingene om invasjonen av irak osv. i tiden etterpå før jeg gikk på skolen om morran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på jobb og så direktesendingen på tv2. Skulle avslutte tidlig den dagen fordi jeg skulle på flyplassen for å hente sambo, like innen jeg dro så raste det første tårnet :wub:

(ellers så er 10/9-02 enda mer skåret inn i minnet mitt, for da døde min mor :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på en rådgiverkonferanse på Røros. Vi hadde kaffepause og jeg gikk opp på hotellrommet for å kikke litt på TV. Jeg klikket meg inn på CNN og fikk se det første krasjet i opptak, trodde det var filmtriks først. Så kom det plutselig et fly til, der og da! Jeg løp ned og fortalte det til resten av forsamlingen. Alle ble sittende og se på TV en stund før vi klarte å fortsette konferansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på jobb og så direktesendingen på tv2. Skulle avslutte tidlig den dagen fordi jeg skulle på flyplassen for å hente sambo, like innen jeg dro så raste det første tårnet :wub:

(ellers så er 10/9-02 enda mer skåret inn i minnet mitt, for da døde min mor :) )

Off... ;)

Jeg husker jeg gikk hjemover fra bussholdeplassen og pratet med ei venninne om det, for hun hadde vært der den sommeren... Og når jeg kom hjem så så vi vel mye på nyhetene om det... Husker at filmen "Air force one" skulle vises på tv3 den dagen, men de viste den ikke pga innholdet i filmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på tur til SATS da min bestevenninne i Florida ringte, helt hysterisk. " Det er terroraksjoner i USA, og Greg (daværende kjæresten hennes, han er jagerpilot i US Army) har tatt av for å beskytte Air Foirce One" Dusahvasa? var vel omtrent svaret mitt, mens jeg sprang inn på SATS og ropte at de måtte sette på CNN, det var noe katasrofegreier i USA. Vi ble stående og gape en time, da var mobilen tom for strøm, så jeg dro hjem. Plugga i strømkabelen, og venninna mi og jeg satt og så på CNN og snakka sammen til sen på kvelden, til hun fikk beskjed om at Greg var trygg.

Jeg må samtidig innrømme at jeg kynisk utnyttet datoen til rimelige USAturer de påfølgende 3-4 åra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt den dagen

Var på hytta sammen med eksen og Toya var liten valp. Vi hadde værtpå butikken og var på vei tilbake til hytta da min kusine ringte helt hysterisk og fortalte hva som skjedde ( fly 1 ) og lurte på hvor i USA mamma og pappa var. De var i Florida. Kom tilbake på hytta og satt på TV og så fly nr 2. Varslet lillebroren min. Fikk en del sms og telefoner uttover dagen om jeg hadde hørt noe fra foreldrene mine. Telefon nettet til USA var selvsagt brutt sammen men på kvelden fikk jeg en tlf fra pappa som fortalte at de var på hotellet og hadde det bra. Veldig kaotisk der og flyplassen var stengt. De skulle egentlig reise hjem dagen etter, men måtte være en del dager ekstra.

De hadde våkne t på hotellet og fått se / høre alt når de kom ned i frokost salen. Ganske surrealistisk ( synes det fortsatt ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker denne dagen utrolig godt!.. Her i bergen var det "hetebølge" å vi løp alle rundt i sommerklær, jeg hadde på meg en grønn sommerkjole med blomster på, gikk barbent i gresset imens jeg ventet på at grillen skulle bli varm..

Naboen vår (ligger pittelitt ovenfor) har en sønn som jobbet i det ene tårnet.. hun var helt hysterisk. Jeg løp ned skråningen for jeg husker jeg ble redd da "tante" ble helt hysterisk. Har den dag idag arr etter ett lite kutt jeg fikk på foten.. (hadde fotbadet i fuglebadet hun har i hagen)

Resten av dagen gikk til å skaffe beroligende til "tante" og se tv...

Skal sies at sønnen til naboen kom fint ifra det, da han var påvei hjem fra ett møte og første flyet kræsjet inn i tårnet idet han stod noen hundre meter fra.. Han var med på å hente ut flere barnehagebarn i 2 etasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker det veldig godt! Jeg satt i bilen hjem fra jobb, var kommet til veien opp fra Olavsgård og opp til Skedsmovollen da de sa på nyhetene at det hadde skjedd en "ulykke" - og jeg tenkte umiddelbart at DETTE er ingen ulykke. Kort etter meldte de at nok et fly hadde kræsjet - definitivt ingen ulykker, nei. Jeg kjente en brå og umiddelbar flyskrekk-følelse i kroppen og var helt nummen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer aldri noensinne til å glemme den dagen. Jeg hadde akkurat fått vite at jeg hadde en søster på par og 20 år, og jeg satt i sofaen hennes. Vi skulle liksom bli kjent da, med TVen på i bakgrunnen. Der så vi første flyet som kræsjet, og ble sittende og hulke over hvor fæl verden kunne være resten av dagen. :wub:

Synes fremdeles det er utrolig hvor ondskapsfulle enkelte mennesker kan være. Å ta 2752 uskyldige liv, det er bare uforståelig at mennesker kan gjøre mot hverandre.... Håper verden aldri opplever noe lignende igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dro rett fra skolen til stallen. Der var det ingen som hadde fått det med seg og det var en nydelig dag. Jeg red en spesielt fin tur på Bestas i sola sammen med en god venninne, og kom hjem på kvelden glad og lett til sinns. Bare for å bli møtt av søsteren min som sa at 3. verdenskrig nok hadde brutt ut. Jeg ble helt kald og så vel på TV resten av kvelden.

Neste dag husker jeg også veldig godt. Vi hadde nemlig historietime på skolen de to første timene. Hele klassen var helt opprørt og ville bare snakke om hva som hadde skjedd. Vi fikk satt på en TV som tilfeldigvis var i klasserommet fra dagen før, og så på for å finne ut om de visste noe mer etter natten. Historielæreren kom og nektet å la oss se på / snakke om det :wub:

Vi skulle tydeligvis fokusere på 2. verdenskrig, eller hva det nå var - enda historie utspilte seg rett foran øynene våre.. Vil alltid huske det som utrolig tullete gjort av læreren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker det veldig godt. Jeg gikk på ungdomsskolen, niende klasse. Min beste venninne ringte meg helt hysterisk - jeg stod på kjøkkenet og snakket med henne i hustelefonen. Hun hadde vært der i tårnet året før, og snakket helt usammenhengende om at et fly hadde kræsjet i twin towers. Løp og skrudde på tv'en og så klippene om og om igjen. Jeg skjønte det ikke, ikke i det hele tatt, men jeg husker dagene og ukene etterpå som ganske uvirkelige- vi snakket mye om hva dette kunne bety. Da USA innledet sin shock-and-awe bombing av Irak husker jeg at jeg umiddelbart tenkte at dette var introen til tredje verdenskrig, og en helt uvirkelig følelse av at verden nå var helt annerledes. I det lengste trodde jeg nemlig ikke de kom til å angripe Irak, men så feil kan man ta ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på vei fra forelesning sammen med en kamerat, telefonen hans ringte, de førte en kortsamtale hvor han avsluttet med "eg tror ikke på deg." Så la han på, og fortalte meg at kameraten hans hadde prøvd å lure ham til å tro at noen hadde gått til angrep mot USA, at de hadde bombet Pentagon og en bygning i New York... Så lo vi litt begge to, før vi gikk hver til vårt.

Jeg gikk inn på Rema1000 butikken ved skolen, og hørte folk hviske blant hyllene "Har du hørt..." "Grusomt..." "USA..." Jeg tok raskt med meg noen varer (spagetti og saus), gikk til busstoppet mens jeg hysterisk ringte pappa for å høre hva som skjedde. Kom hjem og fikk sett fly nr 2 krasje inn i WTC, mens jeg rimelig hysterisk prøvde å få tak i kjentfolk i USA. Det var umulig å komme gjennom, så det gikk en dag eller to før jeg fikk vite at alle var ok.

Husker hvor redd jeg var for hva som ville skje, hva dette var begynnelsen på. Og tenkte på alle de som omkom, samtidig som jeg visste at hadde angrepene skjedd 1 time senere, så hadde det vært mange, mange flere på jobb i tårnene. Nei, det tok noen dager før ting begynte å føles trygt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel på skolen den dagen, kom hjem til middag og en av foreldrene mine fortalte at to fly hadde fløyet inn i to skyskrapere i USA. Så det på TV senere, og selv om jeg da ikke helt forstod omfanget av hva som hadde skjedd, kan jeg i dag ikke se de opptakene uten å få gåsehud og klump i halsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i Tromsø da, og jobbet for studentavisa. Jeg var sendt på oppdrag for å dekke arbeidet med å reise et nytt bygg, og fikk omvisning i graveområdet, hvor en kjekk anleggsarbeider pekte på en jordhaug som kunne være talerstol, pekte oppover en skråning som kunne være stolene til auditoriet, la ut om hvor fint og moderne det skulle bli, at det skulle være klart til neste studieår, etc.

Så var det ned til redaksjonen for å skrive saken og levere fra seg bilder, deadline nærmet seg og alle jobbet på spreng for å komme i mål. Alle var så stresset at ingen hadde tid til å sjekke nyheter, slik jeg husker det.

Det var først da jeg kom og slo på TV'en at jeg fikk det med meg. Jeg zappet som vanlig gjennom kanalene for å finne noe komedie eller serie å glo på før jeg skulle lese på studiene. Men det var jo det samme på hver ***** TV-kanal, og da skjønte jeg at dette var noe mer enn vanlig. Jeg ble sittende i senga og se på den lille TV'en min hele dagen, og jeg forsto egentlig aldri helt hva som hadde skjedd, klarte ikke ta det ordentlig innover meg, klarte ikke å skjønne konsekvensene, klarte ikke å ta verken sorg eller frykt eller sinne innover meg. Det var bare noe som skjedde som jeg ikke klarte å la være å se på.

Og dagen etter kom jeg på at bestevenninna mi hadde hatt bursdag dagen før. Det tok faktisk flere år før folk husket bursdagen hennes på rett dag, den druknet alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...