Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor var du da?


Nirm

  

69 stemmer

  1. 1. Husker du hva du gjorde 11/9?

    • Ja
      59
    • Nei
      10


Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker jeg satt i bilen til pappa på vei hjem fra byen da vi hørte det på radioen. Jeg kommer ALDRI til å glemme akkurat det øyeblikket. Kom hjem å slo på TVen for å følge med. Det var jo noe av det tragiske i vår tid og kommer nok til å huske det. Utrolig trist å se. Jeg ser fremdeles på dokumentarer om denne hendelsen fordi jeg ikke helt vet hvem som stod bak.. Så det interesserer meg å prøve å finne ut "sannheten". Mye mystiskt ved det..

Rip til de som omkom og tanker til de gjenlatte..

Jeg anbefaler de som er interessert i hendelsen å se denne filmen:The Falling Man . Ikke noe humbug der, bare en veldig bra dokumentar som tar for seg alle de modige menn og kvinner. Og spesielt ett bilde som ble tatt under hendelsen. Jeg får tårer i øynene av den.

Skrevet

Jeg var hjemme, og mamma ropte meg ned fra rommet. Så litt på nede, og så klarte jeg ikke å være sammen med de andre, så gikk opp på rommet igjen og så på tven der. Visste vel egentlig ikke engang hva jeg skulle tenke eller føle, jeg var bare nummen. Da gikk jeg vel i... niende klasse? Eller tiende. Ungdomsskolen iallefall, og jeg bodde i Hamar.

Mange tanker til de etterlatte, det er de som lider per i dag. :wub:

Skrevet

Jeg hadde kommet tidlig hjem fra ungdomsskolen og skrudde på tv'en hjemme da jeg kom hjem og så om det med en gang. Er ganske sikker på at jeg så fly to kræsje, men kan ikke være 100% sikker på om det var live. Men husker jeg satt å så på det en stund før mamma kom hjem fra jobb, jeg hadde ringt og fortalt henne om det. Når tårnene begynte å rase var mamma på kjøkkenet, jeg ropte "De faller! De faller!" og hun kom løpende ut for å se. Helt sinnsykt å se det på direkten og vite at her måtte det dø flere tusen mennesker. En utrolig spesiell og guffen følelse vil alltid følge med den dagen. Husker jeg hadde en liten tv på rommet mitt hvor jeg pleide å følge med på de ekstra nyhetssendingene om invasjonen av irak osv. i tiden etterpå før jeg gikk på skolen om morran.

Skrevet

Jeg var på jobb og så direktesendingen på tv2. Skulle avslutte tidlig den dagen fordi jeg skulle på flyplassen for å hente sambo, like innen jeg dro så raste det første tårnet :wub:

(ellers så er 10/9-02 enda mer skåret inn i minnet mitt, for da døde min mor :) )

Skrevet

Jeg var på en rådgiverkonferanse på Røros. Vi hadde kaffepause og jeg gikk opp på hotellrommet for å kikke litt på TV. Jeg klikket meg inn på CNN og fikk se det første krasjet i opptak, trodde det var filmtriks først. Så kom det plutselig et fly til, der og da! Jeg løp ned og fortalte det til resten av forsamlingen. Alle ble sittende og se på TV en stund før vi klarte å fortsette konferansen.

Skrevet

Jeg var på tur inn på kontoret etter å ha vært på kurs. Hvor min venninne/kollega fortalte at to fly hadde krasjet inn i skyskrapere i New York. Hvor jeg ristet på hodet og spurte hva pokker hun hadde røyka. Det er det eneste jeg husker fra dagen

Skrevet

Jeg var med ei venninne hjem hvor nyhetene stod på, og hennes mor fortalte hva som hadde skjedd. Og lillebroren la puter i en haug ettersom hvert ett nytt fly kræsjet.

Skrevet

Jeg var på jobb og så direktesendingen på tv2. Skulle avslutte tidlig den dagen fordi jeg skulle på flyplassen for å hente sambo, like innen jeg dro så raste det første tårnet :wub:

(ellers så er 10/9-02 enda mer skåret inn i minnet mitt, for da døde min mor :) )

Off... ;)

Jeg husker jeg gikk hjemover fra bussholdeplassen og pratet med ei venninne om det, for hun hadde vært der den sommeren... Og når jeg kom hjem så så vi vel mye på nyhetene om det... Husker at filmen "Air force one" skulle vises på tv3 den dagen, men de viste den ikke pga innholdet i filmen.

Skrevet

Jeg var på tur til SATS da min bestevenninne i Florida ringte, helt hysterisk. " Det er terroraksjoner i USA, og Greg (daværende kjæresten hennes, han er jagerpilot i US Army) har tatt av for å beskytte Air Foirce One" Dusahvasa? var vel omtrent svaret mitt, mens jeg sprang inn på SATS og ropte at de måtte sette på CNN, det var noe katasrofegreier i USA. Vi ble stående og gape en time, da var mobilen tom for strøm, så jeg dro hjem. Plugga i strømkabelen, og venninna mi og jeg satt og så på CNN og snakka sammen til sen på kvelden, til hun fikk beskjed om at Greg var trygg.

Jeg må samtidig innrømme at jeg kynisk utnyttet datoen til rimelige USAturer de påfølgende 3-4 åra..

Skrevet

Jeg satt på bussen fra folkehøskolen til kjæresten min i bergen. Han ringte meg og fortalte og så stoppet bussjåføren for å høre på radioen.

Grusomt. Husker den dagen likegodt som da tsunamien skjedde.

Skrevet

Jeg husker veldig godt den dagen

Var på hytta sammen med eksen og Toya var liten valp. Vi hadde værtpå butikken og var på vei tilbake til hytta da min kusine ringte helt hysterisk og fortalte hva som skjedde ( fly 1 ) og lurte på hvor i USA mamma og pappa var. De var i Florida. Kom tilbake på hytta og satt på TV og så fly nr 2. Varslet lillebroren min. Fikk en del sms og telefoner uttover dagen om jeg hadde hørt noe fra foreldrene mine. Telefon nettet til USA var selvsagt brutt sammen men på kvelden fikk jeg en tlf fra pappa som fortalte at de var på hotellet og hadde det bra. Veldig kaotisk der og flyplassen var stengt. De skulle egentlig reise hjem dagen etter, men måtte være en del dager ekstra.

De hadde våkne t på hotellet og fått se / høre alt når de kom ned i frokost salen. Ganske surrealistisk ( synes det fortsatt ).

Skrevet

Jeg husker denne dagen utrolig godt!.. Her i bergen var det "hetebølge" å vi løp alle rundt i sommerklær, jeg hadde på meg en grønn sommerkjole med blomster på, gikk barbent i gresset imens jeg ventet på at grillen skulle bli varm..

Naboen vår (ligger pittelitt ovenfor) har en sønn som jobbet i det ene tårnet.. hun var helt hysterisk. Jeg løp ned skråningen for jeg husker jeg ble redd da "tante" ble helt hysterisk. Har den dag idag arr etter ett lite kutt jeg fikk på foten.. (hadde fotbadet i fuglebadet hun har i hagen)

Resten av dagen gikk til å skaffe beroligende til "tante" og se tv...

Skal sies at sønnen til naboen kom fint ifra det, da han var påvei hjem fra ett møte og første flyet kræsjet inn i tårnet idet han stod noen hundre meter fra.. Han var med på å hente ut flere barnehagebarn i 2 etasje.

Skrevet

Husker det veldig godt! Jeg satt i bilen hjem fra jobb, var kommet til veien opp fra Olavsgård og opp til Skedsmovollen da de sa på nyhetene at det hadde skjedd en "ulykke" - og jeg tenkte umiddelbart at DETTE er ingen ulykke. Kort etter meldte de at nok et fly hadde kræsjet - definitivt ingen ulykker, nei. Jeg kjente en brå og umiddelbar flyskrekk-følelse i kroppen og var helt nummen.

Skrevet

Kommer aldri noensinne til å glemme den dagen. Jeg hadde akkurat fått vite at jeg hadde en søster på par og 20 år, og jeg satt i sofaen hennes. Vi skulle liksom bli kjent da, med TVen på i bakgrunnen. Der så vi første flyet som kræsjet, og ble sittende og hulke over hvor fæl verden kunne være resten av dagen. :wub:

Synes fremdeles det er utrolig hvor ondskapsfulle enkelte mennesker kan være. Å ta 2752 uskyldige liv, det er bare uforståelig at mennesker kan gjøre mot hverandre.... Håper verden aldri opplever noe lignende igjen.

Skrevet

Dro rett fra skolen til stallen. Der var det ingen som hadde fått det med seg og det var en nydelig dag. Jeg red en spesielt fin tur på Bestas i sola sammen med en god venninne, og kom hjem på kvelden glad og lett til sinns. Bare for å bli møtt av søsteren min som sa at 3. verdenskrig nok hadde brutt ut. Jeg ble helt kald og så vel på TV resten av kvelden.

Neste dag husker jeg også veldig godt. Vi hadde nemlig historietime på skolen de to første timene. Hele klassen var helt opprørt og ville bare snakke om hva som hadde skjedd. Vi fikk satt på en TV som tilfeldigvis var i klasserommet fra dagen før, og så på for å finne ut om de visste noe mer etter natten. Historielæreren kom og nektet å la oss se på / snakke om det :wub:

Vi skulle tydeligvis fokusere på 2. verdenskrig, eller hva det nå var - enda historie utspilte seg rett foran øynene våre.. Vil alltid huske det som utrolig tullete gjort av læreren.

Skrevet

Jeg husker det veldig godt. Jeg gikk på ungdomsskolen, niende klasse. Min beste venninne ringte meg helt hysterisk - jeg stod på kjøkkenet og snakket med henne i hustelefonen. Hun hadde vært der i tårnet året før, og snakket helt usammenhengende om at et fly hadde kræsjet i twin towers. Løp og skrudde på tv'en og så klippene om og om igjen. Jeg skjønte det ikke, ikke i det hele tatt, men jeg husker dagene og ukene etterpå som ganske uvirkelige- vi snakket mye om hva dette kunne bety. Da USA innledet sin shock-and-awe bombing av Irak husker jeg at jeg umiddelbart tenkte at dette var introen til tredje verdenskrig, og en helt uvirkelig følelse av at verden nå var helt annerledes. I det lengste trodde jeg nemlig ikke de kom til å angripe Irak, men så feil kan man ta ...

Skrevet

Jeg var 10 år og sto midt på stuegolvet og så på opptakene av tårnene som raste sammen om igjen og om igjen. Det er det eneste jeg husker fra den dagen... Og så at jeg hadde en oransje genser på meg.

Skrevet

Jeg var på vei fra forelesning sammen med en kamerat, telefonen hans ringte, de førte en kortsamtale hvor han avsluttet med "eg tror ikke på deg." Så la han på, og fortalte meg at kameraten hans hadde prøvd å lure ham til å tro at noen hadde gått til angrep mot USA, at de hadde bombet Pentagon og en bygning i New York... Så lo vi litt begge to, før vi gikk hver til vårt.

Jeg gikk inn på Rema1000 butikken ved skolen, og hørte folk hviske blant hyllene "Har du hørt..." "Grusomt..." "USA..." Jeg tok raskt med meg noen varer (spagetti og saus), gikk til busstoppet mens jeg hysterisk ringte pappa for å høre hva som skjedde. Kom hjem og fikk sett fly nr 2 krasje inn i WTC, mens jeg rimelig hysterisk prøvde å få tak i kjentfolk i USA. Det var umulig å komme gjennom, så det gikk en dag eller to før jeg fikk vite at alle var ok.

Husker hvor redd jeg var for hva som ville skje, hva dette var begynnelsen på. Og tenkte på alle de som omkom, samtidig som jeg visste at hadde angrepene skjedd 1 time senere, så hadde det vært mange, mange flere på jobb i tårnene. Nei, det tok noen dager før ting begynte å føles trygt igjen.

Skrevet

Var vel på skolen den dagen, kom hjem til middag og en av foreldrene mine fortalte at to fly hadde fløyet inn i to skyskrapere i USA. Så det på TV senere, og selv om jeg da ikke helt forstod omfanget av hva som hadde skjedd, kan jeg i dag ikke se de opptakene uten å få gåsehud og klump i halsen...

Skrevet

Jeg bodde i Tromsø da, og jobbet for studentavisa. Jeg var sendt på oppdrag for å dekke arbeidet med å reise et nytt bygg, og fikk omvisning i graveområdet, hvor en kjekk anleggsarbeider pekte på en jordhaug som kunne være talerstol, pekte oppover en skråning som kunne være stolene til auditoriet, la ut om hvor fint og moderne det skulle bli, at det skulle være klart til neste studieår, etc.

Så var det ned til redaksjonen for å skrive saken og levere fra seg bilder, deadline nærmet seg og alle jobbet på spreng for å komme i mål. Alle var så stresset at ingen hadde tid til å sjekke nyheter, slik jeg husker det.

Det var først da jeg kom og slo på TV'en at jeg fikk det med meg. Jeg zappet som vanlig gjennom kanalene for å finne noe komedie eller serie å glo på før jeg skulle lese på studiene. Men det var jo det samme på hver ***** TV-kanal, og da skjønte jeg at dette var noe mer enn vanlig. Jeg ble sittende i senga og se på den lille TV'en min hele dagen, og jeg forsto egentlig aldri helt hva som hadde skjedd, klarte ikke ta det ordentlig innover meg, klarte ikke å skjønne konsekvensene, klarte ikke å ta verken sorg eller frykt eller sinne innover meg. Det var bare noe som skjedde som jeg ikke klarte å la være å se på.

Og dagen etter kom jeg på at bestevenninna mi hadde hatt bursdag dagen før. Det tok faktisk flere år før folk husket bursdagen hennes på rett dag, den druknet alltid.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...